Hjernecella Organisert slagkraft Nr. 4 • 2023
Tidsskrift for Norsk Forening for Slagrammede
SAFE – Hva er det egentlig? Side 7 Overvåkning etter akutt hjerneslag bør bli bedre Side 10
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
Eg vel meg hel Oktober
Eg vel meg hel oktober, Bjørnson. Den tida der kveldssola brenn i fjella. Den tida hvor elvene flaumer over.
Den tida når morgonlufta riv i nasen og mørket syner fram alle bygdene.
Hus på hus, ljos på ljos og varme stover og ein våt katt remjar utanfor døra og vil inn og me kan kvila no, eg og katten og lauva og sola og alt.
Ane Soldal Hagebø
Redaktøren har ordet
Hovedstyret Aud Løland. Leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com Marianne Helen Tangen. Nestleder Nøisomhedvegen 39E, 6419 Molde 406 34 430 mhtangen72@gmail.com Anne-Karine Nilsen. Kasserer Ringvegen 42, 2066 Jessheim 983 31 194 nilsenak@gmail.com Vi Anh Nguyen Hatlevold. Sekretær Vaulakroken 16, 4018 Stavanger 456 31 681 Vianh@outlook.com Jan Helge Tuv. Styremedlem Skadvinvegen 23, 3560 Hemsedal 411 61 795 janhtuv@gmail.com Petter Gundhus. Styremedlem Kjeld Stubs vei 3, 2010 STRØMMEN 948 14 210 petter@gundhus.no Ragnar Aspholm. Styremedlem Riseveien 170, 4848 ARENDAL 988 00 987 ragnar.aspholm@gmail.com Folke Skar. 1 Vara Ole O. Liansveg 39, 2816 Gjøvik 482 26 210 gt750ccm@gmail.com Thor Arne Samuelsen. 2. Vara Dyrløkkeveien 6A, L 406, 1448 DRØBAK 908 52 731 tasamu@online.no Redaksjon: Vi Anh Nguyen Hatlevold. Sekretær Vaulakroken 16, 4018 Stavanger 456 31 681 post@slagrammede.org Aud Løland. Leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com
Da er høsten kommet, temperaturen og bladene har begynt å falle. Noen lengter tilbake til sensommeren, mens andre synes det er helt greit med høst. Vi tenner stearinlys, gjemmer oss under pleddene våre, fyrer i peisen og nyter stillheten. For en deilig årstid vi har, kveldene sniker seg fortere og de lyse dagene blir kortere.
I denne utgaven har vi blant annet en rørende historie fra ei ung slagrammede. Hun deler livet før og etter slaget med oss.
Vår nestleder og sekretær har vært på Members meeting, SAFE konferanse i Roma.
Det vil bli en liten presentasjon av SAFE, og et lite bildedryss med tekst fra oppholdet.
Vi har fått lov til å bruke artikkelen «Overvåkning etter akutt hjerneslag bør bli bedre» av Ole Morten Rønning, Maria Carsson, Hege Ihle-Hansen, Anne Hege Aamodt, Arnstein Tveiten, Agnethe Eltoft, Annette Fromm, Hanne Ellekjær og Martin Kurz. Denne artikkelen har vært publisert i Tidsskriftet, høsten 2022.
I oktober ble det holdt en vellykket Høstsamling, hvor det var hele 37 stk som deltok.
Har du noe du ønsker å fortelle om eller ønsker å vite mer om, ta gjerne kontakt med oss på post@slagrammede.org
Ønsker dere en fin vinter og lykke til med alle forberedelser til jul.
God jul og Godt Nyttår!
Mvh Vi Anh
Forside foto: Petter Gundhus Foto side 2: colourbox.com ISSN 1892-3577
Deadline for nr. 1/2024 – 01.02.24
3
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Kjære medlem i foreningen! Husk å melde flytting Vi får mange medlemsblader i retur, der adressen er ukjent for oss. Ettersending av blader er kostbart og arbeidskrevende. Har vi riktige opplysninger om deg? Ikke glem å melde fra til oss om du endrer adresse.
ting du bør vite om HJERNESLAG
10
1. Hvert 40. minutt rammes en person av hjerneslag i Norge. 2. Hjerneslag oppstår ved blodpropp eller blødning i hjernen som stopper blod- tilførselen og hjerneceller dør.
3. TEGN PÅ HJERNESLAG ER:
g
• Lammelse i ansikt, arm eller ben på den ene siden av kroppen • Problemer med å snakke eller forstå enkle setninger • Bortfall av synet på ett øye
MELD FLYTTING TIL: NFS Medlemsservice c/o StyreWeb Regnskap AS Vestre Rosten 69 7072 Heimdal
RETUR
4. Dersom det er tegn på hjerneslag, ring 113 straks. 5. Hjerneslag er nr. 3 som årsak til død, og nr. 1 som årsak til uførhet. 6. Hver tredje nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet. 7. Flere kvinner dør av hjerneslag enn av brystkreft. 8. Mer enn 50 % av slagpasientene får synsforstyrrelser.
Telefon 22 12 07 20 E-mail: nfs@styrewebregnskap.no
eller til: post@slagrammede.org
Medl. nr.:
Navn:
Ny adresse:
9. FOREBYGG HJERNESLAG: • Slutt å røyke
• Kontroller blodtrykket • Kontroller kolesterolet • Kontroller blodsukkeret • Spis sunn mat • Mosjoner ½ time hver dag
10. Norsk forening for slagrammede ønsker å hjelpe dem som har fått hjerneslag og deres familier.
www.slagrammede.org
4
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
«Et hjerneslag rammer aldri beleilig. Det skjer som oftest veldig raskt og hvert sekund og minutt teller. »
Kjære leser!
Da er høsten her igjen og vinteren har gjort sitt inntog noen steder, og det er tid for meg til å skrive en lederspalte. Tiden går ufattelig fort, et år blir til ett annet, før vi får sukket for oss. Høsten er en spesielt travel tid for frivillige organisasjoner. Norsk forening for slagrammede er intet unntak. Det har vært en stor og imponerende aktivitet i mange lokallag, slik også på sentralt hold. De fleste av våre arrangement fra sentralt hold, har hatt mange deltakere, og flere har meldt seg på i siste liten. Dette gir stor motivasjon. NFS Hamar og Omegn er endelig et oppe gående lokallag igjen, dog med nytt navn. Et dyktig interim styre ble sist uke opprettet. De skal ta seg av driften inntil ordinært årsmøte kan avholdes så raskt som mulig. To nye medlem- mer meldte seg inn samme kveld. Gratulerer så mye. Gleder oss til å se resultat av dette. Av andre aktiviteter kan nevnes; Slagkafe, åpne møter, stand, likepersonskurs, likepersonsarbeid og høstkonferanse. Samling for pårørende og slagrammede skal avholdes i midten av novem- ber, med 30 deltakere pr nå. Vi ønsker alt nå, å gi informasjon om at samling for yngre slagrammede og pårørende, blir 26-28. april, 2024. Sett av datoen nå, om du, eller noen du kjenner trenger denne. Mer info kommer i neste nummer av hjernecella i februar 2024. Det som er aller mest gledelig er at vi har fått utrolig mange nye medlemmer og mange har vært sammen med oss for første gang.
Flere av de nye, har også ønske om å bli med å gjøre en innsats for NFS. Skal en organisasjon leve videre, må den fornyes og yngre krefter må komme til, ellers dør den naturlig ut. På grunn av dette, har NFS de siste årene satset stort på markedsføring, fremtidsrettet virksom- het og det å bli synlig som organisasjon. Folk må få vite om at vi finnes, og når et hjerneslag rammer, så vet både helsepersonell og de pårørende at vi kan kontaktes. Mange tar kontakt på Slagtelefonen vår, om råd og hjelp i tunge tider. Et hjerneslag rammer aldri beleilig. Det skjer som oftest veldig raskt og hvert sekund og minutt teller. Når livet gjør U- svinger, og endrer seg brått, er hjelp av likepersoner og med- mennesker utrolig viktig. Vår oppgave som organisasjon er å hjelpe andre til få et bedre liv, og å være med å forebygge hjerneslag ved å gi god informasjon om de viktigste årsakene. Om å ta hvert symptom på alvor, og ringe 1 1 3. Jeg vil på vegne av hele hovedstyret, få takke dere alle, som frivillig hver dag, står på for NFS og den viktige saken vi jobber for. At slagram- mede og pårørende skal få det beste liv etter at et hjerneslag har rammet, og ofte snudd opp ned på tilværelsen.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle lesere,
EN RIKTIG GOD JUL, og ET GODT NYTTÅR .
Aud
5
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Lytte-Støtte-Hjelpe = Likeperson «En samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt eller noenlunde i den samme livssituasjon og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom.»
Likepersonsutvalget sentralt kan kontaktes på e-post eller telefon, enten via vår felles e-postadresse post@slagrammede.org eller via kontakt med oss personlig:
Likepersonsutvalget 2023
består av:
Hva er en likeperson? En trygg samtalepartner, først og fremst et medmenneske.
Petter Gundhus Kjeld Stubs vei 3 2010 STRØMMEN 948 14 210 Petter@gundhus.no
Hvilke egenskaper bør en likeperson inneha? Viktigheten av å lytte. Være ferdig med egen traume. Ikke snakke om seg selv og sitt. Har taushetsplikt i tjenesten. Skape trygghet og hjelpe mennesker videre i livet over den tunge kneika. For noen kan dette bety en kjempestor forskjell og starten på et nytt liv. • Likepersoner bidrar til å fremme håp og mestring og virker forebyggende mot skadelig stress. • E n likeperson er en som forstår implisitt hva det handler om, og oppleves som lettere å snakke med om de vanskelige tingene. • E n likeperson er en god samtalepartner som må være tilstede og genuint interessert i å lytte. • G i opplevelse av å bli sett, hørt og forstått. • H ar gått foran og fått erfaring til å dele med andre. • B ekrefter den andres opplevelse, og letter byrden. Ønsker du som leser dette å bli likeperson, da kan du ta kontakt med oss på post@slagrammede.org og fortelle litt om deg selv og hva du ønsker å bidra med i vår frivillige organisasjon.
Folke Skar Ole O. Liansveg 39
2816 Gjøvik 482 26 210 Gt750ccm@gmail.com
Anne-Karine Nilsen Ringvegen 42, 2066 JESSHEIM 98331194 nilsenak@gmail.com
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
6
Hjernecella nr. 4 • 2023
SAFE – Hva er det egentlig? SAFE står for Stroke alliance for Europe og er stemmen til slag- pasienter og slagoverlevende i Europa, og representerer en rekke slagstøtteorganisasjoner fra mer enn 30 europeiske land.
Norsk forening for slagrammede, er den eneste slagforeningen i Norge som er med- lem. Vår egen Arne Hagen var en av de som var med å starte SAFE. Han satt også i styret i mange år før Kjetil Gaarder ble valgt. Han gikk ut av styret og inn kom Grete Lunde som satt i 6 og et halvt år pga covid-19, før Marianne Tangen (nåværende) ble valgt inn.
SAFE sitt mål er å redusere antallet og virknin- gen av hjerneslag i Europa: vi tar til orde for bedre slagforebygging, lik tilgang til behand- ling, bedre og mer omsorg etter hjerneslag, rehabilitering og langsiktig støtte. SAFE har bare tre ansatte to heltidsansatte og en deltidsansatt. Alle andre i styret er frivillig. Alle er knyttet til en slagorganisasjon eller slagbehandling på en eller annen måte. SAFE holder medlemsmøter, årsmøter og styre møter som andre «foreninger». SAFE sine prosjekter: Stroke action plan for Europe «En plan for bekjempelse av hjerneslag» i Europa der det det blir satt opp mål og anbefalinger på tvers av hele behandlings forløpet: primær forebygging, behandling av hjerneslag, akutt slagomsorg, sekundær forebygging, rehabilitering, evaluering av behandlingsforløpet og livet etter hjerneslag. Vi har en plan i Norge som kan lastes ned og leses her: https://www.safestroke.eu/wp-content/ uploads/2019/09/SAP-Norway-s.pdf.
▶
Grethe Lunde og Marianne Tangen.
7
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Life after stroke forum: «ET LIV ETTER SLAGET»
Vi lanserte European Life After Stroke Forum i 2019. Målet er å skape en mulighet til å komme sammen, dele erfaringer og knytte nettverk for å forbedre livet etter behandling og støtte gjen- nom hele Europa. Vi har hatt Life after stroke forums i Porto (-19) så kom covid-19 og vi kunne ikke møtes fysisk så da ble det et virtuelt møte i 2021. før vi igjen endelig kunne møtes fysisk i Barcelona (-23).
Vi gleder oss til neste års Life after stroke forum som skal holdes i Dublin i mars.
Årets SAFE, Members meeting ble holdt i Roma, hvor NFS sin nestleder Marianne Tangen og NFS sin sekretær Vi Anh Hatlevold deltok. Vi forlot Oslo i 12 grader og landet i 28 grader.
8
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
For Marianne var det hyggelig å treffe på kjente fra tidligere treff, men for Vi Anh var dette en ny opplevelse, mye nye inntrykk, og en minnebank fylt med lærerike dager. Det mest spennende var workshop hvor vi ble delt inn i grupper. På forhånd fikk vi litt info- skriv av SAFE sin sekretær, Sandra Jackson. Temaer som: hva vi kan gjøre for å forebygge hjerneslag, og livet etter slag, var bare et par av temaene som ble diskutert i plenum. Her var det interessant å dele erfaringer med de andre i gruppene, spesielt fordi vi alle var fra ulike land, og alle kunne bidra med sitt, der- som de ville det. Det var også en fin måte å bli kjent med de andre medlemmene på. Etter et par dager med faglig påfyll, fikk vi sett mer av flotte Roma, sammen med de nye bekjentskapene vi hadde fått. Vi skulle gjerne hatt flere dager i denne storbyen, kanskje vi hadde fått sett og opplevd mer.
Antonia Nucera, en nevrolog fra Italia.
President i SAFE, Haraklia Proios, fra Hellas.
Dorina Dobreva fra Bulgaria og generaldirektør Arlene Wilke fra Skottland.
9
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Overvåkning etter akutt hjerneslag bør bli bedre Mange alvorlige komplikasjoner etter akutt hjerneslag kan forebygges og behandles. Dette fordrer god og systematisk overvåkning etter hjerneslag.
TEKST: Ole Morten Rønning, Maria Carlsson, Hege Ihle-Hansen, Anne Hege Aamodt, Arnstein Tveiten, Agnethe Eltoft, Annette Fromm, Hanne Ellekjær og Martin Kurz.
En studie viste at hver fjerde pasient med hjerneslag hadde en komplikasjon som ble oppdaget ved kontinuerlig overvåkning. En god slagenhet skal også kunne overvåke pasientene. Sammenlignet med gjentatte observasjoner kan kontinuerlige målinger redusere risikoen for død og øke sjansen for å oppdage hjertearytmier og infeksjoner. En studie viste at hver fjerde pasient med hjerne- slag hadde en komplikasjon som ble oppdaget ved kontinuerlig overvåkning.
Moderne akutt slagbehandling har gjort at pasienter med alvorlige hjerneslag har større sjanse enn tidligere for å overleve uten store men. Effektiv og skadebegrensende slagbe- handling må imidlertid startes raskt etter hendelsen. Det er derfor ofte nødvendig med kontinuerlig overvåkning etter hjerneslag. Innleggelse av pasienter med akutt hjerneslag i slagenhet er en godt dokumentert effektiv behandling, og hele 95 % av pasienter med akutt hjerneslag behandles i slagenheter i Norge.
10
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
Observasjon eller overvåkning? Overvåkning i slagenheter har i Norge frem til nå i hovedsak bestått av standardisert regelmessig registrering av nevrologisk funk- sjon med NIHSS-skår (National Institutes of Stroke Health Scale) og intermitterende måling av fysiologiske parametere de første 2–5 dagene etter et hjerneslag. Effektiv (men tidsavhengig) behandling for å gjenopprette hjernens sirkulasjon forutsetter kontinuerlig overvåkning av tegn knyttet til hjernens funksjon og sirkulasjon, generell sirkulasjon og respirasjon. Det er derfor nødvendig og på tide å diskutere innholdet i overvåknings- rutinene ved hjerneslag. En godt dimensjonert slagenhet bør ha kapasitet til å ta imot alle pasienter med hjerneslag som kommer til sykehuset. Noen av de akutt syke pasientene vil ha behov for kontinuerlig observasjon av bevissthet, mental og nevrologisk funksjon, sirkulasjon og respirasjon samt temperatur, blodsukker, elektrolytter og væskebalanse. I tillegg til leger og sykepleiere med god kunnskap om den akutt syke hjerne, bør slagenheten ha egne sengeplasser til disse pasientene. Noen pasienter trenger overvåkning og behandling på intensivenhet med høyere og mer spesialisert kompetanse, for eksempel hvis det skal gjøres intrakranial trykkmåling, ved monitorering etter intervensjon i hjernens kar, ved nevrokirurgisk behandling eller ved behov for generell intensivbehandling. Hvem trenger kontinuerlig overvåkning? Mer enn hver fjerde slagpasient får reperfu- sjonsbehandling med trombolyse og/eller trombektomi. Dette er effektiv behandling som samtidig stiller krav til kontinuerlig og standardisert overvåkning etter prosedyrene. En
komplikasjon ved slik behandling er hjerne- blødning. I 2020 fikk om lag 6 % av pasien- tene med trombolytisk behandling hjerne- blødning og forverring av funksjon. De fleste slike blødninger oppstår innen 12 timer etter trombolyse. Innlagte pasienter som ikke har fått reperfu- sjonsbehandling, kan brått få endringer i hjernefunksjonen, med funksjonstap og indikasjon for trombolytisk behandling. Ustabile pasienter har i tillegg spesielt behov for å opprettholde optimalt blodtrykk, sirkula- sjon og respirasjon. Ny kunnskap om betydningen av god blod- trykkskontroll for å hindre komplikasjoner har gitt økt fokus på tettere blodtrykksmonitore- ring. Hjernens blodsirkulasjon kan overvåkes ved gjentatte ultralydundersøkelser, slik at man f.eks. kan observere om det tilkommer reperfusjon etter intravenøs trombolyse eller om det skulle oppstå reokklusjon av et åpnet kar. Hjerterarytmier som atrieflimmer er vanlig i akuttfasen og kan ses hos ca. 10 %. Atrieflimmer med rask hjertefrekvens kan ha uheldig innvirkning på hjernesirkulasjonen. Infarkt i noen områder av hjernen, f.eks. venstre insula-region, gir økt risiko for hjerte- arytmier, og pasienter med slike infarkter bør ha kontinuerlig hjerterytmeovervåkning gjennom noen døgn. Graden av nødvendig overvåkning bør vurderes ved innleggelsen, basert på kriterier relatert til slagets alvorlighetsgrad og poten sielle intervensjoner. Svelgevansker ses hos 42–67 % og gir fare for aspirasjon. Pneumoni er en av de viktigste årsakene til dårlig prognose etter et hjerne- slag. Redusert bevissthet eller pareser i respi- rasjons- og svelgemuskulatur gir også økt fare for akutte respirasjonsvansker som følge av ansamling av spytt og slimdannelse i svelget.
▶
11
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Overvåking etter akutt hjerneslag bør bli bedre forts.
Størrelsen på blødningen påvirkes av blod- trykket de første timene etter hjerneslaget. Det er derfor helt nødvendig å monitorere og behandle blodtrykket raskt og målrettet med intravenøs blodtrykkssenkende behandling. Dette bør skje under kontinuerlig over våkning. Omtrent halvparten av pasientene med hjerneblødning brukte antitrombotisk behandling da de fikk blødningen, viser en dansk studie fra 2021. For mange av disse er det aktuelt med rask reversering av den antikoagulerende effekten. Ved hjerne blødning kan det også brått oppstå komplika- sjoner der nevrokirurgisk behandling kan bli avgjørende for utfallet. Andre som må ha tett overvåkning i slag enheten, er pasienter med gjentatte alvorlige transitoriske iskemiske attakker (TIA). Disse kan brått få behov for reperfusjonsbehandling på grunn av disseksjon i halsarterier og hjerneslag med forverring av nevrologiske symptomer. Hjerneovervåkning ved hjerneslag Hjerneovervåkning ved akutt hjerneslag bør innebære mer enn senger utstyrt med ekstra overvåkningsutstyr. En kartlegging av over- våkningsplasser ved norske slagenheter gjennomført av Norsk hjerneslagforening i 2020 viste stor variasjon mellom sykehusene i hva som ble tilbudt av overvåkning ved hjerneslag. Det var både variasjon i kapasitet og hvilken overvåkning som kunne tilbys. Bare 13 av 48 sykehus hadde akutte slagen- heter med mulighet for tett og kontinuerlig overvåkning. Hjerneovervåkning i slagenhet bør sann synligvis utvikles som en intermediærenhet integrert i slagenheten med kapasitet til å ivareta opp mot 20–25 % av de innlagte pasientene.
Disse pasientene må ofte ha kontinuerlig overvåkning av respirasjonen og hyppig fjerning av spytt og slim, da det ellers kan oppstå alvorlige respirasjonsproblemer. Uavhengig av reperfusjonsbehandling (trom- bolytisk behandling og trombektomi), kan noen pasientgrupper ha en ustabil nevrolo- gisk funksjon. Dette kan være pasienter med stenoser i halsarterier eller i intrakraniale arterier og ved kritisk sirkulasjon i små kar i hjernen som ikke er tilgjengelige for interven- sjon. Pasienter med ødem i og rundt infarktet med fare for økt intrakranialt trykk eller med nevrologiske utfall som kan påvirke bevissthet, svelgefunksjon og respirasjon, kan også ha behov for kontinuerlig overvåkning. Ved store og middels store hjerneinfarkt er ødem en selvstendig risikofaktor for dårligere utfall etter hjerneslaget. Hos noen vil infarktet med ødem medføre intrakranial trykkøkning og behov for kirurgisk behandling med kraniek- tomi eller drenasje av cerebrospinalvæske. Ved store cerebellare infarkter (> 1/3 av cerebellar hemisfære) er det fare for både plutselig obstruktiv hydrocefalus og for trykk mot hjernestammen. Kraniektomi, både hemikraniektomi og suboksipital kraniektomi, gir økt overlevelse og mindre funksjonstap. Optimal funksjon etter infarktet beror på om kraniektomi utføres tidlig etter at det er funnet indikasjon for behandlingen. Ved intracerebrale blødninger er det i noen få tilfeller aktuelt med akutt nevrokirurgisk behandling, som ekstern drenasje eller evakuering av hematomet. De aller fleste trenger ikke operasjon, men annen akutt behandling og overvåkning er svært viktig. Suboptimale fysiologiske parametere er assosiert med dårligere funksjon og økt dødelighet også ved akutt hjerneblødning.
12
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
En slik enhet kan de aller fleste steder neppe basere seg på sykepleiere og leger med formell intensivkompetanse. Slagleger og slagsykepleiere må derfor utvikle enheten i fellesskap ved bruk av kompetanseplaner, gode prosedyrer, hospitering og opplæring. I noen akutte slagenheter i Norge har det i flere år vært egne overvåkningsstuer med kontinuerlig overvåkning av pasienter i akutt- fasen av et hjerneslag. Erfaringene herfra tyder etter forfatternes mening på at slike overvåk- ningsstuer bør kunne etableres som integrerte intermediærenheter i slagenheten i alle store og mellomstore norske sykehus som behand- ler slagpasienter. I de minste sykehusene med få slagpasienter vil det være mest hensikts- messig at overvåkningen blir lagt til intensiv avdelingen fremfor etablering av egen inter- mediærenhet for hjerneslagovervåkning. Oppsummering Få sykdommer er mer avhengig av rask og god behandling enn akutt hjerneslag. Mange pasienter med akutt hjerneslag er i en ustabil situasjon i akuttfasen. Kontinuerlig over våkning av en stor andel av pasientene kan øke deres sjanser til å oppnå bedre utfall. Sannsynligvis er det stor variasjon mellom norske sykehus i graden pasienter med akutt hjerneslag får nær kontinuerlig overvåkning.
Overvåkning av hjerneslagpasienter i Norge bør forbedres, og standarder for hjerneovervåkning etter hjerneslag bør etableres.
13
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Høstsamling 13.–15. Oktober 2023
Den andre helgen i oktober arrangerte NFS en høstsamling, hvor vi var hele 37 stk som deltok.
Vi i styret er overveldet over den store og gode deltagelsen, og over at det var så mange som kom. Spesielt kjekt var det for de som aldri hadde vært med før, men også like hyggelig å treffe på dere andre som har vært med tidligere. Fullt hus og en lydhør gjeng lyttet på Hilde Magelssen, hun formidlet temaet som angår flere av oss, nemlig Fatigue. Vår spreke Folke Skar fra hovedstyret, tok oss gjennom sin MCtur i Europa og Pyreneene. Folke var på et opphold på IKR (intensiv kognetiv rehabilte- ring), rett før sykkelturen, og dette bare 1.5 år etter at han fikk slag. Bent Indredavik, professor og faglig leder av hjerneslagregisteret og primus motor for pakkeforløp ved hjerneslag i Norge, holdt et formidabelt foredrag for oss om hvordan hjerneslagbehandlingen manglet totalt, til å bli en av verdens beste i dag. Takket være hans pågangsmot og respekt. Vi fikk høre hvordan handlingforløpet fra 70-tallet til nå har vært. Heldigvis har behand- lingsforløpet endret seg. Konferansen avsluttet med Bente Halvorsen, professor og forsker fra Rikshospitalet og Universitetet i Oslo. Hun snakket om fremti- dens behandling av hjerneslag, og nyheter innenfor forskning.
