med diagnosen. Brystkreftfore- ningen møtte opp på møtet for å verve nye medlemmer og på det tidspunktet var naturlig å melde seg inn når tilbudet kom. Gruppen skulle møtes hver 14. dag det første halvåret, og 11 år senere møtes de fortsatt tre-fire ganger i året. I utgangspunktet hadde de ikke noe annet til felles enn diagnosen, men Puppegrup- pa, som hun kaller den, har blitt til et varig vennskap som har hatt
den tunge tiden som fulgte. Hun hadde allerede blitt kjent med en del av medlemmene, og de kjente Ragnar. — Det var godt å være sammen med mennesker som hadde en fortid sammen med oss. På tross av to runder med be- handling mot brystkreft, så har hun aldri vært et aktivt medlem av Brystkreftforeningen. Samti- dig opplever hun at Brystkreft- foreningen er flinkere på enkelte
betydning for alle sammen. Nakken drar nytte av erfarin- gene som pasi- ent og pårørende i arbeidet med brukerutvalget. Det å være pårø- rende gav henne et nytt perspek-
områder. Etter hun ble diag- nostisert med brystkreft første gang for elleve år siden innkalte Ullevål syke- hus til møte i en gruppe med nydiagnostiserte pasienter. De
tiv. Hun følte at det gav henne et skarpere og mer kritisk perspek- tiv på pasientopplevelsen, sam- menlignet med det å være pasient selv.
hadde delt opp pasientene i som hadde blitt diagnostisert i foregå- ende måned i grupper på seks til åtte pasienter. Målet med grup- pen var å lære hverandre å leve
13
LYMFEKREFTBLADET 3 / 2 0 1 7
Made with FlippingBook - Online Brochure Maker