BLE ALDRI VENN MED CPAPÈN – Systemet har villet meg vel! – Det er ikke noe i veien med helsevesenet, det er bare meg som ikke greier å bli venn med CPAP’en min og strever litt med apnéskinnen også. Ellen Marie Arefjord (72) har trolig hatt søvnproblemer i veldig mange år. Men livet med små barn, yrkeskarrierer og forpliktelser, skjulte den dårlige søvnen.
slapp å bekymre meg for om ektefellen skulle synes apparatet bråkte. Jeg plasserte CPAP’en på gulvet ved siden av sengen, og tok på masken da jeg skulle legge meg om
vist forståelse ved hver kontroll. Men, til slutt ble resultatet av mitt dårlige forhold til CPAP’en en apnéskinne. Jeg hadde først en på «min gamle tanngard», men det viste seg at skinnen ble for «brutal», for jeg har en familiesvakhet med korte tter på tennene. Jeg måtte ordne opp og få inn ha implantater – som ble dyrt, men nødvendig for å tilpasse ny skinne, forteller hun, og fortsetter: – Så satte jeg i gang med apnéskinne nummer to, og det gikk egentlig greit, bortsett fra at jeg bet meg i kin- net på innsiden hele tiden. Mange fagfolk har vært inne i bildet, og nå er det en flink spesialist, som har hånd om bittskinnen og meg. Det var også han som tok bort den bakerste implantat-tannen som skapte problemer. Apnéskinne er ingen quickfix Ellen Marie Arefjord understreker at apnéskinne ikke er noe quickfix. – Ja, det er håp nå. Like før jul i fjor, fikk jeg ny skinne, tilpasset av tann- lege Erik Saxegaard, dr.odont. og spesialist i oral protetikk. Denne
Tekst og foto: Marit Aschehoug
– Jeg trodde vel at det bare var et travelt liv som gjorde at jeg aldri var uthvilt. Jeg hørte egentlig aldri noe om at jeg snorket, men jeg sov dårlig i årevis. Jeg brukte sovemedisin uten at det egentlig hjalp så mye. Jeg var trøtt og sliten hele tiden. Ingen i min familie har så vidt jeg vet de samme problemene, sier hun. – Omsider kom jeg meg til en søvnundersøkelse på Røde Kors-kli- nikken i Oslo, det er snart 20 år siden. Jeg overnattet der med alt utstyret på meg. Jeg ble tatt på alvor og ble godt ivaretatt. Men jeg følte meg nesten litt dum da apparatene neste morgen bare viste 13 pustestans i timen. Det var likevel nok til at jeg fikk med meg CPAP og helmaske hjem. Jeg fikk vite hvorfor jeg måtte ha dette utstyret, og hvor fint det kunne bli. Jeg var veldig takknemlig for at jeg fikk hjelp. Da CPAP'en vel var i hus delte jeg ikke lenger seng med noen, så jeg
kvelden, sier hun. Klaustrofobisk
– Jeg fikk en følelse av klaustrofobi med én gang. Jeg rev av meg masken i søvne etter bare kort tid. Det skal innrømmes at jeg ikke er noe flink med teknologi, og dette føltes som om jeg hadde et fremmedlegeme i ansiktet. Men jeg forsøkte natt etter natt – jeg hører jo til «flink pike- generasjonen» - men jeg fikk det ikke til. CPAP’en ble aldri min venn. Hver morgen lå maske og slange på gulvet. Jeg våknet ikke en gang når jeg rev av meg masken. Andre merker bedring nesten med en gang og greier å bruke CPAP hver natt. Jeg har aldri merket den store bed- ringen i søvnkvalitet, legger hun til. – Jeg må få lov til å skryte av Lovisenberg sykehus i Oslo, overlege Hanne Berdal, og hennes stab. Jeg har fått strålende behandling og blitt
Jeg fikk en følelse av klaustrofobi med èn gang. Jeg rev av meg masken i søvne etter bare kort tid. Ellen Marie Arejord klarte ikke å venne seg til CPAP.
4
SOMNUS NR 3 – 2019
Made with FlippingBook Annual report