14
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
Bent Indredavik, professor, forsker og overlege. Bent Indrevavik er avdelingsssjef ved Avdeling for hjerneslag ved St. Olavs hospital, professor i hjerneslagsykdommer ved NTNU, faglig leder av Norsk hjerneslagregister og har ledet redaksjonskomiteen for de nasjo- nale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjernelag. Han er sentral i arbeidet med pakkeforløp hjerneslag.
15
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Å leve med slag i ung alder
TEKST OG FOTO: Veslemøy Kvande
studieverv ved siden av studiene og et aktivt liv på siden. Nå er jeg 29 år, hjemløs i Norge, går på arbeidsavklaringspenger og studiene de er satt på vent på uviss tid. Utskrivningsprosessen fra Ullevål sykehus var enkel. Jeg ble kastet rett ut i det, og siden jeg er «ung» ville jeg være god som ny etter tre måneder, ifølge overlegen. Nå har det gått over to år siden hjerneslaget, og jeg er virkelig ikke «god som ny». De symptomene som begrenser meg mest i hverdagen er fatiguen, hodepinen, lyd- og lyssensitiviteten, og svimmelheten (vertigo). Fatiguen gir også enda flere symptomer, jo sterkere den blir. Det som holder symptomene mine i sjakk nå, er å ligge i en seng i et mørkt rom, dag ut og dag inn. Da blir jeg «fysisk» bedre, men sjelen min visner. For de viktige aktivitetene jeg gjorde før, og som definerte meg, er nå det som gjør meg syk.
J eg ble spurt om å skrive et innlegg for «Hjernecella» om det å være ung slagram- met etter jeg hadde et «offentlig sammen- brudd» våren 2023. Dette hendte under et foredrag holdt av en nevropsykolog fra Sunnaas sykehus. På en powerpoint-slide, stod det «Hva er viktig for deg?». Jeg scannet gjennom hver enkelte ting i livet mitt som var viktig for meg og satt egentlig igjen med følelsen av at de viktige tingene får jeg ikke gjort lengre. Uansett om det er stort eller smått så er det tapt, jeg sitter igjen med en enorm sorg. Sorg over tapet av det livet jeg en gang hadde. Da jeg fikk slag, ble livet mitt snudd på hodet. Med ervervet hodeskade har jeg virkelig fått kjent på kroppen hva en livsendring egentlig betyr. Jeg var 26 år gammel, student i utlan- det, var av den livsglade typen med flere
16
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
Her ønsker jeg ikke å snakke om det medisin- ske, kliniske eller politiske. Jeg kunne gjerne ha skrevet kronikk på kronikk om alt av man- gler og forbedringspotensialer i det norske helsevesenet. Det jeg heller vil snakke om er de tingene som var og er viktige for meg som ung voksen og som brått forsvant med hjerneslaget, og hvor stor avstand det er fra før og nå, og hvor dårlig forberedt hjelpe apparatet har vært på nettopp dette. Før hjerneslaget elsket jeg å gå på konserter, festivaler, en god fest, løpe, klatre, hesterid- ning, gå toppturer og ikke minst danse! Det er feil å si elsket, for jeg elsker fortsatt de tin- gene, men med senskader etter et hjerneslag, får jeg det ikke til. Det har tatt godt over et år før jeg har begynt å nærme meg en av aktivi- tetene - nemlig ridning i terapeutisk format. Venner og familie er utrolig viktig for meg, og jeg ønsker å være en god venn. Vennskapene står der fortsatt, men jeg merker at det er en ubalanse. Jeg trenger dem mer, og de må gi meg mer enn hva jeg kan gi tilbake. Jeg har vært så heldig at jeg har mange venner rundt meg og blir invitert til ting. Jeg vet at det ikke er en selvfølge å bli invitert, men jeg må også si nei, og jeg er så drittlei av å si nei hele tiden, og si nei til store begivenheter som «skjer kun en gang i livet» – som utdrikningslag eller uteksaminering av medstudentene mine i utlandet osv. Tingen er også det, når det går år etter år hvor der man 90% av tiden sier nei, da kommer invitasjonene litt sjeldnere. I tillegg så blir det til at man deler færre opplevelser, og merker at det ikke styrker vennskapsbåndene. Uansett, så er jeg er så takknemlig og heldig som har de vennene jeg har, de tar meg alltid på alvor, lytter og til rettelegger for meg. Der er jeg utrolig heldig.
å både reise og oppleve. Selvfølgelig har det alltid vært to ytre faktorer som har begrenset meg, slik det begrenser de fleste her i verden, nemlig tid og penger. Tid og penger er to eksterne faktorer, noe man kan gjøre noe med (til en viss grad). Tid, det er snakk om prioriteringer – er det viktig nok for en, får man det til. Som student er man jo lutfattig, så penger er en begrensing i hverdagen, men man kan jobbe på sommeren, spare, og hoppe over en middag eller to, det ordner seg. Når man er ung så har man en helt annen
Andre ting som er viktig for meg er frihet, frihet til å gjøre det jeg vil og ha muligheten til
▶
17
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Å leve med slag i ung alder forts.
side jeg ikke ønsker skal definere den jeg er, og som jeg ikke nødvendigvis ønsker å dele med hele verden. Igjen, i en så enkel hverdagsaktivitet som å laste ned Tinder, får jeg bekreftet at jeg er syk og at livet mitt er endret. Og så blir enda en aktivitet som dating lagt i den lange listen over ting jeg ikke mestrer lengre. Hvis jeg ønsker å få det til, krever enormt mye plan- legging, tilrettelegging og samarbeid. Jeg savner å bare date, helt uproblematisk, der man går og gjør en gøy aktivitet sammen, blir litt kjent. Jeg elsker nemlig å bli kjent med mennesker, og nå orker jeg ikke å bruke kreftene mine på noe ukjent. En annen hverdagslig ting som også har blitt et problem etter hjerneslaget, som ingen leger advarte meg mot, er at te det smaker ekkelt etter et hjerneslag! Te har vært en redning for meg opp igjennom livet, jeg drakk enorme mengder te før hjerneslaget – det var en kopp med trøst i. Men så etter hjerneslaget smakte te bittert, vondt, forferdelig og alt for «sterkt». Det var ikke kun te som smakte annerledes -mat med noe som helst krydder annet enn salt og søtt ble for mye, fredagsta- coen var for sterk og jeg kunne glemme wasabi. Men det vanskeligste var å miste koppen med te. Jeg trengte virkelig trøste- koppen min i denne perioden. «Jeg har vært uheldig som har hatt slag, men til å hatt slag har jeg vært heldig» – Hilde Magelssen, det føler vel jeg og. Derfor virker det banalt å gråte over at TE ikke smaker godt lengre. «Hvis det er den største sorgen etter et hjerneslag, da har man kommet godt ut av det.» Joda, men det er jo summen av alt. Selvfølgelig er det en lang liste med begren- singer da fatiguen, hodepinen og kvalmen styrer hverdagen, da er det gjerne de små «ubetydelige» tingene som ogs blir så veldig betydelige.
utholdenhet, man tåler noe helt annet, og lever billig på en helt annen måte. Man har overskudd til å reise billig, om det bare er å sette seg på en 10 timers busstur for så å bo hjemme hos en italiensk familie for å spare hver krone for å oppleve mest mulig. Nå er den største begrensningen i livet mitt, meg selv, altså min egen helse, og hvor frustrerende og ironisk er ikke det at det er det vanskeligste å jobbe med. En konsekvens av dette, er at det er enda dårligere økonomi, som igjen blir en stor begrensende faktor i hverdagen. Tid derimot, har jeg mye av, men samtidig så lite. Som for eksempel at en aktivitet på to timer koster fire dager, da har halve uken gått på den lille aktiviteten. Dritt altså. Det jeg savner med studietiden er spontanite- ten. Det at man kan ta en liten kaffepause som blir til en øl, som blir til en fest, som blir til et nach og før du vet ordet av det så står man utenfor en McDonalds klokken halv seks på morgenen og får med seg den rosa fine soloppgangen. Jeg savner det. Jeg elsket friheten, jeg var ikke helt ferdig med den. Det ble nemlig ikke en naturlig avslutning, eller en naturlig overgang til en annen fase i livet. Det ble bare slutt. Det ble slutt med kjæresten. Jeg lastet ned dating-appen Tinder, og igjen møtte jeg meg selv i døren – «Hvordan skal jeg fremstille meg nå?» Det oppleves jo nesten som en «kjøp/selg» app, hvor man presenterer seg selv, legger til sine egne verdier, hva man jobber med og liker fritidsaktiviteter. Så hvor- dan skulle jeg selge meg selv? Friste med den jeg var før og deretter når slaget kommer opp i en samtale – BAM, du er blitt «catfishet» – jeg er skadet!! Eller skal jeg legge alle kortene på bordet før noen rekker å ta kon- takt, legge ut om hjerneslaget for alle til å se. Dette er jo en såpass sårbar side ved meg, en
18
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
ville det vel tatt en dag vs istedenfor 1.5 år. Brillene jeg til slutt fikk, er store og klumpete. Disse må jeg bruke hver dag. Det første jeg gjør på morgenen er å ta dem på, og det er det siste som går av før jeg legger meg. Det er av og til deilig å kunne gjemme seg bak solbriller, de fleste kjenner vel igjen følelsen en dårlig dag. Men når jeg ser meg selv i speilet så ser jeg ikke meg selv lengre. Øynene er jo inngangen til sjelen din, og jeg føler at så
Øynene mine ble røde, vonde og kløende etter hjerneslaget, det tok bare lang tid og litt utredning for å skjønne hva som var galt. En god cocktail med kronisk hovne synsnerver, null tåreproduksjon og lyssensitivitet. Med øyedråper og filterbriller ble det en del bedre, men å bare det å få filterbriller støttet fra staten, har vært en reise uten like! Burde egentlig ha satt Bjørnar Moxnes på saken, da
▶
19
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Å leve med slag i ung alder forts.
med kvalmen og svimmelheten stopper det meg og jeg får ikke danse. Det er ikke sånn at jeg ikke har lyst, men jeg blir så akutt dårlig. Og så blir jeg bare så sur og sint fordi jeg vil ikke bli syk av noe jeg elsker å gjøre. Det er så frustrerende at alle disse små gledene ved livet bare blir tatt vekk fra deg når du opplever noe så alvorlig som ved et hjerneslag. Det er så urettferdig! Det er vanskelig å vite nøyaktig hva jeg ønsker å formidle. Det finnes fagpersoner som kan komme med bedre forklaringer og løsninger enn hva jeg kan. Derfor ønsket jeg å ta opp alle de små og store tingene som ikke alltid har fått plass i et behandlingsrom. De som kanskje er litt mer skamfulle å sørge over. Nøkkelen til å fungere i hverdagen for meg, har vært å finne en energibalanse mellom hvile og aktivitet. Den nøkkelen har jeg funnet ved hjelp av en fantastisk ergoterapeut på Aker Sykehus, og det nydelige teamet jeg hadde der. Jeg har også hatt flere opphold på Sunnaas Sykehus på avdelingen KRESS. Der har jeg blitt møtt, hørt og de har tatt meg på alvor. Det er helt vesentlig i en rehabiliterings- prosess. Det at de små og store sorgene får litt plass, det er det som har gjort at jeg har lykkes med å finne tilbake, steg-for-steg noen av de små hverdagsgledene jeg en gang hadde. Det tok kun 1.5 år, men trøstekoppen med te er endelig tilbake, jeg har klart å komme meg tilbake til Italia, selv om det ble reising i pensjonist-stil. Så hvem vet, kanskje du finner meg på McDonalds ved soloppgang en vakker dag, om et år eller to, eller tre, hvem vet.
