direkte videre til Tour de Luxembourg. I stedet for å ta en litt rolig periode etter det spanske etapperittet ble det 15-16 dager med harde ritt. Det er selvfølgelig ikke måten å bygge overskudd på. Gruppetto: Du har alltid snakket fritt om, og vært sterkt i mot doping. Du var proff i en periode hvor det fortsatt var mye urent i feltet. Hvordan føltes det? Mads: Uten at det er noen unnskyldning, så må jeg kunne si at det var et unaturlig og kunstig høyt nivå. Det var opplagt en del ryttere som hadde mistenkelig stor framgang. Gruppetto: Du var i 1998 med på et test- prosjekt sammen med Wada og Antidop- ing Norge, hva var det? Mads: Det var Gabba og jeg som var med, og én av oss fikk EPO og den andre ikke. Vi visste ikke hvem av oss som i utgangs- punktet var ”dopet.” Til å begynne med trodde vi begge det var Gabba siden han følte seg så sprek. Men etter et par dager merket jeg at jeg var i uvanlig god form til november å være. Gabba begynte å få litt problemer på turene våre og mente stadig at det gikk for fort. Effekten var skremmende god, og hadde det vært brukt i ritt i høysesongen hvor formen er på topp ville effekten vært ekstra merkbar. Det var interessant å se hvordan kroppen reagerte. En annen ting som var skremmende var at jeg sannsynligvis ikke vill ha blitt tatt for det. Hematocrit-verdiene mine var allikevel innenfor den lovlige grensen som går ved 50. Jeg målte 48 med EPO, mot rundt 40 som for meg var normalt. Gruppetto: Du var i støtet i 2006, med Vuelta a Espana og sterk kjøring. Allikevel ble 2007 en nedtur, hva skjedde? Mads: Jeg trente meg i hjel. Skulle ta det siste steget opp til de virkelig store gutta. Jeg bodde i Frankrike og trente mye alene. Det ble som en sammenhengende lang treningssamling. Thor sa det til meg da jeg trente 30 timer i uka i november, som skulle være en relativt rolig måned. Jeg ble nærmest besatt av å bli bedre. Jeg var liten og lett, veide 62-63 kg med et O2 opp- tak på 90 på det beste. Hvorfor skulle jeg
ikke holde følge med Valverde og gutta oppover fjellsidene var tanken? Det kjøres utrolig hardt på storskiva op- pover fjellsidene i 30 km/t. Vi måtte bremse i serpentinsvingene – oppover! For lite mat og for mye trening var ingen suksessoppskrift.
”Du skal ikke spise opp tallerken din før konkurrentene har spist opp sine.” Mads omå være kald i avslutninger
Mads, alltid med klare synspunkter.
Gruppetto: At det tidligere var en del litt kunstig spreke ryttere i feltet bidro vel også til å gjøre rittene tøffere for dere som var rene? Mads: Det ble jo kjørt raskere, og du fikk hele tiden juling. De rene rytterne fikk da mer juling, og du måtte tåle smerte mil etter mil og dag etter dag. Det er som en lang boksekamp. Slag på slag og du må reise deg hele tiden. Gruppetto: Var du aldri redd når du lå skulder ved skulder i store felt? Mads: Klart det var skummelt, men gutta var så gode på syklene, nærmest i ett med sykkelen. Men det var hele tiden nesten- ulykker. Orker du å sitte i front slipper du unna det meste. Sitter du i feltet og sliter med å holde følge med resten, og er engs- telig er det bedre å finne på noe annet å gjøre. Gruppetto: Under VM snakkes det alltid om det er noe samarbeid ryttere i mellom på tvers av nasjoner. Altså hjelper man en lagkamerat fra profflaget selv om han kjører for et annet land? Mads: Nei, egentlig er det ikke så mye av
”For litemat og formye trening er ingen suksessoppskrift.”
# 6 GRUPPETTO 23
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease