Stein Ørn
Gruppetto: Hvordan kan en turrytter gjøre det? S. Ø.: Det er de samme prinsippene som gjelder. Du må ha volum og intensitet i bunnen. Det er også viktig å tenke helse. Uansett om du skulle hoppe over en trening i ny og ned, eller at en økt blir roligere enn tenkt, er det allikevel en helsegevinst. Fokuser på de øktene du gjør, og ikke de du av en eller annen grunn ikke får gjennomført. Grunnen til å dele treningen opp i blokker er at du etter en tid med for like økter vil stagnere. Kjører du for eksempel 4x4 minutters drag på rulle, bør du kjøre mest watt på det siste draget. Du skal ha en progresjon innen økta. Etter en stund med de samme øktene vil du merke at framgangen uteblir. Da er det viktig å legge inn en periode med annen trening. Hvis du for ek- sempel har kjørt mye intervaller en periode, kan du legge inn en uke med lenger og roligere økter. Når du kommer tilbake til intervallene vil du merke framgang fra siste intervall- periode, og du vil kunne øke mengden, eller antall intervaller.
på et lavere nivå. Lag en god variasjon i treningen. Har du fire dager i uken du kan trene, kjør gjerne fire intervalløkter, eller tre harde intervalløkter og en langtur. Neste uke kan du kjøre én intervalløkt og tre roligere økter med kanskje mer styrketrening. Så kan du gå tilbake til intervallene den kommende uken. Da vil du merke framgangen. Muskler er viktig Vi publiserer en spennende ar- tikkel nå etter å ha gått gjennom treningsdagbøkene til åtti ryttere. Alle trente mye og hardt, men ikke helt likt. Det vi kan se av resultatene som siste års juniorer er at det ikke var de med høyest O2 som presterte best, men de som tålte høyest wattbelastning. Dette er i tråd med andre funn som er gjort på syklister. Det som skjer, det skjer i musklene dine. Alt annet er bare forsynings- systemer for muskulaturen. Hva er det svake punktet ditt. Identifiser det og du vet hva du skal forbedre. Når du for eksempel løfter vekter klarer du kanskje noen serier på 10 repetisjoner, men det er i den viktige hvileperioden etter tren- ingen utviklingen skjer. Har du
tematisere sykkeltreningen, og re- sultatene kom fort. Flere av de som hadde fulgt opplegget be- gynte allerede som 16-åringer å markere seg. De tålte tidlig både å trene og konkurrere mye. Vi kjørte hardt, også på langturer. Hva med turrytterne? Gruppetto: Hva med mosjonister som satser på et turritt eller to? S. Ø.: Dette er viktig også for mo- sjonister. Setter du deg mål om å sykle fort i et turritt må treningen være deretter. Det nytter ikke med rolige sykkeløkter og tro at det automatisk skal gå greit å sykle mye fortere i ritt. Skal du sykle fra Trondheim til Oslo med 37 km/t i snitt må du kunne sykle lange treningsturer med andre spreke ryttere i over 40 km/t i snitt. Det er det samme for mosjonister som for proffer. Har du en ambi- sjon sommosjonist må du legge opp treningen deretter. Det sommange ikke er flinke nok til er å gi kroppen nok hvile. Det er i hvilperioden kroppen utvikler seg. I en hard treningsperiode bryter du kroppen ned. Det beste er å dele opp treningen i blokker. Det er det vi har gjort med Alexander.
Sliter du med å holde følge med gruppa i turritt finn ut hvorfor du må slippe. Tren på å forbedre det.
Tenk som en proff når det gjelder å trene selv om du selvfølgelig ligger
34 GRUPPETTO # 23
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease