Lymfekreftbladet 1/2017

bremsemolekyler på overflaten, men kreftcellene er så smarte at de har mottakere for disse bremsemolekylene, så da stopper T-cellene opp og får ikke gjort jobben sin. Men når kroppen skal jobbe mot kreft, vil vi jo ikke ha disse bremsene der. Forskerne har funnet en måte å stimulere selve immunforsvaret på, ved å gi antistoffer (eksempler er Pembrolizumab og Nivolumab) som bryter opp bindingen mellom molekylene på T-cellene (kalles PD-1) og molekylene på kreftcellene (kalles PD-L1 og PD-L2), og dermed tas bremsen bort og gassen virker igjen. Dette er såkalt immunstimulerende behandling, og kan i teorien virke mot mange forskjellige typer kreft, og det er jo ganske stilig, forteller Kolstad entusiastisk. Men det er mye arbeid som gjenstår, med å teste ut og finne ut hvilke krefttyper denne behandlingen er nyttig for. Nå har det kommet som behandling for pasienter med lungekreft, som lenge har hatt et dårlig behandlingstilbud, og det samme gjelder for malignt

melanom (ondartet føflekkreft). I tillegg ser dette ut til å virke for lymfekreft også, og da er det én spesiell type lymfekreft så langt, og det er Hodgkin lymfom. Resultater ved tilbakefall av Hodgkin lymfom har vært svært gode med antistoffene Pembrolizumab og Det siste innen ny behandling er såkalt genterapi. Radium- hospitalet er med på en stor multisenterstudie som tester ut en ny behandling som opprinnelig ble utviklet i USA, men hvor flere land deltar i kliniske studier. Oslo universitetssykehus er det eneste senteret i Norden som er med på denne studien, som er for pasienter med aggressivt non-Hodgkin lymfom, men også barn med leukemi (her er Rikshospitalet involvert). Ved hjelp av genterapi, forklarer Kolstad, prøver forskerne å gjøre noe med det faktum at T-lymfocyttene ikke gjør jobben sin, nemlig å oppdage kreftcellene. Nivolumab. Genterapi

16

LYMFEKREFTBLADET 1 / 20 1 7

Made with FlippingBook Annual report