Setter sine begrensninger Noe annet hun ikke liker er at hun glemmer. Urolig og dårlig søvn fører til det. Hun har glemt reiser, avtaler og datoer, og levert ting for sent. Husket ikke når tidsfristen var. – Ta deg sammen, det går sikkert over, kan folk si. – Nei nei, å si det hjelper ingen ting, for det går ikke over. Ti stille! Marianne har ikke prøvd kognitiv terapi eller hypnose: Kanskje det er verdt et forsøk? At diagnosen setter begrensninger på livet er det ikke tvil om. Fester og natterangling har hun sjelden over- skudd til, og hun er aldri sent hjem- me hvis hun er bedt bort. Det hele går på kondis’en. Den er ikke på topp. Familien har også to hunder, Ziko og Sasha. De kan fyke opp når Marianne slår til med et hyl om nat- ten. Da roer hun dem ned og sier omtrent det samme til hundene som til mannen sin: – Jaja, dette går bra. Vi snakker heller om det i morgen. – Hvilken behandling har du fått? – Det er ikke så mange spesialister på dette. Jeg måtte ta det privat – men fikk det dekket – på Colosseum-klinikken i Oslo. Der har de en god søvnlab, og jeg har fått så bra hjelp jeg kan få der. Også til å ta inn over meg at det ikke kan gjøres noe med tilstanden. Jeg må akseptere den. Det har jeg gjort. Valgt å være pillefri Når drømmene blir for voldsomme føler hun at hun spretter fra null til hundre på sekundet. Og mens hun går rundt i søvne kan hun hyle, som om hun er med i en skrekkfilm. – Kan du skade deg på dine natte- vandringer? – Jeg kan vel si vi har en tilrettelagt bolig, uten faremomenter. Men jeg har lest om en fyr som gikk ut fra annen etasje i søvne, så det er ganske skummelt, ja. – Tar du noe medisin for dette? – Jeg har valgt å være pillefri, selv om jeg kunne brukt Rivotril. Men da snakker vi amfetamin, som også er populære piller som selges på gata. Alle sånne medikamenter har rød tre- kant. De er sløvende, man blir trøtt
– Vi burde hatt et stillerom, et hvile- rom, mener hun. Men der hun jobber nå fins ikke det. Den nærmeste sofaen å legge seg på er i kantinen på arbeidsstedet hennes. Denne åpne kantinen ligger i tradi- sjonsrike omgivelser. Selveste ankomsthallen på den gamle flyplas- sen på Fornebu, sør for Oslo, er nem- lig bevart. Sammen med terminal- bygget eksisterer begge bygningene fortsatt, som en integrert del av IT- Fornebu. Det er her Marianne Aasen har holdt til siden i fjor, som leder av Simulaskolen. Skolens hovedformål er å styrke norsk doktorgradsutdan- nelse med hovedvekt på informa- sjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Før Marianne Aasen «landet» på Fornebu, hadde hun en lang karriere som stortingspolitiker for Arbeiderpartiet bak seg. Hun kom først på Tinget i 2005, har sittet der i flere perioder, og hatt en rekke ulike politiske oppdrag. I tillegg har hun for eksempel tatt Forsvarets høgsko- le, vært postfunksjonær, journalist i Arbeiderbladet og Avisenes Nyhetsbyrå, informasjonssjef i Europabevegelsen og politisk rådgi- ver i Arbeiderpartiets stortingsgrup- pe. Preger 80% av nettene – Savner du Stortinget? – Ja, det gjør jeg. Også fordi jeg hadde en sofa der hvor jeg kunne slenge meg nedpå i løpet av arbeids- dagen… I den nye jobben på Simulaskolen har hun ikke noen sofa på kontoret. Altså ingen powernap på henne. Det går heller i et diskret gjesp innimel- lom. – Flere arbeidsplasser burde hatt en hvilemulighet for ansatte. Men jeg tror det er tabu å måtte ta seg en dupp i arbeidstiden – selv om jeg vet hvor mye det kan bety! Det gir meg rett og slett bedre kontroll på livet mitt. Marianne bor i Asker i Akershus, og er stadig politisk aktiv, i Arbeiderpartiet lokalt. Ja, hele yrkes- bakgrunnen hennes forteller om stor aktivitet – og at hun har vært mye på
reisefot. – Hvordan har det vært å skulle sove på stadig nye steder, når du har med deg din søvnsykdom i bagasjen? – Jo, det er mye jeg er redd for når jeg går til sengs. Som slanger! Jeg har bodd i Australia – da jeg var gift med Simen Agdestein - og var reelt borti slanger. Så de forfølger meg. Marianne sier at hun alltid orienterer seg om rømningsveier og nødutgang- er på nye overnattingssteder, og gjør seg godt kjent med der hun skal til- bringe natta. Alt i alt regner hun med at søvnli- delsen preger 80% av nettene. – Og det er mye! I prinsippet tar pla- gene en time av den effektive søvnen hver gang de slår til. Får for lite remsøvn – Hva vil du si er det største pro- blemet? – At jeg ikke får nok dyp søvn. Blir for lite remsøvn. Jeg er under gjennomsnittet hele tiden, svarer hun, og viser til sin Fitbit, et slags arm- båndsur. Eller en aktivitetsmåler, som overvåker henne hele tiden. Den har hun hatt et par år, og har stor nytte av den. Sist natt registrerer hun at hun har sovet 5 timer og 48 minutter. Fitbit viser eksakt tid. Og under seks timers søvn er lite. Helst burde det vært syv-åtte. Hun er naturlig nok ganske opptatt av søvn og overvåker seg selv via denne Fitbit’en. Men hun legger ikke ut noe som helst på Facebook. Nix! Marianne tar frem oversikten over siste natt, og lar Somnus få ta del i den. Her kan hun altså følge sitt søvnmønster minutt for minutt, nes- ten som sakte-TV fra tog eller hurtigrute på NRK. Ta en titt på dia- grammet, og sett dere inn i Marianne Aasens urolige søvn! En anstrengende side av søvnforstyr- relsen er at hun også går lynraskt fra dyp søvn til våken tilstand. – Det er som å gå fra første gear til femte gear på direkten. Det liker hverken bilen, eller kroppen, kom- menterer hun. Marianne Aasen kan kjøre bil, bare så det er sagt.
28
SOMNUS NR 2 – 2018
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online