Lymfekreftbladet 1/2017

Pasientene som blir med i studien kommer til Avdeling for Celleterapi ved Radiumhospitalet og hvite blodlegemer høstes ut fra en stor blodåre og spares på, mens resten av blodet får pasienten tilbake igjen. På den måten får de ut masse T-lymfocytter som i sin tur fryses ned og sendes til USA. Der tines de opp, det er jo snakk om levende celler, for så å sette inn et nytt gen. Dette nye genet gjør at T-lymfocyttene får nye øyne (såkalte reseptorer), og kan dermed oppdage kreftcellene. Behandlingen kalles for CAR-19 T-celleterapi, forklarer Kolstad. Dette er fordi det er CD19 som er det molekylet på kreftcellene som T-lymfocyttenes nye øyne” gjenkjenner. T-lymfocyttene vil gjenkjenne og drepe kreftceller som har CD19 molekyler på overflaten. Etter at T-lymfocyttene har fått det nye genet, blir de sendt tilbake til Radiumhospitalet, og gitt til pasienten. Det er altså pasientens egne immunceller som brukes, men de er utstyrt med et nytt «våpen».

Tilbake i kroppen vil T-lymfocyttene utvikle seg utrolig raskt, og lete opp og drepe kreftceller. Kolstad forklarer at behandlingen kan ha kraftige bivirkninger for pasienten, med en voldsom immunreaksjon når cellene med det nye genet kommer tilbake til kroppen. Målet er at pasientene skal bli kurert, men selvfølgelig er det ingen garanti, understreker han. Som med all annen behandling, noen virker det på, mens andre virker det ikke på. Men dette er et utrolig spennende behandlingstilbud som kan komme fortere enn vi tror ut til pasientene, mener Kolstad. Mange pasienter kan få nytte av denne typen behandling, ikke bare de med lymfekreft, men også barn og voksne med leukemi. Dette er det vi kaller for celleterapi, forklarer han: Vi bruker pasientens egne celler, men modifiserer de og setter inn et nytt gen! Forskerne tror at dette kan bli en behandling som kan brukes mot flere typer kreftformer, man må bare sørge for å sette inn det riktige genet

1 7

LYMFEKREFTBLADET 1 / 20 1 7

Made with FlippingBook Annual report