– Borgerskapet i byene, da? – Jeg har lagt vekt på flertallet i Norge, og de var av bondestand. Men overklas- sen og borgerskapet er de første som begynner å reflektere over søvnkvalitet. Vi finner noen referanser til søvn i den tidlige reiselitteraturen, blant annet Mary Wollstonecraft i 1795, hun skriver om gode og dårlige overnattingsplasser og forteller at hun sov godt. Da Thomas Malthus (1766-1834) i 1799 reiste i Norge sammen med William Otter, over- lot Malthus den beste sengeplassen til kameraten sin, fordi Otter ikke sov så godt som Malthus selv. Dette er tidlige eksempler på refleksjon over kvaliteten på søvnen. Hvordan endte vi med dagens levesett, et belånt hus med eget soverom for foreldre og enerom for hvert barn? Før var det
Denne arbeidstiden holdt seg til slutten av 1800-tallet. Nå begynte fremmøte på arbeid klokka 5.30 eller 6. Samtidig gikk en over til sittende frokost, føredugurd (føredugurden måtte forberedes, så tje- nestefolk begynte kl 4 likevel.) At over- gangen skjedde på slutten av 1800-tallet, henger sammen med hestemekanisering- en Hvem vekket de sovende? Før vekkerklokkene ble vanlig, kunne en husmann få ansvaret, kanskje en gammel mann som sov lett? Andre steder ble stabbursklokka brukt. Dyktige klokke- makere lagde veggklokker allerede på 1700-tallet. Arbeidsdagen varte fra 04 til 20 om kvelden, med to lange og flere korte hvi- leperioder i løpet av dagen. I korte pau- ser la arbeidsfolk seg rett på bakken eller på gulvet. Dugurdshvil eller middagshvil var normert til halvannen eller to timer. «Ifrå gamalt var det å begynne kl 4 om mårrån. Men så hadde dom gode kviler, da ser du, den tida. Da la dom seg under skinnfellen og sov både tel Dugurds og meddags. Iallfall sov dem nå etter dugur- da da», sier en kilde i boka. Under slåttonna begynte dagen enda tid- ligere, nemlig klokka 02. Man begynte på tom mage og fikk litt mat klokka 04. Det er altså holdepunkter for syv timer nattlig hvile før endringene mot slutten av 1800-tallet. Thomas Malthusskrev i 1799: Hvis man kommer sent frem til et sted, later det ikke til at folkene blir det minste genert av det. De tumler ut av sengene med den største letthet og er fer- dige på et øyeblikk. Tjenestevilje gikk foran søvnbehov, plikten fremfor hvilen. Klasseforskjeller: – Er det et tegn på rikdom og velstand at vi i dag kan reflektere over søvn- kvalitet? – Ser du ingen mulighet til endring, har du heller ingen grunn til å problemati- sere det. Da kan du kun sette din lit til din herre og håpe at neste natt blir bedre. – Det må ha vært klasseforskjeller også på søvn? – Jo men husk at flertallet av av nord- menn var bønder, arbeidende bønder. Kilder forteller at storbonden selv var først oppe, for å fôre hesten som trengte tid til å fordøye maten.
Klokka 04!!! Merkelig nok finnes svært få kilder på når man la seg. Enkelte opptegnelser beskriver et ideal om å legge seg før midnatt, søvnen før tolvslaget var best. En times søvn da påstås å være jevngodt med to seinere på natta. Den same ideen er kjent fra England. Noen kilder mener man la seg rett etter arbeidsdagens slutt, i 1870. Ifølge Ragnar Pedersens avhandling om seter- drift, la man seg mellom 22 og 23, mens presten Jacob Wilse i Spydeberg skrev at i 1770-åra la bonden seg mellom åtte og ni på kvelden, men senere i sommerhalv- året. Men når sto de opp? Når våknet våre 1700-talls-slektninger i Telemark, Balestrand, på Leknes, Lista og i Hammerfest? De sto opp når vår tids unge går på nachspiel. Frem til andre halvdel av 1800-tallet begynte arbeidsdagen klokka 04 om morgenen. Klokka 4 var fremmø- tetid for husmenn og tjenestefolk. Da ble det servert dram og biteti,kalt «morrabe- te», stående. Maten var satt frem kvelden før. Også handelsreiser begynte klokka 04. Klokka 04 var tiden da verden begynte. Stabbursklokke fra Olsen Nauen klok- kestøperi i Barkåker. Slike klokker har i århundrer vært i bruk i klokketårn på stabbur og driftsbygninger for å mar- kere arbeidsdagens ulike faser. I tillegg har en stabbursklokke eller en mat- klokke pyntet opp gårdstunet. I nyere tid opplever klokkestøperiet også stor etterspørsel fra hytteeiere som ønsker gårdsklokker, skriver de på sine nettsi- der.
Saueskinnsfellen inneholdt ofte lus. I tidsskriftet til Det Norske Medicinske Selskab heter det: Det bød på store problemer å få sauefellen fri for lus. Vinters tid kunne man henge fellen ut slik at lusa frøs i hjel. Dette ble ansett for en effektiv metode. Om sommeren kunne man legge fellen i en maurtue en dag eller to til mauren hadde gjort det av med lusa. Men lukten av mau- ren satt lenge i.
SOMNUS NR 3 – 2022 såpass strengt at hun helst aldri forsov seg igjen. ‘’ 20
Om budeia forsov seg, ble hun utsatt for sosial kontroll,
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online