Munn og mæle 1/2024

Medlemsblad for Munn- og halskreftforeningen

27. årgang 1/2024

10 16 22

Underkommunisert at menn rammes av HPV

Bli med på Landskurs 2024

Medlemsportrett: Frida Skoglund Olsen

Innhold 1:2024

6 Kreft og arbeid

Leder Bjørn Fjærli har ordet

10 Underkommunisert at menn rammes av HPV

Intervju med Mari Nygård, overlege ved Kreftregisteret

16 – Du har to valg

Møt Frida Skoglund Olsen i Medlemsportrettet

22 Bli med på Landskurs 2024

Invitasjon til Landskurs og Landsmøte

26 Behov for endring i systemet

Det har vært en rask innføring av immunterapi mot kreft, men systemet rundt denne proses­ sen er nå under kritikk fra flere hold.

2

MUNN OG MÆLE 1:2024

28 Lett å lage – lett å spise Oppskrift på risotto med pesto 30 Likepersonsarbeidet i Munn- og halskreftforeningen Møt landsstyremedlem og likepersons­ koordinator Rolf Erik Smith 34 Sjukt lyst på jobb! Knut Arne Gravingen forteller om møtet med arbeidslivet etter kreftsykdom 42 Likepersoner Liste over foreningens likepersoner

På coveret Frida Skoglund Olsen, styremedlem og likeperson. Foto: Tomy Hoang

3

MUNN OG MÆLE 1:2024

Bidragsytere i denne utgaven

EMMA BODMAN Munn- og halskreft- foreningen, sekretariatet

ROLF ERIK SMITH Munn- og halskreft- foreningen, styremedlem

BJØRN FJÆRLI Munn- og halskreft- foreningen, styreleder

KNUT ARNE GRAVINGEN Munn- og halskreft- foreningen, nestleder

ALFRED MESTAD RØNNESTAD Munn- og halskreft- foreningen, sekretariatet

MARIT AABY VEBENSTAD Journalist

MARIE KLEVE Journalist

4

MUNN OG MÆLE 1:2024

1/2024 – 27. ÅRGANG

Flyttet? Send oss din nye adresse på post@munnoghalskreft.no eller ring sentralbordet på telefon 22 53 52 35

Munn og mæle utgis av Munn- og halskreftforeningen. Bladet sendes til alle foreningens medlemmer, til helsepersonell og til behandlings- og rehabiliteringssteder.

Kontakt:  Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo Org.nr.: 988 679 143

 22 53 52 35  post@munnoghalskreft.no

 Facebook  Instagram

Design og layout: COLUMNS Orgservice / Strøk design AS

Redaktør:  Emma Bodman

Vi tar gjerne imot stoff og tips fra medlemmene og andre lesere. Send en e-post til post@munnoghalskreft.no. Innsendte bidrag kan bli redigert og forkortet.

Støtt oss

5

MUNN OG MÆLE 1:2024

Leder

Kreft og arbeid

VI KAN NÅ INVITERE alle medlem­ mer til landskurs i Trondheim 7. – 9. juni i år. Vi skal samles for å møte gamle kjente og nye medlemmer til en givende helg. Mange gode foredrags­ holdere vil inspirere oss og andre vil opplyse om de siste nyvinninger innen kreftbehandling. Forrige landskurs vi hadde på Sundvollen var etter min mening svært vellykket. I Trondheim vil vi forsøke å gjøre det like bra. Håper mange av dere tar turen.

BJØRN FJÆRLI Munn- og halskreftforeningen, styreleder

Så over til et annet tema: Kreft og arbeid.

BEDRE BEHANDLING av kreft gjør at flere overlever, mange med mindre senskader enn tidligere. Flere enn før er i arbeidsfør alder når kreften rammer. Men er arbeidsliv og det offentlige hjelpeapparatet tilpasset denne gruppen kreftoverlevere? Undersøkelser viser at nesten alle ønsker seg tilbake til arbeid, slik de hadde det før kreften rammet.

6

MUNN OG MÆLE 1:2024

For mange strekker ikke hjelpen til, hverken fra arbeidsgiver eller hjelpeapparat. Noen hevder at bare man har en positiv innstilling selv, så går det til slutt å komme i arbeid, slik man ønsket. Men så enkelt er det ikke. Forskning viser at hjelpen ofte uteblir, når en trenger den mest. Det som skal til for å komme tilbake til full jobb, svikter for mange. Samarbeidet mellom etater som skal hjelpe svikter. Antall rehabili­ teringsplasser reduseres. Vi er inne i en utvikling hvor behandlingen av kreft blir stadig bedre, men det som skal skje etter ferdig behandling svikter. HVER KREFTPASIENT er forskjel­ lig, både når det gjelder kreftsykdom og behov i etterkant. Det må legges til rette for en mer individuell behandling også etter behandlet kreftsykdom. Arbeid er en stor del av identiteten til mange av oss. Det forsvinner ikke om en blir rammet av kreft. Med­ virkning fra den det gjelder er både riktig og nødvendig. Vi må få til et system hvor de som har mulighet og ønsker å komme i arbeid, får mulig ­ heten til det.

LIKEPERSONSARBEID ER et viktig arbeid for foreningen vår. Det gjel­ der arbeidet vi gjør i samarbeid med sykehusavdelinger og Vardesentere. Kanskje like viktig er medlems­ møtene og andre sosiale sammen­ komster, hvor vi treffes og utveksler erfaringer. Mange er usikre på framtida når de blir diagnostisert med kreft. Vi kan bidra til at tiden før, under og etter kreftbehandling blir bedre for mange med munn- og halskreft, med en godt fungerende likepersonstjeneste. TIL SLUTT VIL JEG ta med en gladnyhet! FHI har endelig anbe­ falt at flere skal få gratis tilgang til HPV-vaksine. Rapporten FHI har laget, sier at blant annet personer som har økt risiko for HPV-relatert kreft bør få vaksinen gratis. I tillegg bør gutter opp til 26 år være med i vurdering av de som skal få gratis vaksine. Munn- og halskreftfore­ ningen vil nå aktivt arbeide for at politikerne vedtar dette raskt.

God vår og sommer til dere alle.

Velkommen til landskurs.

Bjørn Fjærli Styreleder

Ditt medlemskap er viktig for oss! Jo flere vi er, jo sterkere står vi når vi er på Stortinget og møter politikere, eller når vi snakker med helsevesenet. Vi tilbyr hovedmedlemskap for deg som enten selv har vært gjennom sykdom eller familiemedlemskap for deg som er pårørende. Bli medlem og støtt saken vår!

