GIRO D’ITALIA 2017
nærmet seg, satt han seg godt til rette på et godt trattoria langs løypa, hvor han i ro og mak inntok et overdådig måltid uten tanke på rittet, eller hva konkurrentene måtte fo- reta seg. Tyve år senere, i 1946, ble så den ”Sorte Trøye,” som i bokstavelig forstand be-
stod av en rekke fris- tende premier til den
rytter, som ble sistemann i sammendraget. Vin, ost, salami, sauer og griser, samt bildekk og en pengepremie på 60.000 lire (ca. 12.000 kr. i dag, red.) gikk til ”vinneren” av sisteplassen. Det var selvsagt en økonomisk gulrot for de ryttere som ikke hadde noen sjanse til å komme på podiet når løpet var over. Kunsten
Gino Bartali (t.v.) og Fausto Coppi hadde mange tøffe oppgjør.
time på toalettet i en kafé, innen han ble sendt av gårde. Flere av rytterne gjemte seg i busker og kratt langs løypa mens de så på at konkurrentene rullet forbi. Man så også at mange tok seg urimelig lang tid på matstasjoner mens de hadde en hyggelig og lang passiár med venner og familie. Dette ”showet” opphørte etter seks år, da flere av løpets mer seriøse ryttere klagde over, at dette uværdige skuespill undergravde løpets proffesjonelle integritet. I dag – rundt 50 år senere – er uttrykket ”maglia nera” stadig å høre i det italienske språket som en metafor for å komme sist i noe. Var Malabrocca og Carollo to ryttere uten vinnerambisjoner og –
Sante Carallo ”kjempet” om siste- plassen.
var å komme på sis- teplass på etappene, dog uten å komme utenfor tidsgrensen. Fantasi skortet det ikke på, og når ryttere som bl.a. Luigi Malabrocca og Sante Carollo i flere år kjempet om sisteplassen skjedde det mye rart. Flere ”selv- punkteringer” ble iscenesatt, og en gang satt Malabrocca en hel
Gino Bartali (t.v.) og Fausto Coppi kjemper om klatrepoeng.
50 GRUPPETTO # 18
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease