Konklusjon: Det er ikke påvist økt risiko for misdannelser hos fosteret ved medikamentell behandling av narko- lepsi. Xyrem bør ikke brukes i siste halvdel av svanger- skapet. Kvinner med narkolepsi bør føde på et sykehus med anestesilege og barnelege. Gjør fødeavdelingen oppmerksom på at du har narkolepsi, og hvilke medisiner du bruker. feller med mulige bivirkninger som kolikk, gråt, uro, irri- tabilitet og søvnproblemer (som imidlertid kan være van- skelig å skille fra lignende problemer hos barn av umedi- sinerte mødre). Symptomene forsvant raskt da kvinnen sluttet å amme. Man har for lite data til å si noe om lang- tidsutviklingen hos disse barna. Natriumoxybat (Xyrem) har vist seg effektivt mot flere av symptomene ved narkolepsi, og er i dag mye benyttet, ofte i kombinasjon med Modiodal. Det fungerer som et hurtigvirkende innsovningsmiddel med meget kort halve- ringstid (90-120 minutter). Det mangler systematiske
Det er en viss, men liten, risiko for forbigående abstinenssymptomer hos barnet etter fødselen, særlig ved bruk av SSRI. Medikamentell behandling kombinert med amming kan være akseptabelt, men bør drøftes med legen. Ved bruk av enkelte medikamenter frarådes amming. Oppfølging av barna i opptil 5 år har ikke vist uheldige virkninger. undersøkelser av bruk av medikamentet under graviditet og produsenten advarer derfor mot bruk under svanger- skapet. Medikamentet bør derfor trappes ned under svangerskapet. Det er kommet rapporter om pasienter som har brukt preparatet de første tre måneder av svang- erskapet uten problem, for deretter å trappe ned medika- mentet. Xyrem må ikke kombineres med beroligende medikamenter eller narkose og må ikke benyttes i tiden før fødselen. Amming: Amming frarådes ved bruk av Xyrem siden medikamentet kan dempe barnets pust. Det vil være nød- vendig at partneren tar seg av barnets nattmåltider.
litteratur
Psychiatry Med 1991;21:157-71. NTP_CERHR monograph on the potential human reproductive and developmental effects of amphetamines. NTP CERHR MON, 2005;16:vii-III1 Nordeng H, Bergsholm YK, Bøhler E, Spigset O. Overgang av selektive serotoninreopptakshem- mere til morsmelk. Tidsskr nor llægeforen 2001; 121:199-203. Nordeng H, Lindemann R, Perminov KV, Reikvam Å. Neonatal withdrawal syndrome after in utero exposure to selective serotonin reuptake inhibitors. Acta Paediatr 2001;90:299- 91. Nonacs R, Cohen LS. Postpartum mood disor- ders: diagnoses and treatment guidelines. J Clin Psychiatry 1986; 43: 569-73. Plessinger MA. Prenatal exposure to ampheta- mines. Risks and adverse outcomes in pregnan- cy. Obstetr Gynecol Clin North Am 1998;25:119-38 Spigset O, Hägg S. Excretion of psychotropic drugs into breast milk. CNS Drugs 1998;9:111- 134. Steiner E, Villen T, Hallberg M, Rane A. Amphetamine secretion in breast milk. Eur J Clin Pharmacol 1984;27:123-4 Thorpy M, Zhao CG, Dauvilliers Y. Management of narcolepsy during pregnancy. Sleep Med. 2013; 14:367-76.
come after use of antidepressants in early preg- nancy. Eur J Clin Pharmacol 1999;55:103-8. Golub M, Costa I, Crofton K et al. NTP-CERHR expert panel report on the reproductive and developmental toxicity of methylphenidate. Birth Defects Res B Dev Reprod Toxicol 2005; 74:300-81. Hackett LP, Ilett KF, Kristensen JH, et al. Infant dose and safety of breastfeeding for dexamphe- tamine and methylphenidate in mothers with attention deficit hyperactivity disorder. Ther Drug Monit 2005;27:220-1 (abstract 40). Hoover-Stevens S og Kovacevic-Ristanovic R. Management of Narcolepsy in Pregnancy. Clinical neuropharmacology, Lippincott Williams & Wilkins, 2000, vol.23, no 4: 175-81. Matheson I, Pande H, Albertsen AR. Respiratory depression caused by N-desmethyldioxepin in breast milk. Lancet 1985; 2:1124. Maurovich-Horvath E, Kemlink D, Högl B, et al. Narcolepsy and pregnancy: a retrospective European evaluation of 249 pregnancies. J.Sleep Res. 2013; doi: 10.1111/jsr.12047. (Epub ahead of print) McElhatton PR, Garbis HM, Eléfant E, Vial T, Bellemin B, Mestroiacovo P et al. The ourcome of pregnancy in 689 women exposed to thera- peutic doses of antidepressants. Reprod Toxicol 1996;10:285-94. Misri S, Sivertz K. Tricyclic drugs in pregnancy and lactation: a preliminary report.Int J
Altshuler L, Cohen L, Szuba MP, Burt VK, Gitlin M, Mintz J. Pharmacological management of psychiatric illness during pregnancy: dilemmas and guidelines. Am J Psychiatry 1996;153:592- 606. Berle JØ, Spigset O. Behandling av svanger- skapsrelatert psykisk sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 15,2003;123:2037-40. Berle JØ, Spigset O. Bruk av antidepressiva ved graviditet og amming. Hefte, utgave III aug.2002, i serien ”Depresjonshåndboken”, Lundbeck AS. Bolea-Amanac BM, Green A, Verma G, et al. methylphenidate use in pregnancy and lactati- on, a systematic review of evidence. Br J Clin Pharmacol 2013; doi: 10.1111/bcp.12138 (Epub ahead of print) Briggs GG, Roger KF, Sumner JY. Drugs in Pregnancy and Lactation. 6th.ed. Williams &Wilkins, 2002: s.66a-72a. Crush LR, Cohen LS. Treatment of depression during pregnancy: balancing the risks. Harvard Rev Psychiatry 1998;6:105-9. Dideriksen D, Pottegärd A, Hallas J, et al. First trimester in utero exposure to methylphenidate. Basic and Clinical Pharmacology & Toxicology 2013;112:73-76. Dodd S, Buist A, Norman TR. Antidepressants and breast-feeding. Paediatr Drugs 2000;2:183- 92. Ericson A, Källen B, Wiholm B-E. Delivery out-
26
SOMNUS NR 3 - 2015
Made with FlippingBook - Online catalogs