I Trøndelag er detAlf Herold Hansenmedlemmene ringer til. Somregel fordi de slitermed CPAPen sin.MenAlfmerker at ekte trønderskemann- folk ikke vil innrømme at de har en søvnsykdom. TRØNDELAG
STIGMA å ha en søvnsykdom
Etter to netter på et bad på St. Olav, fikk jeg maskinen med hjem, og jeg har ikke vært plaget siden, sier Alf. Det er en liten forening i Trøndelag med omtrent tretti medlemmer. Tallet har vært stabilt i mange år. De fleste sliter med søvnapné, men noen av medlemmene er foreldre til noen med forskjøvet søvnfasesyndrom og nar- kolepsi. Deres erfaringer har gjort inntrykk på Alf. – Jeg synes utrolig synd på disse barna. Ei mistet sin egen konfirma- sjonsfest fordi hun sovnet uten at de klarte å vekke henne. Det var lite kunnskap om dette på skolene. Foreldrene fikk bare beskjed om at de måtte slå av TV’en og legge ung- ene tidligere. Vi dro rundt på skolene og informerte, men noen steder ble vi bare kastet ut. Nå er det nok litt bedre, sier Alf som håper også de med andre søvnsykdommer enn søv- napné vil få et behandlingstilbud i Trondheim, slik at de slipper å dra til Oslo for å bli behandlet. Trege trøndere Det lave antallet medlemmer i Søvnforeningen i Trøndelag tror Alf har en enkel grunn. Folk kvier seg for å melde seg inn i en søvnfor- ening. Mange vil ikke en gang la seg utrede, oppdaget Alf da
Søvnforeningen skulle ha et informa- sjonsmøte for transportarbeiderne i området. – Ingen turte å komme. De var nok redde for å miste sertifikatet dersom det kom frem at de hadde søvnapné. Det er jo tragisk, for vi som bruker maskin er jo ikke noen fare for andre, men det er de som ikke lar seg diag- nostisere. 26 % av alle frontulykker skyldes at folk har sovnet, mange av disse har nok hatt en søvnsykdom som ikke er godt nok behandlet, sier Alf. Tid for oldebarn For å informere om søvnsykdommer har Trøndelags-avdelingen en van- dreutstilling der de også deler ut bro- sjyrer og snakker med folk. Foreløpig har utstillingen vært i Levanger og Namsos. Med den nye organiseringen av Søvnforeningen har man ikke fylkesstyre i Trøndelag lengre, men det gamle styret er aktivt og hjelper Alf så godt de kan. Han savner å ha et styre rundt seg, men synes årsmøtene har fått et kjempe- løft de siste årene. Han sier at han vil være aktiv i foreningen så lenge han kan, men akkurat nå er det noe annet som opptar ham. – Jeg har fått et oldebarn som er ver- dens fineste. Jeg trodde jeg ble toillat
tekst og foto: Aina Johnsen Rønning
Vi treffer Alf på et hotell i Trondheim. Han kan verken håndhil- se eller gå skikkelig etter et brutalt møte med et gulvteppe i Danmark. Der fikk han erfare dansk helsevesen, et helsevesen han kan gå god for. Helsevesenet i Trøndelag er han også fornøyd med. Folk med søvnsykdom- mer kan henvises både til St.Olavs hospital og Aleris, og på lungeavde- lingen får man også byttet CPAP- maskin om man trenger det. Men som regel er det rådgivning som skal til, noe Alf gjerne gir i fullt monn – Mange klager over masken, sælig de som er så store som meg. Min erfaring er at begynnelsestrykket er for svakt, slik at man ikke får nok luft inn. Når de øker trykket går det bedre, sier Alf. Ildsjel Alf har vært med i Søvnforeningen siden 90-tallet. Da fikk han selv diag- nosen søvnapné, etter at han over tid hadde hatt svært dårlig søvnkvalitet. – Jeg var trøttere på morgenen enn da jeg la meg. Jeg har en datter på Røros, og på en kjøretur med henne sovnet jeg, og vi havnet på et jorde.
16
SOMNUS NR 3 – 2019
Made with FlippingBook Annual report