Ditt valg
Et nyhetsbrev av Foreningen Retten til en verdig død - 1/2021
5 Positiv utvikling i Tyskland
6 Dødshjelp legaliseres stadig flere steder 7 Leseverdig bok om dødshjelp
i denne utgaven Bidragsytere
Olav Weyergang-Nielsen Styreleder, Foreningen Retten til en verdig død Ragnhild Bugge Styremedlem, Foreningen Retten til en verdig død Carita Teien Sekretariatet, Foreningen Retten til en verdig død Testamentariske gaver Det er økonomisk krevende å drifte en forening som ikke kan motta noen former for statlige midler og vi er dermed helt avhengig av gaver fra de som støtter saken vår. Vi er svært takknemlig for testamentariske gaver. I forbindelse med gravferd er det også noen som ønsker at det gis en donasjon i stedet for blomster.
Vi arbeider for at alle mennesker selv skal kunne velge en human og verdig avslutning på livet.
Layout Orgservice / Tomy Hoang
Forsidebilde Adobe stock
Redaktør Orgservice / Carita Teien Adresse Foreningen Retten til en verdig død Thomlesgate 4, 0270 Oslo
Velkommen til årsmøte
Dato: 31. august kl. 19.00 Sted: Litteraturhuset i Oslo Årsmøte har følgende agenda: 1. Godkjenning av innkalling 2. Valg av møteleder, referent,
Kontortid Mandag – fredag kl. 09:00-15:00
samt to personer til å underskrive referatet
E-post post@aktivdodshjelp.org
3. Årsberetning 4. Regnskap 5. Budsjett 6. Innkomne forslag 7. Valg
Telefon 991 26 980
Foto: Bob Dmyt, Pixabay
Nettside www.aktivdodshjelp.org
Du finner aktuelle dokumenter på www.aktivdodshjelp.org/siste-nytt/arsmote/
Legalisering av dødshjelp Når det gjelder den andre hovedsaken vår, legalisering av dødshjelp, skjer det dessver- re ikke så mye som synes utad her hjemme. Likevel ser vi en del positive bevegelser som gir oss håp på sikt. Flere av ungdomspartiene går på tvers av moderpartiene, og vi ser flere sterke krefter i partiene, selv om de ennå ikke er sterke nok til å slå helt igjennom. Det nærmer seg stortingsvalg og alle parti- ene har hatt sine landsmøter i vår. I noen av partiene har spørsmålet om legalisering av dødshjelp vært behandlet som egen sak, mens andre partier ikke har berørt saken. Møtene har dessverre ikke ført til noen reell endring i standpunktene i stortingspartiene. FrP har fortsatt et ja til legalisering i sitt prinsippro- gram, men heller ikke denne gangen har de tatt det inn i arbeidsprogrammet for kommen- de stortingsperiode. Venstre tok saken opp på landsmøte, men det fikk fortsatt ikke flertall. Det er likevel verd å merke seg at flertallet har skrumpet betraktelig inn siden sist saken ble behandlet. Ellers er situasjonen stort sett den samme som før i alle de andre stortings- partiene, med varierende styrke i motstanden mot legalisering. Dette til tross for at det er en vedvarende og sterk overvekt i befolkningen som ønsker en legalisering velkommen. I noen av partiene som ennå ikke er representert på Stortinget har det vært signalisert positive holdninger, sist ved leder av Helsepartiet, lege Erik Hexseberg. Positiv utvikling ute De positive signalene ser vi først og fremst fra resten av verden. Stadig flere land og stater åpner opp for legalisering, og som du kan lese i artikkelen på side 6, så bor det nå mer enn 350 millioner mennesker i land eller stater der forbudet mot assistert dødshjelp er fjer- net. Hvordan legaliseringen fungerer og hva slags modell som ligger til grunn for dette, er forskjellig, men åpningen er der. Det er særlig innenfor kirken og legestanden at motstanden
Kjære medlem Det er med en forsiktig optimisme og glede jeg ser at vi forhåpentligvis er på vei inn i en mer normalisert hverdag. Selv om vi har lagt en helt spesiell tid bak oss med stor grad av nedstengning av samfunnet, så har det også skjedd positive ting rundt om også på våre felt.
