Stimuluskontroll og søvnrestriksjon Stimuluskontroll har som formål å avlære negativ betinging (uro, bekymring, våkenhet) til seng/soverom og på nytt lære å assosiere soverommet med søvn. Metoden består av seks spesifikke anbefalinger: 1) Ikke gå til sengs før man er søvnig, 2) Ikke bruk sengen til annet enn sex eller søvn, 3) Om man ikke sovner raskt (i løpet av 15-20 min), stå opp av sengen og gå inn i et annet rom. Gå til sengs
fokus på søvn og anspent- het. Lignende forhold gjør seg gjeldende ved bruk av f.eks. alkohol og koffein. Man bør derfor aktivt kartlegge bruk og timing av medikasjon og andre stoffer som alkohol, nikotin og illegale stoffer som kan påvirke søvnen. Spesielt er det viktig med en grundig kartlegging av bru- ken av sovemidler. Psykiske lidelser, spesielt angst, depresjon, bipolare lidelser og psykose er ofte preget av vansker med å opprettholde søvn, lang innsovning og tidlig morgenoppvåkning.
Ikke-medikamentell behand- ling av insomni (kognitiv atferdsterapi for insomni – CBTi) Standard ikke-medikamentell behandling ved kronisk insomnili- delse er kognitiv atferdsterapi for insomni (CBTi) som tradisjonelt består av fem behandlingskomponen- ter (søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnrestriksjon, kognitive teknikker og avspenningsteknikker). Stimuluskontroll og søvnrestriksjon regnes som de mest effektive av disse. Søvnhygiene Søvnhygiene omfatter grunnleggende råd om atferd som fremmer søvn. Råd som å ha faste tider man står opp, ikke sove på dagtid, unngå kof- fein på ettermiddag/kveld, ikke bruke alkohol som sovemiddel, trene på ettermiddag og ta et varmt karbad av 30 min varighet 2 timer før leggetid inngår her og er godt dokumenterte tilnærminger. Andre, dog mindre godt empirisk forankrete råd, er å spise litt 1-2 timer før man legger seg, ikke ha klokke synlig på soverommet, og å redusere nikotinbruken om kvelden. Soverommet bør være godt ventilert, stille, mørkt og normalt temperert. Sterk aktivering (både intellektuelt, emosjonelt og fysisk) om kvelden bør unngås. De siste timene før leggetid bør bruk av elektroniske medier redu- seres og sterk lyseksponering bør unngås (bruk evt. solbriller/ blålys- blokkere).
igjen når man er søvnig. 4) Gjenta det som står i punkt 3 så mange ganger som nødvendig i løpet av natten, 5) Ikke sov om dagen og 6) Stå opp til et fast tidspunkt hver dag, uansett hvor mye man har sovet. Det er viktig at rasjonalet for meto- den forklares for pasienten og meto- den må gjennomføres konsistent og over tid for å gi effekt. Søvnrestriksjon er en metode der man øker søvnbehovet med rask bed- ring av søvnkvalitet som mål. Etter å ha ført søvndagbok i en uke før behandling instrueres pasienten til ikke å tilbringe mer tid i sengen kom- mende uke enn det man sov før behandlingsstart, men ikke kortere enn 5 timer. Det føres fortløpende søvndagbok og dersom søvneffektiviteten ([tid sovet/tid i seng] x 100 %) etter en behandlingsuke er kommet opp i 80- 85 % eller mer, økes tillatt tid for opphold i seng med 15-20 minutter kommende uke. Siden tidspunktet for når man skal stå opp ligger fast, er det tidspunktet for leggetid som i praksis justeres. Hver uke gjennom- gås søvndagbok, og tid for opphold i sengen blir eventuelt justert. Kognitive teknikker Kognitive teknikker innebærer identi- fisering og endring av uhensiktsmes- sige antakelser/automatiske tanker om søvn som ofte skaper bekymring og eksessivt søvnfokus. Identifisering av 14 slike antakelser kan fremmes
Pasienter med insomni lider ofte av komorbide psykiske lidelser som de sjelden rapporterer spontant. Således bør psykiske lidelser kartlegges spe- sielt. Diagnostisk utredning av insomni bør omfatte et klinisk inter- vju om det aktuelle søvn-våkenhets- mønsteret, søvnhistorien, søvnvaner, arbeidstid og kartlegging av døgnryt- men. Indikasjoner på andre søvnli- delser som f.eks. urolige bein og søvnapne bør undersøkes. Bruk av søvndagbok i 1-2 uker er sterkt anbe- falt i utredningsfasen, og under opp- følgning av behandling. Bruk av vali- derte spørreskjemaer som f.eks. Bergen Insomni Skala kan også være til stor hjelp. Aktigrafi sammen med søvndagbok kan være nyttig spesielt ved mistanke om døgnrytmeforstyrrelser. En meta-analyse av polysomnografis- ke studier viser at insomnipasienter har signifikant redusert søvnlengde, forlenget innsovning og økt antall nattlige oppvåkninger og våkentid i løpet av natten sammenlignet med folk som sover godt, men forskjel- lene er ikke store. Hos pasienter som ikke svarer på standard insomnibehandling, eller hvor det er mistanke om andre søvn- sykdommer som f.eks. periodiske beinbevegelser under søvn eller søv- napne, bør polysomnografi vurderes.
39
SOMNUS NR 2 – 2018
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online