Somnus nr 3_2016

Somnus nr 3 2016

Foreningen for søvnsykdommer

Kjør videre som før

Du kan kjøre videre med de nye førerkortreglene. Fastlegen avgjør når du må levere inn «lappen«.

3 20 16

Laila ble aldri trodd

Parasomni Insomni Forskjøvet søvnfase 28 30

Dreamstation CPAP

for han OG henne

Ny funksjonalitet pakket i et delikat design

Bluetooth WiFi / GSM App til smartelefon

Amar w nesemunn-mask a vie e

Myke og komfortable stropper

d standar

Innovativ

e “ oen er sår på nesebr liminer under nesen” design -

En ramme for alle cushion størrelser

L M, S,

Hurtig-klips

or f enk vel a

Slange med hurtigkobling og swivel

http://www post.no@philips.com 22 74 80 00 GQDSHHO6 Norge Philips U\ AS

HUD&RWDULSVH5

.philips.no/ eshop .homecar

Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online.no Georg Mathisen – SOMNUS 8 georg_mathisen@yahoo.no Margaret Sandøy Ramberg – 8 stramber@online.no Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 2000 eksemp are fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Ascheh ug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online. o Georg Mathisen – 8 georg_m thisen@yahoo.no Pål Stensaas – 8 ps@norskindustri.no Styret i Fo e ingen for Søvnsykdomm : Leder: Pål S ensaas Nestleder: Krister Olsen Sekretær: Toril Tangen Kasserer: Willy Karlsen Styremedlemmer: Kerstin Marthe Ommundsen og Erik Aasum Varamedlemmer: Marita Bjerke, Geir Raastad og Line Mikalsen-Høiback Annonser: Annonsebestilling og bilag/innstikk: Jannicke Isaksen: 8 jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40 Annonsepriser: Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 63 86 44 00 Neste nummer: Neste nummer kommer ca. 28. nov mber 2016 med s ste frist for manus 14. november. Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdom er koster fra 2017: Hovedmedlem kr 350,- Familiemedle kr 350,- + 50 kr for hvert familiemed . Støttemedl kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnfor ningen.no, ller på skjema i bladet. Eller se d epost til 8 sovnfo eni gen@gmail.com Somnus redigere etter R daktørplakaten og Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens regelverk. 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 32 26 64 50 Neste nummer: Juni. Frist for innlevering av stoff og bestilling av annonseplass: XX. Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdommer koster per år: Hovedmedlem kr 300,- Familiemedlem kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnforeningen.no Eller send epost til 8 post@sovnforeningen.no Du kan også sende et brev med opplysninger om navn og adresse på den som ønsker medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdommer, Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog Sekretær: Marit Asch houg Kasserer: Torunn Figenschou Styremedle : Knut Olav Knudsen Vara: Mette Fig é og Lise Enberget Annonser: Annonsebestilling og bila /innstikk: Jannicke Isa s n: 8 jannickeisaks n@gmail.com mobil: 41 41 4 0 Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Styret i Foreningen for Søvnsykdommer: Leder: Inger Johanne Henriksen Serrano

Vi har lenge levd i forskrekkelse og redsel for at de fleste av oss med søvnsykdommer kom til å miste sertifikatet 1. oktober i år. Det viste seg heldigvis å være sterkt overdrevet. Vi som er under god behandling, enten det er søvnapné eller hypersomnier, skal fortsatt forholde oss til fastlegen vår som ut fra vanlig skjønn avg jør om vi er egnet til å kjøre bil. Det er jo de som ikke er under behandling, som er de farlige sjåførene. Dette er EU-regler som Norge er pålagt å følge. De er vanske- lig å kjempe mot. Men det er ikke enkelt for en saksbehand- ler i Vegdirektoratet å skjønne at tallgrensene for puste- stopp g jelder UTEN CPAP. De fleste av oss som har denne diagnose, hadde heftige høye tall på antall pustestopp i timen da vi var til utredning. Men den som hadde 90 pustestopp i timen på utredning, ligger nå kanskje på 4-5 pustestopp hver time og da er det en trygg sjåfør som bruker sin CPAP hver natt. Vi tror heller ikke at Vegdirektoratet har tatt inn over seg at fastlegene ikke kan så mye om søvnapné, hypersomnier eller andre søvnsykdommer. Fastlegen må bare vurdere det mennesket som kommer inn på kontoret til en vanlig lege- time. Hvis fastlegen er i tvil, så skal hun sende oss videre til søvneksperter for å få helse- attest etter at spesialisten har sjekket at behandlingen virke- lig er bra. Det er også en utfor- dring. Datakortet i CPAP- maskinen er enkelt å lese av, men hva hvis pasienten bruker apné-skinne? Kan man da miste lappen fordi skinnebruken ikke lar seg registrere? Og hva med hypersomniene? Det er sterke legemidler pasientene må bruke. Skal Legemiddelverket fortsette å bytte mellomMetamina og Attentin uten å forstå at det slår forskjellig ut fra pasient til pasient? Og hvordan blir ventetiden hos de få nevrologene og søvnekspertene som finnes i Norge? ‘’ Vi må nok ta et ansvar selv også. Skremsel om førerkortet

Vi må nok ta et ansvar selv også. Vi må ta ansvar for at vi g jennomfører den behandlingen vi skal ha. Vi må ta ansvar for at vi virkelig er skikket til å kjøre bil, og la være hvis svaret er nei. Og vi skal huske på at bilen er et drapsvåpen med feil hender på rattet.

Marit Aschehoug Redaktør

SOMNUS NR 3 - 2016

masker og cpap Praktiserer anbud på CPAP U like anbudsprosesser i ulike kategorier for sykehus gir ulik praksis på hvilke typemasker de gir pasientene til bruk i CPAP-behandling.

ulikt

den som har den største andelen, sier Kamilla Albrigtsen ved Enhet for Behandlingshjelpemidler Sørlandet Sykehus. – Det virker som om kvalitet er blitt en viktigere prioritering i anbudspro- sessen enn før. Alle produktene har god kvalitet, men hva som har best kvalitet oppleves antageligvis ulikt hos de som driver med masketilpas- ning. Vi har opplevd at enkelte leve- randører i enkelte kategorier har ResMed vant anbuds- konkurransen HINAS har på vegne av de regionale helseforetakene inngått avtale om levering av CPAP og BIPAP, med forbruksmateriell til disse og masker til barn og voksne. ResMed har fått avtale om levering av BIPAP Lumis 100 og Når det gjelder masker er ResMed førstevalg og andrevalg på alle typer masker bortsett fra barne- masker, der Philips er førsteval- get. Avtalen gjelder fra 1. sep- tember 2016 til 30. august 2018. 150 med utstyr, samt CPAP (Airsense 10) med utstyr.

Aina Johnsen Rønning tekst og foto

Med jevne mellomrom lyses det ut anbud på CPAP-maskiner, der den som vinner anbudet bør prioriteres fremfor andre. I dag er det ulik prak- sis på dette fra sykehus til sykehus. Dersom man for eksempel tilhører et Helseforetak som ikke har søvnap- nèskinne som tilbud, så kan dette ikke fås via spesialisthelsetjenesten. Bør prioritere anbudsvinner Det er ulike anbudsprosesser i ulike kategorier for sykehus. Når det gjelder CPAP og masker skal det fra høsten 2016 være en nasjonal avtale. Sykehus taper mye penger på å ikke prioritere anbudsvinner, og i ytterste konsekvens risikerer de retts- sak fra anbudsvinneren. Dersom det går så langt må prioritert leverandør vise med dokumentasjon at de ikke får forventet del av markedet. – Årsaken til at man har anbud og avtaler er for å skaffe en bedre pris til ulike produkter. Dette er en kompleks prosess hvor det tas hensyn til alt fra pris, forventet omsetning/forbruk og brukervennlighet. Det fører til en pri- oritetsliste hvor prioritet 1 skal være

uttrykt at de ikke har fått det forven- tede salget av å være høyt prioritet på avtale, sier Albrigtsen. Pasientene ringer Å tilpasse CPAP-maskiner er en stor del av arbeidet ved Enhet for Behandlingshjelpemidler Sørlandet Sykehus. Pasienter ringer og spør om å få nyere maskin da de ser at andre har nyere modeller. I Kristiansand blir maskinene gjenbrukt i minst fem år (eller lengre dersom utstyret frem- deles fungerer), og det er få som har krav på helt ny maskin. Maskiner som gjenbrukes testes først om de fungerer tilfredsstillende. Deretter vaskes de med såpe, desinfiseres med VirKon før de igjen gasses med hydrogenperoksid. Deretter pakkes de ned i rene vesker og får nytt tilbe- hør som slange og filter. Pasienter med cystisk fibrose er blant dem som

SOMNUS NR 3 - 2016

har krav på en CPAP som aldri er brukt av noen andre. – Enkelte tror at det nyeste er det enes- te og beste og dermed ønsker den maskinen til sin behandling. Det er legespesialist som rekvirerer maskiner og noen ganger byttes gamle maskiner ut med nyere modeller hvis de nyere modellene kan ha ny funksjonalitet som gir forventet bedre behandling av det pasienten trenger. Ellers forklarer vi og forteller dem at så lenge maskinen fungerer og legen sier den er tilfreds- stillende for aktuell behandling, så må de beholde den maskinen de har fått utdelt, sier Albrigtsen. – Søvnapnèskinne er det lang vente- tid på? – Ja, da må man til en kjevekirurg å få en avstøpning av tennene. Det er flere kriterier som må være tilstede for å få disse skinnene. Ett av disse kriteriene er at man må ha forsøkt CPAP først. Ved Sørlandet Sykehus er det til dels lang ventetid, fordi vi først startet dette tilbudet i fjor. Årsaken til at vi begynte i fjor, er at hvert helseforetak kan selv til en viss grad bestemme hvilke tjenes- ter man tilbyr. Vi klarte å få et samar- beid med en kjevekirurg som jobber 10 prosent med dette. Da er det begrenset hvor fort pasientene kan få skinnene, sier Albrigtsen. – Hva med den nye maskinen som sender avlesningsdata rett ut på nett, slik at sykepleier kan lese av dataene uten at pasienten selv oppsøker syke- huset? – Vi har ikke kjøpt det inn. Det er en tjeneste som avdelingen selv må finne ut om de ønsker å kjøpe inn. Slike pro- sjekter må planlegges godt og det må settes av ressurser til dette. På sikt vil dette nok likevel bli løsningen, og det blir spennende om det er datamaskiner som skal tolke dataene, eller kanskje en ny yrkesgruppe vokser frem – måletek- niker, sier Albrigtsen. – Hvordan fungerer tjenesten behandlingshjelpemiddelsentraler – 13 år etter at dere ble skilt ut fra NAV? – Det er hvert enkelt helseforetak som bestemmer hvilke oppgaver vi skal gjøre, og det har dannet grobunn for ulikheter i hvilke helsetjenester som til- bys, sier Albrigtsen.

– Enkelte tror at det nyeste er det eneste og beste og dermed ønsker den maskinen til sin behandling. Men slik trenger det ikke å være, sier Kamilla Albrigtsen ved Enhet for Behandlingshjelpemidler Sørlandet.

SOMNUS NR 3 - 2016

CPAP

søvnsenter Kristiansand ønsker eget S iden 2008 har sykehuset i Kristiansand ønsket seg et eget tverrfaglig søvnsenter,men dagens lokaler og organisering har g jort dette vanskelig.

dermed ha mange ulike maskemodel- ler å tilby pasientene for å få en mest mulig individuell tilpasning og vel- lykket CPAP-bruk. Våre pasienter legger stor vekt på at masken passer. Ingen har lyst til å sitte på jobben med striper etter stroppene i ansiktet, og enda viktigere – at den ikke er vond å ha på og at den ikke lekker luft, noe som ødelegger for behand- lingsresultatet, sier Lønnerød som er sykepleier ved Øre Nese Hals. En måned tilvenning Pasientene i Kristiansand forsøker til- venning til CPAP-behandlingen hjemme i en måned. Avlesning av CPAP og gjennomgang av behand- lingsresultat og pasientens erfaringer er viktig ved oppfølgingskontrollen. Pasientene oppfordres til å ta kontakt tidligere hvis de får problemer med tilvenningen. Etter en måned får pasi- entene oppfølging slik at Lønnerød er sikker på at masken passer. Videre oppfølgingsfrekvens er individuell. – Det var en annen holdning før, da skulle pasientene ta til takke med det de fikk. Som klinikere er lojaliteten vår først og fremst til pasientene. Det er veldig tilfredsstillende å finne rett

maske til pasienten, og man kan nes- ten merke det på ganglaget når de har fått behandling og dette har fungert, sier Lønnerød. – Er det noen masker som skiller seg spesielt ut? – Phillips har kommet med en hel- maskemodell som ikke presser på neseryggen, og som vi har brukt mye. Ellers er ikke helmasker første- valget hvis de puster bra med nesen. Nese eller putemaske er mest brukt. Det kan være godt å veksle mellom to masker for å unngå sårhet i huden, sier Lønnerød. Lange ventelister Den offisielle statistikken på Helsenorge.no viser at Kristiansand har fire måneders ventetid for å få til- passet CPAP, og 6 måneder å få stilt en diagnose. Lønnerød understreker at dette er maks tider det er snakk om, og at de fleste får diagnose og behandling før dette. Pasientene kan selv gjøre noe for å få en raskere behandling. Prioritering – Vi prioriterer ut fra henvisningen. Er det noe alarmerende der, som for

Aina Johnsen Rønning tekst og foto

Det er to avdelinger som behandler søvnpasienter i Kristiansand. Lungeavdelingen tar de tyngste tilfel- lene, mens Øre Nese Hals tar de som er lungefriske. De siste månedene har man jobbet med redusert kapasitet på Øre Nese Hals. Normalt er det tre som jobber med søvnpasienter, men i sommer traff vi bare på én sykepleier på avdelingen. Hun har heller ikke optimale forhold å jobbe under. Pasienter får masker tilpasset mens de sitter i en stol på det trange konto- ret, før de får med seg masker og utstyr hjem. Er nøye på tilpasningen Sykepleier Anne Cathrine Lønnerød legger stor vekt på pasientenes opple- velse, i tillegg til hvilken maskepro- dusent som har vunnet anbudet. Det viktige er å finne masken som passer den enkelte slik at behandlingen skal bli vellykket og pasientene skal klare å sove med utstyret, understreker hun. – Vi må kunne tilpasse maskene, og

Det var en annen holdning før, da skulle pasientene ta til takke med det de fikk. Sykepleier Anne Cathrine Lønnerød

SOMNUS NR 3 - 2016

– Det er en fordel for oss å ha hele behand- lingsløpet, og ikke bare en AHI indeks som refereres. Særlig ved lettere grad av søvnapné er det en fordel å kunne se søvnregistrerings- kurvene, sier sykepleier Anne Cathrine Lønnerød ved sykehuset i Kristiansand.

CPAP

Folk redde for sertifikatet Lange ventelister kan skape store problemer for pasienter som er avhengig av sertifikat når de nye reglene om helseattest kommer.

eksempel at pasienten lider av eks- tremt mye trøtthet, har hjertesykdom og lignende, så prioriterer vi dem. Tilpasningen av maske og maskin skjer da raskt. Jo bedre henvisningen

med helseattest skal gå. En del kan bli redd for å søvnregistrere seg, der- som det betyr at de kommer inn i et kjempebyråkrati. Vi må jo også bruke tid på de som vil beholde serti- fikatet, og ventelistene vil bli lengre, tror Lønnerød.

er, jo enklere er det for oss å prioritere. Ofte står det lite konkret om proble- mene i henvisningen, og da tenker vi at det antake- lig ikke er så alvorlig. Flere henvisninger dreier seg utelukkende om snor- keproblem. Kanskje en partner som klager over snorking, sier Lønnerød. – Bør pasienter som ikke vil vente, benytte seg av private tjenester som for eksempel Aleris? – Mange sjekker litt rundt, og velger et sykehus som har kortere ventetider. Vi har for eksempel hatt pasienter fra Drammen, som har mye lengre ven- tetid enn oss. Men, stort sett vil jeg si at det er en fordel for oss å ha hele

– Dette er jo en sykdom man bør ta på høyeste alvor. – Ja, og kardiologene hos oss har fått en helt annen bevissthet for søvnsykdommer og job- ber med å få dem til å søke behandling. Vi føl- ger opp pasientene tett særlig det første året for at de skal mestre CPAP- behandlingen best mulig, og yrkessjåfører følger vi ekstra godt opp. Jeg vil oppfordre alle som sitter på en gammel maskin de ikke synes fungerer optimalt, å ta kontakt med sykehuset sitt. Mye har skjedd i

Lange ventelister kan skape store problemer for pasienter som er avhengig av sertifikat når de nye reglene om helseat- test kommer. Sykepleier Anne Cathrine Lønnerød frykter at færre vil søke hjelp, fordi de er redde for å miste førerkortet.

behandlingsløpet, og ikke bare en AHI indeks som refereres. Særlig ved lettere grad av søvnapné er det en fordel å kunne se søvnregistre- ringskurvene, sier Lønnerød.

Lønnerød frykter at dette kan slå uheldig ut, og at færre vil søke hjelp for å få behandling for søvnsykdom- mer. – Jeg ser med gru på hvordan dette

forhold til CPAP-utstyr de siste ti årene, og vi ser jo at pasienter har utstyr de ikke bruker regelmessig fordi det ikke fungerer bra, sier Lønnerød.

Tallene fra Helsenorge.no viser at Kristiansand har fire måneders ventetid for å få tilpasset CPAP, og seks måneder å få stilt en diagnose.

SOMNUS NR 3 - 2016

– AirView gjør det enkelt for leger og helse- personell å følge pasien- tene fra diag- nose, gjennom opp- sett av utsty- ret, mestring og til ekstern overvåking,

Fremtiden er

sier Leena Rantanen Barstad i ResMed.

Lei av å møte opp på sykehuset for å få lest av resultatene fra CPAP-maskinen? Da har vi én god nyhet til deg. Det er bare et tidsspørsmål før all av- lesning går automatisk via internett.

ninger. I Norge er det per i dag 490 pasienter som er tilknyttet AirView. Pasientene er blitt tilknyttet via helseforetakene: Haukeland universitetssykehus, Sykehuset Østfold, Rikshospitalet og Somni AS. Kan behandle flere – Dette betyr at vi kan behandle og følge opp mange flere pasienter. Via AirView kan vi lese av apparatets data uten at pasienten trenger å komme til sykehuset. Ser vi at det er noe som ikke stemmer, ringer vi pasienten opp for å finne løsninger, sier Trond Bjørge, overlege ved søvnenheten i Sykehuset Østfold Moss på nettsiden til helse- foretaket. Sykehuset opplyser at den nye tekno- logien har gjort at antall pasienter som kan starte behandling har økt, og antall nye pasienter som vurderes av

lungespesialister, har økt fra 9 til 21 per uke. Klinikere evaluerer

Dataene fra CPAP-apparatet overføres via nettet en time etter at brukeren har koblet seg av etter natten. Dataene som overføres er brukstid, lek- kasje, trykkverdier og antall pustepau- ser eller nesten pustepauser per time. Aitview ivaretar personvernet fordi systemet er bygd opp etter lover og regulativer i henhold til europeisk standard. – Når det gjelder hvem som vil lese av dataene, vil dette være opp til hvert sykehus eller avdeling. Vår erfaring hit- til tilsier at det er en fordel med klinisk kompetanse for å kunne evaluere resultatene av behandlingen, sier Barstad.

Aina Johnsen Rønning tekst og foto

ResMed opplyser at alle nye CPAP- og Bilevel-apparater de leverer nå, har en innebygd modul som muliggjør trådløs tilkobling. På denne måten gir pasien- tadministrasjonssystemet AirView mulighet for ekstern tilgang på infor- masjon om behandlingen og apparatet. – AirView gjør det enkelt for helseper- sonell å følge pasientene fra diagnose, gjennom oppsett av utstyret, mestring og til ekstern overvåking, sier Leena Rantanen Barstad i ResMed. De opple- ver stor interesse for denne typen løs-

I Norge er det per i dag 490 pasienter som er tilknyttet AirView. Det er pasienter fra Haukeland universitetssyke- hus, Sykehuset Østfold, Rikshospitalet og Somni AS.

SOMNUS NR 3 - 2016

FØRERKORT

N ye regler skremte alle søvnsykemed førerkort. I virkeligheten kan du stort sett fortsette å kjøre bil akkurat som før. Fastlegen avgjør v i om du kan

som avgjør om det er behov for vurdering hos spesialist. Den som har fått påvist narkolepsi, er allerede vurdert

Georg Mathisen tekst

Det er tre år siden du leste om det første gang i Somnus. Det har tatt lang tid å få på plass de nye fører- kortreglene. Men etter flere runder og mange skremmeskudd ble det ikke så store endringene likevel. Spesielt ikke for deg som allerede har fører- kort. Gjelder fortsatt Ikke bare kommer du til å beholde førerkortet – du trenger heller ikke å sette himmel og jord i bevegelse for å få time hos en spesialist med åre- lang venteliste. – Den som har førerkort, skal ikke gjøre noe spesielt. Varigheten er som før, bekrefter Svein Lie. Han er divi- sjonsdirektør i Helsedirektoratet. Fastlegen er nøkkelen Lie står bak en gjennomgang av de nye helsekravene til førerkort som har ligget ute på nettsidene til Helsedirektoratet siden i sommer. Godt gjemt nederst i teksten står det som er aller viktigst å vite for pasien- ter med søvnapné eller narkolepsi: «Det er fastlegene som skal vurdere

når henvisning til spesialistbehandling er nødven- dig.» Med andre ord: Alt står og faller med fastlegen. Hvis fastlegen vet at du får den behandlingen du trenger for ikke å sovne bak rattet, så er alt vel. – Fastlegen er din kontakt når det gjelder helsekrav til førerkort. Fastlegen vurderer om du fyller kra- vene og om det er behov for vurde- ring av spesialist, sier Svein Lie til Somnus. Ikke nødvendig å spørre Ikke trenger du å gå til fastlegen og spørre, heller, hvis du kjører trygt og ikke står i fare for å sovne i trafik- ken. Ikke før du eventuelt skal fornye – enten det er fordi alderen tilsier det eller fordi du kjører mer enn bare personbil. – Ved fornyelse av førerkort der hel- seattest kreves, vil fastlegen kartleg- ge om søker er utsatt for påtrengende søvnighet under kjøring, sier Lie. Også i disse tilfellene er det fastlegen

hos spesialist. Dermed er det nok en gang opp til fastlegen: – Er det oppnådd stabil fase med god symp- tomkontroll, kan fastlegen gi den årlige fornyelsen av helseattesten, forklarer divisjonsdirektøren. 18-åringer må sjekke De eneste som må gjøre noe aktivt for at ikke søvndiagnosen skal skape problemer for muligheten til å ha førerkort, er de som ikke har tatt det ennå. Det gjelder blant annet mange av de yngste som fikk narkolepsi etter svineinfluensa-vaksinen. Rådet fra Lie er nok en gang: Snakk med fastlegen! – Alle som skal ta førerkort for første gang, må fylle ut en egenerklæring om helse, minner han om. Der er det spørsmål om de sliter med søvning- het på dagtid slik at de trenger helse- attest fra lege. – Hvis du er usikker på om du vil fylle kravene, kan du snakke med fastlegen din om det, sier Svein Lie.

Den som har førerkort, skal ikke gjøre noe spesi- elt. Varigheten er som før. Svein Lie, Helsedirektoratet.

SOMNUS NR 3 - 2016

Har du en søvndiagnose og skal ta førerkort for første gang, må du fyl- le ut en egenerklæring om helse. Snakk med fastlegen, er rådet.

Det er fastlegen som er kontakten din om helsekravene til førerkort, forkla- rer Svein Lie. (Foto: Rebecca Ravneberg, Helsedirektoratet)

CPAP-oppfølging uten ventetid

Har du fått CPAP for en tid tilbake og kanskje gitt opp og lagt den i skapet? Er du usikker på om behandlingen fungerer godt nok? Eller kanskje du bare ønsker å kontrollere dine data i apparatet? CPAP er en overtrykksbehandling med maske som benyttes mot søvnapné. Uansett hvor du har fått utstyret og hvilke utfordringer du har med din CPAP-behandling, kan du komme på CPAP-oppfølging hos oss.

Vi har ingen ventetid, og du trenger ikke henvisning.

Kontakt oss for timebestilling og mer informasjon, eller se aleris.no/sovn Oslo: 22 54 10 00 • Trondheim: 73 87 20 00 • Tromsø: 77 66 21 30

Ansvarlige leger: Oscar Asante (Oslo) og Mads Moxness (Trondheim og Tromsø)

SOMNUS NR 3 - 2016

Trygg mammamedisin med ny telefontjeneste

Vesentlige kjønns- forskjeller i REM-søvn adferdsforstyrrelse REM-søvn adferdsforstyrrelse (RBD) er en søvnforstyrrelse som sees spe- sielt hos eldre personer, og som medfører at pasientene kan slå, sparke eller skrike under drømmer. Tilstanden er sjelden i befolkningen, men rammer mange med Parkinsons sykdom. Søvnforstyrrelsen kan være et svært tidlig tegn på ulike nevrod- egenerative lidelser som for eksem- pel Parkinsons sykdom, og på den måten ha konsekvenser for tidlig behandling. Det har vært rapportert en tydelig kjønnsforskjell, med over- vekt av menn som lider av denne søvnforstyrrelsen. Lege og forsker Kari Anne Bjørnarå har disputert for doktorgraden i kli- nisk medisin med avhandlingen ”Clinical and genetic aspects of REM sleep behavior disorder in Parkinson’s disease”. I doktorgradsarbeidet har Kari Anne Bjørnarå og medarbeidere undersøkt 174 pasienter med Parkinsons syk- dom fra Vestre Vikens nedslagsfelt. Rundt 40 % av pasientene hadde RBD, og det var lik forekomst blant kvinner og menn. Bjørnarå og med- arbeidere er derimot de første som viser at kvinner med RBD kan ha mindre voldsomme bevegelser enn menn, og at symptomene derfor er vanskeligere å oppdage.

Trygg mammamedisin utvider sin publikumstjeneste. Gravide og ammende kan nå ringe og få svar på sine spørsmål over telefon. Tjenesten er gratis. Alle spørsmål blir besvart av farmasøyter og leger ansatt ved RELIS. Svarene er basert på kvalitetssikret og produsentuav- hengig informasjon. Trygg mammamedisin er en offentlig finansiert tjeneste som siden 2011 har besvart legemiddelspørsmål fra gravide og ammende. Tjenesten drives med midler bevilget av Helse- og omsorgsdepartementet. Frem til nå har Trygg mammamedisin vært nettbasert. jenesten er utvidet slik at publikum Stadig flere får hjelp i spesialisthelsetjenesten Antall pasienter i spesialisthelsetje- nesten økte med drøyt fire prosent fra 2014 til 2015. Økningen skjedde særlig i poliklinisk virksomhet, både innen somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Dette er et av funne- ne i en rapport som publiseres av Helsedirektoratet. I 2015 var nærmere 2,6 millioner pasienter i kontakt med spesialis- thelsetjenesten (somatikk, psykisk helsevern og rus samlet). Disse pasi- entene hadde om lag 11,5 millioner polikliniske konsultasjoner og nær

kan velge om de vil bruke nett eller få svar over telefon. Telefonnummer: 22 92 11 00 Åpningstid: Hverdager kl 09.00-11.30 I tillegg kan man som tidligere stille spørsmål og få svar på nett. Nettstedet Trygg mammamedisin er rettet mot publikum. 900 000 døgnopphold. I 2015 ble det brukt om lag 138 milliarder kroner i spesialisthelsetjenesten. Alle de regi- onale helseforetakene hadde positive økonomiske resultater i 2015. Helse Sør-Øst hadde den sterkeste produk- tivitetsforbedringen. Helse Nord fikk en produktivitetsnedgang gjennom svakere vekst i aktivitet, samtidig som kostnadene økte. Kostnader per pasient er siste år blitt redusert. Denne nedgangen kan knyttes til en større andel polikliniske pasienter og en økning i konsultasjoner per fagårsverk.

Er CPAP-en doping?

HERRNWAHLTHANN, BAYERN: Har du aldri hørt om Herrnwahlthann, sier du? Forståelig,men synd for deg. Det var der jeg stiltemeg spørsmålet omen CPAP er et sosialt aksep- tert nesten-rusmiddel på linje med lystgass. Herrnwahlthann er et tettsted somer så lite at det ikke har en eneste dagligvarebutikk –men derimot et økologisk bakeri og et bryggerihotell. Stanglbräu,med bryggeri i kjelleren, serverings-

sted i første etasje og soverom i andre. Nårman reiser til Bayern for åmarkere 500-årsjubileet til verdens eldste og påstått viktig- ste lov omnæringsmidler – ren- hetsloven – er det følgelig et godt sted å reise. Renhetsloven er som kjent den loven som forteller at øl består avmalt, humle,vann og g jær. Punktum. Den somtester 68 forskjellige ølsorter i løpet av en ukes studie- tur (og her snakkervi ikke om femcentiliters smaksprøver),

SOMNUS NR 3 - 2016

Ny bok:Ungdomssøvn

Søvn- fore- nings- leder

Hoved- stad Pratsom

Bommer Fiske- redskap

Hell! Fra

De søvnløse

Det er nettopp kommet en ny bok om ungdom og søvn av Bjørn Bjorvatn. Mange ungdommer sliter med søvnproblemer. Det kan være mange årsaker til det, og den vanligste er forstyrret døgnrytme. Døgnrytmeproblemer kan forklare hvorfor så mange ungdommer synes det er så van- skelig å stå opp om morgenen. Et hovedfokus i boken er hvordan en slik døgnrytmelidelse kan utredes og behandles. Boken beskriver også andre årsaker til søvnproblemer hos ungdommer, som insomni (søvnløshet), hypersomnier (blant annet narkolepsi), søvnrelaterte respira- sjonslidelser (blant annet søvnapné), parasomnier (blant annet søvngjenge- ri) og søvnrelaterte beve-

delsene best mulig inne- holder boken en rekke pasienthistorier, som beskriver ungdommer med ulike søvnproblemer. Boken retter seg mot helsepersonell som job- ber med ungdommer med søvnproblemer, men

Drikk Kar- tonger

OL-by Klinte

Morene Mot bunnen

Slange Motta fast!

Drikk Rette

Flottere Donerer

Garn

Sitte til hest

Br.-vin Tjeneste- jente

Trekke Jeg

Land i Benelux

Narko- lepsi- ekspert

Område

Hast

KRYZZZORD

også mot lærere, foreldre og ungdommene selv. Helsefag- og lærerstu- denter er også en natur- lig målgruppe.

Finn løsningsordet i de gule rutene og send ordet til sovnforeningen@gmail.com.Vi trekker en vinner som får fem FLAX-lodd. I forrige utgave av Somnus var løsningen HYPERSOMNI og Unni Hessen i Ålesund får tilsendt fem FLAX-lodd. Lykke til med skrapingen!

gelseslidelser (blant annet restless legs). For å belyse søvnli-

Gyldendal Akademisk 349,- kr.

lufttilførselen?

sove. Resultatet kan lett bli en times RK-tje- neste uten søvn. Det er bare det at jeg følermeg bedre likevel. Så jeg stiller spørsmålet:Akkurat somdet var helt greit å gi lystgass til henne somg jor- de grovarbeidet de gangene jeg ble far – er det helt greit å gi kontinuerlig, positivt luft- trykk til en formiddagshvilendemannmed søvnapné? Jeg synes det hjelper. Selv en time uten søvn g jørmegmer opplagt når jeg har fått den ekstra hjelpen til å blåse luften ned i lung- ene. Det kan selvsagt skyldes at jeg er lat (alle som har prøvd å fåmeg til å g jøre praktisk arbeid,vil støtte den teorien).Men kan det ikke også skyldes at jeg rett og slett har godt av den gode, sikre og elektrisitetshjulpne

kan bli sliten og trenge å sove. Da g jør det godt å komme hjemtil CPAP-en.Men hva når man ikke sover?Hva er det riktig å g jøre neste dag, nårman fremdeles er en smule trøtt? Etter at nattmorgenens produkter fra det økologiske bakeriet er fortært ogman har litt tid før dagens første bryggeribefa- ring? Da tarman selvsagt en timemed det som i vernepliktstiden var kjent somRK-tjeneste. RK som i «ryggkul». Problemet er at det ikke alltid er like lett å sove om formiddagen. En stakkar somhar prøvd å bruke noe så gammeldags somarbeidslivet til å forsørge seg selv og familien, har noen underbevisste sperrer der. Er det formiddag, skal man arbeide, ikke

Hvis det nå er slik, blir neste spørsmål: Står det på noen dopingliste?

Jeg har ikke tenkt å spørre.Men når jeg skal ut og spille squashmot junior lørdag, så tror jeg sannelig at jeg skal ta en timemed CPAP- en først. For å åpne luftveiene. Nei, forresten,jeg har ikke samvittighet til å g jøre det uten å være sikker på at det er lov- lig og innenfor alle regler.Jeg skal spørre.Jeg ringer i morgen den dag.

Til Norges Skiforbund.

Reisefanten: Georg Mathisen

SOMNUS NR 3 - 2016

SOMNUS har en fast spalte med orientering om rettigheter i NAV-systemet. Det er så komplisert og med så mange vanskelige ord at det kan være vanskelig å orientere seg for den enkelte.

spalten

Ung og ufør

tektsevne. Det må også være årsaks- sammenheng mellom dem. Varig betyr langvarig og ikke livsvarig. Det er også et krav at man har forsøkt hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. Inntektsevne Det er den nedsatte inntektsevnen som skal kompenseres med uføre- trygd og derfor kreves det årsakssam- menheng mellom sykdom og mang- lende inntektsevne. Sykdommen må være hovedgrunnen til funksjonsned- settelsen, som igjen er hovedårsaken til reduksjonen i inntektsevnen. Funksjonsnedsettelsen må resultere i redusert inntektsevne med minst 50%. Årlig ytelse Når du har fått innvilget uføretrygd så har du krav på 66 % av bereg- ningsgrunnlaget som er pensjonsgi- vende inntekt. Hvis du ikke har hatt pensjonsgivende inntekt, du er kan- skje svært ung eller du har vært hjemmeværende med barn, så vil du etter denne regelen få lite eller ingen utbetaling. For å sikre at alle uføre faktisk skal få en ytelse de kan leve av, så har man laget en minsteytelse. Denne er satt til 2,28 ganger Grunnbeløpet som ordinær sats og 2.48 ganger Grunnbeløpet som høy sats. Ordinær sats gis de som har ektefelle eller samboer av en viss varighet. Høy sats gis i utgangspunk- tet til de som er enslige. I perioden 1. mai 2015 til 30. april 2016 utgjør G 89 502 kr per år.

Prosessen for å regnes som ufør er lang og kre- vende. Først er det ett års sykmelding. Deretter er det AAP (Arbeids- avklaringspenger) med utredninger, arbeidsev-

Minste årlige ytelse er derfor 2.28 x 89 502 = 204 064,56 for de som har ordinær sats og 2.48 x 89 502 = 221 964,96 for de som har høy sats. Ung ufør Har du en medfødt sykdom eller du har fått en sykdom, skade eller lyte som gjør deg ufør før fylte 26 år, så kan du regnes som ung ufør. De som godkjennes innen denne kategorien er garantert en høyere minsteytelse enn de som ikke er ung ufør. Det er ikke et vilkår om 100% uføregrad for å regnes som ung ufør. Det er ikke nok at sykdommen som er årsaken til uførheten var tilstede før du fylte 26 år. Det kreves at uføretidspunktet må fastsettes til senest den første i måneden du fyller 26 år. Inntrer uførheten etter dette vil du ikke regnes som ung ufør. Vilkårene for å få innvilget uføre- trygd som ung ufør er noe strengere enn ordinær uføretrygd. Det er ikke nok at du har dokumen- tert at du ble ufør før du fylte 26 år. Du må ha klart dokumentert at du ble ufør før fylte 26 år. Det ikke er sykdommen som skal være klart Spør eksperten: Hvis det er temaer lesere av Somnus ønsker skal belyses, send inn spørsmål til redaksjonen i Somnus, så skal eksperten ta det opp i en senere artikkel. (uten at eksperten kan veilede i konkrete saker.) sovnforeningen@gmail.com

Somnus- juristen forklarer

nevurderinger, arbeidsutprøving, spe- sialister og det hele. Fra du ble syke- meldt og til vedtak om uførhet kan det gå flere år. Vilkår for uføretrygd For å få uføretrygd må du ha en syk- dom, skade eller lyte som har ført til en varig reduksjon i inntektsevnen. Bestemmelsene er inntatt i sin helhet i en egen faktaramme. NAV bruker samlebetegnelsen sykdom for alle tre kategoriene, rett og slett fordi de vur- deres likt. For å få godkjent uføretrygd må syk- dommen være vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Kort sagt betyr det at man i utgangspunktet ikke kan få uføre- trygd for sykdommer som man nylig har oppdaget. Trygderetten har tidli- gere f.eks. i flere saker stadfestet avslag på uføretrygd for mennesker med fibromyalgi, nettopp fordi syk- dommen ikke har vært vitenskapelig basert eller alminnelig anerkjent. Ikke alle diagnoser gir rett trygdey- telser. Varighetskravet For å få uføretrygd må man ha en varig funksjonsnedsettelse , som igjen fører til varig nedsatt inn-

SOMNUS NR 3 - 2016

Navnet NAV var ment som en forkor- telse for Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning. I dag regnes det ikke som en forkortelse i det hele tatt, men som egennavn og merkevare. NAV har ca 19 000 ansatte, for-

delt på 14 000 statlige og 5 000 kommunalt ansatte som NAV forval- ter av statsbudsjettet Hovedmålene til NAV er: flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad

et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god service tilpasset brukerens forutsetninger og behov en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning

Mulige tillegg: Hvis du forsørger barn under 18 år, kan du ha rett til barnetillegg Hvis din samboer eller ektefelle dør, kan du ha rett til gjenleven- detillegg. Hvis du har en uføregrad på 50 prosent eller mer, har du rett på honnørkort. Du mister ikke retten til honnørkortet hvis du har inn- tekt ved siden av uføretrygden. Mottar du uføretrygd, kan hele eller deler av studielånet ditt slet- tes. Du kan lese mer om dette på lanekassen.no. Har du lav inntekt og høye bout- gifter, kan du ha rett til bostøtte. Du kan lese mer om dette på hus- banken.no. Særregler for ung ufør Er du ung ufør, så kan du ha inn- tektsgivende arbeid med mer enn 50 % etter at du har fylt 26 år uten å miste retten til ung ufør. Formålet er å gi unge mennesker større mulighet til å prøve seg i arbeidslivet. Forutsetningen er at uførheten oppsto før fylte 26 år, selv om den er med en lavere grad enn 50 % og at du for eksempel sklerodermi Alvorlig leddsykdom, for eksem- pel alvorlig leddgikt Betydelig sansetap, for eksempel blindhet eller døvhet Kronisk alvorlig sinnslidelse, for eksempel schizofreni Massive angst-, tvangs- og depressive lidelser Alvorlige psykosenære personlighetsforstyrrelser Autisme Alvorlig grad av Aspergers synd- rom De alvorligste tilfellene av ADHD

dokumentert, men uførheten. I noen tilfeller så kan man ikke umiddelbart klart dokumentere at uførheten inntrådte før fylte 26 år. Dette kan kanskje være på grunn av manglende objektive funn. Da kreves det en lenger observasjonstid. I rund- skrivet til NAV er det også nevnt at saken kan forelegges rådgivende lege for vurdering. Minstesats for ung ufør Dersom du har fått innvilget stønad som ung ufør så er satsen noe for- høyet i forhold til minstesatsen for- øvrig. I perioden 1. mai 2015 til 30. april 2016 utgjør G 89 502 kr per år. Minste årlige ytelse er derfor 2.66 x 89 502 = 238 075,32 kr for de som har ordinær sats (med ektefelle/sam- boer) og 2.91 x 89 502 = 260 450,82 for de som har høy sats (enslige). Uføretrygd beskattes som lønnsinn- tekt. Hvis du har rukket å opparbeide deg et beregningsgrunnlag som gir deg høyere utbetaling enn minstesat- sen, så er det det beste resultatet som skal legges til grunn. Nedsatt funksjon som følge av alvorlige sykdommer i nervesystem eller Muskelsystem, for eksempel alvorlig epilepsi, alvorlig cerebral parese eller lammelser Nedsatt hjertefunksjon, for eksempel på grunn av medfødt uttalt hjertefeil Nedsatt respirasjonsfunksjon, for eksempel på grunn av cystisk fibrose Alvorlig og utbredt hudsykdom, Eksempler på alvorlig sykdom for ung ufør i NAVs rundskriv

søker om ung ufør før du fyller 36 år. Når du som ung har hatt inntekt må det vurderes om du har hatt en reell inntektsevne eller om det må anses som et forsøk i arbeid. Det gis stort rom for å vurdere en yrkesaktiv peri- ode etter fylte 26 år som et forsøk i arbeid nettopp på grunn av ung alder. Du kan miste ytelsen Har du mottatt rettigheten som ung ufør og deretter kommer deg ut i yrkeslivet med en inntekt som over- stiger 80 % av inntekt før uførhet, så mister du trygdeytelsen. I utgangs- punktet beholder du uføregraden i fem år dersom du melder fra til NAV om inntekten og at du ønsker å beholde uføregraden. Du kan behol- de uføregraden ytterligere fem år dersom du søker om det. Mister du trygdeytelsen som ung ufør på grunn av egen inntekt en periode, før du igjen blir ufør, så kan du på nytt få ytelse som ung ufør dersom du igjen faller ut av arbeids- livet på grunn av sykdommen som gir funksjonsnedsettelsen.

SOMNUS NR 3 - 2016

SØVNSEMINAR søvnapnépasientene? Hvor er S e i en vanlig legejournal hva som finnes av basisinformasjon om pasienten: Vannlating/avføring, røyking og kanskje alkohol,men ikke ett ord omsøvn. Hvis søvn ble inkludert i standard legejour- nal, ville det g jøre det lettere for alle somskal følge opp pasienten.

tanke om søvnapné, så er det fordi ektefelle/partner har dratt dem med seg. Helt tilfeldig – De som bor sammen med noen er heldige, sa Gabrielsen. – Mange går ubehandlet i årevis. Noen blir fanget opp av helseperso- nell som tar opp temaet, men det er helt tilfeldig, sa hun. – Hvis spørsmål om søvn var et stan- dard spørsmål ved legebesøk og ble journalført på lik linje med vannla- ting, røyking og alkoholforbruk, så ville det være lettere å fange opp symptomene. – Får man inn pasienter med meta- bolsk syndrom (fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjer- te- og karsykdom og diabetes type 2, med utspring i økt livvidde og arveli- ge egenskaper), så bør man henvise til søvnregistrering. Det er mye å hente i denne pasientgruppen, det er store mørketall. Får man pasienter med lungeemboli, gjelder det samme. Gabrielsen understreket at pasienten sjelden kommer med søvnapné, men med en annen sykdom. – Også pasienter med kols og astma bør sjekkes for søvnapné, sa hun. – Tenk bare hvor viktig det er å vite om pasienten har søvnapné ved nar- kose? For ikke å snakke om alle sjå- førene som er i risikogruppen. Det er påfallende mange søvnapnépasienter

i «rullende» yrker, sa Gabrielsen. Overlap syndrome ble beskrevet i 1985. Toppen av isfjellet – Pasienten har dårligere prognose ved to diagnoser hvorav den ene er søvnapné. Får de behandling med CPAP eller BIPAP, får de bedre prog- nose totalt sett. Gabrielsen fortalte at det finnes få randomiserte studier på om CPAP eller BIPAP er best for kolspasienter. Det finnes studier for den ene eller andre behandlingsmeto- den. – Lungebetennelser, respirasjonss- vikt, overvekt og diabetes er også varselsignaler om søvnapné. Dagens diagnostisering av søvnapné avslører trolig bare toppen av et isfjell. Gabrielsen oppfordret sykepleiere som har god kontakt med pasienter med disse faresignalene om å stille spørsmål om søvn og søvnsympto- mer. – Vi bør søvnregistrere lungepasien- ter og kolspasienter. Da får vi som regel en tilleggsindikasjon for å behandle dem med CPAP eller BIPAP. Også hjertepasienter bør søvnregistreres Hjertespesialistene har mange svin på skogen, sa Gabrielsen. – Noen er flinke til å henvise til søv- nutredning når pasienten har hjerte-

Marit Aschehoug tekst og foto

Det sa overlege Anne Marie Gabrielsen, ved medisinsk klinikk, Sykehuset Vestfold på ResMeds årli- ge fagseminar om søvnapné og respi- rasjonsproblemer. Tittelen på hennes foredrag var Viktigheten av å finne søvnapnépasienten og gi dem riktig behandling. Hun fortalte fra sin hverdag på syke- huset om hvordan en enkel søvnre- gistrering kunne hente opp søvnapné- pasienter tidligere og å igangsette behandling fortere. Pasienthistorien til «Sigrid» var symptomatisk for hvor det finnes søvnapnépasienter som ekstradiagnose. «Sigrid, 53 år, med diagnosen utmat- telsessyndrom, brukte astmamedisin innimellom, røkte og hadde litt røk- hoste og BMI på 28. Mistanken var vakt. Kunne det finnes flere diagno- ser – overlap syndrom – som kunne forklare de andre tilstandene? En søvnregistrering avslørte 28 pus- testopp i timen og blodgassmålingen gjorde også utslag. Hun hadde søv- napné, da kunne CPAP-behandling trolig hjelpe på noe av utmattelsen også. Pasienter med søvnapné søker sjel- den behandling for den. De kommer ofte til legen for helt andre lidelser. Hvis de kommer til legen med mis-

SOMNUS NR 3 - 2016

Pasientflyt: Private og offentlige tilbud Jan Magnus Fredheim innle- det sitt foredrag om effektiv pasientflyt med muntre histo- rier hentet fra henvisningen fra fastlege til søvnutredning. – Det kan stå HT som ikke betyr hårtap, men hypertensjon. Eller MOS ua. Jeg torde ikke spørre noen hva det betydde, for jeg trodde jeg burde vite det, sa Fredheim til latter fra salen. – Det betyr munn og slimhinner. Et innlegg fra salen mente at det på Vestlandet betyr munn og svelg. (Mer latter.) Søvn krever Fredheim gikk gjennom et vanlig pasientforløp. – Søvn er ressurskrevende, med leger, sykepleiere, oppfølging og utstyr. Det er en tidskrevende pasi- entgruppe som ofte har sammensatte problemstillinger og behov for lang konsultasjonstid hos legen, sa han. Flytskjemaet han viste frem tydelig- gjorde det han mente: Henvisning fra fastlege, konsultasjon hos lege på sykehuset, søvnregistrering, ny konsultasjon hos lege, tilpasning av CPAP, kontroll CPAP etter en uke, seks måneder og ett år. – Kanskje vi skal være så sprø at vi stoler på søvnregistreringen som er utført hos en privat spesialist? Kan vi det, de jobber jo ikke på sykehu- set? Fredheims retoriske spørsmål fikk mange nikk i salen. – Det er de samme legene som nå har privat praksis som jobbet som overleger på sykehuset tidligere og som lærte opp oss som er der nå. Marit Aschehoug tekst og foto

Overleger fra Vestfold sykehus i Tønsberg: Anne Marie Gabrielsen som snakket om hvor man finner søvnapnépasienten og Jan Magnus Fredheim som snakket om samarbeidet mellom private klinikker og offentlige syke- hus.

flimmer fordi de vet at disse pasien- tene ofte har søvnapné. Gabrielsen oppfordret alle fagfolkene i salen om å ta med budskapet hjem: Be om søv- nutredning, det gjelder fastleger og hjerteleger og sykepleiere og andre. Vi vil så gjerne sjekke dem, sa Gabrielsen. – Det er ille å si det sånn, men jeg

blir glad når vi får inn en slik pasient med AHI på 90 og kan sette i gang behandling med en gang. Og husk at når pasienten skal på sykehus må CPAP’en være med – ledningen også! –Pasientene får et bedre liv hvis søv- napneen blir oppdaget og behandlet!

SOMNUS NR 3 - 2016

SØVNSEMINAR

I Vestfold har vi jevnlige uformelle pizzamøter med avtalespesialistene. Der er det lav terskel for å snakke om små og store problemer. Flere registreringer Fredheim fortalte at etter at det kom nye takster for søvnregistrering hos private avtalespesialister, har det vært en merkbar økning i private søvnregistreringer. – Når sykehuset godtar den registre- ringen som er gjort hos en privat avtalespesialist, så kan man effektivi- sere det krevende pasientforløpet ved sykehuset og kanskje kutte i ventelis- tene. Begge legekonsultasjonene ved syke- huset kan kuttes, de gjøres hos den private avtalespesialisten. Med hen-

visning fra avtalespesialisten kan pasienten sendes rett til CPAP-tilpas- ning hos sykepleier og oppfølging der. Private På spørsmål fra salen om det var en risiko ved å stole på søvnregistrering utenfor sykehuset, svarte Fredheim at det var det ikke. De brukte i stor grad samme utstyret som på sykehu- set og søvnregistreringen ville kunne sile ut pasienter med komplekse til- stander som kunne henvises til poly- somnografi. – Vi må samarbeide til beste for pasi- enten, sa Fredheim. – Vi er enige om scoringsgrensene for mild, moderat og alvorlig søv- napné.

Men hva med de pasientene som søvnutredes på Alerisklinikkene og får CPAP der? Følges de opp av det offentlige helsevesenet etterpå? Fredheim svarte at når pasienten er utredet og fått igangsatt behandling på Aleris, så er oppfølgingen også Aleris’ ansvar. Fysiolog Guttorm Bruskeland fra Aleris orienterte om at avtalen de har med det offentlige, omfatter søvnre- gistrering, tilpasning av CPAP og oppfølging til behandlingen er godt i gang. Deretter er pasienten på egen- hånd og kan evt velge videre oppføl- ging på Aleris for egen regning. De lokale behandlingshjelpemiddelsen- tralene skal uansett kunne levere masker og slanger og utstyr til disse pasientene ved behov. ten på nettsidene og svart nei på alle spørsmål om morgentretthet, snor- king, overvekt, røyking, pustestopp osv. Da var fasiten: Du kan ha søv- napné. Bergland er allmennlegevikar. – Det er det aller laveste på den sosi- ale legestigen. Det blir ikke henvist til meg for å løse problemer. Det henvi- ses til meg når de andre legene ikke gidder å behandle pasientene. Skrives forkjølelse med kj? Er det en lege ombord? Han illustrerte hvordan leger alltid må være tilgjengelig, også på fly. – Er det en lege om bord? Han så seg rundt for å se om han kunne slippe, men måtte rekke opp hånden. – Jeg var jo ikke flinkest i klassen, sa Bergland. – Det er jo en grunn til at jeg driver som standupkomiker ved siden av legejobben. Etter litt om og men åpnet han legekofferten om bord. Voksen dame med akutt astmaanfall, må få tak i Ventolin. Kofferten var stappfull av morsomt utstyr som han gikk gjennom mens han ba damen

Lege og standupkomiker fikk salen til

Jonas Kinge Bergland fikk salen til å le kraftig i 30 minutter, da han var første «foredragsholder» på dag to av ResMeds fagseminar. man er lege. Men en gang hadde han sagt til en ung dame han ville imponere: – Jeg er lege! – Sååå interessant, svarte damen, som trodde han hadde sagt at han var Hege. Coolere Bergland oppfordret markeds- avdelingen i ResMed til å gjør produktene litt coolere. Helmaskene bør utformes som Darth Wader i sort plast og apnéskinnen bør komme med hoggtenner i minst to model- ler, Piraya og Dracula. Men han berømmet markedsavde- lingen for evnen til å skaffe seg markedsgrunnlag. Bergland hadde tatt søvntes- Han innledet med å fortelle at det ikke alltid er smart å si at

Allmennlegevikar og komiker Jonas Kinge Bergland fikk salen til å le i 30 minutter og få en god start på dag to av ResMeds fagse- minar.

SOMNUS NR 3 - 2016

Hjertesykdom og søvnapné: Store mørketall

Hjertelege Tobias Herrscher fra Ullevål snakket om sammen- hengen mellom hjerte- sykdom og søvnapné.

Sammenhengen mellom søv- napné og hjertesykdom er klar. Søvnapné er en uavhengig risikofaktor for utvikling av hjerteinfarkt.

Marit Aschehoug tekst og foto

– Det er ikke rart at dette påvirker hjertet negativt, sa Herrscher. – Blodtrykket stiger også under pustestopp. Når ven- stresiden av hjertet sliter med lite blod og med å få det ut, og blodtrykket samti- dig stiger, da blir hjertesvikt en konsekvens av ubehand- let søvnapné. – Det er viktig å forstå hvorfor søvnapnépasienter er utsatt for hjertekomplika- sjoner, sa Herrscher. – Hjertet utsettes for stress i hver eneste pustestopp. De

En studie fra 2013 viser at 63 % av pasientene med hjertesykdom hadde moderat til alvorlig søvnapné. En stu- die fra 2016 av hjertepasienter under rehabilitering viste at 53 % av disse hadde moderat eller alvorlig søvnapné.

å le

puste med magen. Da han omsider fant det han trengte, var damen blitt bra av seg selv. Han hørte passasje- rene mumle: Han gjorde jo ingen- ting, da han gikk ned midtgangen i flyet igjen. – For leger er ikke spesielt smarte, sa Berglund. – Nei, vi har bare gjort lekser ordentlig over lang tid. Jennifer Lopez... For å illustrere manglende smartness, fortalte Berglund om da han tastet feil pinkode i Skandiabanken tre ganger på rad. Da ble tilgangen sperret og man må ringe et telefon- nummer. Damen i røret sa han måtte svare på spørsmål og han forberedte seg på en skikkelig quiz. – Det er ditt eget spørsmål som du la inn da du opprettet konto, sa damen. Det hadde Bergland glemt for lengst. – Hvem er finest av Jennifer Lopez og Salma Hayek? Smart spørsmål: 50/50 svaralterna- tiv. Hvor mange forsøk har jeg? To. Dette bør vi klare og det greide jeg. Salen lo hemningsløst!

– Vi ser søvnapné ved hjertesykdom, ved hjertesvikt og ved atrieflimmer, sa Tobias Herrscher, lege ved hjerte- avdelingen på Ullevål, PhD. Pustestopp Herrscher gjennomgikk hva som skjer i hjertet ved pustestopp. Kroppen og hjerte får ikke hvile om natten. Det fører til høyt kolesterol, insulinresistens, høyt blodtrykk som igjen kan gi hjerteinfarkt, ventrikulæ- re problemer og forhøyet dødsrisiko. Når man har en pustestopp, så lukker de øvre luftveiene seg, og pasienten forsøker å trekke inn luft mot et luk- ket svelg. Det fører til et kraftig undertrykk i buken. Det undertrykket påvirker hjertet og de store blodka- rene. Pasienten får stor trykk eller drag på de myke strukturene i for- kamre og aorta. Undertrykket suger mye blod inn i høyre hjertedel som fylles opp og tar over litt av plassen for venstre side av hjertet. Den lave oksygenmetningen får lungene til å snurpe seg sammen. Venstresiden av hjertet sliter med å få blod ut.

som behandles med CPAP minsker risikoen for tidlig død i stor grad. Arterieflimmer Søvnapné assosieres med høyere forekomst av atrieflimmer. Blant pasienter med atrieflimmer er det høy forekomst av søvnapné. Herrscher konkluderte med at søvnapné er en uavhengig risikofak- tor for utvikling av hjerte/karsykdom. Pasienter med søvnapné har dårligere prognose etter kardiovaskulære hen- delser. Søvnapné øker risikoen for å utvikle atrieflimmer og søvnapneen vanskeliggjør behandlingen av atrie- flimmer. Men de som behandles med CPAP og har god mestring av behandlingen minsker risikoen for tidlig død i stor grad. – Derfor er det så viktig å undersøke og behandle pasientene. Vi må ha lav terskel for søvnutredning av hjertepa- sienter og behandling med CPAP gir sannsynligvis en stor gevinst, sa hjer- telege Tobias Herrscher.

SOMNUS NR 3 - 2016

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48

Made with FlippingBook Online newsletter