Hjernecella Organisert slagkraft Nr. 2 • 2022
Tidsskrift for Norsk Forening for Slagrammede
Norge på langs Intensiv språktrening etter hjerneslag via videokonferanse Synsproblemer etter slag
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–14.00
Lykke
Hva lykke er? – Gå på en gressgrodd setervei i tynne, tynne sommerklær, klø sine ferske myggestikk med doven ettertenksomhet og være ung og meget rik på uopplevet kjærlighet. Og få et florlett spindelvev som kjærtegn over munn og kinn og tenke litt på vær og vind. Kan hende vente på et brev. Be prestekravene om råd og kanskje ja – og kanskje nei – han elsker – elsker ikke meg.
Men ennå ikke kjenne deg.
Inger Hagerup
Hovedstyret Aud Løland. Leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com Marianne Helen Tangen. Nestleder Langmyrvegen 14, 6413 Molde 406 34 430 mhtangen72@gmail.com Elisabeth Stenberg. Sekretær Fjellroveien 26, 4628 KRISTIANSAND S 470 50 738 elixa22@hotmail.com Thor Arne Samuelsen. Kasserer Dyrløkkeveien 6A, L 406, 1448 DRØBAK 908 52 731 tasamu@online.no Jan Helge Tuv. Styremedlem Skadvinvegen 23, 3560 Hemsedal 411 61 795 janhtuv@gmail.com Anne-Karine Nilsen. Styremedlem Ringvegen 42, 2066 Jessheim 983 31 194 nilsenak@gmail.com Anne Grete Juliebø. Styremedlem Borgundfjordvn 97 6017 Ålesund Anne.grete.juliebo@gmail.com Jannicke Boug 1 Vara Jannicke.boug@gmail.com Torfinn Hagen 2 Vara torf-h2@online.no Redaksjon: Jannicke Boug Solbråtanveien 22, 1410 KOLBOTN 922 58 241 hjernecella.red@gmail.com Anita Solheim Steinset Hans Blomgate 33, 6905 Florø 913 80 748 anitasteinset@gmail.com Inger R. Bloch Meteorveien 12, 6419 MOLDE 482 20 981 inger.r.bloch@gmail.com
Redaktøren har ordet
Endelig er våren her og alle fargene kommer tilbake. Vi kjenner sola varme og det er lysere om morgenene, kveldene og nettene. Det er lettere å komme seg ut i naturen for de aller fleste. Når du pakker for en dag på tur ta med deg dette nummeret av Hjernecella. I dette nummeret kan du lese om intensiv språktrening via videokonferanse, Margrete som fikk hjerneblødning på jobb, pårørendesamling og mye mer. Vi i redaksjonen skulle ønske at vi fikk inn mer stoff om hva som skjer i lokallagene. I dette nummeret er det Molde og omegn og Ålesund og omegn som forteller om hva som rører seg i deres distrikt og lokallag. Kanskje det kan være til inspirasjon både når det kommer til aktivitet og skriving. Vi i redaksjonen er veldig behjelpelig med skrivingen du må bare ha bilder, sendt i faktisk størrelse, og stikkord så skriver vi teksten sammen. Kanskje driver du med noe annet spennende; strikker, samler på veteranbiler eller kanskje du snekrer? Vi vil gjerne høre om det og det vil leserne av Hjernecella også. Vi er en forening AV slagrammede FOR slagrammede og vi vet at slagrammede duger så vi må motivere hverandre til å stå på og skrive om det!
Nyt sommeren, skriv om den og få teksten din på trykk i Hjernecella!
GOD SOMMER!!
Mvh Jannicke Boug
Deadline for nr. 3/2022 – 1. august 2022
Forsidefoto: Ola Andersen Bilde side 2: Jannicke Boug Kryssordbilde: Merete Henden
@Skrivelæreren ISSN 1892-3577
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–14.00
www.slagrammede.org
Kjære medlem i foreningen! Husk å melde flytting Vi får mange medlemsblader i retur, der adressen er ukjent for oss. Ettersending av blader er kostbart og arbeidskrevende. Har vi riktige
ting du bør vite om HJERNESLAG
10
opplysninger om deg? Ikke glem å melde fra til oss om du endrer adresse.
1. Hvert 40. minutt rammes en person av hjerneslag i Norge. 2. Hjerneslag oppstår ved blodpropp eller blødning i hjernen som stopper blod- tilførselen og hjerneceller dør.
g
MELD FLYTTING TIL: NFS Medlemsservice c/o Orgservice Wergelandsveien 1-3 0167 Oslo Telefon 22 20 03 90 E-mail: nfs@orgservice.no
3. TEGN PÅ HJERNESLAG ER:
RETUR
• Lammelse i ansikt, arm eller ben på den ene siden av kroppen • Problemer med å snakke eller forstå enkle setninger • Bortfall av synet på ett øye
4. Dersom det er tegn på hjerneslag, ring 113 straks. 5. Hjerneslag er nr. 3 som årsak til død, og nr. 1 som årsak til uførhet. 6. Hver tredje nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet. 7. Flere kvinner dør av hjerneslag enn av brystkreft. 8. Mer enn 50 % av slagpasientene får synsforstyrrelser.
Medl. nr.:
Navn:
Ny adresse:
9. FOREBYGG HJERNESLAG: • Slutt å røyke
• Kontroller blodtrykket • Kontroller kolesterolet • Kontroller blodsukkeret • Spis sunn mat • Mosjoner ½ time hver dag
PLEIERENS HÅNDBOK Et nyttig hjelpemiddel for dem som skal pleie gamle og syke.
10. Norsk forening for slagrammede ønsker å hjelpe dem som har fått hjerneslag og deres familier.
Selges av NFS for kr 50,00.
Henvendelse Thor Arne Samuelsen Mob.: 908 52 731 eller E-mail: tasamu@online.no
www.slagrammede.org
4
Hjernecella nr. 2 • 2022
www.slagrammede.org
«Delt glede er dobbelt glede, delt sorg er halv sorg.»
Kjære leser
Nå er det vår, og naturen inviterer oss til hverdagsrehabilitering ute i det fri.
Vi ønsker å være ekstra oppmerksomme for både slagrammede og pårørende.
Løvet spretter, vårblomstene lyser mot oss, og fuglene synger. Trekk inn frisk luft, fyll tan- kene med stillhet og gi sjelen balsam og ro.
En helg sammen var altfor lite, men det gav oss en liten begynnelse og mersmak.