Kostholdsboken Bli medlem og få tilsendt boken «Hva kan jeg spise nå?». Husk å huke av for det på innmeldingsskjemaet.

8

MUNN OG MÆLE 1:2024

Munn- og halskreftforeningen er foreningen for deg som er strupeløs, behandlet for kreft i hode-/hals­ regionen eller har permanent trakeostomi. Vi er også her for deres pårørende.

munnoghalskreft.no

9

MUNN OG MÆLE 1:2024

Forskning

- Det er helt åpenbart underkommunisert at også menn rammes av HPV-relatert kreft, sier Mari Nygård, overlege ved Kreftregisteret.

Underkommunisert at menn rammes av HPV

TEKST : Marit Aaby Vebenstad FOTO: Kreftregisteret

I 2022 FIKK 197 norske menn kreft i svelget, tungebasis og mandel. Tallet for kvinner var 44. – Kreft i svelget er tre ganger vanligere hos menn enn hos kvinner. Menn har mer kreft enn kvinner i svelg trolig på grunn av generelt høyere forbruk av alkohol og tobakk, sier Mari Nygård, overlege og avdelingsleder ved Forskningsavdelingen, Kreftregisteret. At antall pasienter med kreft i svelg øker kan ikke kun forklares av at menn bruker mer alkohol og tobakk nå enn 20 år tilbake i tid. Det er nemlig motsatt, norske menn røyker mindre nå enn før. Tobakkbruken har gått ned – og dette gjenspeiles på lunge- kreftstatistikken siden røyk er hoved­ årsaken til lungekreft.

Forskeren forteller at nedgangen i lungekreft helt klart gjenspeiler befolkningens tobakkvaner, og at det er en nedgang i bruken av både tobakk og alkohol. Økningen i kreft i svelg hos menn er knyttet til at infeksjon med humant papillomvirus (HPV) har blitt mer vanlig gjennom årene. – Over en 20-årsperiode ser vi at fire ganger flere mer menn får diagnosen kreft i svelget. Vi ser også den samme tendensen i andre land, og vi tilskriver dette en HPV-epidemi, noe som jo er et interessant faktum, sier Nygård. Underkommunisert Mari Nygård forsker i hovedsak på HPV og HPV-relaterte kreftformer, inkludert livmorhalskreft og munn- og halskreft. Nygård mener det er

10

MUNN OG MÆLE 1:2024

Mari Nygård Mari Nygård startet i Kreftregisteret i 2001, først som forsker og senere som avdelingsleder for forskningsavdelingen. Mari er utdannet lege og avla i 2001 sin doktorgrad i epi­ demiologi ved Universitetet i Tampere, Finland. Hun bidrar aktivt i utformingen av den nasjonale livmor­ halskreftforebyggingen i arbeidet med å eliminere livmorhalskreft i Norge og globalt.

underkommunisert at HPV infeksjon overføres seksuelt og at også menn får HPV-relatert kreft, da mye av fokuset har vært på livmorhalskreft. – Det er helt åpenbart underkom­ munisert at også menn rammes av HPV-relatert kreft. Det har jo vært mye fokus på livmorhalskreft, men det er også viktig å informere om at menn rammes. Dette bør helst inn i seksual­ undervisningen i skolen. Alle ungdom­ mer som starter et sexliv burde vite at seksuelt overførbare sykdommer kan forårsake alvorlig sykdom som kreft mange år etterpå, sier hun. HPV forårsaker kreft flere steder i kroppen, både hos menn og kvinner. I 2022 fikk 44 kvinner diagnosen kreft i svelg i Norge.

11

MUNN OG MÆLE 1:2024

Tar lang tid før det blir kreft Mari Nygård mener det er mange dimensjoner ved HPV-relatert kreft vi nå må sette oss inn i og forstå. Medianalderen for pasienter med kreft i svelg er 63 år. Dette betyr at halvparten er yngre enn 63, den andre halvparten er eldre. – Det er viktig å huske at kreft ikke er noe som oppstår raskt, for kreft er en sykdom som utvikles gradvis, fra mikroskopiske endringer i enkelte celler til å være en omfattende svulst, først et sted og senere med spredning til lymfeknuter og andre steder i krop­ pen. Hvor raskt svulsten utvikler seg påvirkes av mange faktorer. Som regel strekker kreftutviklingen seg over flere år. Det tar tid, slik er det også med HPV-relatert kreft. Tiden fra en kvinne smittes av HPV til hun utvikler livmor­ halskreft, tar som regel minst ti år. Det er nærliggende å tenke at det tar enda lengre tid for at kreft i svelg oppstår, selv om menn kan være eksponert til infeksjonen i tidlig alder, sier hun. Ifølge Kreftregisteret kan en HPV-in­ feksjon hos menn gi kreft i penis, endetarmsåpning, munnhule og svelg. Menn overfører HPV smitte og kan være smittekilde for kvinner. Vaksi­ nering mot HPV av menn er ikke bare viktig for å beskytte menn mot kreft, men også for å redusere forekomst av livmorhalskreft.

Menn over 19 år har ikke fått tilbudet

I dag blir HPV-vaksinen tilbudt til alle jenter og gutter i 7. klassetrinn som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Jenter har fått tilbudet siden 2009 og fra høsten 2018 har også gutter fått samme tilbud, slik at både gutter og jenter kan beskytte seg mot kreft som skyldes HPV. – HPV-vaksinen tilbys i barnevaksi­ nasjonsprogrammet ved 12-årsalder. Det første guttekullet som fikk vak ­ sinen, fyller 18 år i 2024. Det vil si at alle gutter som er 19 år og eldre ikke har fått tilbud om vaksinen. Det er synd, for vi vet at vaksinen lager gode antistoffer og er effektiv i lang tid når det gjelder å forebygge HPV-relaterte kreftformer. De har mulighet til å kjøpe vaksinen, men det er jo en kostnad for hver og en. Vaksinen kan tas hos fastlegen eller på vaksinekontor. Å vaksinere seg mot HPV er det viktigste du kan gjøre for å beskytte seg mot viruset. Det finnes mange HPV-typer som forårsaker kreft. Det er lite sannsynlig at man blir smittet med alle HPV-typer i ung alder.

12

MUNN OG MÆLE 1:2024

Alle ungdommer som starter et sexliv burde vite at seksuelt overførbare sykdommer kan forårsake alvorlig sykdom som kreft mange år etterpå.

–MARI NYGÅRD, LEGE OG AVDELINGSLEDER FORSKNING I KREFTREGISTERET

Gardasil9 et bedre alternativ Cervarix er vaksinen som brukes i vaksinasjonsprogrammet. Cervarix beskytter direkte mot HPV-typene 16 og 18, som er de typene som er årsak til flest HPV-relaterte krefttilfeller, og gir i mindre grad kryssbeskyttelse mot HPV 31, 33 og 45. Gardasil 9 beskytter direkte mot 9 HPV-typer 16,18, 31, 33, 45, 52 og 58, samt typer som forårsaker kjønnsvorter, 6 og 11. –Gardasil9 beskytter også mot kjønnsvorter, i tillegg til flere HPV-ty ­ per. Poenget bør være å gi den vaksi­ nen som gir beskyttelse mot de fleste HPV-typer for å stoppe overføring av smitte.

– Myndighetene gjør mye bra, men det er en utfordring at ikke vaksinen som beskytter mot de fleste HPV typene gis i Norge. Sett fra samfunnets perspektiv, ansees kjønnsvorter ikke som en livstruende sykdom, men siden hele 10 prosent av befolkningen har kjønnsvorter som krever medisinsk oppfølging, så bør det absolutt tas med i beregningen, sier Nygård. Hun understreker viktigheten av at helsemyndighetene får presentert god info, og at det ikke kun sees på et enkelt utvalg kreftformer, men på hel ­ heten av sykdommer som er forårsaket av HPV smitte.

13

MUNN OG MÆLE 1:2024

Kan tas i voksen alder –Å ta HPV-vaksinen i 30-35 års alder er ikke kontroversielt, det er bare dyrt. Vaksinen er mindre effektiv for voksne, fordi de gjerne er eksponert for viruset fra før. Infeksjonen kan ha ligget latent i mange år, og dersom man allerede har en aktiv infeksjon har ikke vaksinen nytte mot denne HPV typen.

–Uten screening ville tallene på livmorhalskreft vært høye. Takket være screening kan vi behandle og oppdage forstadier til kreft. Bruk av riktig HPV vaksine vil i framtiden gjøre tiltakene i skreeningsprogrammet mindre omfattende mens effekten blir enda bedre. Alle som ikke kommer inn under barnevaksinasjonsprogrammet må betale for vaksinen selv. Pris for tre doser: Cervarix-vaksinen koster i underkant av 3000 kroner og Gardasil 9 i underkant av 5000 kroner.

MULIGE INTERESSEKONFLIKTER:

Kreftregisteret administrerer Livmorhalsprogrammet, screeningprogrammet mot livmorhalskreft. Kreftregisteret mottar også finansiering til forskning på HPV-­ vaksinen fra legemiddelselskapet MSD.

14

MUNN OG MÆLE 1:2024

Kreft som har sammenheng med HPV-virus

Totalt skyldes årlig rundt 650 krefttilfeller HPV: Rundt 365 tilfeller av livmorhals­ kreft, og rundt 280 tilfeller av andre kreftformer både blant kvinner og menn.

Krefttyper og estimert andel som har sammenheng med HPV-infeksjon:

• Livmorhalskreft: 99 % • Kreft i anus (endetarmsåpning): 90 % • Vaginalkreft (skjede): 75 % • Kreft i munn og svelg: 57 % • Peniskreft: 50 % • Vulvakreft (kjønnslepper): 30 %

Kilde: Kreftregisteret (pdf), Kreft i Norge – hvor mange tilfeller kan forebygges, 2023. Tall for forekomst er basert på gjennomsnitt av antall personer i Norge som ble diagnostisert med HPV-relaterte kreftformer i perioden 2016-2020.

Kilde: kreftregisteret.no

Medlemsportrett

16

MUNN OG MÆLE 1:2024

- Du har to valg

Da Frida Skoglund Olsen var i en av sine dårligste perioder, tok hun på seg en grønn klovne- parykk. I dag får hun energi av å støtte andre som likeperson.

TEKST: Marie Kleve FOTO: Tomy Hoang

17

MUNN OG MÆLE 1:2024

M ars 2009: Frida Skoglund Olsen står og klemmer et tre i skogen bak familiehjemmet på Nes. Barken er fuktig og rå etter vinteren, men bakken er snøfri, lufta er mild, og rundt henne kvitrer fuglene våren velkommen. Hjemme venter mannen Trond og de tre barna, de har nettopp hatt familieråd, men nå trenger hun litt tid alene. Hun står der og kjenner på varmen fra trestammen, mens hun ber til en overmakt hun egentlig aldri har trodd på: Gi meg styrke til å klare meg gjennom dette, for jeg skal ikke dø.

det kan være der og da. Hun vet hva hun snakker om. Amputert kjeve For henne ble kreftdiagnosen starten på mange år med sykehus­ opphold. På et tidspunkt fikk hun en så alvorlig infeksjon at hjertet stoppet – tre ganger – og presten ble tilkalt. Hun takker norsk helse­ vesen for livet, men ettervirknin ­ gene etter kreften og behandlingen må hun leve med i resten av det.

Deretter setter hun seg på en stubbe og ringer resten av sine nærmeste.

– Du har jo to valg, du kan sette deg ned og sture og synes synd på deg selv, eller så kan du gjøre som bikkja, sparke litt grus over møkka og gå videre. Jeg gjorde det siste, sier Frida Skoglund Olsen. I dag er hun 62 år gammel og både styremedlem og likeperson i Munn- og halskreftforeningen. Én onsdag i måneden er hun på Gjøvik sykehus for å tilby støtte til mennesker som har fått den samme brutale beskjeden som hun selv fikk for 15 år siden. Hun er opptatt av å fortelle folk at de ikke må gi opp, men ta imot all hjelpen de kan få og se framover – uansett hvor tøft

–Du har jo to valg, du kan sette deg ned og sture og synes synd på deg selv, eller så kan du gjøre som bikkja, sparke litt grus over møkka og gå videre.

18

MUNN OG MÆLE 1:2024

–Slitne er jo alle Alt startet det med en stikkende smerte i øret i oktober 2008. Det kjentes som om noen stakk henne med en kniv. Smertene kom plutselig og forsvant like fort, men fordi de kom oftere og oftere, bestilte hun time hos legen. Han fant ikke noe unormalt i øret hennes og sendte henne hjem igjen. Først fem måneder senere, da hun stod på badet og pusset tenner, oppdaget hun noen hvite kuler i munnen. Denne gangen var det en annen lege som kikket på henne. Han ga henne en åtte dagers antibiotikakur og ba henne komme tilbake med en gang hvis det ikke virket. Det gjorde det ikke. – Jeg begynte å slite med å svelge, og folk spurte om jeg var forkjøla, for jeg hørtes så hes ut. Jeg var veldig sliten og sov mye, men tenkte at slitne er jo alle, sier hun. Hjemme hadde hun både en tenåring og en MS-syk mann å ta vare på, og selv om hun egentlig var ufør med ryggproblemer, tok hun ekstravakter i kantina på skolen for å komme seg litt ut av huset. At hun var sliten, var vel ikke noe rart. Men legen så annerledes på det. Da hun kom tilbake etter den mislykkede antibiotikakuren, skaffet han henne time på Gjøvik sykehus

Munnen og halsen er så full av skader etter stråling at hun strever med å spise og svelge, særlig med folk rundt seg. Det kan være en utfordring når hun har barnebarna på besøk, slik hun har hatt de siste dagene. –Vi laget snøhytte og stekte pølser på bålet, men når de hopper og danser rundt meg, så jeg får ikke fred til å ete. Da får jeg heller spise når de har lagt seg, eller finne mat som er enkel å få ned, sier hun. Det finnes som regel en løsning. Som da hun fikk tilbakefall av kreft i leppa og måtte erstatte to tredjedeler av den med innersida av munnen. Eller da hun måtte amputere halve kjeven på grunn av strålingsskader, og fikk laget en ny av et leggbein og en titanskinne. Under den ti timer lange operasjonen fikk hun kuttet en nerve, noe som gjør ansiktet hennes litt skjevt. All strålin­ gen har også ført til jevnlige tilbakefall av hudkreft, men det er nesten for en bagatell å regne, sammenlignet med alt det andre hun har vært gjennom.

–Jeg kaller det å donere litt hud hvert år, sier Olsen lett.

–Det skal ikke få knekke meg.

19

MUNN OG MÆLE 1:2024

dagen etter. Der ble det både blod­ prøver og CT, og tid til en matpause på kjøpesenteret før prøvesvarene kom. Da var det en alvorlig lege som møtte henne. – Han tok meg i nevene, så meg rett i øynene og sa: Du har kreft med full spredning. Da knakk jeg sammen. Klovneparykk Hun var 47 år gammel, hadde aldri røykt og drakk lite alkohol. Hvordan hun kunne ha fått kreft i mandlene, med spredning til både gane og lymfer, var et mysterium for henne. Men herfra gikk det fort. Kort tid etter diagnosen ble hun lagt inn på Riks­ hospitalet for utredning og operasjon, deretter fulgte seks uker med cellegift og stråling på Radiumhospitalet og tre uker på Gjøvik sykehus. Maska hun måtte ha på under strålingen, var så trang at det kjentes som tortur. Hun ble så kvalm av behandlingen at hun ikke klarte å spise og drikke, selv om hun hadde enormt lyst på mat. – Det var nesten så jeg hatet familien min da de kom på besøk og satt og spiste. Men de hadde to timers reise­ vei og kom rett fra jobb, så de var jo sultne! Likevel klarte hun å holde humøret oppe. Hun skulle jo bli frisk! Hun hadde en mann som trengte henne, en

tre mål stor hage som skulle stelles, og hun ville se barna vokse opp og få egne barn. Så hun laget strategier. Én var nedtrappingsplanen der hun krys­ set av for hver dag med stråling som var overstått. En annen var den grønne klovneparykken hun pakket med seg hjemmefra, for å ha noe morsomt å ha på seg hvis hun skulle miste håret. Det gjorde hun ikke, men én kveld fikk hun lyst til å gjøre «noen fante ­ streker». Hun tok på seg parykken, smurte leppestift i en stor sirkel rundt munnen, og dro i alarmsnora. – Kveldssykepleieren kom farende inn og fikk først sjokk, men så begynte hun å flire. Hun gikk ut igjen og kom tilbake med noe flytende guffe. «Her har du noe mot grønt hår», sa hun. I dagene som fulgte fortsatte Olsen å gå rundt i sykehusgangene med parykken på. – Jeg tenkte at jeg blir ikke sjukere av å ha det moro, forteller hun. Likeperson Selv om det var tøft, har hun også flere gode minner fra sykehustida. Hun fikk mange nye venner, folk hun fortsatt har god kontakt med. Hun kan ikke få fullrost legene og sykepleierne hun møtte, det er derfor hun nå forsøker å gi noe tilbake, ved å stille seg til rådighet som likeperson. Hun var først

20

MUNN OG MÆLE 1:2024

likeperson for pårørende i MS-forenin­ gen, ettersom hun selv var pårørende til en MS-syk mann. I 15 år pleiet hun ham hjemme, inntil han døde for to år siden. Omtrent på samme tid ble hun likeperson i Munn- og halskreftforeningen. – Jeg føler at jeg har gjort en liten forandring for noen, og det har gitt meg veldig mye, sier hun og trekker fram én spesiell episode, da hun ble kontaktet av datteren til en kvinne som hadde fått kreft i halsen, men som ikke turte å ta imot behandling.

– For noen uker siden fikk jeg en melding fra henne, der hun skrev at nå kunne hun spise litt most mat. Det var så godt å høre. Da hun selv fikk kreftdiagnosen, hadde hun ingen likepersoner å snakke med. Hun tror det ville betydd mye for henne å prate med noen som visste hva hun skulle gjennom, for hun var også redd for hva som skulle skje med henne. Hun er glad for at sykdom­ men ikke har gitt henne varig angst. Faren for tilbakefall sitter i bakhodet, men det er ikke noe hun går rundt og tenker på til daglig. – Hvis du gjør det, tar det knekken på deg. Man må tørre å leve. Noen av dem som stilte opp for meg og var så redde for at jeg skulle dø, har faktisk gått bort før meg. Derfor kan du ikke gå og være redd for alt. Vi må leve i dag og ta morgendagen når den kommer.

Det endte med at mora ringte Olsen, og hun la ingenting imellom.

– Jeg sa til henne at hvis du ikke tar imot behandling, så dør du i alle fall. Jeg følte at jeg måtte kalle en spade for en spade. I tillegg sa jeg at selv om de har sagt at det kan hende du våkner og ikke kan prate, ete eller puste selv, så er det ikke sikkert at halvparten av det faktisk skjer. Jeg fikk den beskjeden da jeg skulle kjevetransplanteres, men ikke noe av det skjedde. Dessuten får du god oppfølging etterpå, så du skal ikke være redd. For hver dag som går, er du nærmere målet.

Kvinnen takket ja til behandling og operasjon.