Tekst: Olav Weyergang-Nielsen
Livstestament Sist høst debatterte Stortinget en stortingsmel- ding om omsorg ved livets slutt. Der signali- serte Regjeringen et ønske om en større ut- bredelse i bruken av Livstestament og om å få utredet muligheten for å gjøre det til et legalt bindende dokument. Dette er svært positive signaler i retning av å gi oss en større selvbe- stemmelse ved livets slutt og en større grad av makt og rettigheter til pasientene på bekost- ning av helsepersonellets eneveldige posisjon. Jeg har en viss forståelse for at departementet og direktoratet har hatt andre oppgaver å kon- sentrere seg om i tiden etter debatten, og det skal bli spennende å se hva som skjer nå når samfunnet etter hvert vender tilbake til en mer normal hverdag. Regjeringen ville ikke berøre spørsmålet om legalisering av dødshjelp i Stortingsmeldingen, selv ikke spørsmål om en utredning av saken ble berørt. Like fullt fremmet FrP et forslag om utredning av dødshjelp under debatten, og til en viss overraskelse fikk forslaget støtte av SV og Rødt. Forslaget falt dessverre fordi det ikke fikk støtte fra noen av de andre partiene.
/ 3 /
har vært og er stor, men også her skjer det endringer. Nylig snudde den tyske legeforenin- gen og uttalte at dette nå er opp til den enkelte lege; det samme har skjedd i England, USA og Canada. Også i BeNeLux-landene var motstan- den mot dødshjelp stor blant legene før loven trådte i kraft. Nå etter 20 år har loven stor oppslutning blant landenes helsearbeidere. En ny undersøkelse i Danmark viser at 40% av legene støtter en legalisering, og her hjemme er andelen vokst fra ca. 15% for 10 år siden til mellom 25 og 30% i dag. Selv om motstanden innen religiøse kretser er sterk verden over, ser vi små lyspunkter som kan gi håp for større toleranse også der. Veien videre Til tross for at vi fortsatt ikke har fått noe gjennombrudd i legaliseringsspørsmålet, er det stadig små skritt som viser at vi er på riktig vei. Det at den tyske legeforeningen har en- dret standpunkt bør være et tydelig signal til deres norske kolleger. At Spania, som mange nordmenn har et forhold til, har fått sin lov, og at Portugal snart kommer etter, bør si noe til norske politikere. Også det at flere enn dobbelt så mange som tidligere, i corona-året 2020, reiste fra Norge til Sveits for å få hjelp til å avslutte livet på en verdig måte, viser med all tydelighet at det er et reelt behov. Det at motstanden i partiene langsomt svekkes, og at ungdommen er positive, er signaler som gjør at det fortsatt kjennes meningsfylt å arbeide videre med denne saken. Jeg vil oppfordre hver og en av dere til fortsatt å støtte opp om foreningens arbeid, og gjer- ne spre vårt budskap ut til mange flere. Jeg vil særlig få takke for små og store gaver til foreningen, men det er medlemskap og den jevne kontingenten som er vår ryggrad. Jo flere medlemmer jo sterkere står vi, og til de av dere som har anledning til politisk påvirkning sier jeg «stå på». Vi kommer i mål.
Foto: Skjermdump fra aktivdodshjelp.org
Ansiktsløft for våre nettsider
Vi har gitt nettsidene våre en ansiktsløft, og forsøkt å gjøre sidene mer oversiktlige. Gi oss gjerne tilbakemelding dersom det er noe du savner. Vi håper du setter pris på de nye sidene. www.aktivdodshjelp.org
/ 4 /
Positiv utvikling i Tyskland I land som Sverige og Tyskland, har det ikke vært straffbart å hjelpe andre med å ta sitt eget liv, fordi det å ta sitt eget liv ikke er straffbart i seg selv. Likevel har slik assistanse vært vanskelig å gjennomføre på en god og forsvarlig måte. Det skyldes delvis at det ofte er svært vanskelig å få tak i de medikamentene som er sikrest å benytte på lovlig vis. Men det har også vært ansett å stride mot etiske normer for helsepersonell å bistå i slike saker, dermed har de stått i fare for å bli fratatt sine lisenser.
Foto: liggraphy, Pixabay
Legeforeningen snudde Nå i vår skiftet den tyske legeforeningen standpunkt og fjernet bestemmelsen om at en lege ikke kan hjelpe noen med å avslutte livet. Forutsetningen er at det skjer i kontrollerte og forsvarlige former, at det må være pasientens uttrykkelige ønske og at det er pasienten selv som foretar den endelige handlingen. Det vil si at eutanasi fortsatt ikke er tillatt. Hvilke an- dre konkrete krav som stilles, kjenner vi ikke sikkert til. Tydelig signal Legeforeningen endret sitt standpunkt etter en omfattende debatt og kom frem til at den en- kelte lege må stå fritt i forhold sin egen samvit- tighet i slike saker og at det ikke lenger strider mot foreningens etiske regler. Avgjørelsen i Forfatningsdomstolen var nok en avgjørende faktor, samtidig som de på denne måten kom på linje med et stort flertall i befolkningen. At legeforeningen i et land som Tyskland skifter standpunkt i denne saken bør også være et tydelig signal til Den norske legeforeningen. Dignitas Den sveitsiske foreningen Dignitas har lenge hatt informasjons- og rådgivningsvirksomhet i Tyskland, men nå ser de etter tyske leger å samarbeide med for om mulig få til tilsvarende klinikker som de har i Sveits. Om dette kun vil omfatte tyskere eller om utlendinger også vil kunne søke hjelp, er foreløpig ukjent.
Tekst: Olav Weyergang-Nielsen
Viktige vedtak I Tyskland har det lenge vært mulig å hjelpe noen med å ta sitt eget liv, til tross for at lege- foreningen var en sterk motstander av at deres medlemmer skulle gi slik assistanse og truet med utestengelse og lisenstap. Situasjonen var lenge uklar, og i 2015 vedtok Forbundsdagen en lov som i praksis forbød leger og annet hel- sepersonell på profesjonell basis å hjelpe noen med å ta sitt eget liv. Men i februar 2020 fattet den tyske Forfatningsdomstolen et vedtak om at loven fra 2015 var i strid med den tyske for- fatningen og at det å assistere noen som vil ta sitt eget liv ikke er straffbart.
/ 5 /
Dødshjelp legaliseres stadig
flere steder Tekst: Olav Weyergang-Nielsen
350 millioner mennesker lever i land eller stater der det nå er legalt å hjelpe noen til å avslutte livet. I mange av disse landene er det utformet egne lover som i detalj regulerer hvem som kan hjelpes og på hvilken måte hjel- pen kan ytes, slik det senest i vinter ble vedtatt av det spanske parlamentet. I andre land er det ennå ikke utformet slike lover og forskrifter, men som for eksempel i Tyskland og Østerrike har landenes forfatningsdomstoler vedtatt at forbudet mot å hjelpe noen med å ta sitt eget liv, er i strid med landenes forfatning. Dette gjør at man kan hjelpe, med alle forberedelser på personens uttrykkelige ønske, men det må være slik at det er personen selv som utfø- rer den endelige handlingen. Det er ofte stor motstand mot dette i legekretser, men også her skjer det endringer slik som blant annet i Tyskland (se egen artikkel). Nedenfor er det gjengitt en oversikt over de land og stater som i øyeblikket har åpning for dødshjelp. Det er seriøse debatter og lovforslag på gang i mange nye land og stater, og det er ventet nye vedtak flere steder i løpet av 2021.
Foto: Karolina Grabowska, Pixabay
Verden rundt
USA Oregon Washington Washington DC New Mexico
Australia - 3 stater New Zealand Sveits Nederland Belgia Luxemburg Spania
Vermont Montana
Tyskland Østerike Colombia Canada
California Colorado Hawaii New Jersey Main
”Ja til aktiv dødshjelp” på Facebook Savner du et fora for å delta i diskusjonen om legalisering av aktiv dødshjelp? På Facebook finnes det en side som heter Ja til aktiv dødshjelp. Her kan du selv legge ut synspunkter,
dele lenker fra media og delta i diskusjonen. Velkommen til debatt (eller bare observasjon).
www.facebook.com/ groups/265463540294369
/ 6 /
Leseverdig bok om dødshjelp PC Jersild: Hur vill du dö? Om makten över livets slut, forlaget Fri tanke, Stockholm 2020.
Tekst: Ragnhild Bugge
det lar seg gjøre, koster det ham heller ikke stort å skifte mening. Som medisinstudent lær- te han at livet alltid er bedre enn døden, helt i tråd med verdigrunnlaget han fikk med seg fra barndomshjemmet. Å ta avstand fra aktiv dødshjelp satt i ryggmargen, men nå er han mest opptatt av hva som kan og bør gjøres for pasienter som opplever det omvendte. Perspektivforskyvningen skjedde ikke over natten, så Jersild lar oss ta del i prosessen ved å minnes og reflektere over betydningsfulle hendelser, inkludert samtaler med alt fra nære familiemedlemmer til internasjonalt anerkjen- te fagpersoner. Underveis vender han stadig tilbake til at den enkeltes rett til å bestemme over seg selv må respekteres, samtidig som han har lite til overs for maktmennesker som har skjulte motiver eller ytrer seg på sviktende grunnlag. Et illustrerende eksempel er påstan- den om at økt satsing på palliativ behandling gjør dødshjelp overflødig. Stemmer det, er det- te den eneste medisinske spesialiteten som er 100 % vellykket, noe det ikke er hold i uansett hva man ellers måtte mene. Ikke desto mindre er Jersild fullstendig klar over at det er fåfengt å få folk som har tatt et klart nei-standpunkt til å lytte. Den fastlåste situasjonen taler snarere for å la motstanderne slippe å beskjeftige seg med saken, enten det dreier seg om privatpersoner eller profesjonel- le aktører. Til gjengjeld bør tilhengere som er rammet av uutholdelig lidelse, gis muligheten til å velge døden fremfor livet, under trygge og kontrollerte former, slik at den ene parten ikke fortsetter å blokkere for den andre i tiden som kommer.
