Somnus nr. 2 2021

NORDISK SØVNKONFERANSE

D u er opptatt av hvordan du fungerer i hverdagen – ikke hvor du passer inn på en eller annen skala som legene og forskerne bruker. Nyemetoder prøver å g jøre det lettere å avdekke søvnapné og enklere å finne ut hvordan du har detmed narkolepsi.

Tekst: Georg Mathisen Sjekker

det som betyr noe

kolepsi, forteller at de plages av at de er trøtte på dagtid. Men samtidig for- teller rundt halvparten at de er gene- relt slitne og aldri føler seg uthvilt, og at de har problemer med å tenke, huske, konsentrere seg eller følge med. Mellom hver fjerde og hver tredje sliter også med ustabilt eller dårlig humør. Alt dette er vanskelig å måle på en skala. Likevel snakker også Tomi Sarkanen om en skala for å finne ut hvordan pasienter med narkolepsi egentlig har det. Han arbeider med ICF – WHOs klassifisering av funksjon, funksjons- hemning og helse. Den legger ikke hovedvekten på sykdom og diagnose, men på funksjonsevnen til hver enkelt. – Det er en internasjonal standard for å beskrive og måle funksjonering og funksjonsnedsettelse. Vi har gjort intervjuer basert på dette ramme- verket, og resultatene er på vei, for- teller han. Apné-spørsmål Det å finne ut om du har søvnapné er et annet område der leger og forskere snakker om skalaer, mens pasientene først og fremst vil vite hva som feiler dem og hvordan de kan få behand- ling. Her arbeider Riikka Huhta på universitetet i Helsinki med en ny metode for å avdekke obstruktiv søvnapné. Det hele er en del av doktorgraden hennes. – Du ser hvor viktig dette er når du

ser på trafikkulykker. Nedsatt syn gir deg 1,09 ganger så høy risk for å komme i en ulykke, som gjennom- snittet. Søvnapné og narkolepsi gir deg 3,71 ganger så stor risiko som snittet, sier hun. Derfor har hun prøvd å lage et enkelt verktøy for å sortere ut hvor sann- synlig det er at du har søvnapné. Det har hun brukt på yrkessjåfører – 1095 av dem har svart på spørreskje- ma, og 160 mannlige yrkessjåfører har vært med hele veien og tatt poly- grafi.Løsningen hennes heter Bamsa. Fem spørsmål. B for BMI over 30. A for alder over 50. M for mann. S for snorking minst en dag i uken – og A for apné som noen har lagt merke til på ett eller annet tidspunkt. Falske positive Så er det spørsmål, da, hvor godt den kjappe spørreundersøkelsen virker. 86 prosent av dem som har søvn- apné, svarer ja på fire av de fem spørsmålene, og 100 prosent svarer ja på tre av dem. Problemet er falske positiver: Nesten hver fjerde av de friske sjåførene som ble testet, svarer ja på fire spørsmål – og halvparten av de friske svarer ja på tre spørsmål. – Det er viktig å bringe nye og enkle verktøyer inn i helsesektoren for å forutsi hvor sannsynlig det er at du har OSA, mener Riikka Huhta selv. Om akkurat Bamsa er det verktøyet, derimot, det er forskerne uenige om.

Det var bare to korte presentasjoner i løpet av to hele dager med nordisk søvnkonferanse. Men for pasienter med søvnsykdommer er de to presen- tasjonene et signal om hvordan noen prøver å gjøre hverdagen enklere for dem. Er du våken? – Vi trenger verktøy for å måle virk- ninger som betyr noe for pasienten, konstaterer Tomi Sarkanen. Han er nevrolog på universitetssykehuset i Tampere i Finland. Forskerne snakker gjerne om MWT og ESS. Det første er en test som viser hvor godt du klarer å holde deg våken – det andre er en skala som måler hvor trøtt du er på dagtid. – Det som er viktig for pasienten, er hvordan en sykdomstilstand påvirker livet og hvordan han eller hun opple- ver sykdommen. Det er snakk om MWT (Maintenance of wakefulness test) kontra om pasienten klarer å hode seg våken i klasserommet. Vi vet hva som er viktigst for pasienten. Men det er vanskeligere å måle, sier Sarkanen. – Er pasienten i stand til å gå på skolen eller studere i det hele tatt? Vanskelig å tenke Aller flest av dem som lider av nar-

8

SOMNUS NR 2 – 2021

Made with FlippingBook Annual report maker