L eger og tannleger lærer ikke omde sjeldne diagnosene. Dermed blir mange gående uten å finne ut hva som feiler dem. sjeldne diagnosene Lærer ikke om de MUNNHELSE
Georg Mathisen tekst og foto
– Vi prøver å få innpass i undervis- ningen. Men gjør vi det én gang, fal- ler det gjerne ut neste gang, sier Stefan Axelsson. Nasjonale eksperter Han er spesialtannlege på Tako-sen- teret. Det er et nasjonalt kompetanse- senter for munnhelse ved sjeldne diagnoser. Tannlegene der kan ofte hjelpe til der fastlegene ikke får det til. De fleste søvnsykdommene kom- mer inn under det som det offentlige helsevesenet betegner som «sjeldne diagnoser». Til og med narkolepsi regnes med i denne sekkeposten. – Det er ikke sjelden vi kan hjelpe til med diagnosen på grunnlag av et bilde, sier klinikksjef Hilde Nordgarden. Hun forteller om et eksempel der et bilde av tennene var nok til å finne ut at pasienten led av en sjelden stoffskiftesykdom. – Det er veldig spesielt når du har sett det før. Dette er noe av grunnen til at vi har en slik nasjonal kompet-
Stefan Axelsson prøver å lære helsepersonell om sjeldne diagnoser, men sli- ter med å få innpass på universitetene og høyskolene.
Stefan Axelsson. Han og kollegene har utviklet et undervisningsprogram om sjeldne diagnoser til studentene. Men det er vanskelig å få innpass. Kommer de sjeldne diagnosene inn, er det noe annet som må vike. Må punge ut Axelsson peker også på at rettighe- tene til pasientene og finansieringen av tannhelsetjenester kan være et problem. Pasienter med sjeldne diag- noser har munnhelseproblemer oftere enn gjennomsnittet. Det kan handle om tygging, spising, svelging, tale, pusting eller hygiene.
Så spørs det hva man faktisk lider av. En «A-liste» med 301 diagnoser gir stønad til tannhelsetjenester uansett. På «B-listen» står 42 diagnoser der pasienten kan få tannhelsestøtte, men da må det dokumenteres at tannbe- handlingen henger sammen med diagnosen. – Så ser vi unge pasienter med liten økonomi som løper på veldig store regninger. Det er fri prissetting for leger og tannleger, mens utlegget dekkes etter en takst, peker Axelsson på. Dermed må pasienten dekke mellomlegget selv.
ansetjeneste, sier hun. Lite undervisning
Problemet er at de som ikke tilhører den nasjonale kompetansetjenesten, vet for lite. – Det er veldig lite om sjeldenhet i de helsefaglige utdanningene, sier
24
SOMNUS NR 2 – 2018
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online