Vi må bare fortsette på denne viktige veien. Håper vi snart kan samles igjen og fortsette der vi slapp.
Norsk forening for slagrammede har den siste tiden opplevd mye fint.
Noe annet som opptar meg mye, er rehabili teringen til slagrammede. Det vi ser, er at de aller fleste opplever en rask og god behandling i akutt fasen. Etter denne tid, begynner det som bekymrer meg. Det er stor forskjell fra kommune til kommune, hvilken behandling og oppfølging hver enkelt får. Det er viktig at rehabiliteringen fungerer sømløst hele veien, og at alle blir behandlet respektfullt og med omsorg. At alle får den beste helsehjelp og oppfølging som er mulig etter et hjerneslag.
Flere nye medlemmer er kommet til, og Slagtelefonen er en viktig del av vår kontakt med folk som trenger oss. Dette er vi svært takknemlig for. Tusen takk til alle som ringer oss på den. Det er akkurat derfor vi er til. Helgen 1-3 april arrangerte NFS sin første pårørende samling. Det var en samling kun for pårørende. Samlingen gjorde et stort inntrykk på meg og alle som var tilstede.
Det er ingen tvil om at det er et stort og viktig felt, som er blitt forsømt og glemt.
Dette vil vi jobbe så mye vi kan for i NFS.
Jeg er så glad på alle pårørendes vegne at NFS har begynt å sette pårørende i fokus.
Da vil jeg ønske dere alle en riktig God Sommer.
Hvordan hadde alt vært uten de pårørende?
Ta vare på hverandre.
Nettopp derfor, er det så viktig at de blir sett, tatt vare på, tatt med på råd og involvert i prosessene. De bærer en stor byrde hver dag.
Hilsen Aud
HJERNESLAG – en orientering til slagrammede og pårørende Et nyttig hjelpemiddel for dem som er rammet av hjerneslag, pårørende og andre interesserte. Distribueres gratis av NFS til oppgitt adresse. Henvendelse Thor Arne Samuelsen Mobil: 908 52 731 eller e-post: tasamu@online.no
5
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2022
Likeperson, noe for deg?
Likepersonsutvalget sentralt kan kontaktes på e-post eller telefon, enten via vår felles e-postadresse post@slagrammede.org eller via kontakt med oss personlig:
Likepersonsarbeidet har i løpet av de siste ti årene blitt sterkere innen frivilligheten i Norge, og etterspørselen etter likeperson har dessverre ikke økt i samme fart. I Norge var det først på 90 tallet at det formelt ble gitt statelig bidrag til frivillige organisasjoner til et formalisert likepersonsarbeid (St.meld. nr.27). I den første handlings planen for funksjonshemmede (1990-1993) kom det formelt midler inn i statsbudsjettet som var øremerket likepersonsarbeid. En kan jo sammenligne seg med andre land som har «peer support» (en form for like personsarbeid) og fort se at vi er ganske særnorske på dette feltet med velferdsstaten som bidrar til den frivillige sosiale støtten. Mine tanker rundt tema er at vi er veldig heldig som bor i et så flott land som støtter opp om det viktige arbeidet med likeperson. Det er også viktig at en organisasjon bygger opp denne tjenesten og at medlemmene blir kjent med tjenesten og med likepersonene. Vi i Norsk forening for slagrammede er ganske unike med tanke på bredden av den erfaringsbaserte kompetansen vi har, og dette må vi jobbe videre med å synliggjøre. Vi har noen flotte likepersoner som har vært aktive i mange år og nye som har kommet til i det siste, men vi har behov og rom for enda flere. Jeg har et ønske om at vi i 2022 kan få opp antallet med likepersoner og det utover lokallagene. At vi i like- personsutvalget kan være med å styrke organisasjonen og øke dette tilbudet til våre medlemmer. Alle trenger en gang i livet sitt å få støtte fra sine egne eller fra noen i noenlunde samme situasjon som deg selv, og som samtidig har bearbeidet og håndtert det hele. En som gir en verdifull og god støtte, ikke bare for at det gir en god selvfølelse av å bidra, men det å kunne gjøre en forandring og lyse opp dagen for noen andre.
Likepersonsutvalget 2022 består av:
Elisabeth Stenberg Fjellroveien 26, 4628 KRISTIANSAND S 470 50 738 Elixa22@hotmail.com Anne Grete Juliebø Borgundfjordvn 97 6017 Ålesund Anne.grete.juliebo@ gmail.com Anne-Karine Nilsen Ringvegen 42, 2066 JESSHEIM 98331194 nilsenak@gmail.com
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–14.00
Det kommer til å bli satt opp et likepersonskurs i september, det er bare å melde seg på.
6
Hjernecella nr. 2 • 2022
www.slagrammede.org
Norge på langs
En tur for mestring og trening, og profilering av Norsk forening for Slagrammede. Det er mitt hovedmål for 2022.
Det lærte meg at jeg aldri må gi opp, men kjempe for de tingene som gir glede og muligheter. Og muligheter finnes det nesten alltid, om bare ser godt etter.. Den livserfaringen har gitt meg grunnlaget for det jeg er, og det jeg gjør i dag. For noen år siden fikk jeg ME. Hadde mye smerter, og var konstant utmattet i lengre tid. Det hele startet etter en betennelse. I utredningene av ME-en ble det foretatt forskjellige CT, ultralydundersøkelser, osv. Under en av de undersøkelsen spør vedkommende lege meg, når jeg hadde hatt hjerneblødning/slag. Han viste meg et felt uten blodomløp, uten markering på kontrast- vesken. Og fant et enda et felt som han sa var det samme. Jeg husker ikke hva han sa, men at jeg hadde skadede felter i hjernen, og lurte på om hvilke symptomer jeg kjente.. Jeg vet ikke helt når disse tingene skjedde, men husker jeg hadde skikkelig hodeverk et par ganger, og synsfeltet synes vri seg, ble litt
vannaktig fokusering, og ble skikkelig uklart et par ganger. Det varte bare relativ kort tid, ble jeg bedre, og gjorde aldri noe med det. Det var kanskje 3-5 år før den undersøkelsen. Jeg har ikke fått synlige men` av det, men hukommelse og ytring har blitt endret noe. I hovedsak ved at jeg vet jeg hva jeg husker, hva jeg skal si, men ikke klarer å få sagt det,en del ganger. Tror nok kanskje at det ikke merkes i særlig stor grad på meg, i det daglige. Etter noen års trening, så har jeg en teknikk som hjelper meg. Jeg «spoler» tilbake, og forteller setningen om igjen, og de henger da ordene med noen ganger, de som jeg manglet. Det kan nok virke noe uryd- dig når jeg står og forteller om ting, men får fram det jeg ikke klarte å si første gangen, i en del tilfeller. Kort tid etter at jeg fikk ME, begynte jeg å få en del mer betennelser. Så jeg verket hull i tarmene, og måtte opereres noen ganger for det. Gikk med stomi i en del tid.
