OTTAVIO BOTTECCHIA
Touren 1925 Bottecchia vant Tour de France igjen neste år, da med hjelp av Lucien Buysse , som fungerte som den første dedikerte hjelperytteren i Tour-historien. Anklaget av noen for å ha vunnet uten å vært kaptein året før, viste Bottecchia sin styrke ved å vinne den første, sjette, syvende og siste etappe av Touren 1925.
feltet. Han fikk ikke fjorårets ritt helt ut av tankene og ble sittende og tenke at han egentlig var bedre forberedt i år. Selv- tilliten var derfor på topp, kanskje for god. Han trodde egentlig ikke det, han hadde forberedt seg like nøye som alltid og burde være i toppform. Likevel gikk noe galt. På de første ni etap- pene var han topp 10 bare tre ganger. Den tiende etappen, fra Bayonne til Lu- chon, var en etappe han hadde hatt flere harde kamper og vunnet flere ganger. Han hadde bestemt seg for å utfordre konkurrentene der i igjen. Det ble ikke helt som han hadde tenkt. Styrtregn gjorde veiene gjørmete og temperaturen nærmet seg null grader. Bottecchia ble mer og mer urolig da han allerede følte seg sliten og helt tom. Bena var tunge, pusten ruskete og anstrengt. Like før toppen av stigningen måtte han stoppe, og steg av sykkelen, lente den mot fjellet og sank ned på bakken oppløst i tårer. Han hadde riktig nok vært en av mer enn 20 ryttere som sto av Tour de France den dagen, men ingen gjorde det så vondt for som mannen som hadde sett drømmen
Touren 1926 Han var 33 år men følte seg eldre, og de kjente bakkene virket å bli brattere og de raske flatene mer utmattende enn vanlig. Spekulasjonene rundt hans død er mange, en av dem at han mistet kon- trollen da han strammet stroppen på pedalene.
«For å være forberedt på opptil 40 mils etapper syklet jeg ofte 12 timers treningsturer.»
Tour de France var utfordrende nok for yngre ryttere, og som han smertelig hadde erfart før, var det ingen steder å «gjemme» seg i verdens tøffeste løp, sær- lig ikke for en som har vunnet to ganger. Han trengte å være på topp både fysisk og mentalt hvis han skulle gjenta seirene han tok i 1924 og 1925, men han hadde en dårlig følelse og det kjentes ikke som i de to foregående årene. Han kjente den kjølige morgenluften mot huden mens han økte tempoet i takt med
Rittsjef Desgrange fulgte en usslåelig Bottechia opp tyil Peyresourde i 1924.
# 62 GRUPPETTO 47
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease