Hjernecella 1/2024

Hjerneslag som 22-åring

TEKST: Mailinn Bakke Historier og fortellinger som er skrevet i bladet, står fortelleren ansvarlig for.

S ommeren 2023 dro jeg på en ferie til Kroatia sammen med min samboer og hans familie. Planen var å være der i en uke. Vi hadde noen venner over på middag en kveld. Kvelden var veldig fin, og helt normal. Den kommende natten skulle vise seg å endre alt. Da jeg gikk på toalettet den natten, var det noe som ikke stemte, jeg skulle vaske hendene. Plutselig kunne jeg ikke lenger føle beinet eller armen min. Før jeg visste ordet av det lå jeg på gulvet, jeg prøvde å rope på hjelp men fikk ikke ut noen ord, kun lyder. En stund senere var jeg i ambulansen, minutter senere lå jeg i en MR maskin og ble stilt mange spørsmål på engelsk, uten å vite hva som hadde skjedd. Senere den natten ble jeg sendt til intensiv avdelingen, hvor jeg våknet neste dag, fortsatt med mange spørsmål. uten svar. Ingen snak­ ket mitt språk og kunne forklare hva som hadde foregått. Flere leger som sto ved min side og snakket med hverandre på kroatisk, og stilte meg noen spørsmål på engelsk her og der Jeg hadde store smerter i hodet. Etter mange runder med MR og CT begynte jeg sakte men sikkert å forstå mer og mer. Etter et par dager ble jeg hastet med blålys i ambulanse til et større sykehus i hovedstaden Zagreb, igjen uviten om hva som skjedde. Det viste seg at jeg hadde fått et nytt og større hjerneslag mens jeg lå på det første sykehuset. Ettersom de ikke hadde det nødvendige utstyret og kompetansen på det første sykehuset måtte jeg videre til et større et.

Mens jeg lå på sykehuset i Kroatia jobbet familien min med å finne en løsning for å få meg trygt hjem til Norge så fort som mulig med tanke på opptrening og rehabilitering. Det var mange krav som måtte oppfylles, blant annet var det krav om at flyet jeg even­ tuelt skulle benytte meg av måtte inneholde medisinsk helsepersonell og riktig utstyr. Etter over en uke på sykehuset i Kroatia ble jeg fraktet med et Østerriksk ambulansefly hjem til Norge. Det jeg sitter igjen med fra Kroatia var et stort kaos, frustrasjon, og usikkerhet. Da jeg kom hjem til Norge ble jeg sendt til Sørlandet sykehus slik at jeg var nærmere familien min som bor i Kristiansand. Etter en uke ble jeg sendt videre til Kongsgård som er et rehabiliteringssykehus. Tre måneder senere etter god hjelp fra fysioterapeuter kunne jeg endelig opp å gå igjen. Jeg ble skrevet ut av sykehuset i November 2023.

14

Hjernecella nr. 1 • 2024

www.slagrammede.org

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online