Hva er hjerneovervåking? Hjerneovervåking defineres som klinisk nev rologisk, nevrofysiologisk, nevroradiologisk, ultralydbasert og invasiv monitorering av pasientens nervesystem. Hjerneovervåkingens formål er å så raskt som mulig påvise endret eller patologisk nevrologisk funksjon slik at korrekt behandling kan gis før irreversibel skade oppstår. Overvåkingen kan gjøres enten kontinuerlig eller intermitterende. Vitale organfunksjoner overvåkes parallelt, fordi nevrologisk funksjon er avhengig av adekvat respirasjon og sirkulasjon. Overvåkingen bør være kontinuerlig hos ustabile pasienter. Hos barn er sentralnervesystemet fortsatt i utvik ling og følgelig spesielt sårbart. Tolkning av nevroradiologiske og nevrofysiologiske undersøkelser krever derfor spesialisert kunnskap om hjernefunksjon i ulike aldre. Nytteverdien av ulike monitoreringsverktøy for behandlingsvalg og prognose avhenger av grunnsykdommen. Metoder som inngår i hjerneovervåking Ulike behandlingsnivåer Hjerneovervåking foregår på ulike nivåer – intensivavdeling, intermediærenhet eller sengepost – avhengig av pasientens under liggende tilstand. Med basal hjerneovervåking menes klinisk nevrologisk undersøkelse, bruk av relevante skåringsverktøy og overvåking av vitale parametere. Med avansert hjerneover våking menes nevrofysiologiske undersøkel ser, nevrosonologi, nevroradiologi og invasiv monitorering av hjernen. Kontinuerlige eller gjentatte nevrofysiologiske og ultralydbaserte metoder gir sammen med klinisk vurdering verdifull sanntidsinformasjon om hjernens sirkulasjon og funksjon. Det mangler imidlertid standardiserte nasjo nale føringer og formelle opplæringskrav i hjerneovervåking. Kompetanse, tilgjengelighet
og ferdigheter varierer mellom sykehusene, og spesielt elektroencefalografi (EEG) og nevrosonologi kan med fordel benyttes i større grad i intermediær- og intensiv avdelingene. Dette understøttes av data fra Norsk intensivregisters årsrapport fra 2019 der kun 0,5 % av intensivpasientene hadde kontinuerlig EEG i løpet av oppholdet. Hvilke pasientgrupper trenger hjerneovervåking? De største pasientgruppene omfatter pasien ter med akutt hjerneslag, hodetraumer, spinale traumer og multitraumer og alvorlig epilepsi. Andre aktuelle tilstander, som til sammen utgjør et stort antall, er ulike årsaker til nedsatt bevissthet, som forgiftning, hjerte stans, nærdrukning, alvorlige metabolske forstyrrelser, infeksjoner og inflammatoriske tilstander, nevromuskulære sykdommer og kirurgi som krever peroperativ overvåking av nervesystemet. Mange pasienter med akutt nevrologisk sykdom har hjertesykdom eller respirasjonsvansker som påvirker hjernens funksjon og krever tettere overvåking. Hjerneovervåking av intensivpasienter I norske sykehus er det nærmere 20 000 intensivopphold hvert år. Hos opptil 70 % av intensivpasientene er hjernen affisert som følge av primær hjernesykdom eller som ledd i annen organsykdom eller -svikt. Flertallet av nevrointensivpasientene er nevrokirurgiske pasienter. Imidlertid utgjør nevrologiske intensivpasienter en stadig større del av intensivpopulasjonen. Hos alle nevrointensivpasienter er syste matiske og repeterte kliniske nevrologiske undersøkelser med validerte skåringsverktøy hjørnesteiner i overvåkingen. De fleste nevrointensivpasienter har nedsatt bevissthet på grunn av sedasjon eller hjernesykdom, noe som nødvendiggjør avansert nevro-
▶
9
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online