Munn og mæle 1/2021

1/2021 24. årgang

Medlemsblad for Munn- og halskreftforeningen

Munn og mæle

De pårørende i fokus Kjemper for å ivareta de pårørende Intervju med Anita Vatland, leder i Pårørendealliansen på side 6

Valgte åpenhet Les intervjuet med Claudine og Rolf Erik Smith på side 10

Verdens kreftdag med pårørendefokus på side 20

Munn og mæle 1/2021 - 24. årgang

Bidragsytere i denne utgaven

Munn og mæle utgis av Munn- og halskreft- foreningen. Bladet sendes til alle foreningens med- lemmer, til helsepersonell og til behandlings- og rehabiliteringssteder. Munn- og halskreftforeningen  Thomles gate 4, 0270 Oslo  22 53 52 35  post@munnoghalskreft.no  munnoghalskreft.no Org.nr.: 988 679 143

Are Rydland Styreleder, Munn- og halskreftforeningen

Carita Teien Sekretariatet, Munn- og halskreftforeningen

Elisabeth Ødemark Sekretariatet, Munn- og halskreftforeningen

Design/layout Orgservice/ Tomy Hoang

Marit Aaby Vebenstad Journalist

Redaktør Carita Teien

Forsidefoto Rolf Erik og Claudine Smith  Tomy Hoang Siste frist for stoff til neste blad: 10. august 2021

Landskurset blir på nytt utsatt på grunn av koronasituasjonen. Vi regner med å kunne invitere i 2022 – vi gleder oss til å se dere!

Støtt oss 

Innhold

Munn og mæle 1/2021, 24. årgang

4 Kostholdshjelp når spising blir til besvær Hilsen fra styreleder 18 Velkommen til Pusterommet LIVE – et trenings- og aktivitetssenter for kreftpasienter 29 Rehabilitering på Valnesfjord Helsesportssenter 35 To frikort blir til ett

6 Kjemper for å ivareta de pårørende Intervju med Anita Vatland

10 Valgte åpenhet Intervju med Claudine og Rolf Erik Smith

20 Tilbakeblikk på Verdens kreftdag 2021

24 Brenner for rehabilitering – møt Norges rehabiliteringslege Frode Skanke

32 Påskenøtter Test deg selv

34 Invitasjon til årets landsmøte

36 Lett å lage - lett å spise Mild og kremet kyllingsuppe

38 Vårt arbeid og generell informasjon

Munn og mæl e I 1 / 2021

Lederen har ordet

Kostholdshjelp når spising blir til besvær

 Are Rydland  Tomy Hoang

H vordan i all verden skal man få i seg mat når det koker i munnen og svelget er sårt og tørt? Rett etter gjennomgått behandling med kirurgi, stråling og cellegift er dette en nokså aktuell problem- stilling for munn- og halskreftpasi- enter. Ettervirkninger av behand- lingen gjør munn og hals til et ømfintlig område, et område man helst ikke vil belaste. Man skygger gjerne unna mat, den smaker ofte pyton og kan være vanskelig å tyg- ge og svelge. Når måltider fram- står som smertefulle og slitsomme, forsvinner appetitten fort. Hyggen med en god smaksopplevelse synes å høre fortiden til.

For egen del innrømmer jeg gjerne at jeg i lang tid etter syke- husoppholdet hadde et nokså an- strengt forhold til mat og spising. Plagene var så sterke og domine- rende at alt snakk om å få i seg nok næringsstoffer lett gjorde meg amper. Savnet etter å kunne nyte mat like uanstrengt som før var stort - livskvaliteten ble satt under press. På tross av iherdig hjelp fra pårørende ble kosten gjerne ensi- dig – det gikk på grøt, mjuk mat og supper uten krydder. For å yte hjelp til selvhjelp for dem som strever med å få i seg næring etter kreftbehandlingen har Munn- og halskreftforeningen tatt initiativet til å få utarbeidet en

Munn og mæl e I 1 / 2021

det ingen kvikkfiks. Tilvenning og normalisering kan ta lang tid og i mange tilfeller vil man måtte for- holde seg til spisebesvær livet ut. Selv om kostholdsboka er mest aktuell for nybehandlede, håper vi den kan være til nytte og inspi- rasjon også for dem som har levd lenge etter sykdommen. Det er en kjent sak at mange i vår pasientgruppe isolerer seg og vegrer seg for å innta måltider på restauranter eller kaféer. Spisepla- gene kan være nokså merkbare og oppleves som stigmatiserende. Ikke alle serveringssteder har en meny som er fristende for en som strever med matinntaket. Dessu- ten er det ikke alltid at personalet viser velvilje og forståelse når man ber om spesialtilpasset mat. Man- ge stenges dermed ute fra en vik- tig sosial arena. Vi tror at ting kan ble bedre med en målrettet opplysningskampanje inn mot hotell- og restaurantbran- sjen. Det burde ikke være vanskelig å inkludere gjester med spisepla- ger. Alt man trenger er kunnskap, bevissthet og litt kreativitet – pluss en stavmikser til å fikse biffen! 

egen kostholdsguide. Boka vil til- bys alle ØNH-pasienter i det de av- slutter sykehusbehandlingen – og det til og med gratis! Innholdet i håndboka har som mål å gi pasienter og deres pårø- rende nødvendig og kvalitetssikret kostholdsinformasjon i en sårbar rehabiliteringsfase. Her diskes det opp med tilpassede oppskrifter som sikrer næringsrik kost og lan- serer retter som både er lette å lage og lette å spise. Presentasjo- nen følges av fargerike bilder og har en innpakning som forhåpent- ligvis vekker appetitt og gir moti- vasjon til å prøve selv. Ikke minst er boka krydret med personlige historier og erfaringer fra foreningens egne medlemmer som har gjennomgått det samme. Vi retter en stor takk til alle som har delt gode råd og tips! Denne autentiske vinklingen vil bidra til å gjøre boka til en oppmuntring for de som sliter. Spiseplagene fra den første re- konvalesentperioden kan ha en tendens til å bli langvarig. Erfarin- gen er at stråleskadene blir verre, før de blir bedre, men funksjone- ne blir neppe helt som før. Her er

Munn og mæl e I 1 / 2021

Kjemper for å ivareta de pårørende

- Intervju med Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen

 Carita Teien  Torbjørn Tandberg

Anita Vatland er daglig leder i Pårørendealliansen, en frittstående paraplyorganisasjon som skal synliggjøre pårørende og familieomsorgens utfordringer, uavhengig av hvem man er pårørende til.