21

MUNN OG MÆLE 1:2024

Bli med på Landskurs 2024

7.-9. juni 2024 fyller Munn- og halskreftforeningen Scandic Nidelven i Trondheim med spennende foredrag, sosiale møtepunkter og god mat. Vi gleder oss til å se både nye og gamle kjente. Landskurset er åpent for alle, uavhengig om man er medlem i foreningen eller ikke og vi håper mange tar med noen som ikke har vært med før.

Program Programstart på fredag er 17.30 men vi åpner registreringen allerede kl 16. På lørdag inviterer vi alle deltakerne med til Rockheim eller en byvandring i Trondheim. På lørdag inviterer vi til festmiddag med underholdning, gode samtaler og et nydelig måltid. Vi avslutter konferansen etter lunsj som er kl 13.00 på søndag. Vi har et bredt utvalg av fagpersoner og foredragsholdere som kommer på Landskurs for å gi deltakerne faglig påfyll som Åse Bratland, Nils Petter Fossland og Johanne Berstad. Vi ser også frem til at hjerneforsker Ole Petter Hjelle, komiker Dora Thor ­ hallsdottir og filosof Einar Øverenget kommer og holder foredrag for oss. Vi er svært stolte av programmet vi

TEKST: Alfred Mestad Rønnestad

22

MUNN OG MÆLE 1:2024

kan tilby deltakerne på Landskurs i år. Dette er ikke noe du vil gå glipp av! Pris Prisen for å delta på arrangementet er 1750 kroner for medlemmer og dette inkluderer reise. Merk at dersom du ikke er medlem er prisen for helgen kr 2500 og reiseutgifter er ikke inkludert i egenandelen for ikke-medlemmer. Medlemskap i foreningen koster kr 350 så det lønner seg å melde seg inn. Reise legges inn i påmeldingen og bestilles av sekreteriatet. Hotellet Landskurset arrangeres i 2024 i Trond­ heim på Scandic Nidelven. Les mer om hotellet her. Scandic Nidelven ligger veldig sentralt, så det vil være mulig å gå en tur i sentrum av Trondheim i

løpet av helgen. Hotellet er kjent for sin gode frokost og er kåret til landets beste frokost 14 ganger. Påmelding Påmeldingsfristen er 23. mars. Etter påmeldingsfristen er påmeldingen bindende. Dersom du av en eller annen grunn må melde deg av må en eventu­ ell refusjon på egenandelen refunderes fra ditt forsikringsselskap. Kvitterin­ gen på betalt egenandel kan benyttes som refusjonsgrunnlag og sendes inn til forsikringsselskap sammen med sykemelding/legeerklæring. Dersom du skulle ha noen spørsmål, kan du kontakte sekretariatet på tlf 22 53 52 35 eller post@munnoghalskreft.no

23

MUNN OG MÆLE 1:2024

Ole Petter Hjelle Til å sette i gang hele Landskurset kommer hjerneforsker Ole Petter Hjelle. Han er lege og foredragsholder, kåret til en av landets beste formidlere i Morgen­ bladet. Han har tidligere gitt ut boken Sterk hjerne med aktiv kropp (2018). Han kommer og snakker om hvordan hjernen vår påvirkes når vi er i aktivitet.

Dora Thorhallsdottir og Jan Tore Borgersen

Thorhallsdottir er terapeut, komiker og foredragsholder. Kort tid etter hun ble kjæreste med Jan Tore Borgersen ble han diagnosert med kreft i halsen med spredning. De kommer sammen for å snakke om hvordan det er å være pårørende til en med diagnose.

Åse Bratland Bratland er spesialist i onkologi og overlege ved Oslo Universitetssykehus. Hun skal fortelle om protonbehandling og moderne strålebehandling, i tillegg til nye studier innenfor fremtidens kreftbehandling.

Johanna Berstad Berstad er tannlege, spesialist i oral kirurgi og oral medisin og enhetsleder ved Enhet for tann og kjeve ved Øre-­ nese-hals-avdelingen ved Rikshospitalet. Hun skal fortelle om tilbudet på Riks ­ hospitalet og ulike utfordringer som fins i forhold til samhandling med tannleger og tannhelsetjenesten.

24

MUNN OG MÆLE 1:2024

Landsmøte

Munn- og halskreftforeningen gjen- nomfører landsmøte 7. juni 2024 kl. 14 på Scandic Nidelv i Trondheim. Landsmøtet i Munn- og halskreftforeningen behandler budsjett og langtidsplan samt regnskap og årsmelding. I tillegg velges landsstyret på landsmøtet. Landsmøtet blir gjennomført med en delegatbasert ordning der lokalavdelingene blir tildelt delegatplasser basert på antall medlemmer. Lokalavdelingene bestemmer selv hvem som blir sendt som delegat fra hver lokalavdeling. Du som medlem har fortsatt anledning til å være aktiv i lands­ møte. Dersom du har saker du ønsker å melde til landsmøte, sendes disse inn til din lokalavdelingsleder, og lokalavdelingen vil videre vurdere om det er en sak de ønsker å stille seg bak. I henhold til foreningens vedtekter må saker som skal tas opp på landsmøte være landsstyret i hende senest én måned før landsmøte, det vil si 7. mai. Det betyr at du må være enda tidligere ute med å sende det inn til din lokalavdeling; styret lokalt må også ha tid til å vurdere saken(e). Sjekk med din lokalavdelingsleder når siste frist for å behandle saker er.

Nils Petter Fossland Fossland er seksjonsoverlege og kjevekirurg ved avdeling for kjeve- og ansiktskirurgi på St. Olavs Hos ­ pital i Trondheim. Han skal snakke om siste nytt innenfor kirurgi på pasienter med Munn- og halskreft.

Einar Øverenget Øverenget er en av Norges mest anerkjente filosofer og foredrags ­ holdere med fokus på etikk, verdier og kulturutvikling. Han avslutter Landskurset med å snakke om alle de tusenvis av valgene man som menneske gjør hver eneste dag.

Informasjon om påmelding til landsmøtet blir sendt lokalavdelingene.

25

MUNN OG MÆLE 1:2024

Behandling

Det har vært en rask innføring av immunterapi mot kreft, men systemet rundt denne prosessen er nå under kritikk fra flere hold. Anne Kjersti Befring, en ekspert på helserett, mener det er grunn til å stille spørsmål ved den nye ordningen. Behov for endring i systemet Hurtiginnføring av immunterapi:

TEKST : Emma Bodman

B eslutningsforum, som tidligere har fått kritikk for å være trege med å innføre nye legemidler, har ved ­ tatt en ny ordning for hurtiginnføring av immunterapi mot kreft. Dette er en stor reform, hvor hele 28 indikasjoner for immunterapi skal kunne innføres uten omfattende metodevurderinger. I korte trekk går ordningen ut på at immunterapier av typen PD-(L)1-­ hemmere ikke trenger å gjennomgå normal metodevurdering før de kan tas i bruk, så lenge kostnaden ligger innenfor visse grenser. Dette betyr at legemidlene kan tas i bruk av pasientene umiddelbart etter at

markedsføringstillatelsen er klar, så lenge det foreligger et prisnotat fra Sykehusinnkjøp. For pasientene betyr dette en raskere tilgang til moderne kreftbehandlinger, noe som kan ha en positiv innvirk­ ning på behandlingsmulighetene og helseutfallet deres. Samtidig frigjør det ressurser hos Direktoratet for medisinske produkter som kan brukes på andre legemidler. Ordningen har imidlertid også møtt kritikk, blant annet fra Legemiddel­ industrien (LMI), som er bekymret for det store fokuset på pris. Også Anne

26

MUNN OG MÆLE 1:2024

Beslutningsforum for nye metoder Beslutningsforum for nye metoder er et norsk statlig organ, etablert i 2013, med formål å være et nasjonalt system for innføring av nye behandlings­ metoder i spesialisthelse­ tjenesten. Nye metoder fungerer som et prioriteringsverktøy der Beslutningsforum tar avgjørelser om hvilke behandlingsmetoder og legemidler som skal tas i bruk i spesialisthelsetjenesten i Norge. Beslutningsforum opererer med tre kriterier fastsatt av Stor­ tinget: alvorligheten av sykdom­ men, nytte/effekt av behandlin­ gen og ressursbruk/pris. Disse kriteriene vurderes samlet og veies mot hverandre for å ta informerte beslutninger.

Kjersti Befring, en anerkjent helse ­ rettsekspert, kritiserer ordningen i en artikkel i Health Talk. Hun påpeker at det er bekymringsfullt at direktørene for de regionale helseforetakene (RHF-ene) har fått myndighet til å ta slike beslutninger uten parlamentarisk kontroll. Videre påpeker Befring at beslutnin­ gene som tas vil ha stor betydning for pasientenes rett til nødvendig helsehjelp, uten at det er mulig å klage på disse vedtakene. Hun mener også at beslutningene ikke følger god forvaltningsskikk og reglene i Forvalt­ ningsloven når det gjelder kravene til utredning og begrunnelser. Det er også verdt å nevne at prisen på immunterapiene er hemmelig for offentligheten, og kun kommuniseres direkte til legemiddelselskapene. Per nå har kun to av åtte legemiddel­ selskaper blitt med i ordningen. Dette viser at det er stor usikkerhet og bekymring rundt den nye ordningen. Selv om den nye ordningen har sine fordeler, som raskere tilgang til behandlinger for pasientene, er det tydelig at det er behov for grundige endringer i systemet for å sikre at beslutningene tas på en rettferdig og transparent måte, med pasientenes beste i fokus.

Les hele artikkelen i Health Talk ved å følge QR-koden.

27

MUNN OG MÆLE 1:2024

28

MUNN OG MÆLE 1:2024

Lett å lage – lett å spise

Risotto med pesto

Ingredienser: 300 g ris (arborio, carnaroli eller annen risottoris) 1 liter grønnsaksbuljong 2 ss smør 2 ss olivenolje 2 ss pesto Salt og pepper etter smak

Fremgangsmåte: Varm opp grønnsaksbuljongen i en kjele og hold den varm på lav varme. I en annen tykkbunnet kjele, smelt smøret sammen med olivenoljen over middels varme. Tilsett risottorisene og rør godt slik at de blir dekket av fettet.

Tilsett en øse med varm buljong og rør jevnlig til væsken er absorbert.

Fortsett å tilsette buljong, en øse om gangen, og rør jevnlig. Fortsett til risen er kokt myk, og konsistensen er som en kremet grøt. Du kan tilsette mer buljong ved behov. Dette tar vanligvis rundt 18-20 minutter. Når risen er ferdig kokt, tilsett pestoen og bland godt. Smak til med salt og pepper etter behov. Server risottoen umiddelbart som den er, eller topp den med revet parmesan eller ferske urter om ønskelig. Kylling eller fisk passer godt til risottoen.

29

MUNN OG MÆLE 1:2024

Likepersoner

30

MUNN OG MÆLE 1:2024

Likepersons- arbeidet i Munn- og halskreftforeningen

Munn- og halskreftforeningen har cirka 50 aktive likepersoner. Du som leser vil møte et par av våre likepersoner i de kommende numrene av Munn og mæle. Likepersonsarbeidet varierer fra sted til sted, og person til person. Først ut i serien er landsstyre- medlem, og likepersonskoordinator, Rolf Erik Smith.

TEKST Rolf Erik Smith FOTO Tomy Hoang

31

MUNN OG MÆLE 1:2024

Selv om man får en veldig bra behandling av leger og sykepleiere når man er rammet av kreft, så er det veldig betryggende å møte noen som selv har følt sykdommen på kroppen og selv har vært gjennom alle utfordringene som det innebærer.

- ROLF ERIK SMITH, LIKEPERSONSKOORDINATOR

J EG BLE SELV behandlet for kreft i tungeroten i 2019 og var gjennom en tøff runde med en kombinasjon av cellegift og strå­ ling. Etter at det gikk bra følte jeg at det var riktig å forsøke å gi noe tilbake, hjelpe pasienter i tilsvarende situasjon og dele mine erfaringer. Vi er i dag nesten 50 likepersoner i foreningen og er representert over hele landet. Virksomheten varierer fra personlige samtaler en til en, i grup ­ per, eller over telefonen Som Likeperson for Munn- og hals­ kreftforeningen så møter jeg pasienter med munn og halskreft og som er i en livskrise. Selv om man får en veldig bra behandling av leger og sykepleiere

når man er rammet av kreft, så er det veldig betryggende å møte noen som selv har følt sykdommen på krop­ pen og selv har vært gjennom alle utfordringene som det innebærer. Vi snakker ikke om diagnose og spørsmål som berører behandlingen, og hvis vi får spørsmål om dette så henviser vi til leger og sykepleiere. Det vi derimot kan dele med pasienten er tips om hvordan man kan leve med sykdom­ men og bedre livet etter behandling. Vi er nå tre likepersoner som deler ansvaret og som møter på sengeposten på Øre/Nese/Hals på Rikshospitalet hver tirsdag fra 12-14:00. Et nært sam­ arbeide med sykepleierne ved avde­ lingen, bidrar til at pasientene kjenner til at vi er tilgjengelig for samtaler

32

MUNN OG MÆLE 1:2024

i denne perioden. Det er ikke alltid pasientene er i form eller motivert for å møte oss, men som regel er det 1–3 samtaler hver gang. Når vi henvender oss i resepsjonen møter vi en syke­ pleier som gir oss en kort informasjon om pasienten som vi skal møte, og hvilken type pakkeforløp de har vært gjennom. Samtalen foregår som regel på rommet til pasienten eller på et oppholdsrom der vi kan snakke sammen i fortrolighet. Før samtalen starter informerer jeg om taushets­ plikten og hvilken rolle jeg har slik at forventningene til samtalen er avklart. Jeg avslutter samtalen med å infor­ mere om de tilbudene som pasienten kan ha glede av og gir min kontaktin­ formasjon slik at de kan ringe meg om de har andre spørsmål som dukker opp senere. Jeg har vært likeperson siden 2019, men under pandemien ble det et opphold i aktiviteten vår. Nå har aktiviteten virkelig tatt seg opp igjen og vi møter pasienter fra store deler av landet med ulike utfordringer og pakkeforløp. Det er viktig å være en god lytter og samtidig godt å oppleve at man får i gang en god samtale med pasienten. Det finnes ingen fasit og alle samtaler er forskjellige og har varierende varig­

het. Det viktigste er at vi er genuint til stede i samtalen, viser interesse og medfølelse, og sist men ikke minst hjelper pasienten til å mobilisere egne krefter. Jeg opplever at de aller fleste setter veldig stor pris på å bli hørt og forstått, samtidig som det gir dem mye positiv energi å se at de snakker med en pasient som har blitt frisk. Det som har overrasket meg mest med dette arbeidet er at det gir meg selv veldig mye. Det hadde jeg ikke sett for meg da jeg takket ja til å bidra.

Jeg kan virkelig anbefale å engasjere seg i frivillig arbeid som likeperson.

Bli likeperson? Har du bearbeidet egen sykdom og er motivert til å bidra som likeperson så ta kontakt med oss i post@munnoghalskreft.no.

33

MUNN OG MÆLE 1:2024

Livet etter kreft

Sjukt lyst på jobb!

S om relativt fersk i «kreftfaget» har jeg blitt kastet inn i den ene utfordringen etter den andre. Etter kreftbehandling for snart fire år siden har utfordringene stått i kø. Fysisk har jeg kommet meg bra, men de musklene som ikke synes, altså i hodet, har hatt lysere tider. En annen sak er at den perioden fra du føler deg syk, går til legen, får diagnose og blir behandlet har NAV gitt deg 52 uker på å bli frisk. Dette var innledningen til et innlegg jeg hadde i NAV-tiltak Innlandet i kraft av mitt verv som brukerrepresentant i NAV i november 2023. DA JEG BLE RAMMET av kreft hadde jeg ingen anelse om hvordan fremti­ den ville bli. Jeg tenkte bare at dette måtte gå bra og hadde derfor ingen plan B. Jeg ble ferdigbehandlet i januar 2020 og da sommeren endelig meldte seg begynte jeg for alvor å trene og jobbe litt i hagen, noe som etter hvert ble pussing av mur, opprettelse av hekk og mye mer. Jo, formen og humø ­ ret var slett ikke verst! TEKST : Knut Arne Gravingen

Så kom høsten og jeg skulle tilbake på jobb. 52 uker hadde gått fort! Jeg hadde gledet meg til å komme tilbake, men jeg var også spent. Det skulle vise seg at det å komme tilbake til jobb var et kapittel i «Kreftoverleverboka» jeg hadde oversett, eller var det i det hele tatt skrevet? Å være i god fysisk form var definitivt ikke det samme som å være påkoblet, fikk jeg erfare. Det å møte seg selv i jobbsammenheng, møte kolleger og ledere ble noe helt annet enn jeg hadde forventet! Det var da ordene konsentrasjon og fatigue ble til virkelighet. «Energi ­ tyver» ble til reelle personer med fornavn, etternavn og tittel. Jeg forsto da at jeg måtte bli kjent med meg selv, kolleger og ledere måtte bli kjent med meg på nytt! Utenpå var jeg meg selv, men inni følte jeg meg helt tom, alene og forlatt.

SKYENE OVER MEG ble alt fra grå til svarte. Hva var det som skjedde?

34

MUNN OG MÆLE 1:2024

Knut Arne Gravingen og Annika Fallsen Huhtala holdt en presentasjon for NAV-tiltak Innlandet.

På mange måter følte jeg at det ikke var bare meg det sto på. Det var også måten jeg ble møtt på, og ledernes holdning til hva de forventet av meg. Mine to første arbeidsoppgaver var enkle og konkrete; lag en besøksstatis­ tikk på web-trafikk, og skriv en blogg. Enkelt, hva? Etter et år utenfor jobb og fag skulle jeg være påkoblet fra dag én. Jeg begynte med statistikken. Etter 10 minutter gikk skjermene rundt som to lykkehjul på tivoli. Jeg ble redd, og tenkte «Hva nå?» Satte meg ned, la hodet i hendene og en mann på 51 strigråt! Jeg klarte det ikke! To enkle oppgaver som jeg hadde gjort så mange ganger før! Verden sto stille, skyene over var svarte. Bedre ble det ikke da lederen sto på døra og med hevet røst utbrøt: – Er du ikke ferdig ennå? Skal vi ha ansatte, så må de klare å jobbe! Min reaksjon ble tre nye uker med 100 % sykemelding. Denne gang relatert til jobb, mer enn kreft. Og da jeg satt hjemme og så på alt jeg hadde fått til i hagen begynte tankene å sortere seg på nytt. Det var som om to uværs­

fronter kom på en gang, hvor den ene var kreftrelatert, det andre relatert til jobbsituasjon. Og det store spørsmålet var: Var det sykdommen, behandlingen og presset på å bli frisk, eller var det noe mer som gjorde at jeg ikke orket å jobbe fullt? Det var da jeg også forsto at «Kreftoverleverboka» var et savn! Det har som nevnt gått fire år siden jeg var ferdig behandlet. I fjor deltok jeg som frivillig i Stafett for livet, har tidligere deltatt i ulike HPV-kam­ panjer, blitt intervjuet i TV, radio og aviser, blitt valgt inn som nestleder for Munn- og halskreftforeningen, tatt

35

MUNN OG MÆLE 1:2024

kurs i likepersonarbeid og er brukerre­ presentant for Kreftforeningen i NAV. Det fine for meg er at oppi alle disse vervene og deltakelsene så har jeg møtt folk med forståelse og takknem­ lighet for at jeg stiller opp. AT JEG HAR KLART å holde på med alt dette er noe mange har stilt spørs­ mål rundt. Men forklaringen er kanskje like komplisert som den er enkel – jeg har klart å gjøre mye, men de gangene du møter motstand og kommentarer av typen som gjør at du bryter sammen, er det som å komme ned den lange stigen i stigespillet. Dere vet, hele veien ned for så sakte komme seg opp og videre igjen! Etter hvert ble energitapet for stort. Jeg kom over på AAP og ble tilbudt plass i ulike arbeidsforberedende tiltak. Disse tiltakene tilbød samtaler rundt det å komme tilbake i jobb. Det var jo det jeg ville. Og i tillegg kom nye tanker; hvor mye spilte energityvene inn og hva med konsentrasjon og fatigue? Hva var min reelle arbeids­ evne? Oppmuntringen i tiltakene

var å søke jobber slik at jeg kunne komme meg vekk fra min opprinnelige arbeidsgiver. Spørsmålene fortsatte: Hvor vil du? Hva kan du? Hva har du gjort? De enkle spørsmålene var og er like van­ skelige å svare på som å måle lengden på en strikk! Og hvor lett er det å søke jobber når du ikke vet hva restarbeids­ evnen er? Jeg følte jeg var et usik­ kert kort for meg selv og eventuell arbeidsgiver. I MØTE MED NAV har jeg hele tiden vært åpen på mine innerste følelser og tanker rundt mine to «uværsfronter». Jeg tror dette har vært bra. Det har i alle fall fungert for meg! Fra novem­ ber har jeg fått lov til å hospitere hos Kreftforeningen Innlandet hvor oppgavene er tilnærmet de jeg hadde før jeg ble syk. Jeg har fått innpass i et godt arbeidsmiljø og blitt kjent med nye og gode mennesker! Jeg får energi og ny giv hver dag.

Å gå fra 20 % stilling i et arbeidsmiljø til å jobbe 80 % på kort tid har vært en

Verden sto stille, skyene over var svarte. Bedre ble det ikke da lederen sto på døra og med hevet røst utbrøt: – Er du ikke ferdig ennå? Skal vi ha ansatte, så må de klare å jobbe!

36

MUNN OG MÆLE 1:2024

stor overgang. Og ikke minst, jeg tok avgjørelsen om å si opp min faste jobb! Jeg kom til det punktet at jeg ikke orket tanken på å returnere etter å ha det så bra som jeg har det nå! Nå opplever jeg tillit, anerkjennelse og mestring og får tilbakemeldinger på at det jeg gjør er bra. Dette er alltid viktig, men når du har vært langt nede er det for meg, og sikkert flere, de mellommenneskelige «småtingene» som gjør forskjellen på om du orker å jobbe eller ikke. I NOVEMBER FIKK JEG , gjennom vervet som brukerrepresentant i NAV, æren av å snakke til NAV-tiltak Innlandet om livet etter kreft og veien tilbake. Jeg fikk med meg Annika Fallsen Huhtala fra Ung Kreft. Hun snakket litt om deres satsning «sjukt lyst på jobb!» I løpet av vår tildelte time opplevde vi at vi traff publikum godt med våre opplevelser, tanker og innspill. På UngKreft.no leste jeg mye om det jeg selv har erfart. Det er så godt å kjenne på at man fak­ tisk kan yte! Og så kjenner jeg mange som ikke er i stand til å yte like mye. Men, husk; yter du 40 % og det er alt du har å gi, så har du gitt 100 %! MED STØTTEN OG samarbeidet med NAV har jeg inntekt fra AAP. Men drømmen er å få en varig jobb og inntekt. Selv om jeg fortsatt ikke vet hva min restarbeidsevne er, jobber jeg

hver dag for å finne ut av det. Hodet er skrudd på, viljen er der, men av og til mangler litt energi og konsentrasjon. Og ja, AAP varer heller ikke inn i evig­ heten, men gir meg det nødvendige rommet til å finne ut av hvor mye jeg klarer å jobbe. Dette rommet må NAV også forstå at det ikke er lett å tidfeste! Uansett så er nok ikke min historie unik. Det er flere kreftoverlevere og mennesker med andre diagnoser som har opplevd mye av det samme. For mitt vedkommende har åpenhet, stahet, støtte fra venner og familie vært viktig. Jeg har forhåpentligvis mange år igjen av yrkeslivet, for nå ser jeg at det er håp. SYKDOMMEN HAR GITT meg mye nytt påfyll som helt klart kan brukes til å bedre fremtiden for fremtidens kreftoverlevere. Vi blir stadig flere og yngre. Vi må stå sammen å få privat og offentlig næringsliv på banen med fleksible og tilrettelagte ordninger. Et inkluderende arbeidsliv skal ikke bare være ord, men også handling! Tålmo ­ dighet er en balansekunst, men jeg har i alle fall ikke tenkt å gi opp. Jeg har så sjukt lyst på jobb!

Les mer om satsingen Sjukt lyst på jobb her.

37

MUNN OG MÆLE 1:2024

Montebellosenteret tilbyr et unikt kursopphold

Har du spørsmål? Ring oss gjerne! T: 62 35 11 00

For deg som har eller har hatt kreft og for pårørende Alle som har eller har hatt kreft kan søke om opphold ved Montebellosenteret. Har du behov for å møte andre i samme situasjon, få mer kunnskap om seneffekter etter kreftbehandling og gode mestringsverktøy? Da kan deltakelse på livsmestringskurs «Kreft – hva nå?» være noe for deg. Det er i alle kurs mulig å ha med seg en pårørende.

TRINN 1 «Kreft – hva nå?»

TRINN 2 Temakurs

ØRE-, NESE-, HALSKREFT Kurs 11b–24 15.–22. mars 2024 Kurs 42b–24 18.–25. oktober 2024

Etter at du har vært på «Kreft – hva nå?» kurs, kan du søke på temakurs. Kursene har temaer som fokuserer på ulike utfordringer videre i livet. Temakurs tar for seg utfordringer av fysisk, psykisk, sosial eller eksistensiell karakter. Se montebellosenteret.no for oversikt over alle temakurs.

Kurstedvegen 5, 2610 Mesnali post@montebello-senteret.no Tlf 62 35 11 00 montebellosenteret.no Montebellosenteret ligger i flotte omgivelser like ovenfor Lillehammer. Senteret fremstår med god hotellstandard uten institusjonspreg. Opphold og reise dekkes av HELFO.

38

MUNN OG MÆLE 1:2024

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online