Margareta Møkleby har forsket på hvordan pasientene har forskjellige måter å forholde seg til CPAP-en på.
Møte på ny måte Konklusjonen til Margareta Møkleby er at CPAP-en gir mer mening for dem som har kjent selv at de ikke har det bra, enn for dem som er sendt på utredning fordi partneren klager på snorking. Det bør få konsekvenser for måten sykepleierne møter pasientene sine på. Ikke minst når pasienten føler seg stygg og lite attraktiv med masken: – I stedet for å si at «Er det så farlig da? Du har en kronisk sykdom!», kan du møte pasienten på det han eller hun er opptatt av og si at «ja, jeg skjønner det». Det handler rett og slett om å bli hørt på. Vi skal ikke bare være opptatt av tallene for CPAP-en, men også høre grunnene
og gjennomføre behandlingen. – Det kan være noen som gjør sitt ytterste ut fra hvem man er og hvor man er, og som nesten mister motet litt. Jeg sier ikke at man ikke skal bruke CPAP hver natt, men jeg er opptatt av å anerkjenne at man gjør så godt man kan, sier Møkleby. Brukeren i 30-årene som skal over- natte hos kjæresten, for eksempel, kan være opptatt av at hun ikke vir- ker eldre enn hun er og ikke ser ut som en kronisk syk pasient. For den som må opp med små barn, skal måle blodsukkeret og har hund eller katt som kommer inn på sove- rommet, er det mye å tenke på.
til hvorfor du ikke bruker den alle timene hver natt. Det er særlig viktig hvis vi skal finne en felles plattform for å jobbe videre med CPAP-bruken deres. Kjøpte speil Møkleby selv har tatt konsekvensen av studien sin ved å la pasientene velge om de vil se seg i speilet når de får tilpasset maske. Noen liker ikke å se seg selv med masken på; andre vil vente litt. – Ingen av dem jeg snakket med, var umotiverte eller slurvete. Det var bare det at ikke alt ga mening for alle, for de var ikke så trøtte, sier Margareta Møkleby.
11
SOMNUS NR 3 – 2019
Made with FlippingBook Annual report