TEKST: RAGNAR ASPHOLM
Jeg er en Arendalitt på 60 år, som er uføretrygdet, og bruker dagene i
hovedsak med trening, vedhogst, og kjøkkenhage.
Vokste opp på et småbruk, sammen med en litt eldre bror. Har et langt og mang- foldig liv med hovedinteresse for natur, jakt og fiske. For ca 30 år siden hadde jeg en arbeidsulykke, ødela et kne, og etter flere operasjo- ner, så ble jeg diagnostisert med at kneet var permanent skadet, og fikk en ervervs- messig uførhetsgrad på 33 %. Så jeg begynte å trene mye for å unngå at kneet skulle bli stivt. Unngikk det, og holder fremdeles på med treningen. Så den uførhetsgraden på 33%, ble aldri brukt, og jeg fortsatte mitt ganske aktive liv, med fysisk arbeide, og også ganske aktive hobbyer, som jaktguide, jaktprø- vedommer, osv.
▶
7
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2022
Så våren og sommeren 2021, så begynte jeg å se for meg å sykle langturer, med utstyr for overnatting. Ble mer og mer fasinert av ideen, fordi jeg fant turene som et godt bytte for reins- elg- og hjortejakter i fjellheimene jeg ikke lenger kunne klare. I Norge er det stort sett organisert virksomhet som støttes, og private har langt på vei lite og ingenting lenger å få støtte til fra det offentlige. Mine gode erfaringer med nødvendig trening, er så viktige at jeg ønsker å dele dette med andre. Så jeg ville sykle Norge på langs. Finne samarbeidspart- nere, og promotere trening og livskvaliteten jeg får i stort monn enda. Jeg sendte ut en likelydende mail til alle de organisasjo- nene jeg har tilsluttede diagnoser til. Norsk forening for slagram- mede er den foreningen som gjør denne turen mulig for meg. Jeg har fått en fantastisk støtte, og foreningen er grunnen til at denne turen lar seg gjennomføre det hel tatt.
dagene. Klarte ikke gå mer en ca 2-400 m, så var det dags- tur. Nå kan jeg gå 3-400m uten krykker, før hvilepause. De fikset på 3. og 4. ryggvir- vel, slik at jeg fikk mer følelse i beina. Det var det venstre mest, som ikke virket som det skulle. Var noe gammel prolaps der, visstnok, så ryggen blir ikke så mye bedre. Men nå kan jeg faktisk gå uten krykker, nær sagt hele tiden. Vel, det var litt historie om mangellappene jeg har hatt. Men egentlig er det uten betydning. For det som betyr noe, er hva jeg kan i dag, og hva jeg vil gjøre framover. Det jeg er, og det jeg kan. Så siden jeg kan ikke sykle på vanlig sykkel lenger, fikk jeg derfor en 3-hjuls el-sykkel fra Nav i oktober 2020, som jeg bruker mye. Genial sykkel. Etter at jeg begynte å bruke den, laget jeg hengerfeste på den, bygde om henger, og brukte den til handle-turer og treningsturer. Den er veldig nyttig og utrolig god å sykle.
Jeg har også psoriasis- artritt, og bruker metex og virkestoff ukentlig nå. Har slitt ut skul- dre, kne og delvis hofter. I mai/apil 2020 fikk jeg en infeksjon av gule stafylokok- ker. Det gikk skikkelig i krop- pen, og det dannet seg store oppblomstringer, blant annet ved pulsåren mellom hjerte og lunger. Var skikkelig dårlig, septisk, og ble innlagt på Rikshospitalet i lengre tid. Fikk under behandling og undersøkelse der, også påvist kreft i høyre nyre. Så i juli/ august, ble snaue halvdelen av den operert bort, holdt det, siden de så det så tidlig. Etter infeksjonene og krefto- perasjonen, oppsto det komplikasjoner, så jeg måtte deretter forsterke innvendig og utvendig, pulsårer, som hadde fått stor utposing. På slutten av høsten, så fikk jeg operert ryggen for spinal stenose. Hadde fått mer og mer begrensninger med å gå, måtte bruke krykker mye av
Så jeg har jobbet med plan- legging av turen i snart 8 mnd.
8
Hjernecella nr. 2 • 2022
www.slagrammede.org
Underveis er det meningen å søke kontakt, om ønskelig, fra de lokalforeningene eller enkeltpersoner, fra de støttende organisasjonene.
har jeg litt utfordring med medisiner, som det nå synes en løsning på. Utstyret blir pakket og sendt til Honningsvåg i begynnel- sen av april. Jeg reiser med fly fra Kjevik den 18. mai, og pakker ut utstyret, og begyn- ner turen sydover fra Nordkapp til Arendal, helst via Lindesnes, den 21. mai. Turen varer til jeg kommer hjem. Regner med fort å måtte bruke 2-3 mnd på turen. I hovedsak så vil jeg følge E6 nedover til ca Trondheim. Så blir valget av rute videre gjort derfra, basert på tidsforbruk og krefter.
Har hatt kontakt med personer som har syklet Norge på langs, fått tak i GPS-logger, osv. Er en rekke steder hvor man ikke har lov å sykle, så jeg finner alter- native ruter. Bøker, veikart, osv, er gode hjelpemidler. Turen skal gjennomføres med den nevnte 3.hjuls-el-syklen, med 2 hengere etter. Jeg skal sove i hovedsak i telt. Og har med et lite aggregat for lading av sykkel, data, tlf, osv. Så meningen er å skrive reisebrev underveis. Likeledes vil jeg filme, og ta bilder. Likeledes så har jeg etablert et opplegg for hvordan få fikset eller få tak i eventuelle deler og utstyr underveis. Likeledes
Gleder meg veldig til dette.
Har opprettet en webside hvor jeg legger ut materiale underveis – www.ragnar- aspholm.com Vil også med dette innlegget takke Norsk forening for Slagrammede for den utrolige støtten som gjør denne turen mulig.
Tusen takk.
