Somnus nr 3_2017

Somnus nr 3 2017

søvnforeningen

Holder alltid sammen

Eline Alexandra (t.h.) fra Fauske er fremdeles Norges yngste med Idiopatisk Hypersomni. Hun er åtte år. Å ha en så spesiell syk- dom er ensomt, og familien har lett verden rundt etter andre unge pasienter. Søsteren Andrea, 11, er en god støtte. (Foto: Aina Johnsen Rønning) CPAP redder liv i trafikken SOMNUS digitaliseres O 10 18 4

3 20 17

SomnoDent Søvnapnéskinne OS

SU, PV E T - L

DEV B !ER

Komfortabel og eektiv - anbefales ved CPAP intoleranse

het t og holdbar or ket e luk ær an v k mens du bruker sk ik innen

•

aksimal komf M • eppene k L • k og dr Snak

Pasientene bekrefter eekten

•

med S 91% får en sig omnoD

et sø bedr or t f an nik

et alit v vnk

innen* vnapnésk øt S en

*se alle studier på www.somnomed.com/no

Ønsker du å vite mer om SomnoDent Søvnapnéskinner? Ta kontakt på tlf: 22 87 19 84

SomnoMed Nordic AB

x 27254 oB

102 53 S

holm ock t

www.somnomed.com/no pestad@somnomed Epost: shor : +47 22 87 19 84 lfT

om.c

C er tenDnomoS

sige rAD Fg otersiter sOS I,teerk mE terrt

Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online.no Georg Mathisen – SOMNUS

Kan Jonas g jøre noe? Det er alltid flott å stå på stand for Søvnforeningen.Vi møter«kundene» ansikt til ansikt og får snakket skikkelig sammen.Vi tror at vi har reddet livved å stå på stand.Vi veileder, gir informasjon, trøster og anbefaler og sender noen av gårde til fastlegenmed beskjed omå få tatt en søvn- utredning snarest. UnderArendalsuka fikk Søvnforeningen standplass noen timer i denmest trafikkerte gågata. Det nesten ikkemulig å sette seg ned et øyeblikk. Standen vår hadde besøk hele tiden. Detmest forskrekkende var han somkom innomog så på det store utvalget avmasker vi hadde lagt ut over campingbordet vårt. Han hadde ikke skiftetmaske på åtte år og strevdemed lekkasjer av luft.Vi forklarte hamat han har krav på nymaske hvert år g jennomBehandlings- hjelpemiddelsentralen. Det hadde han aldri hørt om. Han fortalte også at slangen var litt sliten akkurat der den går inn i CPAP-maskinen. Slangen var også åtte år gammel! Damåman hamed seg Gaffatape på alle reiser. Hvordan skal vi nå ut til alle brukere av CPAP – og det ermange – at demå skiftemaske og slange en gang i året? Plasten i belgen rundtmasken blir slitt.Av og til revner den før det er gått ett år. Stedet for utlevering av maske og slange er den Behandlingshjelpemiddelsentralen du tilhører. Du behøver ikke å ringe hverken til fastlegen eller sykehuset der du ble utredet. Bak i bladet her finner du en oversikt over alle Behandlings- hjelpemiddelsentralene i Norgemed telefon, adresse og epost. Noen av dem somkom innomstanden vår i gågata fortalte at Sørlandet Sykehus i Kristiansand deler ut gamlemodeller CPAP til nye pasienter. Vi tar vel ikkemye feil når vi antar at det er penger somer årsaken. Det er Å stå på stand er fint!

bladetsomnus@gmail.com Ansvarlig redaktør: Marit schehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnf reningen Utkomme fire ganger i året ISSN 0 04-2487 Ca 2500 ex i opplag Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen.

8 georg_mathisen@yahoo.no Margaret Sandøy Ramberg – 8 stramber@online.no

Styret i Foreningen for Søvnsykdommer: Leder: Inger Johanne Henriksen Serrano

Sekretær: Toril Tangen Kasserer: Willy Karlsen Styremedlemmer: Kerstin Marthe Ommundsen og Erik Aasum Varamedlemmer: Marita Bjerke, Geir Raastad og Line Mikalsen-Høiback Annonser: Annonsebestilling og bilag/innstikk: Jannicke Isaksen: 8 jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40 Annonsepriser: Kasserer: To unn Figenschou Sekretær: Marit Asch houg Styremedlemmer: Lise nberget og Janiche Henden. Varamedlemmer: Marita Bjerke, Mette Figgé og Elin Sundmoen Bakås Annonser: Annonsebestilling og bilag/innstikk: Jannicke Isaksen: jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40. Neste nummer: Juni. Frist for innlevering av stoff og bestilling av annonseplass: XX. Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdommer koster per år: Hovedmedlem kr 300,- Familiemedlem kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnforeningen.no Eller send epost til 8 post@sovnforeningen.no Du kan også sende et brev med opplysninger om navn og adresse på den som ønsker medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdommer, Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog Neste nummer kommer ca 18. desember med siste frist for manus 4. desember. Medlemskap: Medlemskap i Søvnfo eningen 2017 Hovedmedle 350 kroner Familiemedl 350 kroner for ett medlem og 55 kron r for hvert familiemedlem Støttemedl m: 500 k oner eller mer Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnforeningen.no eller på skjema i blade . Send gjerne epo t til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjo ell frihet, Vær Varsomp akaten og i henhold til pr s ens øvrige regelverk. Styret i Søvnfor ninge : Leder: Pål S ensaas Annonsepr s r: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side r. 5.500,- Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 63 86 44 00 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 32 26 64 50

‘’ Mange glemmer at søvnapné er en dødelig sykdom hvis den ikke behandles skikkelig.

også et utgangspunkt når det leveres ut CPAP uten fuktekammer og uten samtidig skriftlig ogmuntlig beskjed om at fuktekammer er til- g jengelig og atmaske og slange skal skiftes hvert år. Hvis alt ellers går bra, så behøverman ikke syke-

huskontroll hvert år. For de somhar relativt nyemaskiner, så er det greit å lese av displayet hvermorgen. Da vet du omdu har hatt luftlekkasje og hvormange pustestopp du har hatt i timen i løpet av natten. Displayet viser også hvormange timer du har hattmasken på.

Når det skjer store endringer, er det på tide å ringe sykehuset og be omen kontroll. Det er ikke åmase! Mange glemmer at søvnapné er en dødelig

sykdomhvis den ikke behandles skikkelig. Derfor er det god folkehelse at flestmulig får god behand- ling, nymaske og slange hvert år og kontroll hvis det skjer endringer i søvnen.

Marit Aschehoug Redaktør

SOMNUS NR 3 - 2017

Nordisk søvnkonferanse

Samlet nordiske søvnforskere Annethvert år samles søvnforskere fra de nordiske landene til Nordisk Søvnkonferanse. I år var den lagt til Tallinn. På konferansen presenteres forskning om alle sider av søvn. Samtidig hol- des det kurs om søvn for både forskere, leger, psykologer, sykepleiere, tannleger og teknikere.

V erdenmister ca 200.00mennesker i trafikken årlig fordi de er søvnige. Pasientermed søvnapné løper 2,6 ganger så stor risiko somandre for å havne i en trafikkulykke.Men CPAP redder liv.

200.000 trøtte Men CPAP redder liv i trafik ken

Georg Mathisen tekst og foto

– Søvnighet er innblandet i 15–20 prosent av alle dødsulykker på veien. Blant yrkessjåfører kan andelen være enda høyere, konstaterer han. Det vil si at et sted mellom 185.000 og 250.000 mennesker omkommer i trafikken fordi de er trøtte. Kecklund har tatt for seg yrkes- sjåførene. Flere og flere blir opp- tatt av å forske på søvn for å gjøre arbeidsplassene sikrere, konstaterer han.

Mer enn 1,2 millioner mennesker dør i trafikken hvert år og 15 - 20 % av disse dør fordi de sovner. – Trafikkulykker er den åttende vanligste dødsårsaken i verden, for- teller Göran Kecklund. Professoren er sjef for stressforskningsinstituttet ved Stockholms universitet. Han viser til 2013-tall fra Verdens helse- organisasjon, WHO.

I hver femte til hver sjette dødsulykke i trafikken er søvnighet innblandet, konstaterer Göran Kecklund.

Dårligere liv som søvnsyk Pasienter med obstruktiv søvnapné og insomni har lavere livskvalitet, sier Erla Björnsdóttir (bildet). Den islandske psykologen, forskeren og søvnbloggeren skiller mellom tidlig, middels og sen insomni – mellom dem som ikke sovner, dem som våkner midt på natten og dem som våkner for tidlig om morgenen. De som lider av søvnapné, har dobbelt så mange problemer som gjennomsnittet med at de våkner midt på natten. Samtidig påvirker tidlig og sen insom- ni hvor godt pasientene lykkes med CPAP-behandlingen.

SOMNUS NR 3 - 2017

sjåfører dør

Yrkessjåfører får ikke alltid den søvnen de trenger. Mange av dem lider av ubehandlet søvnapné. (Ill.foto: Shutterstock)

Trøtte yrkessjåfører Det kan trengs. Mer enn hver tredje langtransportsjåfør forteller om alvorlig trøtthet i løpet av den første natten i en nattskiftperiode. Ulykkesfaren er mangedoblet ved firetiden om natten sammenlignet med på dagtid. En annen svensk undersøkelse viser hvordan søvnapné henger tydelig sammen med trafikkulykker blant bussjåfører og at CPAP reduserer ulykkesfaren. Det store flertallet av

yrkessjåfører peker selv på lange skift, kort hviletid mellom skiftene og blanding av dag- og nattarbeid som store problemer. – De klarer aldri å ta igjen søvnbeho- vet sitt. Halvparten av sjåførene har søvnforstyrrelser, sier Göran Kecklund. Han har utstyrt bilene til 3500 sjåfører med kamera, sensorer og radar gjennom tre år. I nesten 90 prosent av kollisjonene som disse sjåførene var innblandet i, var opp- merksomheten deres svekket. Noen

ganger ble de distrahert, men i mange tilfeller var de rett og slett utslitte. Sovner bak rattet I de verste landene i Europa innrøm- mer en tredjedel av sjåførene at de har sovnet bak rattet i løpet av de siste to årene. – Bilmerke, alder på sjåføren og årlig kjørelengde gir viktige signaler om hvem det kommer til å skje med. Men det gjør også hypersomnier og

Flyktninger får ikke sove 66 millioner mennesker er drevet bort fra hjemmene sine. Over 22 millioner regnes som flyktninger. – 30 prosent av dem har posttraumatisk stresslidelse, PTSD – ofte kronisk, forteller Hinuga Sandahl (bildet) ved Psykiatrisk Center Ballerup i Danmark. Hun forteller at 99 prosent av flyktningene rapporterer om søvnforstyrrelser og at de fleste har mareritt.

Kaldt på soverommet Vi vil ha det kaldt på soverommet, og vi foretrekker en god pute. Det viser en undersøkelse som Siri Waage (bildet) og kollegene på Sovno og Universitetet i Bergen har gjort. Om vinteren vil halvparten av nordmenn over 60 år ha det kaldere enn 12 grader på soverommet. De eldste er også mest opptatt av behagelig dyne, pute og madrass. Putene er viktigst, tett fulgt av madrassen. Tre av fire vil helst sove på siden, ifølge undersøkelsen.

SOMNUS NR 3 - 2017

Nordisk søvnkonferanse

PS: Trafikkdøden rammer søvnekspertene, også. Eugene Aserinsky, forske- ren som oppdaget REM-søvn, døde da han kjørte på et tre med bilen sin i 1998. Anerkjente Smithsonian Magazine skriver at han kan ha sovnet bak rattet.

over 20.000 trafikkulykkene som politiet har vært tilkalt til helt siden 1999 og sett på hvem som har søv- napné. Det viser seg at de som lider av søvnapné, havner i ulykke 2,6 ganger så ofte som gjennomsnittet. – Den virkelig gode nyheten er at når vi lykkes med CPAP-behandling, så reduseres risikoen til normalen, sier Ludger Grote. Derfor mener han det

er avgjørende at de som ikke klarer å bruke CPAP, må få ny behandling så raskt som mulig. Som promille Erve Sõõru, som leder Estlands for- ening for søvnmedisin, trekker paralleller mellom trøtthet og promillekjøring: – Å være våken i 17 timer tilsvarer 0,5 promille, sier hun. Før EU-direktivet om fører- kort og søvnapné kom, hadde bare hvert sjette land i Europa

symptomer på søvnapné, forteller professor Ludger Grote ved Göteborgs universitet. Han forteller om en undersøkelse i 19 europeiske land – Norge er ikke blant dem – som viser store forskjel- ler. I de verste landene – Estland, Nederland, Østerrike og Portugal – forteller mellom hver fjerde og hver tredje sjåfør selv at de har sovnet bak rattet de siste to årene. Apné-risiko I Göteborg-området har Grote og kollegene hans gått gjennom alle de Sjåfører med søvnapné er farligere i trafikken, men når CPAP-behand- lingen virker, kommer de ned på samme nivå som alle andre, fortel- ler Ludger Grote.

periodisk kontroll av søvn- apnépasienter. Nå er Norge blant de 26 landene som har tatt de nye reglene inn i regel- verket. – Men det er viktig at vi ikke bruker dette til å gå på fører- kortjakt. Det vi må gjøre, er å oppmuntre pasienter til å søke behandling. Vi kan ikke hin- dre dem fra å stå frem fordi de frykter at de mister førerkor- tet, understreker Ludger Grote.

Trøtte sjåfører reagerer som promillekjørere, for- klarer Erve Sõõru.

Trenger fleksibel arbeidstid I Estland forsker økonomene på søvn.

– Dagtrøtthet har negativ innvirkning på effektivitet og kreativitet, forklarer Marko Virkebau (bildet) ved Tallinns teknologiske univer- sitet. Han har sett på folk som arbeider i kreative yrker. – Fleksibel arbeidstid er en viktig driver for jobbvalgene. Det gjør at arbeidsplassen tiltrekker seg mer konkurransedyktige medarbeidere og reduserer trøttheten på dagtid. Dessuten har kreative medarbeidere mindre problemer med at de er trøtte hvis de frigjøres fra administra- tive og andre ikke-kreative arbeidsoppgaver, sier Virkebau.

SOMNUS NR 3 - 2017

Norske forskere kan mest om søvn

Morten Engstrøm (til venstre), Bjørn Bjorvatn og Michaela Gjerstad er nordiske mestre i søvn- kunnskap.

og samtidig sette det sammen av folkmed for- skjellige spesialiteter, for- teller lagkaptein Bjørn Bjorvatn.

Mesterskapet ble første gang arrangert for to år siden. Da gikk det ikke så bra for de norske forsker- ne. I år bestemte de nor- ske søvnekspertene seg derfor for å toppe laget

Norge er best på søvn. Under den nordiske søvnkonferansen arran- geres det lagmesterskap i quiz-format, og i år ble det seier til det norske «søvnlandslaget».

Overgangsalder uten virkning Hormonterapi i forbindelse med overgangsalderen gjør ikke at kvinner sover dårligere. – Nevrotisisme (angst/grublerier), røyking, om du lever sammen med en partner og om du er fornøyd med livet, det henger sammen med søvnkvalitet. Hormonterapi gjør det ikke, forteller Milada Cvancarova Småstuen (bildet). Hun er forsker ved Universitetet i Oslo. – Tilfredshet med livet og nevrotisisme er de sterkeste tegnene som kan forutsi god søvn, sier hun. Nevrotisisme er en betegnelse som brukes om tendenser til å bli lett bekymret, å gruble, å være sårbar for kritikk fra andre og å være usikker på seg selv.

– Snorking betyr mer enn pustestopp:

SOMNUS NR 3 - 2017

Nordisk søvnkonferanse

– Slutt å telle E r det noen vits i å telle pustestopp? Snorking harmyemer å si for hvor alvorlig søvnapné er og hvordan du bør behandles, mener søvndirektør og «snorkedame» Erna SifArnardóttir. pustestopp!

– AHI er ikke noen god indikator på hvor alvorlig søvnapné er eller hva slags behandling pasienten trenger! Snorkedame Det hevder Erna Sif Arnardóttir. Hun underviser fremtidens søvneksperter på universitetet på Island og er søvn- direktør på landets rikshospital. I hjemlandet er hun kjent som «snor- kedamen», forteller hun selv. Det er ikke minst fordi hun til stadighet for- teller hvor farlig det er å snorke. Hun knytter ikke risikoene til AHI – altså antall pustestopp og nesten puste- stopp – i det hele tatt. – I befolkningen som helhet er obstruktiv søvnapné svært vanlig, men med minimale symptomer, for- teller hun. 43 prosent av islendingene

har søvnapné i en eller annen form, men vanligvis så mild at den ikke trenger behandling. Island inviterer alle med AHI over 15 til å få behand- ling. AHI uten sammenheng Erna Sif Arnardóttir har prøvd å måle snorking i stedet for å telle puste- stopp. Konklusjonen hennes er klar: Trøtthet og symptomer på søvnapné henger sammen med høy snorking – ikke med AHI. – Folk med moderat søvnapné er ikke mer søvnige enn folk uten søvnapné. Det er ingen sammenheng med tørr munn, ingen sammenheng med syreplager, ingen sammenheng med om du kaster på deg og sover urolig, ingen sammenheng med økt blodtrykk, diabetes, hjerte- og kar- sykdommer, svetting om natten, insomni, hodepine eller rastløse ben, sier hun. Trøtte snorkere Derimot henger både trøtthet og alle de andre symptomene og plagene tett

Georg Mathisen Tekst og foto

Erna Sif Arnardóttir har målt snorking og funnet klar

sammenheng med andre symp- tomer og plager som obstruktiv søvnapné gjerne fører med seg. Folk med moderat søvnapné er ikke mer søvninge enn folk uten søvnapné. Erna Sif Arnardóttir, søvndirektør

SOMNUS NR 3 - 2017

Snorking er et faresignal – pustestopp er det ikke, ifølge islandsk forskning. (Foto: Shutterstock)

sammen med snorking, ifølge forsk- ningen til Arnardóttir. Hun har byttet ut pustestopp- målinger med mikrofon og spørre- skjemaer. 42 prosent av islendingene er vanesnorkere – det vil si at de snorker minst tre dager i uken. En av åtte snorker høyt – det vil si høyere enn vedkommende snakker. – Det er en klar sammenheng med Epworth søvnighetsskala. Snorkerne er mer søvnige. De har tørr munn og syreplager, de sover urolig og de har også en tendens til flere insomni- symptomer. Det ser ut til å foregå mye mer når vi fokuserer på snor- king enn når vi ser på AHI, sier Erna Sif Arnardóttir.

Søvnapné kan også gi synstap Pasienter som har både diabetes type 2 og obstruktiv søvnapné har økt risiko for å utvikle diabetes retinopati, sammenlignet med de som bare har diabetes. Mange som har begge tilstandene, utvikler retinopati innen fire år. Det skriver Norges Optikerforbund på sine nettsider. Obstruktiv søvnapné er utbredt blant mennesker med diabetes type 2, men de fleste som lider av søvnlidelsen, er ikke klar over det selv. Tilstanden fører til at vev i ganen slapper av og klapper sammen under søvn, og forstyrrer pusting. Resultatet er snorking og pustestopp. Det er disse pustestoppene som er farlige. Diabetes retinopati, er den mest utbredte øyesykdommen blant de med diabetes, og rammer mellom 40-50 prosent. Studien ble gjennomført ved University of Birmingham over tre år og syv måneder, og 230 men- nesker med diabetes type 2 deltok.

SOMNUS NR 3 - 2017

Eline Alexandra er fremdeles Norges yngstemed idiopatisk hyper- somni (IH). Å være ung og ha en så spesiell sykdomer ensomt, og familien har lett verden rundt etter andre unge pasienter. VALNESFJORD: Yngst i landet med IH

ikke på Fauske, der vi bor, smiler mamma Ann Kristin Steffensen. Andrea på 11 og Melinda på 19 holder et øye med lillesøsteren. Alle vet at at intervjuet fort kan ta slutt dersom Eline blir for sliten. Hun har en innsovningstid på 90 sekunder – noe som regnes som kortest på skalaen som bru- kes for å diagnostisere idiopatisk hypersomni. – Alt må planlegges, og vi kan ikke fortelle Eline om for eksempel en bursdag før like før vi skal dra, ellers blir hun så oppspilt at hun sovner når hun kommer seg på bursdagen, sier Ann-Kristin. Ingen barnesykdom De som er diagnostisert med IH i Norge er ungdommer eller voksne. Familien har lett land og strand rundt for å finne likesinnede, uten hell. I Skottland fant de ett barn og i England to, men på Frambu faller de mellom stolene siden samlingene er rettet mot voksne eller ungdommer. Likevel er de takknemlige for muligheten til å komme seg til Frambu. – Disse treffene er gull verdt for oss, men vi skulle ønske de hadde hatt familiekurs slik at Andrea og Melinda kunne få treffe andre søsken, sier Ann Kristin. Helt enkelt er det imidlertid ikke å komme seg til tilbudene som er sørpå. Eline kan ikke

Aina Johnsen Rønning Tekst og foto

Åtteåringen sitter storfornøyd sammen med søsknene på en kafe i Valnesfjord i Nordland, alle tre med gigantiske milkshake foran seg. – Så god milk- shake har de

– Det er nesten så man håper at det kommer flere barn med IH. Det ville betydd enormt mye å ha noen andre der som Eline, sier mor Ann Kristin Steffensen, sammen med Eline, den yngste i landet med IH og døtrene Melinda og Andrea.

Søsknene Andrea og Eline (t.h.) er sjelden langt fra hverandre. Men det er dumt når Eline blir sur fordi jeg ser på TV når hun er trøtt, sier Andrea.

Jeg fikk eget soverom, men klarte ikke å sove der. Det er som om jeg og Eline har håndjern på.

Andrea, søster

SOMNUS NR 3 - 2017

fly med mindre man kjøper to seter og har med seg erklæring om at flyet ikke kan lande eller lette når hun sover. Vekkes hun kan hun nemlig bli veldig sint. Hotellbestillinger og fergeoverfarter er heller ikke enkelt – familien vet jo sjelden hvor lang tid det tar å reise. For å gjøre det enklere for Eline å reise med en krevende søvnsykdom, spontankjøpte familien en campingvogn. En stor drøm for månedene fremover er å kunne besø- ke storesøster i Spania, der hun skal studere medisin. – Vi merker stor forskjell på sommer og vinter. På sommeren øker til og med matlysten. Siden vi bor i Nord- Norge har vi jo ikke så mye sol. Vi er blitt anbefalt å søke på Helsereiser, men vi faller utenfor kriteriene som er sykdommer som astma og revmatisme. Vi kan ikke la noe være uprøvd og får gripe sjansen

nå når Melinda skal studere i Spania, så vi har leid en leilighet med ekstra soverom slik at Eline kan være der i noen uker, sier Ann Kristin. – Det går helt sikkert bra. Jeg er jo vant med det og kan rutinene ved sondemating. Det er blitt en del av hverdagen og jeg tenker ikke så mye over det, sier Melinda. – Er det derfor du vil studere medisin? – Kanskje. Og så har jeg jobbet på gamlehjem og lært masse. Jeg vil nok se annerledes på de som trenger hjelp, og se det mer fra deres per- spektiv. Jeg skal i alle fall ikke bli en av disse legene som tror de vet best, sier Melinda. Tilrettelagt hverdag Eline går nå i fjerde klasse, men har et eget rom å sove i med tavle og pult. Hun sliter med hukommelsen

og har ikke lært seg å lese skikkelig enda. For å slippe stresset i gardero- ben på morgenen begynner hun på skolen en halv time etter de andre. Eline, som også har epilepsi, har en egen assistent, ansatt i fast stilling. – De siste to somrene har ikke vært så gode fordi vi ikke har visst om vi fikk beholde assistenten. Hun kan jo ikke ha fremmede inn, så dette var viktig for oss. I tillegg til assistenten får hun spesialtimer med pedagog, sier Ann Kristin. – Hvordan trives du på skolen da? – Det er trygt for meg å gå på sko- len. Og mye bedre enn i barnehagen der alle hatet at jeg skulle sove fordi de da måtte være stille og hviske. Friminuttene er best, og yndlingsfa- get mitt er «kunst og håndverk», sier Eline.

SOMNUS NR 3 - 2017

– Syk- dommen må ikke ta kontroll, vi må få lov til å leve litt, sier Ann Kristin Steffensen, mor til Eline som fikk diag- nosen idiopatisk hypersomni i januar 2015. Hun er fremde- les den yng- ste i landet med diagnosen.

Føles som håndjern Andrea og Melinda har ikke vært på familieopphold, noe de ønsker seg. Men de har hatt god støtte i hveran- dre, og hele familien stiller opp for at Eline skal få den beste hverdagen som er mulig for henne. Ann Kristin sier veien mot diagnose ble en tung overgang med mye frem og tilbake fordi ingen trodde et så lite barn kunne ha IH, selv om hun sov opp til 16 timer i døgnet og gikk urovek- kende mye ned i vekt. Melinda vil bli lege og har lest seg opp på nanoteknologi og moderne medisin hun håper kan hjelpe pasi- enter fremover.

Hønemor og avlastning – I dag er knapp på magen en baga- tell av en bivirkning, men det er jo vi som sitter på mest kompetanse og hele tiden må lære opp nye ressurs- personer, sier Ann Kristin. – Vi har fått tilbud om avlastning, men mamma er så hønemor at det vil hun ikke, erter Melinda. – Når det er helg vil vi gjerne ha henne for oss selv, sier Ann Kristin og ser kjærlig på minstejenta. – Hun kan aldri være alene i tilfelle hun får anfall. Andrea passer på henne som en klegg, sier Melinda. – Jeg fikk eget soverom men klarte ikke å sove der. Det går bare ikke.

Det er som om jeg og Eline har håndjern på om natta, sier Andrea. – Jeg har omsorgslønn og er aldri mer enn fem minutter unna dersom noe skjer. Men jeg vet jo at videre- gående skole vil bli vanskelig, og at dette ikke er noe hun vokser av seg. Drømmen er å starte opp noe for folk som har utfordringer i hverdagen, og som kan ha glede av å være med på praktisk arbeid, sier Ann Kristin som er utdannet helsefagarbeider. – Jeg vil ha hester når jeg blir stor, skyter Eline inn. Gode skussmål Ann Kristin kan ikke takke sosio- nom, sykehuslege, fastlege og barne- lege nok som tross minimal erfaring med IH hos barn har gjort det de kunne for Eline, og for at familien skulle få mest mulig støtte til å ta vare på Eline. Å bo i en liten by nordpå er slett ingen ulempe, skal man tro Ann Kristin. – Det har ikke så mye å si hvor man bor, bare man klarer å leve normalt, og vi bor i et rolig område med kort vei til skole og sentrum. At sykehuset i Bodø har vært så interessert å lære, har vært veldig viktig for oss siden vi da slipper å dra til Oslo om det er noe, sier Ann-Kristin.

