king nede. Jeg tror fortsatt det er lyd i meg, men det er til å leve med. Hele den rosa bittskinnen gjør så lite av seg at jeg noen ganger greier å glemme den. Da er det bare å stå opp igjen og hente den i boksen sin. Skinnen skal legges i lunkent vann om dagen med vaskemiddel i, an- befalte tannlege Ambjørnsen. Ble det bittskinne – eller? I vår ventet en søvnregistrering, for å sjekke om jeg var tjent med bitt- skinnen. Jeg var på ØNH på Lovisenberg 3.april, fikk påsatt registreringsutstyr på overkroppen, og reiste hjem. Svaret var litt i gren- seland, så jeg ble innkalt til ny påmontering av elektroder og diverse utstyr 19. august. Ved CPAP-regis- treringen overnattet jeg, nå dro jeg hjem og sov i egen seng. Svaret på den siste registreringen kom 16. september. Dessverre var det ikke på min side. Bittskinnen ga ingen vesentlig forbedring. Jeg er, kort og godt, ikke blant dem som har nok nytte av en bitt- skinne. Systemet mitt sliter mer med skinne på enn om jeg har CPAP. Derfor ble jeg absolutt anbefalt å gå tilbake til CPAP. Og slik blir det. Jeg er lei meg for det, men tenker: her har flinke fagfolk gjort det de kan for meg. Med tre søvndiagnoser: søvnapné, insomni og også restless legs, er jeg bare glad for at jeg er blitt tatt på alvor. Lovisenberg har virkelig stilt opp for meg, noe jeg er svært takknemlig for. Time for hjemlån av ny type CPAP er 15. oktober, med time for evaluering 29. oktober. Så jeg er i gang – igjen – med CPAP-en. Skuffet? Ja. Men jeg får bare avfinne meg med tingenes tilstand. Eneste gledelige er at overlege Hanne Berdal sier at jeg med mine 11 pustestopp i timen kan benytte bittskinnen som en "kriseløsning" hvis jeg drar noen dager til min strømløse hytte i Østerdalen, for eksempel. Så der oppe, langt inne i granskauen, skal sannelig den lille rosa skinnen få gjøre sitt når jeg sover.
med en venninne. Jeg vil jo ikke plage en romkollega med snorking og pustestopp. Hun sa at hun sov like godt som vanlig, selv med duren fra maskinen. Jeg hadde for ordens skyld med en erklæring på engelsk om at jeg trengte hjelpemiddelet, hvis det ble spørsmål om mye baga- sje. Men det gikk fint. På denne tiden var jeg altså i systemet på ØNH på Lovisenberg, hos overlege Hanne Berdal. Jeg hadde vært inne til en overnattings-registrering i 2012, som viste at jeg hadde god nytte av CPAP. Men det var forståelse for at jeg ønsket å prøve bittskinne, i og med at jeg ikke var noe begeistret for maske, stropper, maskin og hele fade- rullan. Hanne Berdal tilbød å sende inn en søknad, og med nye regler var jeg faktisk den første på ØNH der som fikk innvilget en skinne, alt betalt. Jeg mener jeg hørte den kostet kanskje ni tusen kroner. Bittskinnen ble belastet Avdeling for behandlingshjelpemidler. Skinnen fikk jeg tilpasset hos tannle- ge Eirik Ambjørnsen, Bygdøy allé
Tannestetiske Senter. Første besøk var fort og greit. Den erfarne tannle- gen tok avstøp av tennene oppe og nede, og skinnen ville bli støpt i Sveits, sa han. Bittskinnen var klar til henting 21. desember. Og, JAA! I bittskinnen har jeg fått en venn. Jeg liker'n . Fikk ikke hetta eller klaustrofobi da jeg første gang klikket den på plass – hvilket jeg hadde vært redd for. Hele saken er enkel og grei, jeg føler knapt jeg har den på. Og den hjelper meg til å holde pustestopp og snor-
Bittskinnen jeg prøvde. Men den ga ingen vesentlig forbedring for meg.
29
SOMNUS NR 3 - 2013
Made with FlippingBook flipbook maker