Hilsen Ragnar
Invitasjon til likepersonskurs
Lørdag 10. og søndag 11. september – Thon Arena Lillestrøm hotell
Kurset er for medlemmer i Norsk forening for slagrammede som ønsker å bli godkjente likepersoner. Vi starter opp med lunsj klokka 14.00 lørdagen og avslutter søndag etter frokost. Likepersonsansvarlig Elisabeth Stenberg er ansvarlig for kurset. Påmeldingen sendes til post@slagrammde.org
Spørsmål til kurset eller påmeldingen kan du ringe 470 50 738 eller send e-post.
9
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2022
Margrete fikk hjerneblødning på jobb
TEKST: MARGRETE OG ANITA STEINSET
Det var en helt vanlig dag. Margrete var på jobb, men kjente på at hun var sliten. Hun tenkte at det var naturlig. Det var mye som hadde skjedd den siste tiden. Sønnen hadde nettopp opplevd et samlivsbrudd. Det ble særlig tungt siden de bekymret seg for barna. I tillegg mistet barnebarna sin bestefar på mors siden nesten samtidig. Jo, det var mye bekymring og Margrete sov ikke så godt for tiden. Det var vel å vente at man ble sliten og fikk litt hodepine opp i alt som skjedde. Arbeidsdagen var nesten over. Margrete følte seg litt nummen i kroppen, men tenkte at det ville gå over om hun bare satte seg ned en stund. I det hun reiser seg igjen var venstre armen ute av funksjon. Margrete gikk en runde på kjøkkenet for å «riste» det av seg. Men det virket ikke. Nå ble venstre del av kroppen helt gele. Margrete ble bekymret og ringte hjem til sin mann. I samtalen ble han bekymret når han hørte hva hun
trillet til rommet. Der ventet både mann og barn. Er det så alvorlig, tenkte hun forundret. Og akkurat da skjønte hun alvoret. Nå fikk hun informa- sjon om at hun hadde en hjerneblødning. Det kjentes nesten litt uvirkelig ut, sier hun. Hun tenkte forundret at det kan jo ikke være riktig. Jeg er jo her. Og hjerneblød- ning er jo livsfarlig, husker hun at hun tenkte.
opplevde. Hun fikk streng beskjed om å ringe etter ambulanse. Margrete ringte heller lege- kontoret siden hun ikke helt skjønte hvor alvorlig det var. Men legen forsto nok fort hva som var i ferd med å skje. Nå gikk det fort, og før det var gått en halv time var hun allerede ankommet sykehuset. Det ble gjort grundige under- søkelser. Margrete var bevisst hele tiden. Omsider ble hun
Margrete er 58 år. Hun er gift og har 3 barn og 2 barnebarn
10
Hjernecella nr. 2 • 2022
www.slagrammede.org
Margrete har vært en frisk, arbeidsom og familiekjær dame som tok det meste rolig og med fatning. Forandringen kunne kjennes i kroppen. Og det var lange dager med god tid til å tenke og bekymre seg. Ingen hadde fortalt Margrete at dette var naturlig etter en slik opple- velse. Nesten som en normal bivirkning. Men Margrete skjønte at hun ikke bli værende hjemme og i stadig bekymring og angst. Hjelpen var ikke langt unna. Margrete har alltid hatt et nært og godt forhold til sin søster, Oli. Mannens arbeids- giver tilbydde Margrete å låne firmahytta fremover. Nå kom det helger der Margrete og Oli dro på hytta. Der var det ro, og Margrete og Oli fikk pratet mye. Men i starten var Margrete urolig. Hytta lå ved sjøen og det ble lenger til vei til legehjelp. Det kjentes utrygt ut. Og så kom reaksjo- nene. Margrete opplevde at angsten kunne komme plutselig, og det kunne føre til plutselig uro og gråt. Men der på hytta så endret tings seg gradvis. Det ble lettere å reise, og etter hvert kom det gode forventninger til å skulle dra bort noen dager. Margrete og Oli er begge utstyrt med mye humor, noe som ble en god medisin. Å
og bor i Naustdal i Sunnfjord kommune.
Det viser seg at Margrete tross alt var heldig. Det var en mindre blødning. Det største problemet var at blødningen kom akkurat på senteret som utløser epilepsi, og det fikk hun merke dagen etter da hun fikk et anfall. Det ble en uke på sykehus, og så fikk hun reise hjem. Nå kom tiden der hun skulle ta det rolig. Det var uvant å gå uvirksom hjemme i den første tiden. Etter hvert vill Margrete prøve å bli litt mer aktiv. Å gjøre ingenting ble for travelt, sier hun med et smil. Tankene gikk litt i spinn, og hun ønsket å ha noe å gjøre på. Det var kjedelige dager. Så snart Margrete begynte prøve seg ut kjente hun hvor fort sliten hun ble. Det skulle ingenting til før hun ble utslitt. Alt var snudd på hodet. Og så kom reaksjonen. Bekymringen, angsten. Kan det skje igjen? Vil jeg overleve det? Hva er oddsen? Ingenting var normalt lenger. Normalen var jo blitt livsfarlig. Tryggheten ble borte. Angsten tok over. En hodepine var ikke bare en hodepine. Tretthet kunne være noe annet enn at hun var sliten. Nå ble alt sympto- mer, som igjen kunne være noe farlig.
kunne snakke både med alvor og humor om det som hadde skjedd gjorde godt. De tok kontakt med Anita Steinset, en venninne av Margrete fra barndommen, som også hadde opplevd å få en alvor- lig hjerneblødning. Det ble mange gode meldinger på sms, noe som opplevdes betryggende for Margrete. Margrete hadde prøvd å skjerme barnebarna sine ved å unnlate å fortelle noe til dem. De mistet sin bestefar bare en uke før Margrete fikk hjerneblødning. Men der på hytta ble det naturlig å snakke med dem når de kom innom på besøk. Margrete fortalte det så lett og enkelt som hun kunne. Det er ikke alltid lett å vite hvor mye en skal fortelle barn på 5 og 7 år. Det viktig- ste var å svare på spørsmå- lene de hadde. Og det tok ikke lang tid før de hadde fått svarene de trengte, og var fornøyde. Margrete smiler når hun forteller at da løp de ut, og hun kunne høre dem rope; «Bestemor er ikke syk, det var bare noe som skjedde i hauet på ho».
11
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2022
glede over de små gleder i hverdagen så begynner livet å bli trygt igjen. Og når det blir for tungt så tar jeg frem mel og bake utstyr. Det letter på å ha ting en elsker å drive med. Og baking og matlaging er min store lidenskap. Da lever og ånder jeg uten tanke for alt som er vanskelig, avslut - ter Margrete med et smil. Og vi får med oss oppskrifter og bilder som vi kan dele med leserne. Oppskrifter som passer til alle anledninger.
var en god støtte når det sto på som verst.
Kort tid etter reiste de yngste barna til Margrete på skole og i militæret. Og samtidig døde hunden som var som et familiemedlem. Margrete kunne kjenne på at alle forandringene ble tunge. Det ble stille i huset, og hverda- gene ble lengre og tyngre. Men tiden er vår venn når det kommer til påkjenninger. Margretes har en stor og god familie som stilte opp. Både mann, sønnen Ole Morten og hennes 5 søsken stilte opp og
I dag 7 måneder etterpå , er jeg kommet meg i jobb to halve dager i uken, forteller hun. Jeg er kjempetakknemlig for at alt har gått bra. Jeg har fått et nytt perspektiv på livet. Det er fremdeles mye som ikke er på topp enda. Til tider er jeg veldig sliten fortsatt. Men med tålmodighet, mye humor og
Klippekrans
Island kake
Kakebunn 4 eggehviter.
12 dl mel. 4 dl melk. 7ss sukker. 1 ts kardemomme. 100 GR smør smeltet. 50 GR gjær.
2 dl sukker. 2 dl kokos. 50 GR sjokolade. 1ss potetmel. 0,5 ts bakepulver.
Fremgangsmåte Smelt smør. Ha i melk og varm opp til det blir lunkent og bland inn gjær. Bland i alt det tørre, og hev i ca ein time. Bak ut og smør utover smøret. Strø på kanel, sukker og rosiner. Stekes midt i ovnen 30 til 35 minutt på 200 grader.
Fremgangsmåte Pisk eggehvite og sukker stivt. Bland i det tørre og hakka sjokolade. Stekes på 175 grader i 45 min på nederste rille.
Fyll 5 dl vaniljekrem. 3 dl kremfløte.
50 GR hakka sjokolade (litt til pynt på toppen).
Fyll Sukker, smør, kanel og sukker.
12
Hjernecella nr. 2 • 2022
www.slagrammede.org
Veileder etter slag
TEKST: AUD LØLAND
Etter å ha betjent Slagtele fonen for Norsk forening for slagrammede over tid, er det noen ting jeg ønsker å med- dele til deg som leser dette. Håper det kan være til hjelp. De fleste som får slag, får god hjelp i og under akuttfasen. Heldigvis. Det er når den første tiden er over, og livet skal leves mest mulig vanlig, at mange ting kan bli vanskelig, og forskjel- lene fra kommune til kom- mune blir synlig. Dessverre rammer dette, som så ofte, de som trenger hjelpen mest. Et hjerneslag kommer nesten alltid, uventet og akutt, og snur livet opp-ned, for den slagrammede og de pårø- rende. Ja hele familien. Etter at Samhandlingsreformen ble vedtatt, har kommunen det fulle ansvar for rehabilitering etter akuttfasen. Den koordinerende enheten i kommunen skal hjelpe den slagrammede med å få den behandling som trenges, for å leve et så godt og fullverdig liv som mulig etter et slag. Det kan være hjelp av logoped, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog og synspedagog.
Når det gjelder hjemme- rehabilitering, kommer fysioterapeuten hjem. Da settes det mål, slik som å lage frokost selv, hente posten, og dusje alene. Målene settes etter en kartlegging. Ang synet, og synsproblemer etter hjerneslag, er det utrolig viktig å følge dette opp etter et hjerneslag.
NAV hjelpemiddelsentral er viktig i henhold til hjelpemid- ler og tilrettelegging. Dersom kommunen ikke har økonomi til å gi den hjelpen som vedkommende har krav på, må de be NAV om støtte. Mange kommuner har ikke fysioterapeuter som gir behandling i hjemmet, men som slagrammet har du krav på fysioterapi så lenge det er
Det er ofte sammen med den psykiske helsen oversett.
behov for det. Denne behandlingen er gratis.
Kognitiv svikt hører også til symptomer som ofte blir satt til side, og som det er veldig viktig blir tatt tak i. Jeg anbefaler at dere tar kontakt med kommunens koordinerende enhet og fastlegen og beskriver situa- sjonen, slik at vedkommende som trenger hjelp, får den oppfølgingen han/ hun har krav på.
Fastlegen må skrive på rekvi- sisjonen at det gjelder hjer- neslag. Du har videre krav på å få dekket reise til og fra fysioterapi. Fysioterapeuten fyller ut skjema for dette. Mange har behov for mye hjemmehjelp og kommunene må ofte begrense det ønskede tilbudet på grunn av manglende personell og dårlig kommuneøkonomi. Flere kommuner har et tilbud om hjemme rehabilitering, og hverdags rehabilitering.
Håper dette var oppklarende og til hjelp for noen.
13
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2022
Virtuell gruppetrening – hjerneslag med gangfunksjon Tren styrke og kondisjon sammen med instruktør fra Treningslab Studio 99. Treningen blir videoverført hjem til deg med toveis- kommunikasjon. Det er et begrenset antall plasser.
Når Oppstart: Tirsdag 20. september 2022. Treningstid: Tirsdager kl. 15.15 – ca.16.00 (varighet 12 uker)
Hvor Sunnaas Aker helsearena. Du deltar hjemmefra. Treningen sendes fra Studio 99 på Aker.
Arrangør Treningslab Studio 99
Type arrangement Fysisk aktivitet
Målgruppe Tilbudet er rettet til deg som har gjennomgått hjerneslag og har gangfunksjon i det daglige.
For hvem Pasienter
Du kan delta uavhengig av geografisk bosted, åpent for deltakere i hele landet.
14
Hjernecella nr. 2 • 2022
www.slagrammede.org
Treningsbeskrivelse Utholdenhet/kondisjon og muskelstyrkende øvelser. Treningen vil foregå i stående stilling. Det vil være lite fokus på arm/hånd-funksjon, og det er dermed ikke nødvendig med nevne- verdig funksjon i affisert arm. Effektiv tre- ningstid er ca. 30 minutter. Det kreves ikke utstyr for å kunne gjennomføre treningen, men det er viktig at du har en stødig og stabil stol uten hjul og sving, som kan brukes til støtte. Praktisk informasjon Egenandel Én egenandel i løpet av perioden i henhold til gjeldende takster. Teknisk utstyr PC/laptop som ikke er eldre enn tre år og med minimum 13» skjerm. Nettverket hjemme bør ha opplastingshastighet minimum 1 Mbps. Taushetsplikt og personvern Videoløsningen er sikkerhetsgodkjent og linjen kryptert. Som deltaker vil du få opplæ- ring og innføring i rutiner for ivaretakelse av personvern. Treningen foregår i sanntid og det gjøres ikke opptak. Spørsmål? Spørsmål kan rettes til koordinator ved Treningslab Studio 99 i telefontiden tirsdager og torsdager kl. 09.00-15.00. Tlf. 469 24 912. Henvisning Kriterier nedenfor må avklares ved fysisk oppmøte hos henvisende lege. Mangelfulle henvisninger vil bli avvist. • Legen må klarere deg for moderat til inten- siv trening. Dette må vurderes på bakgrunn av bl.a. kardiorespiratorisk funksjon, blod- trykk, uttalt smerteproblematikk, m.m.
• Du må kunne gå korte avstander (3-4 meter) uten ganghjelpemidler innendørs. • Du må kunne reise og sette deg på stol. • Du må kunne ta verbal og visuell instruk- sjon, samt gjøre deg forstått. • For å delta bør du ha PC/laptop som ikke er eldre enn tre år og med minimum 13» skjerm. • Nettverket hjemme hos deg bør ha opplastingshastighet minimum 1 Mbps. Eksklusjonskriterier • Uttalt smerteproblematikk som er til hinder for trening. • Henvisning der det ikke fremgår at inklusjonskriteriene er møtt. • Henvisning der det ikke fremgår at du har hatt et fysisk møte med lege.
Fastlege henviser til behandlingstilbudet.
Søknadsfrist: 1. august 2022
Henvisninger til Sunnaas sykehus HF skal sendes elektronisk via adresseregisteret i Norsk Helsenett. Alle henvisninger til syke- huset uavhengig av hvilken avdeling det søkes til skal sendes til Fysikalsk medisin og rehabilitering (Sunnaas sykehus HF) i adresseregisteret. Dersom det ikke er mulighet for å sende henvisningen elektronisk, kan den sendes på papir til:
Sunnaas sykehus HF Felles dokumentsenter Bjørnemyrveien 11 1453 Bjørnemyr
Merk henvisning: Virtuell trening Studio 99 hjerneslag
15
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2022
Intensiv språktrening etter hjerneslag via videokonferanse
Sunnaas sykehus har lang erfaring med bruk av video konferanse i oppfølgning og behandling av pasienter. En afasistudie gjennomført ved sykehuset viser at intensiv språktrening via videokonferanse i tillegg til vanlig behandling kan bedre språkfunksjonen. Studien har nå nylig resultert i en doktorgrads avhandling ved Universitetet i Oslo.
sykehus har man i en årrekke tatt i bruk videokonferanse i kontakten med kommuner, institusjoner og andre aktører ved oppfølgningen av ulike pasientgrupper. De siste årene har man også i økende grad ved sykehuset forsket på behandling og rehabilitering via videokonferanse. Forskning på telelogopedi Siden 2012 har Sunnaas sykehus utviklet flere prosjek- ter innen telelogopedi. Det er mange fordeler med slik logopedbehandling på avstand; ventetid, reisetid og -kostnader kan reduseres samtidig som behandlingen bedre tilpasses pasientens hverdag. Dessuten kan de med redusert energi eller motoriske følgetilstander etter hjerneskade nyttiggjøre seg språktrening i eget hjem. Ved telelogopedi kan man
ha stor innvirkning på livskva- liteten og muligheten til å gjenoppta arbeid, sosiale relasjoner og det tidligere liv. Nasjonale retningslinjer for hjerneslag anbefaler mini- mum fem timer språktrening per uke til de afasirammede. Spesielt intensitet og hyppig- het av treningen løftes frem som avgjørende for resultatet av behandlingen. En kjent utfordring er imidlertid at dagens språktreningstilbudet ikke er tilstrekkelig. Det er stor logopedmangel i flere av landets kommuner som gir store geografiske forskjeller i intensiteten av språktrenin- gen som tilbys den enkelte pasient. Telerehabilitering har de siste årene blitt et viktig bidrag til utvikling av likeverdige helse- tjenester. Ved Sunnaas
TEKST: HEGE PRAG ØRA OG FRANK BECKER, FOTO: SUNNAAS SYKEHUS
Av de nærmere 12 000 mennesker i Norge som får hjerneslag per år vil én av fire få afasi, noe som kan inne- bære vanskeligheter med å uttrykke seg muntlig, forstå tale, samt problemer med å lese og skrive. Å ha afasi kan
16
Hjernecella nr. 2 • 2022
www.slagrammede.org
sykehus til en bærbar PC som pasienten fikk levert til eget hjem eller helseinstitusjonen der de var innlagt.
også en helt ny verdi under Koronapandemien, der telelogopedi ble viktig under de strenge smittevernstiltak når tradisjonell ansikt-til- ansikt trening ikke lot seg gjennomføre. Erfaringene og kunnskap fra prosjektet ble brukt til å gi råd og tips til logopeder som under ned- stengingen ønsket å gi språk- trening på avstand. Ved Sunnaas Sykehus har man nå også videre jobbet med et innovasjonsprosjekt der man har sett på hvordan telelogopedi skal kunne tilbys videre som en tjeneste i klinisk virksomhet både ved sykehuset, men også andre helseforetak og ved private logopeder. Referanser 1. Ø ra HP, Kirmess M, Brady MC, Partee IAC, Hognestad RB, Johannessen BCB, Thommessen B, Becker F (2020a): “The effect of augmented speech-language therapy delivered by telerehabilitation on post stroke aphasia – a pilot randomized controlled trial” Clinical Rehabilitation, 34 (3), 369 – 381 2. Ø ra HP, Kirmess M, Brady MC, Sørli
også tilby et mer intensivt treningsopplegg, noe som er spesielt fordelaktig når vi vet at flere kommuner strever med logopeddekningen. I 2012 gjennomførte man pilotprosjektet «Språktrening rett hjem» ved Sunnaas sykehus, der 4 pasienter med afasi fikk språktrening via videokonferanse. Resultatene fra dette prosjektet var lovende og gav grunnlag for videre forskning. Basert på pilotprosje ktet fikk man videre finansiering fra Helse Sør- Øst til en større doktorgradsstu - die. Frank Becker, klinikkover - lege ved Sunnaas sykehus, har vært prosjektleder for studien der lege Hege Prag Øra har vært doktorgradsstipendiat. Prosjektgruppen har også bestått av logoped Melanie Kirmess og den anerkjente afasiforskeren Marian Brady. I studien undersøkte man effekten av språktreningen via videokonferanse til pasienter med afasi etter gjennomgått hjerneslag. I alt deltok 62 pasienter i studien, der delta - kere ble tilfeldig fordelt i to grupper. Kontrollgruppen mottok kun sitt vanlige logopedtilbud. Telelopedigruppen derimot gjennomførte sitt vanlige logopedtilbud pluss 5 timer med språktrening via video - konferanse per uke over 4 uker. Treningen per video ble gitt av logopeder ved Sunnaas
Positive resultater, omtale og pandemi
Resultatene fra studien har blitt presentert i artikler som har blitt publisert i internasjo- nale tidsskrifter [1,2] samt nå en nylig avlagt doktorgrad ved Universitet Oslo [3] De som fikk ekstra trening via telelogopedi i tillegg til vanlig behandling hadde en større forbedring av språkfunksjo- nen enn gruppen som kun fikk vanlig behandling. I tillegg så man positive resul- tater ved undersøkelse av anvendbarhet, brukervennlig- het og gjennomførbarhet av språktreningen via videokon- feranse. Det var få tekniske problemer, og de kunne løses. Både deltagerne og logopedene rapporterte stor grad av tilfredshet med behandlingen. Prosjektet har tidligere blitt omtalt i den nasjonale rap- porten «Forskning og innova-
H,Becker F. “Technical Features, Feasibility, and Acceptability of Augmented Telerehabilitation in Post-stroke Aphasia- Experiences
sjon til pasientens beste 2019», en rapport hvor
Helse- og omsorgsdeparte- mentet presenterer utvalgte prosjekter i spesialisthelsetje- nesten fra hele landet. Og det har altså resultert i en fersk doktoravhandling, som også er den første innenfor tele- medisin ved Sunnaas syke- hus. I tillegg fikk prosjektet
From a Randomized Controlled Trial”. Front Neurol. 2020;11:671. Published 2020 Jul 31.doi:10.3389/ fneur.2020.00671 3. Øra HP. “Telerehabilitation for post-stroke aphasia. Technical features, feasibility, acceptability and effects on language outcomes of augmented speech and language therapy by videoconference”. Dissertation for the degree of PhD, University of Oslo 2021.
17
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2022
Synsproblemer etter slag
TEKST: BJØRNAR PAASCHE
Rundt 60% som får slag, får problemer med synet som de ikke hadde før. Dersom synsproblemene ikke blir oppdaget kan de bli feiltolket som at man har kognitiv svikt eller at man har kommunika- sjonsvansker. Synsproblemer kan også gi motoriske utfordringer. De vanligste synsutfordrin- gene som oppstår er tåkesyn, dobbeltsyn, øyemotoriske utfordringer og innskrenket sidesyn. Synsvansker kan påvirke kroppsholdningen, oriente- ringsevne, selvfølelse og graden av selvstendighet. Har man synsutfordringer etter hjerneslag merker de fleste blant annet at: • det er ubehagelig eller vanskelig å lese • de støter borti gjenstander eller dørkarmer og lignende • søler når de skal skjenke i en kopp • har vansker med å beregne avstand
• ting dukker plutselig opp i synsfeltet • ser dobbelt konstant eller innimellom • ser uklart/tåkete • blir trøtt av nærarbeid Hva kan man gjøre dersom man opplever å ha utfordringer med synet?
opplæring og øyemotoriske øvelser. En synspedagog kan gi opplæring i å bruke øynene på en annen måte og gi synsstimulering for å se om det kan bli en eventuell bedring i det tapte synsområ- det. En synspedagog kan også fokusere på kompenserende teknikker for å utnytte restsy- net. Noen synspedagoger er også mobilitetspedagoger og kan gi opplæring i å bevege seg trygt med redusert syn, med eller uten stokk. Tilrettelegging med hjelpe- midler fra Nav Hjelpemiddel sentral kan også bli vurdert. Du, pårørende, lege eller andre kan søke om syns pedagogisk kartlegging. Hvordan søke? • Fyll ut skjema om spesial undervisning som ligger på hjemmesiden til den lokale voksenopplæringen. Skriv at
Først er det alltid lurt å undersøke synet hos en
optiker for å avdekke behov for briller, undersøke øyet for øyesykdommer samt få en vurdering om det er nødven- dig med en henvisning til øyelege. Dersom problemene ikke kan løses med briller eller medi- sinsk behandling kan man søke synspedagogisk kartleg- ging og opplæring hos vok- senopplæringen i sin lokale kommune. En synspedagog kan kartlegge det funksjonelle synet i dagliglivet, samt foku- sere på synspedagogisk
18
Hjernecella nr. 2 • 2022
www.slagrammede.org
Ved behov har man også rett på gratis transport.
utbytte av opplæringen, har rett til spesialundervisning.
man ønsker synspedagogisk kartlegging og opplæring. • Ring eller send e-post til voksenopplæringen dersom man ikke finner skjemaet. Rettigheter Opplæringsloven § 4A-2 Første ledd fastslår at voksne som ikke har eller som ikke kan få et tilfredsstillende
«Ingen kan avvise den indivi- duelle retten til spesial- undervisning eller redusere spesial- undervisninga og grunngi det med for eksempel ressurser eller økonomi. Det følger også av opplæringslova § 13-10 første ledd.»
Annet ledd fastslår at voksne som har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleg- gende ferdigheter, har rett til slik opplæring.
Opplæringen er gratis.
Frivillighetens år Frivillighetens år
F
Da håper vi at så mange lokale lag som mulig markerer Verdens slagdag. Når dere har bestemt hvordan markeringen skal foregå, kan dere søke om midler fra 1. til 15. juni, portalen blir ikke åpnet før 1. juni. Gå inn på «Frivillig hetens år 2022» for å finne søknadsskjema. Dette gjelder arrangement i perioden september til desember. Dere får beskjed om tildeling i august. Elisabeth Stenberg, tlf. 470 50 738 kan kontaktes ved behov for hjelp. Da håper vi at alle NFS- lokallagene er med på å markere Verdens slagdag 29.oktober 2022. Lykke til!
TEKST: INGER R. BLOCH
Frivillighetens år skal feires. Dette gjelder organisasjoner, lokallag, foreninger m.fl. Det er viktig at NFS-lagene setter fokus på vårt arbeid for slagrammede og pårørende og alle våre frivillige som gjør en kjempejobb. Vi må starte planleggingen av våre arran- gement for høsten og søke om midler innen 15. juni. NFS har valgt å markere Verdens slagdag 29.oktober. Siden dette er på en lørdag må de fleste av oss arrangere åpne møter en dag i nærhe- ten. Men lørdag kan være en fin dag å ha stand på. Lag gjerne plakater over tilbudene lokallagene har. For å nå flest
mulig kan dere også skrive innlegg i lokale aviser eller få en journalist til å skrive om laget og Verdens slagdag. På åpne møter er det viktig å ta opp aktuelle tema om hjerne- slag, faresignaler, risikofaktorer osv. Dere bestemmer hvordan dere vil bruke dagen eller dagene. Bruk fantasien! Det viktigste er at dere viser hvem dere er og hva dere bidrar med i lokalsamfunnet.
19
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2022
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Ålesund og Omegn
Runde Rundt Busstur med historisk sus i strålende vær for NFS Ålesund Så var tiden kommet for vår årlige vårtur. Etter 2 år med «koronaspøkelset» som har begrenset oss føltes dette godt. Denne gangen falt valget på Runde.
TEKST: KJELL INGE SKARBØ
Runde er kjent i store deler av Europa for fuglefjellet og sin store koloni med hekkende Lundefugler. Runde har en av Europas største koloni av hekkende Lundefugl. Lunde fuglen er en av i alt ca. 200 arter som hekker på Runde. I glans-dagene var det mer enn 800.000 fugler som hekket her. I dag er det mindre enn 100,000. Hva har skjer: Det noen sikkert husker er at noen unge dykkere fant store mengder med gull -og sølvmynter på havbunnen ved Runde. Dette stammet fra det nederlandske skipet Akerendam som forliste ved Runde i 1725. Med en slik historie og bakgrunn var vi alle spent på hva denne turen ville bringe oss.
20
Hjernecella nr. 2 • 2022
www.slagrammede.org
LOKALLAGENE FORTELLER
Turfølget var enige om at det var både lærerikt, og ikke minst en svært hyggelig sosial sammenkomst etter en lang nedstenging av landet. Hjemturen la vi om Moldtustranda, Gjerdsvika på Gurskøy. Vi konkluderte med at vi har et fantastisk land med vakker natur, og mye historie. Og solen strålte under hele turen, bedre turvær får man knapt. Ny tur er allerede under planlegging. Vi lar bildene fra turen tale for seg selv.
servert kaffe og kaker var vi rundt i lokalene og fikk sett på utstillingen de hadde. Mange av gullmyntene fra Akerendam var utstilt, samt div gjenstan- der som var plukket opp etter forliset. Det var spennende historier som var festet til de forskjellige gjenstandene. Så bar det videre til fugleut- stillingen. Her var det både kjente og mindre kjente fugler. Men det er skrem- mende å lese hvordan de ulike artene har minket de siste årene.
Vi hadde oppmøte på Moa bussterminal der vår faste sjåfør Sindre Helle stilte med buss. Det var 34 påmeldte. Vi var spente og klar for tur. Som vanlig så er det ingen proble- mer når Sindre har styringen. Vi kom oss til fergen, og turen gikk direkte til Runde. Bussturen tok ca to timer. Vel fremme var alt klart. Det var satt opp to Langbord til reisefølget. På menyen sto det Bacalao og Oksegryte. Nydelig tilberedt. Før vi fikk
21
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 2 • 2022
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Ålesund og Omegn
Åpent møte om hjerneslag i Ålesund
Prognosen er avhengig av årsak og størrelse på hjerne- slaget. Noen kommer relativt fort tilbake i jobb, andre ikke. Flertallet utskrives til egen bolig. Begrepet fatigue – mangel på energi – ble særlig nevnt som en vanlig ettervirkning av hjerneslag. Deler av det åpne møtet tok opp mer av det som er tilknyt- tet rehabilitering. Her tok sykepleier Gro W. Lindin og andre sykepleiere fra Ålesund sjukehus opp problemstillin- ger rundt sen rehabilitering og hva sykehuset kan tilby. Det var tydelig at innholdet i møtet engasjerte de frem- møtte. NFS Ålesund og Omegn var særs godt for- nøyd med oppmøtet og gjennomføringen denne kvelden i mars – og tar sikte på å arrangere åpent møte også til høsten.
Det ble poengtert at får en person hjerneslag, så ring 113 – det haster, og behandlingen har størst effekt ved å komme tidlig til sykehus. Ved Ålesund sjukehus kommer 45 prosent innen 4.5 timer, og det er bra på landsbasis. Her er et dedi- kert tverrfaglig team som sørger for standard prosedyre og tidlig mobilisering. Overlegen fortalte videre om sykehusets utredning i etter- kant av hjerneslag. Syn og tolking av synsinntrykk, samt hørsel, språk, hukommelse og kognitiv funksjon blir undersøkt. Det ble presisert at propp i forskjellige deler av hjernen gir forskjellige symp-
TEKST OG FOTO: REIDAR A. F. JØRGENSEN
NFS Ålesund og Omegn arrangerte og gjennomførte det første åpne møtet etter pandemien 15. mars. Temaet var «Hjerneslag – behandling i tidlig fase og rehabilitering». Leder i NFS-avdelingen Ålesund og Omegn, Kjell Inge Skarbø ønsket velkommen. Det hadde møtt opp om lag 50 personer denne kvelden – både medlemmer og folk som har interesse for temaet. Overlege ved Medisinsk avdeling, Ålesund sjukehus, Yngve Müller Seljeseth hadde første foredraget. Han er spesialist i indremedisin og arbeider ved seksjon for hjerneslag og geriatri. Han sa at av de slagrammede er det 85 prosent som får hjerneinfarkt og 15 prosent den mest alvorlige tildragel- sen; hjerneblødning. Seljeseth gjennomgikk symp- tomene på hjerneslag.
tomer. Tett overvåking i akuttfasen er særs viktig.
Seljeseth kom også innom forebygging av hjerneslag – og det ble spesielt nevnt blodtrykkskontroll, røykeslutt, begrensing i alkoholinntaket, diabeteskontroll, trening/ bevegelse og et sunt kosthold med begrenset inntak av salt.
22
Hjernecella nr. 2 • 2022
www.slagrammede.org
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36Made with FlippingBook Ebook Creator