At nordiske politikere ikke engang vil utre- de hva som taler for og imot aktiv dødshjelp, hindrer ikke debatten i å gå sin gang på andre arenaer. For dem som leser svensk, er den siste boken til PC Jersild verdt å få med seg, for det- te er et vektig bidrag av flere årsaker. Her i landet er nok forfatteren mest kjent for sykehusromanen Babels hus, men han har også gjort seg gjeldende som lege. Etter at den skjønnlitterære virksomheten tok av på slut- ten av 1970-tallet, tilbrakte han blant annet 20 år som sakkyndig medlem av Statens me- disinsk-etiske råd i Sverige. Der ble han snart en pådriver for at alle bør opprette et livstesta- ment og ga seg i kast en rekke temaer knyttet til livets slutt. Som om ikke det var nok, måtte han på sine eldre dager håndtere at hans egen storesøster tørstet og sultet seg i hjel etter to- tre mislykkede selvmordsforsøk. Åpningskapittelet er viet hennes skjebne og levner ingen tvil om at det er en forferdelig måte å ende sine dager på. Men hun ville nep- pe kvalifisert for dødshjelp etter Oregon-mo- dellen, som Jersild åpenbart har mest sans for. Den tilbys kun til de sykeste som forventes å ha mindre enn seks måneder igjen å leve, i motsetning til den såkalte Benelux-varianten, som omfatter flere tilstander og tillater eutana- si når assistert selvmord ikke lar seg gjennom- føre. Derfor holder han døren på gløtt for at en mellomform er å foretrekke innenfor klart definerte grenser. Som selverklært ateist uten annet utgangs- punkt enn at alle mennesker er kastet ut i livet uten bruksanvisning og får manøvrere så godt
/ 7 /
Foto: Adobe stock
Grasrotandelen
Visste du at Foreningen Retten til en verdig død, lokalforening Øst-Norge er registrert som Grasrotandelmotta- ker fra Norsk Tipping? Grasrotande- len er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi 7 prosent av spillinnsatsen direkte til et lag eller en forening. Ved spill på Multix, Instaspill og Oddsen er Gras- rotandelen 14 prosent av spillinnsat- sen etter fratrekk for gevinster. Grasrotandelen gjelder for alle spil- lene til Norsk Tipping, bortsett fra fysiske Flax-lodd og Belago. Du må være kunde hos Norsk Tipping for å bli grasrotgiver. Du kan tilknytte deg en grasrotmottaker hos en av våre kommisjonærer eller logge deg inn på nettsiden til Norsk tipping. Der kan du søke opp ønsket grasrotmottaker og velg "tilknytt". Du kan når som helst bytte grasrotmottaker. Foreningen er avhengig av all den støtte vi kan få! Velg oss som gras- rotmottaker hvis du ikke allerede har gjort det!
Dato: 16. oktober Sted: Litteraturhuset i Oslo Verdighets- konferansen 2021
Programmet er under utarbeidelse og alle medlemmer får tilsendt invitasjon når det er klart.
Følg oss på Facebook
Vår Facebook-side har over 11.000 følgere. Vi undres riktignok over hvorfor ikke flere viser sin støtte til saken ved å melde seg inn i forenin- gen, samtidig er vi takknemlig for den brede oppslutningen til saken. Vi vet, basert på markedsanalyser, at 75% av Norges befolkning støtter assistert livsavslutning. Derfor skulle vi gjerne hatt enda flere følgere på siden vår. Dette er et godt sted å følge debattene i media da svært mye legges ut her. Så dersom du ikke allerede gjør det, følg oss på Facebook!
www.norsk-tipping.no/ grasrotandelen
#ForeningenRettenTilEnVerdigDod
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8Made with FlippingBook Digital Publishing Software