mye medmenneskelighet forsvinner med de store mørke brillene på. Det er blitt en mur mellom dem og meg, om det er i et behand- lingsrom eller i familiemiddag. Øyekontakten forsvinner, og med den noe av empatien og nærheten til andre. For å ikke snakke om sminke! Jeg elsket jo å sminke meg, bruke tid på YouTube for å finne makeup tutorials og finpusse spesielt øyes- minken. «Cat-eye», «Foxy-eyes», «Deer- eyes» you name it! Når man er ferdig sminket, da er det på med de mørke brillene, og ingen ser det du har gjort. Det gjør at jeg ikke smin- ker meg lengre (også i en kombinasjon av energiøkonomisering). Jeg savner det, føle meg fresh. Jeg forstår at dette virker overfla- disk, spesielt i møte med andre medpasienter for eksempel med barn, og som sørger over at de ikke er den omsorgspersonen de en gang var, og så sitter jeg å gråter over at jeg ikke kan sminke meg som Kendall Jenner, og at jeg har avhengig av disse livsnødvendige, dumme brillene, som jeg har kjempet om å få. Hjerneslaget har ikke akkurat hjulpet på selvfølelsen. Jeg føler meg så ugjenkjennelig, både fra innsiden og utsiden. Kroppen min har forfalt, og innsiden er mer råtten og vond. Jeg savner virkelig å danse. Det ga meg så mye livsglede før, så mye energi. Kunne dra på fest uten noe i promille og være den eneste som danset, ingenting stoppet meg. Jeg husker under studietiden, før en eksamen jeg gruet meg sykt til, testet vi hverandre i faget og drakk litt vin. Så i «shabby» klær og usminket, bestemte vi oss for å dra ut på byen i Budapest. Vi danset til midnatt, før vi valset hjem, rimelig edru. Vi trengte bare å riste engstelsen av den store eksamenen litt vekk, og det hjalp, for eksamen gikk bra den. Nå
Historier og fortellinger som er skrevet i bladet, står fortelleren ansvarlig for.
20
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
Visste du at
• … det arrangeres SLAGKAFÉer i flere lokallag i Norge.
• … alle kan melde inn saker, forslag, ytringer mm til hovedstyret i NFS. Send en mail til: post@slagrammede.org. • … det årlig er mellom 10 000–11 000 personer som innlegges med hjerneslag på norske sykehus hvert år.
• … det i Norge er 50 sykehus som behandler akutt hjerneslag.
• …det er flere menn enn kvinner som rammes av hjerneslag.
PLEIERENS HÅNDBOK Et nyttig hjelpemiddel for dem som skal pleie gamle og syke. Boken er skannet og ligger på www.slagrammede.org i lesbar form.
21
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Drammen og omegn
Elvefestivalen 23 i Drammen – NFS Stand Den årlige Elvefestivalen i Drammen gikk av stabelen 19.-20. august. I år igjen stilte NFS Drammen og omegn med stand. Denne ble betjent av styremedlemmer og Iført NFS logo.
De to dagene ga oss, som i fjor, meget god oppmerksomhet. Stand der folk befinner seg, er en av de beste måter å nå ut med budskapet. Altså vellykkede dager på Gamle kirkeplass. God stemning på vår stand og hyggelig stemning med nabo organisasjonene. Neste år er vi på plass igjen, for fortsatt informere om forebygging og tiltak for å nå bedre livskvalitet i hverdagen. Foreningen takker alle som stilte opp for å spre vårt budskap.
TEKST OG FOTO: SVEIN BUGGE PERSSON
Vår godt synlig Stand markering, med NFS teltet og rollup, ble flittig besøkt. De fleste vi pratet med hadde slagrammede i familien, var pårørende, eller kjente noen som er rammet. Noen hadde selv hatt hjerneinfarkt eller hjerneblødning. Det ble mange gode samtaler om erfaringer. Ikke minst om rehabilitering og veien videre. Besøkende ble tildelt vårt informative materi- ell, spesielt var «kortet» «Prate-Smile-Løfte» populært. Ikke minst blant unge, som er en viktig målgruppe. Ring 113.
22
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
LOKALLAGENE FORTELLER
Fra Nordkapp til Lindesnes I NFS Drammen og omegns åpne møte 24.mai, i Åssiden Seniorsenter, ga slagrammede Ragnar Aspholm en virkelig levende fortelling, fra sin
fantastiske sykkeltur, Nordkapp til Lindesnes, sommeren 2022.
TEKST: SVEIN BUGGE PERSSON
Ragnar Aspholm fortalte at han har vært ufør i 10 år, 2 år før sykkelturen klarte han kun å gå 200-300 meter med krykker. Han formidlet til den lydhøre forsamlingen, at tross begrensinger, så finnes muligheter. Det må bare tilrettelegges og planlegges. Noe han viste ved å gjennomføre turen fra nord til sør i landet. Viljen til å søke etter gode opplevelser i livet, og det som kan gjøre dagene bedre, er hans motto. Ragnar fortalte om alle detaljer i planleggingen før turen. Hans opplevelser ble fortalt med innlevelse og humør. Alle hans gode møter med folk langs veien og ved stopp og hvilepauser, ble godt mottatt av lokale folk. Åpnet sine dører og campinghytter. Ragnars, smart konstruerte sykkel og de to hengere, var også merket med Norsk Forening for slagrammedes logo. Foreningen var en av sponsorene til turen. Vel anvendt.
Ragnar Aspholm
Ragnar Aspholm fikk god kontakt med de frammøtte. Smil, nikking og applaus ble han til del. Hans budskap om muligheter og livskvalitet nådde de meget fornøyde med- lemmer, pårørende og interesserte. Ragnar Aspholm er nå også leder av NFS Arendal og medlem i NFS Hovedstyre. Vi ønsker Ragnar Aspholm lykke til på sin videre ferd, i samfunnsengasjementet!
23
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
SUDOKU
Send løsningene til redaksjonen og merk emnefeltet med Sudoku til post@slagrammede.org innen 31.12.23 .
1 7 9 6 4 2 4 8 3 5 7 1 5 2 6 9 8 3 7 9 1 8 2 4
3 8 5 6 9 2 4 1 7
Vi trekker 3 vinnere og sender en liten overraskelse i posten.
1 7 9 6 4 2 4 8 3 5 7 1 5 2 6 9 8 3 7 9 1 8 2 4
3 8 5 6 9 2 4 1 7
1 7 9 6 4 2 4 8 3 5 7 1 9 8 6 3 7 2 4 5 1 7 4 2 1 5 8 9 6 3 5 3 1 4 6 9 7 2 8 2 1 8 9 4 5 3 7 6 4 5 3 6 1 7 2 8 9 6 9 7 8 2 3 5 1 4 3 6 5 2 8 4 1 9 7 8 7 4 5 9 1 6 3 2 1 2 9 7 3 6 8 4 5 3 8 5 6 9 2 5 2 6 9 8 3 7 9 1 8 2 4 4 1 7 5 6 3 6 5 2 7 3 9 8 4 1 3 4 8 1 5 6 2 7 9 8 3 7 4 9 5 1 2 6 2 6 4 3 1 7 9 5 8 9 1 5 2 6 8 7 3 4 9 8 6 3 7 2 4 5 1 7 4 2 1 5 8 9 6 3 5 3 1 4 6 9 7 2 8 2 1 8 9 4 5 3 7 6 4 5 3 6 1 7 2 8 9 6 9 7 8 2 3 5 1 4 3 6 5 2 8 4 1 9 7 8 7 4 5 9 1 6 3 2 1 2 9 7 3 6 8 4 5 5 6 3 6 5 2 7 3 9 8 4 1 3 4 8 1 5 6 2 7 9 8 3 7 4 9 5 1 2 6 2 6 4 3 1 7 9 5 8 9 1 5 2 6 8 7 3 4 4 6 2 9 1 3 8 5 9 7 2 3 4 7 6 1 8 5 7 5 8 9 2 1 6 3 4 5 2 4 1 3 8 7 9 6 6 1 7 2 4 9 8 5 3 3 8 9 6 5 7 2 4 1 8 7 2 5 6 4 3 1 9 9 3 5 7 1 2 4 6 8 1 4 6 8 9 3 5 2 7
5 6 3 6 5 2 7 3 9 8 4 1 3 4 8 1 5 6 2 7 9 8 3 7 4 9 5 1 2 6 2 6 4 3 1 7 9 5 8 9 1 5 2 6 8 7 3 4 9 8 6 3 7 2 4 5 1 7 4 2 1 5 8 9 6 3 5 3 1 4 6 9 7 2 8 2 1 8 9 4 5 3 7 6 4 5 3 6 1 7 2 8 9 6 9 7 8 2 3 5 1 4 3 6 5 2 8 4 1 9 7 8 7 4 5 9 1 6 3 2 1 2 9 7 3 6 8 4 5 4 6 2 9 4 3 9 1 2 5 7 8 6 1 8 2 7 3 6 9 5 4 7 5 6 9 8 4 1 2 3 3 4 5 8 9 7 2 6 1 6 9 7 4 1 2 5 3 8 8 2 1 6 5 3 4 9 7 9 1 3 2 4 8 6 7 5 5 7 4 3 6 9 8 1 2 2 6 8 5 7 1 3 4 9 1 3 8 5 9 7 2 3 4 7 6 1 8 5 7 5 8 9 2 1 6 3 4 5 2 4 1 3 8 7 9 6 6 1 7 2 4 9 8 5 3 3 8 9 6 5 7 2 4 1 8 7 2 5 6 4 3 1 9 9 3 5 7 1 2 4 6 8 1 4 6 8 9 3 5 2 7
Lykke til!
LØSNING Sudoku nr. 3
Vinneren av Sudoku nr. 3, 2023
Folke Skar
Vi gratulerer!
4 6 2 9
1 3 8 5 9 7 2
3 4 7 6 1 8 5 7 5 8 9 2 1 6 3 4 5 2 4 1 3 8 7 9 6 6 1 7 2 4 9 8 5 3 3 8 9 6 5 7 2 4 1 8 7 2 5 6 4 3 1 9 9 3 5 7 1 2 4 6 8 1 4 6 8 9 3 5 2 7
HJERNESLAG – en orientering til slagrammede og pårørende
Et nyttig hjelpemiddel for dem som er rammet av hjerneslag, pårørende og andre interesserte. Distribueres gratis av NFS til oppgitt adresse. Henvendelse Thor Arne Samuelsen Mobil: 908 52 731 eller e-post: tasamu@online.no
24
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
FAKTA om hjerneslag – en oversikt Her er en oppdatert oversikt over en rekke opplysende faktaark som vi har liggende på vår hjemmeside www.slagrammede.org under fanene Info > Last ned faktaark om hjerneslag her.
Om du ikke har tilgang til PC og printer kan du kontakte oss, så sender vi de du ønsker i posten til deg.
Ta kontakt på post@slagrammede.org for å bestille utskrift av et eller flere faktaark.
Følgende faktaark er tilgjengelige:
• Kommunikasjonsproblemer • Kontinensproblemer • Kvinner og hjerneslag • Sex etter hjerneslag • Smerter etter hjerneslag • Sorg og hjerneslag • Språktrening etter hjerneslag • Subaraknoidalblødning • Sunt kosthold • Svelgeproblemer • Synsproblemer • Tretthet • Usynlige vansker • Depresjon og andre følelsesmessige forandringer
• Balanseproblemer etter hjerneslag • Bilkjøring etter hjerneslag • Blodfortynnende medisin etter hjerneslag • Demens etter hjerneslag • Dysartri • Epilepsi etter hjerneslag • Ergoterapi etter hjerneslag • TIA dvs. drypp • Fysioterapi etter hjerneslag • Halsarteriesykdom (innsnevring på halspulsårer) • Hjerneslag • Hjerneslag, en forklaring til barn • Hjerneslag hos barn • Hjerteflimmer og hjerneslag • Kognitive problemer etter hjerneslag
25
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2023
Vepsebol
Vepsebol er en julekake med sprø marengs, fylt med mandler og sjokolade. Den er glutenfri og kan varieres ved å tilsette andre typer nøtter. Disse kakene smaker fantastisk godt og er superenkle å lage.
Ingredienser: 3 eggehviter 2 ts vaniljesukker 200 g sukker 200 g kokesjokolade 200 g mandler
FREMGANGSMÅTE: Pisk eggehvitene stive. Tilsett vaniljesukker og sukker litt og litt under fortsatt kraftig pisking. Pisk videre til du får en tykk og glatt marengs. Hakk mandler og kokesjokolade grovt (dette kan gjøres raskt i food processor). Vend så mandlene og kokesjokoladen forsiktig inn i marengsen med en slikkepott (se tips). Hvis du ønsker, kan en del av mandlene byttes ut med kokos (se tips). Sett små topper ved hjelp av to teskjeer på stekeplater dekket med bakepapir. Stek kakene midt i ovnen ved 180°C i ca 10 min. La kakene avkjøles helt på platen før de forsiktig flyttes over på rist med en stekespade.
TIPS
Hvis du ønsker, kan 100 g av mandlene byttes ut med 100 g kokos. Det er viktig at mandler og sjokolade (og evtl. kokos) vendes helt forsiktig inn i marengsen. Bruker du mikseren til dette, vil marengsen kunne klappe sammen og bli tynn i konsistensen, og da vil kakene bli helt flate. Marengsen skal beholde sin tykke konsistens også etter at du har blandet i mandler og sjokolade. Som du ser på bildet blir «Vepsebol» hvite på utsiden. Inni er de imidlertid mørkebrune på grunn av den hakkede sjokoladen. «Vepsebol» oppbevares i kakeboks med matpapir mellom lagene. Kakene er myke og skjøre og må behandles med forsiktighet!
26
Hjernecella nr. 4 • 2023
www.slagrammede.org
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32Made with FlippingBook Annual report maker