SVEITSERE I NORGE
Fremme ved det skjulte stedet griper jeg sykkelen og sykler helt til foten av breen. Kaldt, stille, nesten uvirkelig. Vinden som strømmer fra isfeltene, kjennes som om den kommer fra et åpent kjøleskap. Jeg har lenge drømt om endeløse svabergflater. Her, ved
foten av Nigardsbreen, ligger de plutselig foran meg. Grepet er topp, men bare fordi det er tørt. En dråpe vann, og turen ville blitt en skli-fest. Med sin tilbaketrekning har breen frigitt en ny, glattslipt svaberg-lekeplass. Rå, fersk, urørt.
Vi sykler stadig lenger mot isen, og da vi ser sporene etter bregruppene, klarer jeg ikke la være å prøve noen meter på det frosne underlaget. For første gang på denne turen kjenner jeg at grepet forsvinner. Det er syk- lebart likevel, men kun med respekt og finjus-
Spennende både på, og inne i Nigardsbreen som er arm av Jostedalsbreen.
tering. Til slutt må vi snu for ikke å sprenge tidsplanen fullstendig. Men selv på returen oppdager jeg stadig nye linjer, små drops, overganger og ramper av naturstein. Med de siste prosentene på batteriet til Martins drone tar vi noen siste shots, så kommer endelig turiststrømmene. Filmingen er over, for mange fargerike jakker i bildet. For meg er det derimot det perfekte øye- blikket: Kameraet av, hodet fritt. Jeg bare
# 62 GRUPPETTO 75
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease