Kan medisiner under graviditeten skade fosteret? Fosterets organer dannes de første 3 månedene i svangerskapet, og det er i denne perioden at medikamenter i ver- ste fall kan forårsake misdannelser. I resten av svangerskapet vokser og videreutvikles fosteret, og særlig de siste tre månedene skjer det en kraftig utvikling av hjernen.
Kan sykdommen eller medisinene gi problemer under fødselen?
Dersom kvinnen er plaget med katapleksi, kan det være en risiko for å få dette under fødselen. Dette kan være problematisk, og nødvendiggjøre keisersnitt. Det fore- kommer likevel svært sjelden. I en undersøkelse fra 2013 av 249 fødsler hos kvinner med narkolepsi, var det 3 til- feller av katapleksi. Risikoen antas å være høyest hvis den gravide nylig har sluttet med katapleksidempende medisiner. Det er viktig at jordmor og fødselslege er opp- merksom på denne muligheten på forhånd slik at de kan ta nødvendige forholdsregler. Man har ingen holdepunkt for at medisinene som vanlig- vis brukes ved narkolepsi skaper problemer ved en van- lig, naturlig fødsel. Epiduralbedøvelse antas heller ikke å være problematisk. Man har tidligere vært bekymret for om pasienter med narkolepsi kunne være særlig følsomme for narkose, men man har ingen holdepunkter for dette i dag. Derimot kan Xyrem ikke kombineres med narkosemidler eller beroligende medisin, Kan barnet ammes uten å skades? Amming har mange positive sider. Morsmelk har betyde- lig næringsverdi. Den inneholder stoffer som bedrer for- døyelsen. Dessuten beskytter morsmelk mot allergi og infeksjoner. Den psykologiske verdien av den nære kon- takten mellom mor og barn er også viktig. I motsetning til under graviditeten er den mengden lege- middel barnet får i seg ved amming vanligvis minimal. Man kan likevel ikke alltid utelukke negative virkninger. Det er viktigst at mor er frisk og opplagt, slik at hun kan ta seg godt av barnet. Derfor bør hun helst benytte sin vanlige medikasjon og eventuelt avstå fra å amme. Den gode nære kontakten under ammingen kan man også oppnå ved å holde barnet trygt og godt inntil seg mens det mates med flaske. Dersom man har vært uten medikasjon i svangerskapet og skal starte behandling igjen etter fødselen, trengs ofte en gradvis opptrapping over tid, særlig ved kombinasjo- nen Xyrem og Modiodal. Det kan da være nyttig å supp- lere med f.eks. Ritalin om morgenen under opptrappings- perioden. Moren må ikke amme hvis hun bruker Xyrem.
Mange er redde for at legemiddel-behandling skal forårsake fosterskader. Paradoksalt nok har man ofte et mye mindre bevisst forhold til andre stoffer, som tobakk og alkohol, som vi vet kan ha alvorlige virkninger på fosteret. Kontrollen med de legemidlene som leveres i dag er omfattende, men dokumentasjonen når det gjelder gravi- ditet og amming er likevel mangelfull. Man kan ikke med sikkerhet overføre data fra dyrestudier til mennesker. Planlagte (prospektive) studier av medikamentvirkninger hos gravide gjøres ikke. Man er henvist til å samle inn data i ettertid. Siden narkolepsi er en såpass sjelden syk- dom, er mye av dataene hentet fra studier av andre, vanli- gere sykdommer, som for eksempel depresjoner, hvor mange av de samme eller lignende medikamenter er blitt benyttet under svangerskapet. Kan jeg fortsette med medisinene? Det er stor usikkerhet omkring dette. Selv om man ikke har påvist økt risiko ved bruk av de vanligste narkolepsi- medisinene, vet vi ikke nok. Derfor varierer legenes anbefalinger. En spørreundersøkelse ved 35 søvnsentre som til sammen hadde behandlet 175 gravide pasienter med narkolepsi, viste at det overveiende flertall av behandlere seponerte all medikasjon under hele eller deler av svangerskapet, noen reduserte dosen, og 12% beholdt medikasjonen uendret. Å avstå fra all narkolepsi- medikasjon kan være svært problematisk for den gravide. For at svangerskapet skal kunne bli en god opplevelse for moren, bør man forsøke å tilpasse behandlingen til den enkeltes situasjon. Sentralstimulerende midler bør trappes ned til lavest mulige dose de siste 3 månedene av svangerskapet for å redusere risikoen for abstinens hos barnet. Ikke-medika-
mentelle tiltak som for eksempel innlagte sovepauser, fysisk aktivitet og godt lys anbefales for å holde seg våken. Medikamenter mot tilleggssymptomene (katapleksi, hypnagoge hallusinasjoner, søvnparalyse) kan man vanskelig slutte brått med etter at kvinnen er blitt gravid, på grunn av faren for at symptomene kommer tilbake med ekstra styrke (”rebound feno- men”). Det kan også være gunstig å opprett- holde en viss dosering for å forebygge katapleksi under fødselen. Xyrem bør ikke benyttes i siste halvdel av svangerskapet.
Amming mens moren bruker tricykliske antidepressiva (f.eks. Anafranil) kan være akseptabelt hvis det er tett oppfølging med behandleren og barnet suger godt og virker vitalt og opplagt. Det er ikke observert uheldige virkninger unntatt for doxepin, som derfor bør unngås. Moren bør heller ikke amme hvis hun bruker fluoxetin eller citalopram.
24
SOMNUS NR 3 - 2015
Made with FlippingBook - Online catalogs