Munn og mæl e I 1 / 2021

P årørendealliansen er en paraplyorganisasjon som jobber for alle pårøren- de, uansett diagnose eller alder til den de er pårøren- de til. Alliansen jobber nasjonalt med utfordringene for pårørende; et godt og koordinert samarbeid med helsetjenesten, å kunne klare å stå i jobb eller gå på skole som pårørende, bedre økonomiske ord- ninger og at rettigheter blir tyde- lige. Pårørendealliansen har nå 31 medlemsorganisasjoner som hver på sitt område ønsker å gjøre livet bedre for pårørende - en rolle de aller fleste borgere vil stå i én eller flere ganger i livet. Anita Vatland er daglig leder i Pårørendealliansen. Veien til På- rørendealliansen gikk innom flere steder. For flere år siden var Anita selvstendig næringsdrivende, og jobbet som konsulent for pårøren- de innen eldreomsorgen. Hun så hvordan de strevde med å finne frem i systemet. Dette ble starten på Pårørendeaksjonen for bedre eldreomsorg, og førte til en rekke møter med Helsedirektoratet. Vi var en rekke organisasjoner som gikk sammen for å jobbe frem en

Veileder for pårørende i helse- og omsorgstjenesten. - Vi var mange som opplevde de samme pårørendeutfordringer, uavhengig av hvem man var pårø- rende til. Dette banet vei for På- rørendealliansen, der jeg først ble styreleder, og nå er daglig leder. • Daglig leder i Pårørende- alliansen • 55 år gammel • Opprinnelig fra Kristiansand • Bosatt i Bærum i Viken • Gift med Simen • Mor til tre ungdommer i alderen 17-22 år Anita Vatland

136.000 årsverk Til enhver tid er det nesten

800.000 mennesker i Norge som er pårørende. Det vil si hver sjette person. Hver av disse hjelper og yter omsorg til syke og eldre, og til sammen utgjør innsatsen 136.000 årsverk. Dette tilsvarer nesten halv- parten av all hjelpen som syke og eldre får.

Munn og mæl e I 1 / 2021

Til enhver tid er det nesten 800.000 mennesker i Norge som er pårørende. Det vil si hver sjette person. Hver av disse hjelper og yter omsorg til syke og eldre, og til sammen utgjør innsatsen 136.000 årsverk. Dette tilsvarer nesten halvparten av all hjelpen som syke og eldre får.

råder vist hvordan man kan kom- me i mål med en del av disse. På andre områder er det mer uklart, sånn som å få til bedre permisjons- ordninger for pårørende i arbeid, og å få gode tilbud og oppfølging av unge pårørende. Men strategien er et verktøy som vi kan bruke til å følge opp politikk og virkemidler, og det er bra, sier Anita. Norge ligger etter Europa Svenskene startet sin pårørende- organisasjon for over 20 år siden, mens Danmark etablerte sin sam- me år som Norge. Da Anita var med og startet organisasjonen i 2016 meldte de seg inn i den eu- ropeiske pårørendeorganisasjonen Eurocarers, som i dag har 28 med- lemsorganisasjoner over hele Europa.

- Uten de pårørende ville Helse-Nor- ge stoppet opp, påpeker Anita.

Like før årsskiftet la regjeringen frem Pårørendestrategien med en handlingsplan for 2021-2025. Strategien har tre delmål: • Å anerkjenne pårørende som en ressurs. • God og helhetlig ivaretagelse av alle pårørende slik at pårørende kan leve gode, egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid. • At ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre. - Pårørendestrategien har tegnet opp et kart for utfordringer pårø- rende erfarer, og har på noen om-

Munn og mæl e I 1 / 2021 stort på hjemmebasert omsorg, i tillegg til at vi fortsatt ønsker å be- holde alle de voksne i arbeidslinja. - Her er vi i ferd med å gå litt bak- over igjen, sier Anita. - Strategimeldingen sier noe om hvor vi skal gå, men det er også behov for virkemidler for at folk skal klare det. Det er særlig de i alderen 40 til 70 år som kommer til å få det tøffere framover, i det vi kaller den nye tidsklemma. Å bli pårørende er en rolle vi alle får, en eller flere ganger i løpet av livet. For de fleste er det å ville hjelpe våre nærmeste en naturlig reaksjon. - Utfordringen er at mange opp- lever store belastninger. De strever med å få nok hjelp og ikke bli syke og utslitt selv. Som samfunn bør vi legge til rette for at det pårørende gjør, støttes best mulig opp. Vi må heller aldri glemme at mange bæ- rer på en sorg over liv som endrer seg eller livsløp som ikke blir som forventet. Dette går til kjernen av hva Pårørendealliansen jobber for. - Å lette på byrdene, ikke øke dem, avslutter Anita. 

Noe av det første som ble gjort etter etableringen av Pårørendeal- liansen, var å lage pårørendeunder- søkelser. Dette for å få frem tall og fakta. Dette har resultert i en årlig landsdekkende undersøkelse for å få kunnskap direkte fra de pårøren- de om hvordan det står til. - Dette gjør vi for å få tallmateri- ell og inspirasjon. Vi så raskt at vi i Norge lå noen år etter Europa, når det gjelder fokuset på pårørendes betydning. I Europa står pårørende og fami- lier for over 80 % av omsorgen for syke og eldre. Dette er mulig fordi langt færre kvinner er i arbeid. Hel- setilbudet i Europa er heller ikke like bra som i Norge. - Under koronapandemien har familieomsorgen fått en særlig stor byrde ettersom sykehusene har sitt fokus på å behandle koronapasien- ter. Heldigvis har EU-landene sett det, og det er nå fremmet forslag om en felles europeisk pårørende- strategi. Noe som virkelig trengs, legger Anita til. Det jobbes i tillegg for å få flere kvinner i arbeid gjennom oppbyg- ging av barnehage- og sykehjem- stilbud. Samtidig i Norge satses det

Munn og mæl e I 1 / 2021

Valgte åpenhet

– Som pårørende føler du deg maktesløs når den du er glad i blir syk, sier Claudine Smith. Da mannen hennes fikk kreft i tungeroten valgte hun å dele dette med både familie, venner og kolleger.

 Marit Aaby Vebenstad  Tomy Hoang

det var spredning, forteller hun. Det var da Rolf Erik oppdaget en kul i halsen rett før påske at det hele startet. Han tok umiddelbart kontakt med lege som sendte ham videre til Drammen sykehus for å ta ultralyd og biopsi av kulen. Under- søkelsene viste en ondartet svulst som stammet fra et annet sted i kroppen, og han fikk beskjed om å komme til CT-undersøkelse før- ste dag etter påske. Verden raste sammen, og i et virvar av tanker, spørsmål og usikkerhet begynte han å google alt som fantes om kreft.

– Som pårørende føler du deg mak- tesløs når den du er glad i blir syk. Det er ikke så mye du får gjort, bortsett fra å prøve å vise empa- ti. Jeg tok også på meg oppgaven med å formidle informasjon til ven- ner og familie, sier Claudine Smith (60). Da mannen hennes, Rolf Erik Smith (63), fikk påvist kreft i tun- geroten i mars 2019, gikk hun umiddelbart inn i en krisetilstand. – Først fikk vi jo sjokk. Vi var vel- dig urolige i starten, da vi ikke vis- ste hvor alvorlig kreften var og om

1 0

Munn og mæl e I 1 / 2021

Claudines råd til andre pårørende er å ikke ta det personlig når den som er syk har kort lunte.

1 1

Munn og mæl e I 1 / 2021

Åpenhet har vært viktig for Rolf Erik og Claudine. Folk vet ikke mye om HPV-relatert kreft i munn og hals, og de har derfor vært opptatt av å informere om dette.

Nervøse før beskjed fra sykehuset Også Claudine var bekymret: – Før vi visste hva det var og om kreften hadde spredt seg, var vi veldig redd for utfallet. Vi har beg- ge hatt krefttilfeller i familien. Både Rolf Erik og Claudine var nervøse og leste alt de kom over på nett. De innbilte seg at det kun- ne være alt fra «ingenting» til noe meget alvorlig. – Vi er i utgangspunktet to positive mennesker. Men vi var svært spente da vi ventet på be-

skjeden fra Rikshospitalet om hvor- dan behandlingsforløpet ville bli og hvordan fremtidsutsiktene ville være. Da ekteparet fikk svar på under- søkelsene, roet de seg litt. Det var ikke spredning og Rolf Eriks utsik- ter var gode. – Da beskjeden kom opplevde vi positiv lettelse og tenkte at vi kunne håndtere situasjonen. Vi var begge innstilt på at «dette skal vi klare sammen», sier Claudine.

1 2

Munn og mæl e I 1 / 2021

Følte vi var i trygge hender – Vi møtte en fantastisk lege på Rikshospitalet. Hun fortalte om kreftformen Rolf Erik hadde fått på en god og forståelig måte, og vi fikk vite hva slags behandling som var aktuell. Sykepleierne var empa- tiske og brukte god tid til å snakke med oss begge. Jeg følte vi var i trygge hender. Da de fikk vite at kreften ikke hadde spredt seg, var lettelsen så stor at de reiste på en planlagt fe- rie til Vestlandet i slutten av mai. – Det var fint å kunne gjennom- føre denne før Rolf Erik skulle be- gynne på den tøffe behandlingen, sier Claudine. I juni måtte han først gjennom en operasjon på Rikshospitalet, der mandler ble fjernet og en visdom- stann ble trukket. Deretter ventet Radiumhospitalet med strålebe- handling og cellegift i seks uker. – Det var mange tunge dager med smerte, slapphet, kvalme og motløshet. Med kreft i hals og svelg oppdager man fort at vel- dig mye av det man gjør til daglig skjer nettopp der. Det å smake, spise, drikke, snakke og synge ble mer utfordrende. Jeg jobbet for å

få i meg nok næringsdrikk som kan passere den flaskehalsen som hal- sen min ble under behandlingen, forteller Rolf Erik. Livet ble endret Etter behandlingen ble Rolf Erik erklært kreftfri, men hverdagen var fremdeles utfordrende. Han mis- tet mange kilo, og visste at hvert gram var viktig for å bli fortere frisk. – Han levde på proteindrikk i flere uker fordi han ikke klarte å spise. Siden det var så sårt i halsen, var flytende mat best, forteller Claudine. Løping og aktiv trening ble i en periode satt på vent, men Rolf Erik kunne gå små turer til butikken el- ler ta en liten tur i skogen. I dag er livet mer som før kreft- sykdommen. – Han har problemer med stem- men, den er ikke som før. Men el- lers er han frisk og holder på med sport slik han pleide. Han jobber også som vanlig, sier Claudine. Sammen har de vært gjennom mange opp og nedturer, med mye følelser involvert. – Alt fra at vi har sett svart på

1 3

Munn og mæl e I 1 / 2021 situasjonen til at vi har opplevd den nye tilværelsen på en positiv og konstruktiv måte, forteller Clau- dine. – Et godt råd er å ta et kvarter hver dag hvor du har anledning til å synes synd på deg selv og kan- skje gråte en skvett. For så å se fremover og oppover. Få ut følelse- ne, oppfordrer Rolf Erik, som nå er likeperson i Munn- og halskreftfo- reningen.

Åpenhet og omtanke Claudines råd til andre som er på- rørende er å ikke ta det personlig når den som er syk har kort lunte. – Dette lærte jeg da min far fikk kreft, så jeg hadde allerede erfa- ring jeg kunne dra nytte av. Selv om Rolf Erik gjorde alt han kunne for å beskytte meg, trengte han også å få ut litt frustrasjon når han hadde det verst, forteller Claudine. – Dette kom gjerne ut i en skarp tone hvis jeg brukte feil ord i re- lasjon til sykdommen eller prøvde for hardt å oppmuntre ham. Jeg forsto at han trengte «å få det ut» selv om det var ubehagelig for meg. Det er gjerne den nærmeste som må ta imot det negative, og for meg det var viktig å forstå hva det egentlig handlet om. Hun råder også andre pårøren- de om å være åpne om det som er vanskelig. – Åpenhet har vært viktig for oss. Folk vet ikke mye om denne typen kreft, og siden den kommer av HPV-viruset, er vi opptatt av å informere om dette. Heldigvis vak- sineres norske gutter mot dette nå, og jeg oppfordrer alle som har tenåringsgutter som har gått glipp

De fleste av Rolf Eriks fritidsinteresser ble satt på vent i en periode, men i dag er livet igjen blitt mer som før.

1 4

Munn og mæl e I 1 / 2021

den støtten du trenger når du øn- sker det, sier Rolf Erik, som også skrev blogg underveis i sykdoms- forløpet for å bearbeide situasjo- nen. Etter at de fikk dette rådet har alltid Claudine og en av deres to døtre blitt med til legen. – Vi har to fantastiske døtre på 31 og 27 år som har stilt opp for oss hele veien. Begge har vært med på kontrollene så ofte de har hatt mulighet. Det er lurt å være flere til stede fordi det er så mye informasjon å ta inn. Man klarer rett og slett ikke å få med seg alt alene, sier Claudine. – Vi ble oppfordret til å ta med penn og papir og skrive ned hva som sies underveis, og det var et godt råd som jeg ønsker å dele med andre. Levde mest mulig normalt Også i jobbsammenheng ønsket Claudine å fortelle åpent om Rolf Eriks sykdom. – Jeg jobber som leder og ønsket at de ansatte skulle forstå den van- skelige situasjonen jeg var i. Jeg forklarte at jeg i perioder kunne ha kort lunte og være deppa, og at

av vaksinen, om å selv ta initiativ til å ta den. Å velge å dele den vanskelige situasjonen de hadde kommet i med familie og venner, var noe de tidlig bestemte seg for. Claudines familie bor i Frankrike, og hun tok på seg oppgaven med å oppdatere slekten med informasjonsbrev pr. e-post. – Vi opplevde god støtte og mye engasjement fra familie og venner, som også viste omtanke for meg som pårørende. Rolf Erik har jo all- tid vært den sprekeste av alle, alle kom og bidro på sin måte, støttet og oppmuntret under behand- lingen. Det var flott å se at også mennene snakket om følelser, sier Claudine. Ta med pårørende på legetimen På Rikshospitalet fikk Rolf Erik råd om å alltid ha med seg minst én pårørende, fordi det er så vanskelig å oppfatte all informasjonen alene. Dette tok han til seg: – De som er glad i deg fortjener å få vite hva som feiler deg og hva sykdommen fører med seg av ut- fordringer. De har det også tungt, og de er bedre i stand til å gi deg

1 5

Munn og mæl e I 1 / 2021

Familien på fire i Chile 2014 da yngstedatteren var utvekslingsstudent. Fra venstre: Claudine, Rolf Erik, Stephanie og Anne-Sophie  Privat

– Da venner og familie ring- te og sendte meg meldinger, ba jeg dem også ta en telefon til Claudine. Hun hadde det også tøft og var bekymret, sier Rolf Erik, som fremdeles er rørt over hvor mange som kontaktet dem og vis- te omtanke for han og familien da ham ble kreftsyk. – At Rolf Erik oppfordret bekjen- te til å ta en prat og vise omsorg for meg også, var veldig flott. For man føler seg jo ganske alene i en slik situasjon, avslutter Claudine. 

dette ikke var deres feil, sier hun. Claudine har vært i full jobb hele tiden og det har vært et fristed i en tøff hverdag. – Å leve som normalt var det beste vi kunne gjøre i denne situa- sjonen. Jeg har ikke gjort annet for å ta vare på meg selv enn å prate mye med de rundt meg. Jeg må innrømme at det ikke er mer spe- sielt enn det. Rolf Eriks sykdom og jobben var mer enn nok for meg i denne tiden, sier hun. Rolf Erik var opptatt av å ta vare på kona i en vanskelig tid:

1 6

Hvordan mestre endringer i livet som følge av kreft?

Montebellosenteret er en helseinstitusjon for kreftpasienter og deres pårørende som tilbyr kursopphold med fokus på livsmestring. Alle som har, eller har hatt kreft kan søke om opphold ved Montebellosenteret. Fokus på alle kurs er livets muligheter, selv om fremtiden kan oppleves som uforutsigbar.

Temakurs Etter deltakelse på «Kreft – hva nå?» kan du fortsette på trinn 2 kurs, som er ulike temakurs som fokuserer på utfordringer videre i livet. De ulike temaene tar for seg utfordringer av fysisk, psykisk, sosialt eller eksistensiell karakter, og hvordan du kan mestre utfordringer videre i livet. En oversikt over alle våre kurs finner du på montebellosenteret.no Søknadsskjema og søknadsveiledning finnes på montebellosenteret.no. Søknad og vedlegg må være mottatt hos Montebellosenteret 5 uker før kursstart.

Gjennom kunnskapsformidling, erfaringsutveksling, sosiale- og fysiske aktiviteter vil du få innsikt i hvordan å mestre dine utfordringer, og hva som kan være mest hensiktsmessig for veien videre i livet. Livsmestringskurs «Kreft – hva nå?» På dette kurset treer du andre med samme diagnose som er i tilnærmet lik situasjon som deg selv. På kurset får du blant annet: • Kunnskap om kreftbehandling • Innsikt i seneekter og håndtering av psykososiale utfordringer • Veiledning i fysisk aktivitet med tips og råd • Informasjon om kosthold og ernæring Pårørende deltar i kurset på lik linje med den som har kreftdiagnose og får mulighet til å dele erfaringer med andre pårørende i egne grupper. Ofte er det slik at det å kunne dele kursopplevelsen med en som er viktig i hverdagen, enten dette er samlivspartner, et familiemedlem eller en nær venn, er av stor betydning for videre mestring.

«Kreft – hva nå?» ØRE-, NESE-, HALSKREFT Kurs 16A 23.–30. april

Nytt perspektiv på livet

Kurstedvegen 5, 2610 Mesnali post@montebello-senteret.no Tlf 62 35 11 00 montebellosenteret.no

Munn og mæl e I 1 / 2021

Velkommen til Pusterommet LIVE – et trenings- og aktivitetssenter for kreftpasienter Pusterommet LIVE er åpent for alle, uavhengig av hvor du bor og når du var ferdigbehandlet.

ning (via kreftavd. eller fastlege). Konsultasjoner gjennomføres pr telefon, evt via videolink. Det er pr i dag ikke mulig med oppmøte hos oss, men vi sender alle våre trenings- grupper LIVE, se aktivmotkreft.no. Kontakt oss på tlf 469 06 884 (mobil) eller 22 93 47 08.

Ønsker du: Å få inspirasjon til å komme i gang med fysisk aktivitet og trening? Her kan du få individuell treningsveiledning og delta i grup- petrening, tilpasset din dagsform. Det gjennomføres en kartleggings- samtale med alle ved oppstart. For individuell konsultasjon og veiled- ning må det sendes en legehenvis-

Mandag 10.00 – 18.00

Tirsdag 10.00 – 13.40

Onsdag 10.00 – 13.30

Torsdag 10.00 – 17.30

Fredag 10.00 – 18.00

11.00 - 11.30 Balansetrening Øvelser for økt bevegelighet, sirkulasjon og balanse, blant annet for deg

11.00 – 12.00 Utholdenhet og styrke Tilpass etter dagsform: øvelsene vises med ulik intensitet.

11.00 – 12.00 Yoga Yoga med sirkulasjonsøvelser,

11.00 – 12.00 Kom i gang- gruppe

Lavere intensitet, en- kle kondisjonsøvelser og basis styrketrening.

tøyning og avspenning.

med nevropati. LIVE-trening på aktivmotkreft.no

LIVE-trening på aktivmotkreft.no

Over ser du et eksempel på hvordan en ukesplan på Pusterommet ser ut. Det kan bli endringer i timeplanen, se oppdatert timeplan: aktivmotkreft.no/pusterommet-live/ Velkommen til konsultasjoner og LIVE-trening!

1 8

 Adobe stock

Støtt saken vår og bli medlem! Munn-og halskreftforeningen er foreningen for deg som er strupeløs, behandlet for kreft i hode-/halsregionen eller har permanent trakeostomi. Vi er også her for pårørende.

Hva du kan gjøre: • Følg oss på Facebook • Vipps oss et bidrag #18144 • Bli medlem! • Verv et medlem!

Som medlem får du: • Medlemsbladet "Munn og mæle" tre ganger i året • Brosjyren «Du er ikke alene» • Bli en del av en lokalavdeling i ditt nærområde • Et landsdekkende nettverk av likepersoner • Nasjonale og lokale møter

Bli medlem 

Munn og mæl e I 1 / 2021

Kreftforeningen, i samarbeid med de ulike assosierte pasientforeningene, stod bak årets markering. Den foregikk i stor grad i sosiale media, med ulike hyllester til de pårørende og en rekke intervjuer. Et av disse intervjuene var av Odd B. Hauge og Amund Aasgaard, fra Lymfekreftforeningen. Odd og Amund delte fra sin historie og erfaringer, som ektepar og pårørende/ kreftpasient. Tilbakeblikk på Verdens kreftdag 2021

 Carita Teien  Skjermdump fra Youtube

Fra webinaret: Ellen Harris Utne fra Brystkreftforeningen (til venstre), Amund Aasgaard og Odd B. Hauge.

2 0

Munn og mæl e I 1 / 2021

er viktig å erkjenne, og få frem at både den som er syk og den som er pårørende har en egen rolle. Et tips er å sette av egen tid til den pårørende, og spørre om hvordan vedkommende har det. Det er viktig å pleie forholdet til den som er pårørende, dette gjel- der uavhengig om det er et kjæ- resteforhold, forelder - barn, eller en nær venn. Sett av tid til å gå en tur, gå på kino, spill et spill, se en serie sammen, eller å oppleve noe nytt sammen (dersom det er kref- ter til det). Under webinaret ble psykolog Marianne Straume spurt om råd.

Du kan lese hele intervjuet her:

Kreftforeningen.no 

I tillegg holdt Kreftforeningen et webinar på kvelden den 4. febru- ar. Odd og Amund var invitert med også her og ble intervjuet av Ellen Harris Utne, styreleder i Brystkreftforeningen. Her delte de blant annet flere råd og erfa- ringer om hvordan man kommer gjennom kreftsykdom på en måte som ivaretar både pasienten og den pårørende. Et av deres råd er om å være åpne om sykdommen, og hvordan det egentlig går. Det

Ellen Harris Utne til venstre og psykolog Marianne Straume til høyre.

2 1

Munn og mæl e I 1 / 2021

Verdens kreftdag • Torsdag 4. februar er Ver- dens kreftdag. Det er en of- fisiell FN-dag som markeres over hele verden • I Norge samarbeider Kreft- foreningen og pasientfore- ningene på kreftfeltet om denne dagen • Årets markering var en hyl- lest til alle de som er pårø- rende for en kreftpasient • Om lag 800.000 mennesker i Norge er pårørende. Hvert år er det 35.000 nye krefttilfel- ler, 11.000 dør og 296.000 le- ver med kreft. Hver av disse har minst 1 pårørende, som betyr at det er mange som er pårørende til en som har eller har hatt kreft • Ulønnet innsats fra pårø- rende er beregnet til å ut- gjøre 136.000 årsverk. Dette

Hun minnet om at det er godt for mennesker å få lov å gi og føle at man bidrar, og her kan man gjø- re helt konkrete ting, som å gå ut med søpla, lage en middag eller klippe gresset. Kreft er skremmende for mange, til tross for at 3 av 4 overlever. Red- selen gjør at man blir redd for å si noe feil, eller trenge seg på. Men det mest unyttige du kan si som pårørende er «ta kontakt hvis du trenger noe». Det ble stilt spørsmål om hva de som føler seg litt perifere kan gjø- re, de som for eksempel er nabo eller kollega. Også her gjelder det å tilby helt konkrete ting; hente barn i barnehage/skole, handle inn, måke innkjørselen. For de nærmeste pårørende er en viktig oppgave det å tåle å høre når ting er tøft. Da er det viktig å bare kunne lytte, og vise at man er der. Gikk du glipp av webinaret? Du kan se opptaket her:

er nesten like mange år- sverk som de kommunale omsorgstjenestene, som til sammen utgjør om lag 142.000 årsverk 

Kreft krever krefter 

2 2

I tiden vi lever i nå med Covid-19 viruset anbefaler vi alle som er laryngektomert å bruke: Provox Micron HME (filter) med ref. nr. 7248

Dette er en HME (filter) som filtrerer mer enn 99% av alle bakterier og virus

Siden lanseringen av den første Provox taleventilen i 1990, har Atos Medical blitt verdensledende i laryn- gektomi pleie.

Vårt engasjement og spesialisering innen dette området har gitt oss en dyp forståelse av våre brukeres behov. Forståelsen driver også vår innovasjonsprosess og vi er stolte over å kontinuerlig kunne tilby inno- vative løsninger til våre brukere. I løpet av årene har vi møtt behovene til mer enn 100.000 mennesker med laryngektomi i mer enn 70 land. Vår omfattende produktportefølje for laryngektomi pleie omfatter et komplett sortiment av Provox pro- dukter for tale og lungerehabilitering. Sortimentet med Provox produkter, muliggjør en personlig tilpasset kombinasjon av løsninger for hver enkelt bruker.

Har du spørsmål, er vi i Atos Norge her for deg og vil svare på spørsmål:

Morten Hansen, Produktspesialist og Leder i Atos Norge Telefon: 23 50 65 50. E-post: morten.hansen@atosmedical.com

May-Liss Wik, Sykepleier og Produktspesialist i Atos Norge Telefon: 23 50 65 52. E-post: may-liss.wik@atosmedical.com

Anthony Storm, Supervisor/Leder for kundeservice i Atos Norge Telefon: 23 50 65 51. E-post:anthony.storm@atosmedical.com

På ATOS Medical jobber vi kontinuerlig for å kunne gi en stemme til personer som puster gjennom stoma, med design- løsninger og teknikk so m bygger på flere tiår med erfaring, samt en dyp forståelse av våre brukere. www.atosmedical.no .

Munn og mæl e I 1 / 2021

Brenner for rehabilitering – møt Norges rehabiliteringslege Frode Skanke

 Carita Teien  Galleri Galåen, Røros

Munn og mæl e I 1 / 2021

Frode Skanke er oppvokst på Øvre Singsaker i Trondheim, uten at han selv tror han er for mye preget av det. I mange år jobbet han som distrikts- og allmennlege før han tok et personlig valg og endret retning i 1999. Frode så tidlig de utfordringene allmennlegene står overfor med tanke på mangel på tid til å se «det hele mennesket». De pålagte oppgavene ble stadig flere. Frode ønsket å jobbe med de som var alvorlig syke, og ha tid til å lytte.

sjoner flere steder i landet. De var tidligere en del av Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL). En av visjonene til avdelingen på Røros er «faglighet og folkelighet». Ifølge Frode er det altfor få hode- og halskreftpasienter som kommer til Unicare Røros. - Jeg bruker ofte denne pasient- gruppen som et eksempel på at jeg mener det i dag er for lite søke- lys på rehabilitering etter kreftsyk- dom. Dessverre er det slik at rehabili- teringstilbudene ikke er godt nok kjent. - Allerede under pasientforlø- pene burde man identifisere «de som trenger noe mer» og sette inn tiltak. Behandlerne i denne fasen har hovedfokus på helbredelse,

Valget tok han til St. Olavs hospi- tal i Trondheim, og til Seksjon for lindrende behandling. Der tok han en videreutdanning i palliativ me- disin. Han ble på St. Olavs frem til 2010, avbrutt av et opphold på fire år på verdens nordligste sykehus på Svalbard. I 2010 endret livet på nytt retning, og det brakte ham dit han befinner seg i dag; på Uni- care Røros rehabilitering. Han har sett helsevesenet fra flere sider og møtt pasienter i mange faser av li- vet. Det gir ham en trygghet i mø- tet med pasientene han ser i dag.

Hva er Unicare Røros rehabilitering?

Unicare Røros rehabilitering er en del av det store selskapet Unicare som driver rehabiliteringsinstitu-

2 5

Munn og mæl e I 1 / 2021 noe som er naturlig, men glemmer kanskje at livet også skal leves et- ter behandling. Ofte blir det med betydelig seneffekter. Røros rehabilitering har en an- satt med doktorgrad innenfor hode- og halskreft. Under hans doktorgradsarbeide var det stort fokus på denne pasientgruppen. Han var aktiv inn mot sykehusmil- jøene, som gjorde at de fikk inn pasienter med store rehabilite- ringsbehov, spesielt når det gjaldt ernæring og undervekt. Dessverre er disse pasientene i dag nesten borte fra Røros. Frode er åpen for at de kanskje er ivaretatt av andre institusjoner, men tviler. - For meg er det et stort para- doks at det investeres så enorme summer i kreftbehandling og så lite i dag- og døgnbaserte rehabi- literingstilbud. Rehabilitering må styrkes på alle nivåer, ikke minst i kommunene. Hvem tar i dag hånd om de pårørende, som også tren- ger hjelp og støtte, og hvor lett er det å få hjelp med psykiske plager etter kreftsykdommen? Her ligger det store, uløste oppgaver, mener Frode.

Likepersonseffekten – en viktig del av rehabiliteringen På Røros rehabilitering er det kun tilbud om døgnbasert rehabilite- ring. Reiseavstandene blir fort sto- re, slik at gevinsten av et dagtilbud lett kan forsvinne. Til gjengjeld er beliggenheten svært godt egnet for rehabilitering, med sine prakt- fulle natur- og kulturopplevelser.

Rehabiliteringsprinsippet på Røros bygger på fire hovedpilarer:

• Fysisk helse • Psykisk helse • Ernæring • Arbeidsliv

Inntak skjer i grupper, for å bevare likepersonseffekten. - Dette er kanskje det viktig- ste med hele oppholdet. Det å få møte andre i samme situasjon og få normalisert egne opplevelser og tanker. Røros tilbyr tre ukers opphold, som kan både forkortes og forlen- ges ut ifra individuelle behov. - Vi hører ofte deltakere si før oppholdet at tre uker virker lenge. Ved avreise kan de samme perso- nene ønske å bli litt lenger. Vår er-

2 6

Munn og mæl e I 1 / 2021

som kanskje aldri er fortalt på en travel poliklinikk. I de tilfellene ten- ker jeg at det nesten er mest inter- essant jo lenger tid det har gått, forteller Frode. Noen av de viktigste effektene med et rehabiliteringsopphold, for- uten likepersonseffekten, er å kom- me ut av hverdagen og få jobbe med det man har vært igjennom; å ta en sjekk på hvor man står når man har vært igjennom alvorlig sykdom og behandling. - Det er mulig det er noe spe- sielt å si at jeg blir glad når jeg møter tårer, men de jeg er mest bekymret for er nettopp de som fortsatt skal være sterke og klare det selv. De som derimot åpner opp, og beskriver det vanskelige, de kan vi hjelpe i et miljø preget av tid og trygghet. Det handler om å lytte for deretter å lage mål i felle- skap. De pårørende må også ivaretas På Røros rehabilitering forsøker man å ivareta de pårørende også. Før koronaen var det en fast dag der de kunne komme og delta i felles undervisning. Å ha de pårø- rende sammen med pasientene

faring er at det trengs noe tid til å bearbeide de prosessene som star- ter ved diagnose og behandling. Avhengig av hvilken behandling man har fått mener Frode det gjer- ne bør ha gått minst seks uker fra man har avsluttet behandlingen til man drar på et rehabiliteringsopp- hold. For å nyttiggjøre seg av tilbu- det fullt ut er det viktig at kroppen har fått tid til å restituere seg. Det finnes dog unntak fra dette. Der- som man er i en situasjon der det er planlagt videre behandling, men almenntilstanden er for dårlig til å tåle det, kan man få komme inn på kort varsel. Dette kan for eksempel handle om ernæringstilstand. Rehabilitering mange år etter Mange er av den oppfattelsen at et rehabiliteringsopphold er noe som bør skje i løpet av den første tiden etter at behandlingen er avslut- tet. Men det kan være like aktuelt mange år etter. - Vi jobber spesielt med feno- menet utmattelse/fatigue som enkelte kan slite med over år. Det er overraskende hvilke årsaker vi kan finne når vi har tid til å utrede, observere og lytte til de historiene

2 7

Munn og mæl e I 1 / 2021 over lang tid kan by på noen utfor- dringer, og Frode har en drøm om å kunne tilby et eget opplegg som går over noen dager, parallelt med tilbudet til deltakerne. - Pårørende er i stor grad en forsømt gruppe. Akkurat nå har vi ekstra søkelys på dette, og forsø- ker å nå de via sosiale plattformer. Vi legger ut korte undervisnings- videoer i håp om å styrke forståel- sen for deltakerens utfordringer. Det kan oppstå et gap mellom deltakerne og de pårørende, når deltakeren kommer hjem. Frode forteller at mange pårørende øn- sker, velment, at mye skal være «fikset» slik at livet igjen kan bli som før. Slik blir det dessverre sjel- den. Drømmen ble lansert for Helse Midt-Norge for år tilbake og Frode håper den en dag blir en realitet. Kreftrehabilitering i vekst Unicare har kreftrehabilitering som satsingsområde, og i tillegg til Uni- care Røros driver selskapet kreftre- habilitering på Jeløya, Steffensrud og Hokksund. Det pågår prosesser i forhold til intern kompetansebyg- ging og erfaringsutveksling for å

styrke tilbudet i en tid der en mø- ter stadig flere som sliter med sen- effekter.

Både din fastlege og spesialist kan søke for deg. Søknader som kommer fra spesialisthelsetjenesten (med unntak for spesialister i Midt-Norge) kan gå direkte til institusjonen. Søknader fra fastlegen må gå via Regional vurderingsenhet som vurderer om det foreligger et rehabiliteringsbehov. Røros rehabilitering mot- tar av og til søknader direk- te fra fastlege. De sørger da for nødvendig godkjenning. Husk at det er fritt reha- biliteringsvalg i Norge. Det betyr at dersom man har fått innvilget et opphold, kan man fritt velge institu- sjon. Søknadsprosedyren er uavhengig av når man var ferdigbehandlet.  Ønsker du et rehabiliteringsopphold på Røros rehabilitering?

2 8

Munn og mæl e I 1 / 2021

Rehabilitering på Valnesfjord Helsesportssenter Stiftelsen Valnesfjord Helsesportssenter ligger i naturskjønne omgivelser i Fauske kommune. De nærmeste byene er Bodø og Fauske. Senteret gir spesialiserte re- og habiliteringstilbud til barn, unge og voksne med ulike diagnoser, funksjonsnedsettelser og funksjonsnivå fra hele landet.

 Carita Teien og Elisabeth Ødemark  vhss.no

Valnesfjord Helsesportssenter byr på en rekke ulike aktiviteter.

2 9

Munn og mæl e I 1 / 2021 H ovedvirkemiddelet til Valnesfjord Helsesports- senter er tilpasset fysisk aktivitet og målet er økt aktivitet og deltakelse gjen- nom fokus på muligheter fremfor begrensninger. Med tilpasset fysisk aktivitet menes aktiviteter som kan gi både fysisk, psykisk og sosi- al trening. Det er fokus på å skape positive opplevelser knyttet til det å bruke kroppen aktivt. Andre verk- tøy er samtaler, undervisning og veiledning i gruppe og individuelt. Målet med rehabiliteringen avhenger av den enkeltes problemstillinger og ønsker, men overordnet forsøker de å: • Motivere til livstilsendringer • Lære bort evnen til å bedre bedømme egen kapasitet og begrensninger • Bygge opp eller vedlikeholde den fysiske kapasiteten og det psykiske overskuddet Valnesfjord tilbyr et bredt spek- ter med aktivitetsmuligheter: friluftsliv og andre uteaktivite- ter, bevegelse i gymsal og bas-

seng, styrketrening på apparater, innendørssykling, avspenning, ridning, klatring, bueskyting med mer. I tillegg består oppholdet av undervisning og samtaler. Munn og mæle har snakket med Kirsti Hansen om hennes erfaringer fra et rehabiliteringsopphold på Valnesfjord høsten 2019. Kirsti ble syk i 2013, og det gikk mange år før hun ble oppmerksom på mulighe- tene på Valnesfjord. - Jeg skulle ønske jeg hadde hørt om rehabiliteringsmulighe- tene på Valnesfjord mye tidligere. Det tok seks år før jeg kom dit. Kirsti var veldig fornøyd med Kirsti Hansen hadde et svært godt opphold på Valnesfjord Helsesportssenter høsten 2019  Privat

3 0

Munn og mæl e I 1 / 2021

oppholdet. De var veldig profesjo- nelle og gode på tilrettelegging. Hun følte seg både sett og ivare- tatt. Det var ti personer med ulike behov i gruppen som hun var en del av, og antallet begrenses nett- opp for å legge til rette for sam- hold og trygghet i løpet av opphol- det. Kirsti var med på et tre-ukers opphold som heter «Voksen kreft». Det består av undervisning og sam- taler i tillegg til fysisk aktivitet. - Det er mye å lære, og dette er kunnskap som er viktig å få tilgang til så tidlig som mulig – da er nyt- teverdien størst. Kirsti anbefaler at man søker om et opphold et år eller to i etterkant av avsluttet behandling. På vårt spørsmål om det var noe hun kunne tenkt seg var annerle- des, svarer Kirsti: - Jeg skulle ønske at oppholdet varte lenger! Det var et flott tre- ningsopplegg med mange ulike øvelser og jeg skulle gjerne hatt bedre tid til å teste ut hvilke tre- ningsformer som var mest hen- siktsmessige for meg, og også hatt tid til å få på plass en ordentlig rutine.

For å få innvilget et opp- hold må fastlege eller be- handlende lege sende en søknad til Regional vurde- ringsenhet ved UNN Trom- sø. NAV kan også henvise til arbeidsrettet rehabilite- ring. Søknaden skal inne- holde opplysninger om diagnose, sykdomshistorie, funksjonsnivå, medisine- ring, motivasjon og mål med oppholdet.  Ønsker du et opphold på Valnesfjord?

Les mer her 

3 1

Munn og mæl e I 1 / 2021

Påsken er rett rundt hjørnet og hva er vel bedre enn en liten påskequiz? Test deg selv og de rundt deg. Vi gir deg litt påskerelatert, mat og drikke, kultur og geografi. Med andre ord; godt og blandet. God fornøyelse – og god påske!

9. Hva er forskjellen mellom en pizza og en pizzetta? 10. Hva er en mykolog ekspert på? 11. Hvordan sier man «skål» på kinesisk? 12. Kaffe latte eller cappuccino. Hvilken drikk inneholder mest melk? 13. Hvilken mangel lider man av dersom man rammes av Rakitis, eller engelsk syke som det også kalles? 14. Hva er Ampelografi? 15. Hvordan går man frem når man blansjerer tomater? 16. Hva heter den litt mindre

1. Hva kommer betegnelse «påske» fra? 2. Hva er en «Narcissus pseudonarcissus»? 3. Hvorfor heter Påskeøya i Stillehavet Påskeøya? 4. Hva gjorde Jesus på Palmesøndag? 5. Hva er The Gathering? 6. Hva kalles det når man med en sabel eller tyngre kniv slår av toppen på en champagneflaske med et lett slag mot toppen av flaskehalsen? 7. Hvilke to farger finner man i logoen til Starbucks? 8. Hva heter den tyrkiske drikken av yoghurt, vann og salt som er svært vanlig å drikke til doner kebab i Tyskland?

tallerkenen på fransk som for eksempel brukes til brød og salat, og som plasseres ved siden av hovedtallerkenen?

3 2

Svar på påskenøttene finner du på side 37.

Munn og mæl e I 1 / 2021

 Adobe stock

har fire bein om morgenen, to midt på dagen og tre om kvelden? 25. Hva heter verdens høyeste frittstående fjell? 26. Hvor ligger Norges eneste aktive vulkan? 27. Hva het faren til Harald Hårfagre? 28. Hvilket europeisk land var det første til å forby røyking på alle arbeidsplasser? 29. Hva kalles luftfriskeren som ofte brukes i bil og er formet som et tre? 30. Hvor mange ganger må akevitten ha passert ekvator for å kunne kalles linjeakevitt? 

17. Hva bør du assosiere med Dr. John Pemberton? 18. Hva heter den sammenrullede meksikanske retten som oversatt betyr «lille esel»? 19. Hva heter kafeen som spiller en sentral rolle i tv-serien Friends? 20. Hva heter Alf Prøysens eneste roman? 21. På hvilken måte klarer Ali Babas slave Morgiane å drepe alle røverne i den berømte historien fra 1001 natt? 22. Hvilken type stamme av småfolk bruker Willy Wonka som arbeidere i sin sjokoladefabrikk? 23. Hvem har skrevet operaen Carmen? 24. Hvilket mytologisk vesen må besvare spørsmålet om hva som

3 3

 Adobe stock

Munn og mæl e I 1 / 2021

Invitasjon til årets landsmøte

Kjære medlem. Vi inviterer med dette til å være delaktig i årets landsmøte som avholdes elektronisk 10. juni. Gjennom din lokalavdeling kan du mel- de innspill eller saker du øn- sker skal tas opp. Lokalavdelingene har frist til 15. april med å melde inn saker til sen- tralt hold, så du må derfor ta kon- takt med din lokalavdeling i god tid før fristen, slik at de rekker å behandle ditt forslag. Lokalavdelingene blir representert på landsmøte med valgte delega- ter, og antall delegater er basert på medlemstallet i lokalavde- lingen.

Usikker på hvem som er leder av din lokalavdeling? • Nord-Norge: Are Rydland, e-post are.rydland@gmail.com • Midt-Norge: Bjørn Fjærli, e-post bjorn.fjaerli8@gmail.com • Vestland: Gerd Turøy, e-post gturoy@gmail.com • Rogaland: Leif Strømberg, e-post leif.stromberg@lyse.net • Østfold: Rune Karlsen, e-post ruekarl@hotmail.com • S ør-Norge: Harald Storm-Larsen, e-post harald.storm@gmail.com • Øst-Norge: Per Aure, e-post per-aur@online.no 

3 4

Munn og mæl e I 1 / 2021

To frikort blir til ett Fra 1. januar 2021 er det kun én frikortordning i Norge, i stedet for to ordninger, som tidligere. Det betyr at du nå kan benyt- te ett frikort for helsetjenester i de ulike tjenestene som gir opp- tjening til frikort.

Du finner frikortet ditt, kan sjekke registrerte egenandeler og endre kontonummeret ditt på helsenorge.no. Husk at de fleste behandlere har mulighet til å sjekke om du har frikort ved å bruke Helsedirektoratets spør- retjeneste. I dag kan egenandeler fra be- handling hos lege, fysioterapeut, psykolog, poliklinikk, laboratori- um og røntgeninstitutt gi opp- tjening til frikort. Det kan også egenandeler for legemidler på blå resept, enkelte tannbehand- linger, enkelte rehabiliterings- opphold og enkelte behand- lingsreiser til utlandet. Finn takstene og mer informa- sjon på HelseNorge sine sider:

Med frikort for helsetjenester slipper du å betale egenandeler resten av kalenderåret. Det vil være et felles egenandelstak for alle tjenestene som i dag inngår i frikortordningen. Det nye fri- korttaket er på 2460 kroner. Hensikten med sammenslåin- gen er å gjøre ordningen enklere for brukerne, og å skjerme de som i dag har de høyeste utgif- tene. De tjenestene som tidligere har gitt opptjening til frikort for helsetjenester, vil fortsatt gi opptjening.

Takster og informasjon 

3 5

Munn og mæl e I 1 / 2021

Lett å lage - lett å spise

Mild og kremet kyllingsuppe

Dette er en god og fløyelsmyk suppe som kan tilpasses etter behov. Du kan enkelt sløyfe både løk og hvitløk, eller tilsette mer fløte etter behov. Du vil trenge en stavmikser eller blender.

 Carita Teien  Adobe stock

Gjør som følger: 1. Stek kyllingterningene i litt olje. Krydre dem med salt og pepper mens de steker 2. Ha oppi løk og hvitløk og stek på middelsvarme til løken er myk 3. Ha oppi gulrøtter, sopp og timian 4. Hell oppi kyllingkraften/- buljongen og la suppen småkoke en ti minutter 5. Rør inn fløten og ha oppi spinaten 6. Kjør suppen med en stavmikser til du får en jevn blanding 7. Smak til med salt og pepper 8. Server med fersk loff med smør

Tid: ca. 30 min Antall porsjoner: 4

Du trenger følgende ingredienser: • 2 kyllingfileter i terninger • olje til steking • 1/2 løk, finhakket* • 1 hvitløksfedd, finhakket* • 3 gulrøtter i skiver • 150 g aromasopp i skiver • 1/2 ts timian • 0,8 liter kyllingkraft • ca. 2 dl fløte • en god neve frisk spinat, grovhakket • salt, pepper etter hva du tåler

 *Sløyf eller reduser dette der- som du er relativt nylig ferdigbe- handlet. Prøv deg gjerne frem.

God appetitt! 

3 6

Munn og mæl e I 1 / 2021

 Har du suppe til overs egner den seg godt til nedfrysning.

1. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden «pesach». 2. En påskelilje. 3. Øya ble oppdaget av nederlenderen Jakob Roggeveen, som første europeer, i 1722, på 1. påskedag. 4. Han red inn i Jerusalem, mens folk hyllet ham som konge og strødde palmegrener på bakken til ære for ham. 5. Verdens nest største datatreff. Arrangementet har siden 1996 blitt holdt hver påske i Vikingskipet på Hamar og varer fem dager i strekk. 6. Sabrering. 7. Grønn og hvit. 8. Ayran. 9. En pizzetta er mindre (minipizza). 10. Sopp. 11. Ganbei. 12. Kaffe latte. 13. D-vitamin. 14. Læren om vinranken. 15. Man koker dem i vann og legger dem deretter rett i kaldt vann. Når de har avkjølt seg kan man enkelt dra av skinnet. 16. Assiett. 17. Coca- cola. 18. Burrito. 19. Central Perk 20. Alf Prøysen 21. Hun heller kokende olje i krukken de har gjemt seg i. 22. Ompalompaer. 23. Georges Bizet. 24. Ødipus (dette var den såkalte Sfinksens gåte). 25. Kilimanjaro (5898 m.o.h.). 26. Jan Mayen. 27. Halvdan Svarte. 28. Irland (i 2004). 29. Wonderbaum. 30. To Svar på påskenøttene

3 7

Vipps oss

Landsstyret 2020-2021 Her kan du se en oversikt over lands- styret i foreningen

Takk for at du bidrar! Støtt vårt viktige arbeid gjennom å gi en pengegave av valgfri størrelse til foreningen! Vipps et valgfritt beløp til #18144

Landsstyret 

Noen å snakke med

Vi har et nettverk av likepersoner som har stilt seg til disposisjon for deg som trenger å snakke med noen som har vært gjennom det samme.

Ring oss på 22 53 52 35

Se også oversikt over likepersoner i foreningen.

Likepersoner 

Lokalavdelinger Her finner du en oversikt over foreningens lokalavdelinger med lenke til side med navn og adresse til leder/kontaktperson.

Følg oss på facebook.com/ munnoghalskreft

Følg oss 

Lokalavdelinger 

Støtt våre lokallag med spillekortet ditt uten kostnad Gå inn på linken under og søk etter Munn- og halskreftforeningen. Takk for din støtte!

«Det er altfor lite kunnskap om effekten av HPV-vaksinen, og dette ønsker foreningen å gjøre noe med.»

Søk her 

vaksinerdegmothpv.no 

Vaner som forebygger smitte

Papirlommetørkle foran munn og nese beskytter andre når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk. Vask så hendene.

Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.

Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk.

Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler er et godt alternativ når håndvask ikke er mulig, for eksempel på reise.

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40

Made with FlippingBook - Online catalogs