Sakkyndig for myndighetene
Pustestopp ikke nok
– Søvnapne er en pustelidelse, ikke en tretthetslidelse. Du kan ha 50 pustestopp i timen uten at det betyr at førerkortet skal tas fra deg, sier førsteamanu- ensis og avdelingsdirektør Sverre Lehmann i Bergen. Der har man lykkes med et pakkeforløp for pasienter man mistenker har søvnapne. De fleste får med seg en pustema- skin samme dagen som resul- tatet fra polygrafien er kom- met. Et team på sykepleier og lege jobber sammen og legger inn nok tid i løpet av en dag for å rekke å tilpasse CPAP- maskinen til nye pasienter. De pasientene som er usikre og ikke klar for behandling samme dag, blir samlet opp i grupper som får undervisning sammen få uker etter første konsulta- sjon, og veiledning en-til-en. – Prioriteringsveilederen sier jo 26 uker til nødvendig helse- hjelp i spesialisthelsetjenesten, og da synes vi det ikke er akseptabelt å sette folk på ny venteliste for behandling etter diagnosen er stilt. Veilederen handler jo om å drive forsvarlig medisinsk behandling, sier Sverre Lehmann ved Senter for søvnmedisin, Haukeland uni- versitetssykehus. En undersøkelse fra 2010 viser at så mye som åtte prosent av befolkningen har det man kaller moderat eller alvorlig søvnapne. Om alle disse skulle fratas førerkortet ved mistanke om mer enn 15 pustestopp i timen, vil det bli et stort trykk på pasientdiagnostikken, sier Sverre Lehmann. – Data fra vårt søvnsenter viser at dette vil gjelde rundt 35 prosent av alle som er hen- vist med spørsmål om pustes- tans om natta. Men mange har ingen eller beskjedne sympto- mer på tretthet på dagtid, og vi er uenige med Fylkes- mannen i Viken og Oslo om at søvnregistrering alene gir et godt grunnlag for å si om noen skal fratas kjørerettene, sier Sverre Lehmann.
Har legen mistanke om at du har en søvnsykdom, går legen fra å være din behandlende lege til å bli sakkyndig for myndighetene.
Aina Johnsen Rønning tekst og foto
Førerkortforskriften har en generell regel om at en sjåfør ikke skal ha en «påtreng- ende søvnighet på dagtid», og et spesielt helsekrav i tillegg for pasienter som etter søvnregistrering på søvnlaboratori- et har mer enn 15 pustestopp i timen. De skal avstå fra kjøring frem til eventu- elt en spesialist attesterer at tilfredsstil- lende symptomkontroll er oppnådd og føreren følger legens råd og anbefaling- er. Er behandlingen en operasjon, må spesialisten være for eksempel en lunge- lege. Er behandlingenat du må bruke pustemaskin, kan fastlegen din attestere på dette. – For det generelle helsekravet handler det om at pasienten forteller legen sin at han er årvåken på dagtid og ikke har noen problemer med søvnighet når han kjører bil. Legen skal i utgangspunktet stole på pasienten sin, og pasienten plik- ter å være ærlig, sier Mette Kristine Hjermann assisterende fylkeslege og fagansvarlig for førerkort hos Fylkesmannen i Oslo og Viken. – Dette er også et tema som kan være vanskelig for legene, fordi pasienten ikke er enig i at de er trafikkfarlige selv om helsekravet ikke er oppfylt. I dette tilfelle er legene bekymret for at pasien- ter avstår fra søvnregistrering i frykt av å miste førerkortet. Dersom man avstår fra undersøkelser i frykt av å miste førerretten, vil legen som regel ha mel- deplikt til fylkesmannen , sier Mette Kristine Hjermann. Helsekrav Helsedirektoratet har gitt utfyllende opp- lysninger og veiledning rundt helsekra- vene i en førerkortveileder som ligger ute på internett. Hjermann mener fører- kortveilederen er tydelig på at man må ha tilfredsstillende symptomkontroll for å kjøre bil dersom man har mer enn 15 pustestopp i timen. Samtidig står det i
veilederen at AHI over 15 ikke alltid gir påtrengende søvnighet på dagtid. Det er viktig at fastlegen avklarer slik påtreng- ende søvnighet før tiltak eller henvisning gjøres. Nå venter man på en konkretise- ring fra Helsedirektoratet i førerkortvei- lederen om hvordan man skal forholde seg til personer med AHI over 15 som ikke oppgir noen søvnighet på dagtid. Det kan føre til at flere må gå uten serti- fikat i lang tid. Muntlig forbud Legen er pliktig å gi såkalt «muntlig kjøreforbud» dersom legen er i tvil om helsekravet er oppfylt, eller det er muligheter for at helsekravet kan bli oppfylt i løpet av seks måneder. Dersom pasienten likevel kjører bil, hav- ner i en trafikkulykke og det er mistanke om at han eller hun har sovnet bak rat- tet, kan det oppstå store problemer for vedkommende. Forsikringsselskapet kan også nekte å utbetale erstatning, eller komme med et regresskrav. – Hva med pasienter som er avhengig av bil? Dere har en åpning for å gi et kjøreforbud med geografiske begren- singer, slik at man kan kjøre bil i nabolaget sitt. Brukes dette? – Nesten aldri. Det er strenge føringer og en anbefaling om at vi ikke skal gi en slik dispensasjon. De som bor i nabola- get har jo også rett på trafikksikkerhet. En slik begrensning vil jo heller ikke komme frem dersom man kjører ut av landet, så det er vanskelig å praktisere, sier Mette Kristine Hjermann. Førere med mer enn 15 pustestopp i timen fremstår med såpass høy risiko i trafikken, at tiltak må iverksettes, mener Fylkesmannen i Oslo og Viken ved Mette Kristine Hjermann.
5
JUBILEUMSNUMMER
SOMNUS NR 3 - 2020
Made with FlippingBook Publishing Software