OTTAVIO BOTTECCHIA
italienske sykkelforbundet, Associazione Sportiva di Vittorio Veneto. Tjuesyv år var uvanlig gammelt til å være et ungt og lovende talent, men talent var han, og helt ble han i en nasjon som var desperat etter noe positivt etter krigens tøffe år. Så populær ble han at La Gazzetta dello Sport i 1922 opprettet et fond i hans navn. De ba leserne om å bidra med én lire hver. Rundt 60 000 mennesker gjorde det, inkludert Mussolini. Fondet kom- binert premiepengene fra rittene ga Bottecchia et liv han knapt kunne ha drømt om. Han kjøpte et fint hus i nærheten av hjembyen, huset som han hadde forlatt den morgenen. Han ba kona å ha et bad til ham når han kom tilbake rundt tre den ettermiddagen. Han var
også den andre personen i distriktet som eide en bil. Han ble også i stand til å etablere en tren- ingsbase i de franske Alpene. Han kunne nok fransk til å bestille kaffe, og det var alt. En fransk sykkeljournalist var ikke like imponert og beskrev hans ankomst, «sol- brun hud som en gammel skinnsadel og furer i ansiktet dype nok til å være arr.» Klærne hans var fillete og skoene hans hadde for lengst mistet formen. Tour de France I 1923 ble Bottecchia nummer fem i Giro d'Italia, den den beste plasseringen noensinne for en «enslig» rytter (en rytter uten lag).
Her leder han feltet under Tour de France 1924. Tøffe tak med 20 kg tunge sykler og leirete veier.
til Italia og familien, hvor han han meldte seg inn i en lokal sykkelklubb og begynte å delta på ritt i helgene på en gammel sykkel. Han fikk rask suksess og vant Giro del Piave, Coppa della Vittoria og Duca D'Aosta allerede i 1920, etterfulgt av seire i Coppe Gallo an Osimo, Circuito del Piave og Giro del Friuli neste sesong. Allerede før 1921 sesongen hadde han vekket nok oppsikt til å bli tilbudt en profesjonell kontrakt. Han fikk også en ny sykkel av Teodoro Carnielli , president i det
# 62 GRUPPETTO 45
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease