SVEITSERE I NORGE
sykler, uten plan, uten pause. Bare meg, sykkelen og denne granittgrå lekeplassen av istid og adrenalin. På vei tilbake møter vi nå organiserte grupper, ti-tjue personer utstyrt med ste- gjern og seler, anført av nepalske guider. Naturlig nok blir de litt overrasket når det plutselig kommer en terrengsyklist imot. På parkeringsplassen venter en norsk guide på
Spesielt å kjøre en ferge som er helt stille.
Ikke så mange cruiseskip i Østerrike eller Sveits som i Ålesund hvor vi også fant en morsom gangvei.
På Godøya, en liten tur gjennom tunneler fra Ålesund. Turen opp til Storhornet innebar også litt sykkelbæring.
Herlige omgivelser rundt Godøya.
sin neste gruppe. Han ser sykkelen min, gliser og spør: «How was it?» Gliset mitt besvarte spørsmålet umiddelbart, og reaksjonen kom prompte: «I knew it!» Øy-drømmer ved Ålesund: den stille slutten på en stor reise Veien til Ålesund er den siste lange etappe, og samtidig en eneste lang reise gjennom den norske sjelen. Tunneler med rund- kjøringer, broer, fjorder, lysspill. Landskapet endrer seg hele tiden, og vi kan knapt se oss mette. Om kvelden ruller vi inn i byen, parkerer rett ved sjøen og tar en liten rekognoserings- runde på syklene. Solen står lavt, lyset er gyllent. Senere treffer vi vennen min Thomas, en lokal helt og trial-legende som gir oss et tips for neste dag: Godøya. Om morgenen kjører vi gjennom fire under-
sjøiske tunneler og over en bro ut til øya. Mål: Storhornet. De første 200 høydemeterne? Ufarbare. Natursteinstrapper, vått, bratt. Jeg banner litt, så bærer jeg. Hvorfor må jeg absolutt be en biketrial-syklist om turtips?! Oppe åpner det seg et platå med et vann, tåke og sol. Utsikten er overveldende:
76 GRUPPETTO # 62
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease