som ser det riktige molekylet! Dette jobbes det mye med, å forsøke å lage sånne gener, for å bruke og sette inn og kunne gjøre pasientens egne T-lymfocytter i stand til å gjøre jobben selv. Siden det kun er T-lymfocytter i pasienten som har fått «nye øyne», mens alle de andre cellene er som før, vil ikke dette kunne gå i arv. Men det er fremdeles mye arbeid som gjenstå for å avklare eventuelle langsiktige bivirkninger, og det er hele tiden fokus på sikkerhet for pasienten. Uten å foregripe begivenhetene, tror Kolstad at den kanskje største diskusjonen vil være rundt kostnadsanalysen den dagen genterapi skal opp i Beslutningsforum. Det er viktig å huske på at immunterapi er ressurskrevende behandling, som ikke kan gis til alle pasienter. Men Kolstad ser lyst på fremtiden, og utelukker ikke at genterapi fort kan bli realiteten i løpet av to-tre år, hvem vet?
Viktigheten av kliniske studier
Mens vi venter på at de nye medisinene skal komme som standarder, understreker Kolstad hvor viktig det er at forskerne enten starter kliniske studier eller deltar i kliniske studier. På den måten kan pasientene få tilbud om denne typen behandling lenge før den har blitt godkjent og blitt standard behandling. Dette er utrolig viktig! Heldigvis er de norske pasientene generelt positive og entusiastiske til å få være med i studier, og de sier sjelden nei. Én fordel med å være med i kliniske studier, er at pasientene først og fremst har anledning til å prøve behandling som er lovende, men ikke tilgjengelig. Det andre er at alle pasienter som er i kliniske studier blir fulgt ekstra nøye opp. Det kan være en fordel å få nyte godt av ekspertisen i mange år framover, selv om behandlingen ikke skulle vise seg å virke!
18
LYMFEKREFTBLADET 1 / 20 1 7
Made with FlippingBook Annual report