Idiopatisk hypersomni: IH kjennetegnes ved en kronisk søvnighet på dagtid, uimotståelig behov for å måtte sove på dagtid og ofte store vansker med å våkne om morgenen eller etter en sovepause. IH er sjelden, det antas at det er mellom 20 til 50 mennesker pr million innbyggere. Symptomene kan komme i alle aldre, men gjennomsnittsalder for debut er rundt 15-30 år og det er ikke uvanlig at det tar mer enn 10 år å få stilt diagnosen. Medikamentell behandling er symptomatisk og medikamentene som brukes er stort sett de samme som hos narkolepsipasienter Den typiske IH pasient er en yngre person som klager over søvnighet og søvntrang på dagtid, behov for lenge sovepauser der en ikke er uthvilt ved oppvåkning, sover lengre enn jevnaldrende og sliter med å våkne. Kilde: Nevsom

SOMNUS NR 3 - 2017

Søvnforeningen på Arendalsuka

For foreningen er det viktig å treffe folk, og i år var det strålende vær. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) hadde stand i den travle gågata og delte ut timer til forskjellige medlems- organisasjoner helt uten kostnader. Godt besøkt På de tre timene vi var tildelt, hadde vi besøk av mer enn 35 personer. Noen fruer dyttet frem mannen sin og ga beskjed om at han skulle snakke med Søvnforeningen siden hun bekymret seg for at han snorket og ikke pustet om natten. Noen var helt nye brukere av CPAP, noen var erfarne brukere som trengte informasjon om nye maskiner og masker. Noen trengte gode råd for å mestre hverdagen. Noen hadde hyper- somnier og fikk med brosjyrer for det. Statsråder og andre politikere vandret forbi. Denne gangen fikk vi ingen av dem i tale. Kanskje gjorde vi mer nytte når vi snakket med vanlige folk som trengte hjelp. Og hvis noen har lyst til å stå på stand med Søvnforeningen, så er det bare å ta kontakt, så får vi til det. Kanskje på et kjøpesenter nær deg? Send en epost til sovnforeningen@gmail.com Også i år fikk Søvnforeningen til- delt standplass underArendalsuka. Det betyr at foreningen hørermed til demsomvirkelig betyr noe iføl- ge kommentatorer.

Styreleder Pål Stensaas og redaktør Marit Aschehoug på Søvnforeningens stand under Arendalsuka. Standen hadde godt besøk hele tiden.

Helseminister Bent Høie var denne gangen mer opptatt av å snakke med Stål Talsnes i TV2 enn med Søvnforeningen.

SOMNUS NR 3 - 2017

på flere måneder D e bestemte seg ganske enkelt for å undersøke pasientene i stedet for å la demstå på venteliste. Resultatet var at vente- tiden på søvnutredning i Ålesund ble fleremåneder kortere. Ventelistekutt

Kjetil Roth og lungesek- sjonen ved Ålesund sjukehus har kuttet ventetiden drastisk.

Georg Mathisen Tekst og foto

– De fleste rundt om i landet har seks måneders ventetid på søvnutredning. Det er fristen for helsehjelp. Vi satte dem opp når vi hadde frist, forteller Kjetil Roth. Han er seksjonsoverlege ved lungeseksjonen på Ålesund sju- kehus. Med andre ord: Sykehuset forholdt seg til en frist som var vedtatt, ikke til at pasientene skulle slippe å vente. Med noen unntak: De som hadde vel- dig alvorlige funn på en innledende undersøkelse, fikk time fort. Intern frist – Så lenge fristen for helsehjelp ikke ble endret, ville ventetiden vært seks måneder også om vi hadde fått ekstra ressurser. De fleste har full polikli- nikk hele tiden og forholder seg til frist for helsehjelp, konstaterer Roth. Ålesund sjukehus bestemte seg for å ta ned fristen, som han sier det: Å innføre en intern frist på seks uker i stedet for seks måneder. – Det er noe herk å jobbe med så mange folk som må vente så lenge. Vi bestemte oss egentlig for at nå for- holder vi oss ikke til frist for helse- hjelp lenger, vi forholder oss til intern hastegrad, forteller seksjons- overlegen.

Sykepleierintervju Det førte til dobbel jobb i en over- gangsperiode. – Vi måtte gjøre mange ting for å løse det. Det ene er at vi kjører jobb- glidning. Pasienten blir henvist hit og får time cirka seks uker senere. Så kjører vi et strukturert sykepleierin- tervju, slik at sykepleierne tar mye av intervjujobben som legene gjorde. Vi legene har ansvaret, men sykeplei- erne kan stille spørsmålene, forklarer han. Spirometri og søvnregistrering går som før, og dag to leverer pasienten stort sett tilbake utstyret.

Overlegeovertid – Så blir resultatene lagt til overlege for manuell gjennomgang. I Ålesund har en av overlegene tatt ekstrajobben på overtid. Hadde sek- sjonen hatt full bemanning, ville det kanskje vært løst på andre måter. – Dermed er vi ikke avhengige av at overlegen er til stede. Før kunne vi bare sette opp søvnregistrering når det var overlege på poliklinikken. Nå kan vi kjøre for fullt hele tiden med tre emblettaer hver dag bare sykeplei- eren får det til å gå opp, sier Kjetil Roth. Til slutt går overlegen gjennom alle resultatene. Hvis han finner ut at det

SOMNUS NR 3 - 2017

Sykehusene venter så lenge som mulig med å kalle inn pasientene – helt til fristen som myndighetene er satt. Sykehuset i Ålesund innførte sin egen, interne frist.

Kan inspirere andre Ålesund sjukehus holder nemlig på med å få inn rutinene sine i en fag- prosedyre som blir tilgjengelig for helsevesenet over hele landet. Han er opptatt av at lille Ålesund ikke skal prøve å lære det sterke fagmiljøet i Bergen noe, men håper at de store fagmiljøene vil ta over arbeidet etter- hvert. Avlesningene som private øre-nese- halsleger gjør, er ikke nok til å gi pasientene CPAP, men de bidrar til å sile ut pasienter som åpenbart ikke trenger det. – For pasientene opple- ves det bare som heft at de må gjøre søvnregistreringen om igjen, men for oss betyr det at det er noen som siles ut, sier han.

ikke er søvnapné, sendes pasienten tilbake til legen som har henvist. Her er det eneste som Roth karakteriserer som et tap med de nye rutinene: Sykehuset har fått spørsmål om søv- napné, pasienten får svar på det spørsmålet, men sykehuset undersø- ker ikke hva pasienten kan lide av hvis det ikke er apné. På den annen side: De er tilbake hos fastlegen sin etter seks uker og kan utredes videre, i stedet for å vente i seks måneder. Så anbefaler overlegen eventuelt CPAP – på Ålesund sjukehus er det

ingen som går rett på apnéskinne uten å ha vært innom CPAP først. – Blir det midlertidig førerkortinn- dragelse, blir den kortere, og det er nok å vise sykepleier at maskinen benyttes for å få opphevet inndra- gelsen, forteller han. Den andre ulempen som Kjetil Roth ser, er at overlegen sitter med mye papirarbeid uten kontakt med pasien- tene. Det regner han med at kommer til å bli endret i neste revisjon av prosedyrene.

Søvnutredning og behandling på oentlig avtale

Snorker du? Munntørrhet? Uopplagt?

Da har du kanskje søvnapné- og bør ta en søvnregistrering for å finne ut om du trenger behandling.

Aleris tilbyr søvnutredning og CPAP-behandling på oentlig avtale ved sykehusene Aleris Tromsø og Aleris Solsiden (Trondheim). Det vil si at du kun betaler egenandel. Ved Aleris Sykehus Frogner (Oslo) har vi et privat tilbud.

Kontakt oss for mer informasjon, eller se www.aleris.no/sovn Oslo: 22 54 10 00 • Trondheim: 73 87 20 00 • Tromsø: 77 66 21 30

Ansvarlige leger: Oscar Asante (Oslo) og Mads Moxness (Tromsø og Trondheim)

SOMNUS NR 3 - 2017

L eger kan ikke såmye omsøvn.Men søvnekspert Bjørn Bjorvatn er lei av svartmalingen. Søvnkunnskapen ermye bedre enn den har vært, og kurs g jør legene enda flinkere, søvnkunnskap Leger imponerer ikke med sin

Lærebøkene inneholder lite om søvn- medisin. Bommet på halvparten – Med begrenset søvnundervisning er det ikke overraskende at søvnkunn- skapen hos medisinere er mangelfull. Tilsvarende er også funnet hos psykologer, skriver Wilson, Pallesen og Bjorvatn i Søvn. De tre har testet kunnskapene 442 leger, psykologer, psykiatere, sykepleiere og hjelpepleiere, før og etter de har vært med på to dager lange kurs om søvn. Før kursene svarte de riktig på i gjennomsnitt litt over halvparten av spørsmålene – 13 av 24. Unge menn som har studert for ikke så mange år siden, kan mest. Kurs hjelper Men spørsmålene er vanskelige, og når de tar kurs, så lærer de mer. Etter kursene er resultatene klart bedre. Akkurat det er det viktigste for Bjørn Bjorvatn: Kurs virker, og det bør pri- oriteres kursing om søvn og søvnsyk- dommer. – Jeg er ikke enig i svartmalingen om at alt er så ille. Fastlegene er mye bedre på søvn enn de var for 15 år siden. Det ser vi på praksis og hvor-

Georg Mathisen Tekst og foto

«Norske behandlere ser ut til å ha et lavt til moderat kunnskapsnivå om søvn, til tross for at søvnsykdommer og søvnvansker er svært vanlige pro- blemer i befolkningen.» Sitatet er hentet fra Søvn, tidsskriftet som Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (Sovno) gir ut. – Overses ofte – Til tross for at søvnvansker og søvnsykdommer bidrar til redusert livskvalitet for de fleste, blir sympto- mer på søvnvansker ofte oversett i klinisk praksis, skriver Thea Wilson, Ståle Pallesen og Bjørn Bjorvatn. De har kartlagt søvnkunnskaper hos leger, psykologer og annet helseper- sonell. Rundt halvparten av pasientene som oppsøker legen, sier selv at de lider av insomni. Bare et fåtall mener at helsepersonell fanger opp søvnvan- skene, viser internasjonale undersø- kelser. Så lærer da heller ikke legene stort om søvn: Fra tre til 19 timer tilbyr de forskjellige universitetene i Norge.

Senterleder Bjørn Bjorvatn i Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer fastslår at legene er blitt mye bedre på søvn de siste 15 årene.

Fastlegene er mye bedre på søvn enn de var for 15 år siden. Bjørn Bjovatn, Sovno-leder

SOMNUS NR 3 - 2017

Helsepersonell klarte halvparten av spørsmålene de fikk om søvn – før de tok kurs.

dan de håndterer søvn. Det er bare det at vi ikke hører fra dem som er fornøyde, sier Sovno-leder Bjorvatn. – Mye bedre – Vi kan ikke forvente at fastlegene kan like mye som dem som har spe- sialisert seg innen søvn. Alt kan bli bedre, men dette er blitt mye bedre

allerede. Det ser vi i mediene, også: På 1980-tallet var det ingen som skrev om søvn, understreker han. Nå er narkolepsi mye mer dagsaktuelt, og insomni dukker opp som tema på alle slags kurs. Mye av problemet med å stille en diagnose for eksempel på søvnapné, er at pasientene ikke nødvendigvis

har noen symptomer som peker i den retningen. Dessuten er det lett å se på søvn bare som symptom på noe annet, og ikke som en lidelse i seg selv. – Selvfølgelig kan vi bli bedre, og kompetansen må spres. Men jeg synes vi skal være stolte av det vi har fått til på få år, sier Bjørn Bjorvatn.

Mye mer legemidler Legene skriver ut mye mer legemidler til pasi- enter med narkolepsi. I hvert fall i den grad Folkehelseinstituttet har oversikt. Legemiddelstatistikken for årene 2012 til 2016 kan nemlig ikke skille mellom diagnoser. Dermed inneholder tallene for legemidler som Attentin, Metamina og Ritalin også pasienter med som får dem for andre diagnoser, ikke minst ADHD. – Det er vanskelig å si noe om økningen i bruk ved narkolepsi for legemidlene som har ADHD som største bruksområde, bekrefter Christian

Berg i Folkehelseinstituttet, som er redaktør for legemiddelstatistikkrapporten. Men for to legemidler er det klare tall som bare dekker narkolepsi. I løpet av de fire årene har 60 prosent flere pasienter fått modafinil – det vil si Modiodal. For natriumoksybat – altså Xyrem – er økningen enda større: 84 prosent på fire år. – Antallet har økt mye, men absolutte tall er jo lave, peker Christian Berg på. I fjor fikk 582 pasienter modafinil, mens 116 fikk natriumoksybat. Tallet dek- ker legemidler som er forskrevet og utlevert til enkeltpasienter utenom sykehus og institusjoner.

SOMNUS NR 3 - 2017

Marit Aschehoug Tekst eblad T il glede formange, til ergrelse for noen: Fra nyttår kommer SOMNUS somelektronisk blad i eposten din og ikke postkassen sompapirblad! Kommer som etter nyttår SOMNUS I ENDRING

gode, og for å frigjøre midler til enda bedre informasjon. Samhandling mellom SOMNUS som eblad, elektronisk nyhetsbrev, nett- sider og sosiale medier er viktig. Styret vil videreføre dette arbeidet for å gi medlemmene og de andre målgruppene informasjonstilbud på digitale plattformer. Smarttelefon Smarttelefonen er nå alles beste venn og Søvnforeningens informasjonsar- beid må tilpasses den informasjons- virkelighet som smarttelefonen

representerer, sier Stensaas. Stensaas påpeker at stadig flere magasiner finner det formålstjenlig å finne andre produksjons- og distribu- sjonsmetoder enn papir og postbud. Det kutter høye kostnader mens leserne får det samme produktet rett i innboksen på eposten sin. Å gi ut et blad som eblad, kutter de dyreste produksjonsleddene samtidig som det redaksjonelle produktet er det samme om ikke bedre. Både redaktør Aschehoug, Georg Mathisen og Pål Stensaas har erfaring med utgivelse av eblader.

Budsjettet for SOMNUS er på 300.000 for 2017. Ca 130.000 kroner av dette går til trykking og porto. Fra nyttår slår Posten sammen A og B porto og forsendelsen av SOMNUS blir enda dyrere. I tillegg spiller miljøvernhensyn inn. Å gi ut et papirblad setter et negativt miljø- avtrykk i prosessen med trykk og distribusjon. – Hvis man ser seg rundt, så har de

fleste nesa i en mobil- telefon og leser aviser og epost og oppdaterer Facebook og sender Snapchat, mens de sitter på bussen, eller står i kø, eller drikker kaffe. Det sier styreleder Pål Stensaas. – Styret har besluttet at det er viktigere å ha godt lesestoff til alle medlemmene enn at bladet kommer ut i papir. Styret ønsker å se informasjonsarbeidet i Søvnforeningen som en helhet og vil digita- lisere så langt det er mulig for å spare kost- nader som ikke kommer medlemmene direkte til

– Hva med alle dem som ikke har epost? – Av Søvnfor- eningens over 700 medlemmer, er det bare ca 90 personer som ikke har oppgitt epost. Vi tar nå en ringerunde og ber om epostadressen deres, sier Stensaas. – Samtidig ber vi om diagnose på dem som mangler det i systemet vårt. Vi har tillatelse fra Datatilsynet til å oppbevare medlems- arkivet i et lukket

Nå får du Somnus som eblad fra 2018. Lett å bla i, lett å forstørre bilder og tekst og du kan lese den på pc, ipad eller smarttelefon.

SOMNUS NR 3 - 2017

Høye kostnader med papirblad er en av grunnene til at Somnus fra 2018 kommer ut som eblad. Nå skal man heller bruke frigjorte midler til å gi enda bedre informasjon, sier styreleder Pål Stensaas.

system. Men med diagnosene regis- trert kan vi sende de siste nyhetene om akkurat din diagnose til bare de medlemmene som har det. Epost Stensaas forklarer at medlemmene

slipper å finne frem lesebriller. Somnus sendes også til beslutnings- tagere i regjering og Storting og departementer i tillegg til media. De vil helst ha epost og ikke papir. Helsepersonell er i ferd med å effektivisere sitt eget arbeid ved å

bruke epost, ikke til enkeltpersoner, men til fagavdelingene. Behandlingshjelpemiddelsentralene får i dag Somnus. Styret ønsker å lage en brukerbrosjyre for CPAP- brukere som de kan dele ut til nye brukere. Samtidig som Somnus går fra papir til digitalt format, så for- nyes nettsidene, det kommer nyhetsbrev elektronisk og Facebookgruppene får et løft. – Alt i alt mener vi dette er en stor fordel for medlemmene, sier Stensaas. – Det kan nok tenkes at noen av de eldre medlemmene synes dette er slitsomt, men myndighetene for- langer også at alle skal være på epost og motta digital kommunika- sjon. Det er nok ikke til å unngå, sier Stensaas. Han tar gjerne imot synspunkter på sovnforeningen@gmail.com.

mottar en epost med en lenke direkte til SOMNUS som ser akkurat lik ut som før, men er på skjer- men din. Du kan lese den på en PC, på et nettbrett eller på telefonen din. Fordelen med å lese den på nettbrett eller telefonen, er berø- ringsskjermen som gjør at du med en enkel berøring for- størrer bildet og

SOMNUS trykkes i ca 2200 eksemplarer. Det sendes ca 800 ex til medlemmer med B-post. Ca 550 ex sendes med B-post til ikke-medlemmer som sykehus, politikere og media. Ca 750 ex sendes i pakker á 20 med pakkepost til alle behandlingshjelpemiddelsentraler samt fylkeskontakter og andre som deler ut bladene. Ca 100 ex beholdes på kontoret til utsendelse ved forespørsel og utdeling på stand o.l. Styret besluttet i 2016 at SOMNUS skal redigeres etter Redaktørplakaten, dvs pressens etiske regelverk og forutsetningen om redaksjonell frihet. Målgruppene er: Medlemmene, politiske myndigheter, beslutnings- tagere, helsepersonell, fagmiljøer og media.

SOMNUS NR 3 - 2017

Ny reise-CPAP kommer i januar

ResMed lanserer sin nye lille reise- CPAP AirMini i januar 2018 i Norge ResMed lover å lage et godt tilbud til Søvnforeningens medlemmer. I reklamen heter det at det er verdens minste CPAP. Den veier mindre enn et halvt kilo og passer i håndflaten. Fuktesystem Det finnes to slike mini CPAP på markedet. Z1 fra Meditek har et fuktesystem der filteret henter fuktig- heten fra rommet du sover i. Er det tørr luft, så kan det bli lite fuktighet. AirMini fra ResMed har et annet fuk- tesystem der man «gjenvinner» fuktig- heten i utpusten hos brukeren. Du kan lese av nattens data med en app på smarttelefonen din. Appen las- tes ned og kobles til CPAP-en med bluetooth. Maskinen inneholder alle

Reklamebildet illustrerer størrelsen på Airmini.

Masker Med AirMini kan du bruke følgende masker: AirFit F20, AirFit N20, AirFit P10 for AirMini. AirMini kommer med omformer for 12 volt og med batteripakke. Så vidt Søvnforeningen vet, så vil ikke Helsevesenet betale for en slik reise- CPAP. For pasienter som reiser mye, kan det være interessant å investere i en liten CPAP.

modus og funksjoner som allerede finnes i ResMeds Autoset og Autoset for kvinner.

I januar lanserer ResMed sin reise- CPAP Airmini med et godt tilbud til Søvnforeningens medlemmer.

Soova hele natten...

IBIZA/BODØ: :Jeg skjønnermeg ikke på folk somkaster bort feri- en på å ligge på en sandstrand eller i vannet inntil samme sand- strand. Endamindre skjønner jegmeg på folk somreiser til et sted uten særlig andre attraksjo- ner enn å ligge somrosa slakt i solskinnet på disse strendene, når de bruker oppholdet til å unngå nettopp det solskinnet somde har betalt for å komme til. Det vil si: De somsverger den kjente døgnrytmen sombestår av nattklubbermens det er mørkt og søvnmens det er sol-

skinn. Ibiza ervisstnok blant disse stedene som frister til slikt. Hadde jeg noen gang fått lyst til å drikke, danse eller fingerhekle mens det er natt og sovemens det er dag, så ville jeg foretrukket å g jøre det i Calgary, på danske- båten eller på et annet sted der det ermer spennende å foreta seg innendørs enn det er uten- dørs.Men nårman først blir nødt til å g jøre en jobb på tato- verte harryrekrutters partyøy, så er det logisk at det blir langt overmidnatt før seansen er avsluttet.

SOMNUS NR 3 - 2017

Lege- under- søkes

Hissig Tanke

Lystette gardiner på barneværelset Barn sover på tider av døgnet da solen fremdeles er oppe. Da gjelder det å bruke lystette gardiner. Se etter tekstiler med høy lystetthet. Noe av det som demper sollyset mest effektivt, og som derfor er godt egnet på barnerommet, er mørkleggende tekstiler i dimout- og blackout-kvaliteter. Dimout- tekstiler tar ofte 95-97 prosent av lyset, men det avhenger også av fargen på gardinene. Stoffene har ofte en sort tråd vevet inn i selve tekstilet, som gir den mørkleggende effekten. Blackout-tekstiler skal i utgangspunktet være 100 prosent lystette. De har som oftest en laminert bakside og kan brukes som både lift- og rullegardin eller som dekorative gardi- ner. Baksiden har et lystett belegg som stenger solen ute. Utvalg skal utrede Fri Rettshjelp Hvem skal få fri rettshjelp, hvem skal utelukkes? Advokatforeningen har oppnevnt et utvalg som skal beskrive svakheter ved nåværende ordning og komme med forslag til forbedringer. Justiskomiteen på Stortinget har bedt regjeringen gjennomgå rettshjelps- ordningen for å se om den bør utvides til å dekke flere saksområder og omfattes flere mennesker. Målet er at ordningen skal være rettferdig, målrettet og effektiv. Utvalget skal levere sin rapport før påske i 2018 Utvalget består av advokatene Brynjulf Risnes, Cathrine Grøndahl, Marius Dietrichson, Max Henrik Jespersen og Therese Theodorsen Heggedal. Advokatfullmektig Marit Lomundal Sæther er utvalgets sekretær.

Trøtt Varsel- signal

Pingle

Ser

Be- skjeden

Idretts- utstyr Lukte

Ledelsen Karriere- veien

Prakti- sere

Teppe Kaoset

Gjøres om

Mål

Tall Gresk bokstav

Glir

Flire

Periode Innfall

Sove- roms- møbel

Utslags- sted

Hvile- sted KRYZZZORD

Vi fikk mange riktige svar på forrige utgaves kryssord selv om løsningsordet var ØRSKEN. Fem FLAX-lodd går denne gangen til Martine Stensby på Vinterbro. Lykke til!

innrømme at jeg har angret likevel på at jeg ikke vekket henne.Jeg har nevnt tidligere hvor takknemlig jeg ermot en eitrende sint hadelending somvekketmeg i Gjøvikbanens stillevogn og bameg se til (diverse ordmed 18-årsgrense kan settes inn her etter behov) å slutte å holde hele vognen våkenmed snor- kingen hvermorgen.Jeg aner til dags dato ikke hvem fyren er,men sammenmed damen jeg på det daværende tidspunkt delte soverommed,var han avg jørende for å få meg til legen og sørge for at jeg fikk behand- ling for de 60 pustestoppene hver time. Jeg håper damen på Bodø-besøk også treffer en illsint hadelending i en stillevogn, hvis ikke noen andre er hensynsfulle nok til å gi henne et snilt hint omå be omen søvnutredning.

kommunistisk ideologi å sove under åpen himmel).Men sovepose eller dyne er ikke slikt man tarmed seg i håndbagasjen til Ibiza. Derimot hadde jeg vært så heldig ute på par- tyøya at jeg hadde blitt overrakt et bade- håndkle i størrelse firemannstelt. Langt nok til å dekkemeg fra topp til tå og bredt nok til at jeg kunne sove på fire lag frotté.Med strøm,madrass,verdisakene somhodepute og genseren somdyne, sov jeg somom jeg aldri skulle g jort annet. Noen dager senere skulle jeg hjem fra Bodø. Der hadde en trøttmedpassasjer funnet en treseter uten armlener,men også uten strøm. Duren fra treseteren lå på nivåmed duren fra et grønnmalt propellfly på vei til Sørkjosen ellerHasvik. Det ermulig at hun baremanglet strømog egentlig varvelut- styrtmed CPAP i håndbagasjen.Men jegmå

Nårman samtidig skal være på plass på Gardermoen neste ettermiddag, så er det ikke annet å g jøre enn å ta nattflyet,mellom- lande på en passende flyplass og sove noen timer. Det finnes egne nettsider somhandler omhvordan det er å sove på forskjellige fly- plasser. På hjemveien fra Ibiza leste jegmeg opp på sovesituasjonen på flyplassen i Alicante. Jjeg fant én velplassert kontakt på en søyle midt på et åpent gulv. Søvnsjenert har jeg ikke vært siden jeg rullet ut soveposen i en ferjekø i det daværende Øst-Tyskland og opp- levde at det sto forskjelligemennesker og stirret påmeg hver gang jeg våknet og slo opp øynene (for alt jeg vet, er det i stridmed De fleste somhar reistmed CPAP et par gang- er,vet hva de trenger. Strøm.

Georg Mathisen

SOMNUS NR 3 - 2017

ResMed har lansert ny nettbutikk og viser frem det nye tilbudet. Fra venstre daglig leder Knut Valland, markeds- koordinator Leena Barstad og markedssjef Jon Sigurd Syvertsen.

Ny webshop for CPAP og utstyr

ResMed har nå lansert sin nye nettbutikk: mysleep.no. Først og fremst selges CPAP og masker og alt av utstyr som hører til behandling av obstruktiv søvnapné. – Men vi selger bare CPAP til perso- ner som har fått diagnosen og vet hvordan man bruker en CPAP. Det sier markedskoordinator Leena Barstad. For å gjennomføre nettkjø- pet av en CPAP må du bekrefte føl- gende: Jeg bekrefter herved at jeg er diag- nostisert for søvnapné og har blitt foreskrevet CPAP-behandling av min behandlende lege i Norge. Jeg for- står at spesielle instruksjoner kan

gjelde for bruken av dette produktet og ved behov for support vil jeg ta kontakt med kvalifisert medisinsk personell. Oppgi datoen du fikk din søvnapnédiagnose. – Mange ønsker å ha en ekstra CPAP på hytta eller klar til reiser, sier Barstad, som ser at salget av CPAP øker. Både CPAP (AirSense 10 Autoset) for kvinner og for menn er med i sortimentet i nettbutikken. Det gjelder også masker. Selv om man har krav på en ny maske hvert år, så er det mange som vil prøve forskjellige typer. Nettbutikken har 23 forskjellige modeller. Det er ti helmasker og ni nesemasker i tillegg til fire modeller nesepropper. Snorking og bedre søvn Nettbutikken har flere produkter som er beregnet på dem som snorker, men advarer samtidig om at snorking kan være et tegn på søvnapné. I snorkedelen finner man alt fra en sele med en klump i ryggen slik at man tving- es til å sove på siden, til en neseutvider. Markedskoordinator Leena Barstad forteller med et smil at de ansatte hos ResMed stort sett har testet alle produk- tene. Man kan også få sove-

maske/hodebånd i fleece som inne- holder trådløse øretelefoner for å stenge ute bakgrunnsstøy eller sove med svak musikk på øret uten led- ninger. Eller man kan ha en lydma- skin på nattbordet. Den gir lydterapi som kan bidra til rolig søvn. Øyemasker og nakkeputer til lange reiser er også en del av sortimentet. Saltpipe for skylling av nese, blod- trykksmåler og blodsukkermåler er med i nettbutikken. Det er også skritteller og badevekt med kropps- analyse. Leveranse skjer via leve- ringstjenesten UPS. Fraktkostnad er 49,00 kr, og fri frakt når ordren er over tusen kroner. Levering normalt innen 3-5 arbeidsdager.

Pute for dem som bare sover på ryggen. Puten har en fordypning til hodet og nakke- støtte slik at hodet lenes bakover og kan gi bedre åpning i svelget.

Reisepute med ekstra myk nakkestøtte.

SOMNUS NR 3 - 2017

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32

Made with FlippingBook - Online magazine maker