masse penger i forbindelse med sykdommen som vi heller skulle brukt på andre ting. Men, vi er heldige som har hatt anledning til det. Dag og Turid måtte avbestille turen til Syden i august, istedet hadde de en flott tur med Hurtigruten til Bergen i slutten av juli sammen med begge barna. Hele sommeren var familien sammen. Da de fløy hjem fra Bergen, var Dag tydelig sliten, og derfra gikk det fort nedover. Men han ga seg ikke. Han fikk rullator, og de var ute og gikk, han bestilte personlig trener som skulle komme hjem og hjelpe ham med trening han kunne klare. Familien bestemte at Dag skulle får være hjemme den siste tiden, og Turid roser kreftkoordinator og hjelpemiddelsentralen i kommunen. En sykehusseng ble plassert i stuen, og avtale ble gjort med hjemme- hjelptjenesten. I rullestol fikk Dag med seg sykkelrittet Artic Race en uke før han døde. Turid er hjelpepleier, sønnen
på nyåret kom en dårlig beskjed: Behandlingen hadde ikke virket. Stamcellebehandling med fremmed donor ble vurdert. Dags bror viste seg å være kandidat, men cellegift- behandlingen i forkant klarte ikke å redusere kreftcellene nok. I mai kom den tøffe beskjed de hadde fryktet: Det ble ikke mer behandling. Det var aldri snakk om økonomi når det gjaldt Dags behandling, fant de nye medisiner som kunne virke, skulle han få dem, sa legen. Men nå hadde de ikke mer å tilby, fra nå av fikk han kun lindrende behandling. Datteren som var medisinstudent, undersøke alle muligheter for eksperimentell behandling, det siste svaret kom fra Tromsø en uke etter at Dag døde. - Jobben har hele veien vært et fristed for kreft, men jeg har brukt alle muligheter til avspasering og permisjon for å være sammen med Dag, spesielt det siste året var heftig. Det har blitt mye reising, og vi har brukt
31
LYMFEKREFTBLADET 1 / 20 1 7
Made with FlippingBook Annual report