svak og av dårlig kvalitet, og vi anbefaler derfor ikke slike. Konsekvenser av insomni Det finnes god dokumentasjon for at insomni utgjør en betydelig risikofak- tor for utvikling av psykiske lidelser. Personer med insomni har dobbelt så stor risiko for å utvikle alvorlig depresjon, sammenlignet med perso- ner uten insomni. Tilsvarende tall er også funnet i norske studier, som også har vist at sammenhengen trolig er bidireksjonal. Det er også vist at insomni henger sammen med økt risi- ko for suicidale tanker og selvmords- forsøk. Ubehandlet insomni henger sammen med dårlig fysisk helse. Flere meta- analyser viser at insomni er en bety- delig risikofaktor for kardiovaskulære sykdommer, noe som også er funnet i norske studier. Norsk forskning har i tillegg vist at insomni henger sam- men med utvikling av en rekke mus- kel- og skjelettlidelser, samt med lavere smerteterskel. Selv om mekanismene ennå ikke er klarlagt, viser flere nye studier fra Norge og andre europeiske land at insomni øker risikoen for mortalitet, også etter å ha tatt høyde for komor- biditet og andre kjente risikofaktorer. Når det gjelder samfunnsøkonomiske konsekvenser, viser en rekke norske undersøkelser at insomni øker risiko- en for både kort- og langtidssykefra- vær, og permanent frafall fra arbeids-
livet. I USA er de økonomiske.
kommende psykologer og leger. I til- legg bør også annet helsepersonell skoleres (f.eks. sykepleiere) med tanke på å øke tilgjengeligheten av CBTi. Årlig avholdes det en rekke kurs innen søvnmedisin i Norge (se oversikt over nye søvnkurs på www.sovno.no), og det er doku- mentert at leger, psykologer og annet helsepersonell øker kunnskapen om søvn ved å delta på slike kurs. I til- legg bør også andre formater/leveran- dører av denne behandlingen vurde- res for å nå flere pasienter. Norsk forskning har nylig vist at ulike former for selvhjelpsbehand- ling, både i form av bok og internett- basert behandling fungerer godt. Slik behandling har vist effekter på nivå med det som ofte oppnås i tradisjo- nell individuell behandling. Denne nasjonale anbefalingen for utredning og behandling av insomni vil forhåpentlig være et viktig hjelpe- middel for både klinikere og pasien- ter. Dette er imidlertid kun et første steg på veien videre. Samordnet inn- sats fra flere hold, både pasienter, brukerorganisasjoner, beslutningsta- kere, utdanningsinstitusjoner, og fag- folk, vil være nødvendig for å sikre at disse evidensbaserte retningslin- jene implementeres i klinisk praksis for å sikre at pasienter med insomni får best mulig utredning og behand- ling.
Kostnadene knyttet til insomni anslått å beløpe seg til over 90 mil- liarder dollar i året. Dette inklude- rer både direkte medisinske kost- nader, og indirekte kostnader som søvnrelaterte ulykker og tapt arbeidskapasitet. Verdens helseor- ganisasjon (WHO) rangerer insom- ni på 11. plass over de viktigste hjernelidelsene i forhold til global byrde. Veien videre Til tross for internasjonal konsensus om at ikke-medikamentelle interven- sjoner, og da fortrinnsvis CBTi, bør være førstevalget ved behandling av insomni, gjenstår det store utfor- dringer når det gjelder å gjøre dette tilgjengelig i tilstrekkelig stor skala. Dessverre benyttes CBTi fortsatt sjel- dent i ordinær klinisk praksis, og den utstrakte bruken av medikamentell behandling samsvarer ikke med evi- densbaserte anbefalinger. Siden få pasienter både i Norge og ellers i Europa i dag har mulighet til å motta CBTi i tradisjonell individuell behandling, vil arbeidet for videre implementering av CBTi derfor være en av de største utfordringene vi har for denne lidelsen fremover. I Norge samarbeides det allerede mellom flere universiteter, høyskoler og profesjonsforeninger for å sikre/øke kunnskapsnivået hos våre
ANBEFALINGER VED BEHANDLING AV INSOMNILIDELSE: 1. CBTi* anbefales som førstevalg ved kronisk insomnilidelse hos voksne fra 18 år. 2. CBTi kan gis som individuell terapi, gruppeterapi og selvhjelpsbehandling (bok, internett). 3. CBTi er effektivt også ved komorbiditet (samtidig psykiske og somatiske lidelser). 4. Ved akutt insomni er CBTi mindre egnet, og medikamentell behandling er indisert. 5. Ved kronisk insomni frarådes medikamentell behandling pga dårlig evidens på langtidseffekter samt potensielle bivirkninger. 6. Medikamentell behandling av insomni kan forsøkes hvis CBTi ikke har tilstrekkelig effekt. 7. Ved kortvarig medikamentell behandling har benzodiazepin- liknende hypnotika (eks: zopiklon, zolpidem) best dokumentert effekt. Ved langtidsbruk er det risiko for toleranse og
avhengighet, noe som reduseres ved intermitterende dosering. 8. Melatoninpreparater (eks: depot-melatonin) kan forsøkes, men evidensen på effekt er beskjeden. Ikke vanedannende. 9. Sederende antidepressiver (eks: mianserin, mirtazepin, tri-
mipramin) er mest aktuelle ved komorbid psykisk lidelse. Risiko for bivirkninger. Ikke vanedannende.
10. Sederende antihistaminer (eks: doksylamin, alimemazin) kan forsøkes, men evidensen på effekt er beskjeden. Ikke vane- dannende. 11. Sederende antipsykotika (eks quetiapin, olanzapin, levome- promazin) er kun aktuelle ved samtidig psykotiske eller bipo- lare symptomer. Risiko for alvorlige korttids- og langtidsbivirk- ninger. Ikke vanedannende. 12. Ved komorbiditet: klinisk skjønn bør avgjøre om insomni eller komorbid lidelse skal behandles først eller om man starter behandling samtidig. (* CBTi betyr kognitiv atferdsterapi for insomni)
41
SOMNUS NR 2 – 2018
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online