Gruppetto SYKKELSPORT 23-2018

Stein Ørn

Gruppetto: Sykling, regner med at interessen var der lenge før Alexander virkelig slo gjennom med seieren i Milano-Sanremo? S. Ø.: Det stemmer. Det begynte allerede når jeg var ung. Jeg var oppvokst med sykkelsporten siden min far var landslagssyklist. Før min tid, under Fredsrittet som var Øst-Europas store prestisjefulle etapperitt fikk han en kneskade.

Tyskland. De var også i front når det gjaldt forskning og utvikling av treningssystemer og teorier innen toppidrett. Jeg oppdaget at det innen syklingen var nokså store forskjeller på det de gjorde i de beste miljøene i utlandet og det vi gjorde her hjemme. I 1993 tok jeg meg fri fra studiene for å fokusere hundre prosent på innsamling av data, registrere blod- prøver osv. Fram til 1993 utviklet vi treningen og testingen og hadde stor framgang. Spesielt for banerytterne, men VM på hjemmebane kom litt for raskt, og like etter ble velodromen på Hamar demontert… Vi lærte mye som vi tok med oss i det videre arbeidet. Som kjent fra 1993 og heller ikke helt ukjent i disse dager gikk også Oslo-VM i 1993 med stort underskudd. Det var med på å begrense ressursene. Vi forstod den gang at sesongs- trukturen i Norge var feil. Vi snakker hele tiden om toppnivået. Vi hadde kjørt morsomme ritt som Fredsrittet og Østerrike Rundt. Vel og bra, det var skarp konkurranse, men det gav ingen framgang. Vi måtte tenke på å stille i ulike type ritt. Små ressurser og gode hjelpere Med ny kunnskap startet vi ut- viklingen av nye systemer. Vi la

lærte disiplin. Som 15-åring be- gynte jeg å sykle. For øvrig helt uten press fra faren min som da trente unge ryttere i Stavanger Sykkelklubb. Jeg fikk raskt framgang, og allerede året etter som 16-åring kom resultatene, med 15-16 seiere på rad. Jeg begynte på skole i Wales, hvor jeg var i to år. Etter at jeg kom hjem begynte jeg på uni-

”Det er riktig samspill mellom trening og hvile som gir resultater.”

versitet i Oslo. Jeg syklet da på banelandslaget fram til 1990. Jeg kom til at jeg måtte velge mellom studier eller videre satsing. Jeg fant ut at jeg sannsynligvis ikke ville bli helt topp innen sykling, selv om det ble et par NM- medaljer på bane. Gruppetto: Da startet den om- fattende interessen for sykling, fysiologi og utvikling av testsys- temer. Ikke dopingtester, men fysiologiske tester for å lære å trene smartere. Hvordan kom du inn på det sporet? S. Ø.: Når jeg la opp gikk jeg inn i en ressursgruppe som skulle arbeide med å utvikle testsys- temer og oppfølging av norsk sykkelsport. Det startet med at vi reiste til Øst- og Vest Tyskland for å sammenligne de to forskjellige systemene. Øst-Tyskerne var ikke like blide over å vise fram re- sultatene av mange års arbeid og forskning innen idrett. Vi fikk allikevel innsyn i papirene, men selvfølgelig ikke det som hadde med doping å gjøre. Det var ikke bare dop som var spesielt under denne tiden i Øst-

Tilfeldigheter gjorde at han i den sammenhengen traff en ung kvinnelig legestudent. Når han kom hjem ble det brevveksling, og året etter kom hun hjem. Som du sikkert har forstått er dette min mor. Jeg ble født inn i sykkelsporten, og på grunn av sykkelsporten. Gruppetto: Med så sterk til- knytning til sykkelsporten fra starten ble det kanskje en opp- vekst uten støttehjul. Var det kun sykling fra første stund for deg? S. Ø.: Det var ikke før i 15-års- alderen jeg prøvde meg på sykkelen selv. Før det hadde jeg blant annet vært innom roing og kunstløp. Gruppetto: Kunstløp. Der har vi ikke så mye å vise til foruten Axel Paulsen på 1890-tallet og Sonja Henie. Ikke opplagt at en norsk guttunge så for seg en karriere dansene over isen? S. Ø.: Nei, egentlig ikke, men jeg holdt på i åtte år. Man lærte tålmodighet, og det å bli hunset med av Øst-Europeiske trenere var ikke alltid like hyggelig, men jeg

større vekt på testing av rytterne for å kunne følge deres progresjon. Øgland hjalp oss med å bygge

32 GRUPPETTO # 23

Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease