Nasjonal anbefaling for utredning og behandling av insomni FAGARTIKKEL
Tidligere skilte man gjerne mellom primær (uten kjent årsak) og sekun- dær insomni. Ved sekundær insomni ble behandlingen rettet mot den sann- synlige bakenforliggende årsaken, og det ble forventet at søvnproblemene skulle opphøre når årsaken ble behandlet. Vanlige årsaker til sekun- dær insomni kunne for eksempel være psykiske eller somatiske lidelser. Ikke sjeldent vedvarer imidlertid søvnproblemene etter at den antatte årsaken er behandlet eller fjernet. Senere tids forskning har derfor kon- kludert med at en todeling i primær og sekundær insomni er uhensikts- messig. I dag er insomni anerkjent som en selvstendig lidelse, og vi anbefaler å bruke begrepet komorbid insomni – i stedet for sekundær insomni. Ved komorbiditet anbefales behandling av begge lidelser samti- dig. En pasient med for eksempel insomni og depresjon bør derfor få spesifikk behandling av begge lidelser. Diagnosekriterier Diagnosen insomnilidelse stilles ute- lukkende basert på pasientens subjek- tive opplevelse av søvn og dagtids- funksjon. Symptomene omfatter enten innsovningsvansker, mange og lange oppvåkninger om natten, eller for tidlig oppvåkning om morgenen, eller en kombinasjon av disse. Det foreligger ikke bestemte lengder for periodene uten søvn for at diagnosen kan stilles. Likevel opereres det ofte med en såkalt 30 minutters grense, hvor følgende regnes som tegn på insomni: Innsovningstid på mer enn 30 minutter, oppvåkninger om natten på mer enn 30 minutter til sammen, oppvåkningstidspunkt om morgenen mer enn 30 minutter tidligere enn ønsket. For å stille diagnosen, kreves det i
tillegg til søvnproblemene en nedsatt funksjon på dagtid. Typiske sympto- mer på dagtid er tretthet, humør- svingninger, redusert yte- eller kon- sentrasjonsevne, svekket kognitiv eller sosial fungering, og økt bekym- ring omkring søvnen. Pasienter med insomnilidelse har dermed sympto- mer både natt og dag. Pasientene med insomni er påfallende lite søvn- ige. Det betyr at de sliter med å sovne om dagen, til tross for lite og dårlig søvn om natten. Pasientene er typisk hyperaktiverte, og sliter med å koble av – uansett tidspunkt på døg- net. Kravet for diagnosen er plager minst tre dager per uke. Det betyr at pasienter med insomni kan ha gode netter innimellom. Kronisk insomni- lidelse er definert som plager med varighet over 3 måneder. Prevalens Forekomsten av insomnilidelse varie- rer fra land til land. I Norge økte forekomsten fra 11,9 % i 2000 til 15,5 % i 2010, og i samme tidsrom økte bruken av hypnotika foreskrevet at lege fra 6,9 % til 11,1 %. En ny norsk studie fant en forekomst av insomni på 20,0 % blant voksne, basert på DSM-5 kriterier. Det er også gjort undersøkelse blant pasien- ter som sitter på venterommet til fast- legen, og her var forekomsten av insomni nesten 54 %. Utredning Ved utredning av insomni er det vik- tig med en grundig medisinsk og psykiatrisk anamnese, og hvis indi- sert, en fysisk undersøkelse, blodprø- ver, EKG, polysomnografi, og bilde- diagnostikk (CT/MR av hjernen). Selv om klare somatiske årsaker til insomni kan behandles spesifikt, kan pasientene ofte havne i en psykolo- gisk ond sirkel hvor insomnien begynner å leve sitt eget liv med eng- stelse over dårlig søvn, grubling, økt
Mandat Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer nedsatte høsten 2017 en arbeidsgruppe for å utvikle en nasjonal anbefaling for utredning og behandling av insomni. Gruppen bestod av personer med ulik yrkes- bakgrunn (allmennlege, psykolog, psykiater, sykepleier), som alle har forskningskompetanse innen fagom- rådet. Det har nylig blitt publisert retningslinjer for utredning og behandling av insomni, både i USA og Europa. Denne norske anbefaling- en er i hovedsak basert på den euro- peiske retningslinjen publisert i desember 2017. Sistnevnte er basert på en systematisk gjennomgang av relevante meta-analyser publisert fram til juni 2016, og evidensen og anbefalingene er gradert etter vanlige prosedyrer (GRADE). Vi har i den norske anbefalingen valgt å vektlegge funn og resultater fra norske studier. Anbefalingen fokuserer på insomni hos voksne, dvs. fra 18 år og eldre. Målgruppen for anbefalingen er klinikere som utreder og behandler pasienter med insomni. Av Bjørn Bjorvatn, Børge Sivertsen, Siri Waage, Fred Holsten og Ståle Pallesen . Forfatterne representerer: Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdom- mer, Haukeland Universitetssjukehus, Institutt for global helse og samfunns- medisin, Universitetet i Bergen, Folkehelseinstituttet og Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen. Artikkelen er publisert i tidsskriftet SØVN nr 1 2018
38
SOMNUS NR 2 – 2018
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online