Somnus nr 2_2018

God søvn kan hjelpe mot Søvn kan spille en kritisk rolle for atminner skal feste seg i hjernen. Ny forskning viser at søvn- problemer kan knyttes til flere ulike endringer somoppstår i hjernen når vi blir eldre. demens

menteres i journal og sendes til både fastlege, henvisende lege og pasienten. 4. Det påvises ikke behandlingstrengende OSA, men pasienten har påtrengende søvnig- het. Helsekrav er ikke oppfylt. Legen gir muntlig kjøreforbud hvis dette ikke allerede er gjort av henvisende lege. Avhengig av sannsynlig årsak til søvnigheten, vurderer legen om pasienten skal henvises til Klinisk nevrofysiologisk avdeling for poly- somnografi/MSLT eller om videre utredning, behandling og oppfølging av kjøreforbudet kan skje hos fastlegen. Når det er gitt kjøreforbud kan dette oppheves når helsekrav er oppfylt. I veilederen heter det «Helsekrav er oppfylt hvis relevant spesialist attesterer at tilfredsstillende symptomkontroll er oppnådd og føreren følger legens råd og anbefalinger» (Helsedirektoratet 2016, s. 52). For pasienter som behandles med CPAP eller apnéskinne innebærer det:  Pasienten bruker CPAP/apnéskinne regel- messig  Sykdommen er under god kontroll  Pasienten har ikke påtrengende søvnighet Når helsekrav er oppfylt kan helseattest gis med anbefaling om førerrett for inntil tre år av gangen (avhengig av førerkortgruppe). Attesten om oppfylt helsekrav gis skriftlig til pasienten, samt sendes til pasientens fastlege. Attester kan gis for 3 år i førerkortgruppe 1 og for 1 år i førerkortgruppe 2 og 3. Dersom pasienten kureres for sin søvnsykdom (livsstilsintervensjon, fedmekirurgi o.l.) og dette er bekreftet gjennom normalisering av AHI og han/hun ikke har påtrengende søvnighet, er reattestering ikke lenger nødven- dig. Under vises et forslag til pasientforløp i henhold til førerrett for søvnapnépasienter ved Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus. Pasientene selv har et ansvar for å vurdere om han/hun kan kjøre bil på en trafikksikker måte, uavhengig av diagnoser. I § 2. Generelt krav til helse står det «Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på tra- fikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse».

vi nå at søvn spiller en mer aktiv rolle i hukommelsen. God søvn styrker noen minner, svekker andre minner og endrer på noen minner. Det hjelper oss til å forstå og bearbeide informasjon fra dagen før. Uttrykket «Jeg skal sove på det» har fått ny gyldighet, sier Fjell. God søvnhygiene er en svært viktig variabel i forhold til god hjernehelse, særlig hos eldre mennesker. To pasienthistorier: En matematikklærer fikk lang- somt dårligere hukommelse og kunne til slutt knapt legge sammen to og to. Det ble startet utredningen for demens. Underveis ble det slått fast at læreren hadde en kraftig søv- napné. Læreren kom i gang med CPAP-behandling og demenssymptomene forsvant etter hvert og hun kom tilbake i jobb. En musiker opplevde at han ikke lenger greide å lese noter. Han ble utredet for demens, men underveis ble det oppda- get at han hadde kraftig søvnapné. Så snart han kom under god behandling med CPAP, kom noteforståelsen til- bake og han kunne fortsette arbeidet som musiker. .

Marit Aschehoug tekst

Professor og demensforsker Anders Martin Fjell ved uni- versitetet i Oslo, forsker på dette i forhold til risiko for Alzheimer/demens. – Dette er interessant i forhold til å forstå hva som skjer i hjernen ved utviklingen av Alzheimer, sier Fjell i en informasjonsbrosjyre fra Nasjonalforeningen for Folkehelsen. – Søvn er en bio- markør for hjernehelse. Veldig mange hjernesykdommer er forbundet med dårlig søvnkva- litet, og mange opplever endringer i søvnmønsteret etter hvert som de blir eldre. – God kvalitet på søvn har stor betydning for hukommelsen og er kritisk for at minner skal feste seg i hjernen. Mens man tidligere trodde at søvn begren- set seg til å styrke minner, ser Fakta: To av tre demenssyke har Alzheimer. De fleste utvikler sykdommen etter 80 års alder. Vaskulær demens skyldes karskader og blød- ninger i hjernen f.eks. etter hjerneslag og hjerneblød- ning/drypp.

Denne artikkelen er publisert i tidsskriftet SØVN nr 1 2018.

12

SOMNUS NR 2 – 2018

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online