Lymfekreftbladet 2/2017

Lymfekreft bladet 2 / 20 1 7 / 10. årgang

- et medlemsblad for personer som har eller har hatt lymfekreft og deres pårørende

Pasientenes våpendrager Stein Kvaløy s.10

JEG ER OPT IMI ST GERHARD HE I BERG s.22

2 / 2017

B I DRAGSYTERE

Lymfekreftbladet Forsidefoto: Doug Peters / PA Photos / NTB scanpix Design: Orgservice / Tomy Hoang Siste frist på stoff til neste blad: 20. august 2017 Lymfekreftforeningen  Thomles gate 4, 0270 Oslo  22 20 03 90 Lymfekreftforeningen er en forening for pasienter og pårørende. Foreningens viktigste oppgave er like- mannsarbeid, og skal videre drive med informasjon om lymfekreft og fremskritt innen behandling. Den skal arbeide for å bedre behandlings- og rehabiliteringstilbud til pasienter som er rammet av lymfekreft og fremme rettigheter og krav overfor myndigheter, leger og annet fagpersonell.  post@lymfekreft.no  www.lymfekreft.no Org.nr: 992 776 536

i denne utgaven

KARI SANDBERG Styreleder, Lymfekreftforeningen

KARI STRØM Likeperson, Lymfekreftforeningen

SIRI BAKKEN Styremedlem, Lymfekreftforeningen

JACK H. NIELSEN Styremedlem, Lymfekreftforeningen

ANNE G. STØVNE Likeperson, Lymfekreftforeningen

TORBJØRN L . LIEN Likeperson, Lymfekreftforeningen

LENE JOHANSEN Journalist

I NNHOLD

04 Å GLEDE SEG OVER LIVET

06 PRISUTDELING Kong Olavs Vs Kreftforskningspris 2017 18 VÅR/SOMMERTUR Lymfekreftforeningen Trøndelag/Midt-Norge 30 REGN, TÅKE OG SOL Lymfekreftforeningen Agder

10 PASIENTENES VÅPENDRAGER Overlege Stein Kvaløy 22 MEDLEMSPORTRETTET Intervju med Gerhard Heiberg 34 10-ÅRSJUBILEET Inntrykk fra deltakere på landskonferansen

Ved styreleder Kari Sandberg 17 TO NYE LEGEMIDLER for lymfekreft er godkjent 26 MANNEDAG Luftforsvarets skolesenter på Kjevik

41 LYMFOMDAGEN Nasjonal fagdag

42 SKRÅBLIKK I min alder, Anne Growen Støvne

Leder har ordet

Å glede SEG OVER L I VET

 Kari Sandberg

H vordan gjør man det? Når sykdom og bekymringer føles uoverkommelig, og sorg og mismot preger dagene. Hvor er gleden da?

Landskonferansen i Geiranger ble avsluttet med Ingvar Wilhelmsen og fordraget ”Sjef i eget liv”. Det gir vel egentlig svaret på hvem som kan gjøre noe med eget livet. Å flytte fokus bort

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

fra det man ikke får gjort noe med, må man gjøre selv. Å ha det bra, problemer til tross, er viktig for helsa. Optimisme og livsglede er nettopp det som har preget vår forening fra første dag. Det å ville hverandre vel, gi råd og støtte er viktig. Med andre ord samhold og vennskap. Jeg kjenner fortsatt på den gode følelsen fra maidagene i Geiranger. Gode, svært gode tilbakemeldinger fra jubileumskonferansen bekrefter at programmet traff de fleste deltakerne. Og jeg kan på vegne av styret erkjenne at frivillig arbeid er givende, og gir stor glede. Styret har fått to helt nye vararepresentanter, Hanne fra Telemark og Amund fra Innlandet. Mens Nina fra Oslo, Akershus og Buskerud, går inn som styrerepresentant. Valgkomiteen har gjort en god og grundig jobb.

Første styremøte og konstituering har allerede funnet sted. De store linjene og oppgavene (bl.a. Lymfekreftbladet, likepersonarbeid og brukermedvirkning) er fordelt. Vi har blitt enige om å trekke ”lasset” sammen, og spille hverandre gode til foreningens beste. I dette samspillet vil lokallagene bli enda viktigere enn tidligere. Planleggingen av neste års landskonferanse er allerede i gang. Men først står Lymfomdagen på agendaen. Arrangementet i regi av hovedforeningen er flyttet fram en dag, til 14.september. Det var også stiftelsesdatoen for Lymfekreftforeningen i 2007. Denne utgaven av Lymfekreftbladet byr på variert stoff som jeg håper du vil like. Jeg gjør oppmerksom på at det meste er produsert av våre egne styremedlemmer. Jeg ønsker god sommer til alle våre lesere!

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

  Siri Bakken

KREFTFOREN I NGENS PR I SUTDEL I NG :

Kong Olav Vs kreftforskningspris 2017 tildelt professor Per O. Seglen

risen ble den 6. juni 2017 høytidelig utdelt til professor Per Ottar Seglen av H.M. Kong Harald

rolle i kreftutvikling. Autofagi er cellens eget system for vekstregulering, søppelsortering og resirkulering, som sørger for at cellens farlige avfall blir fjernet og at celleveksten holdes i balanse for å hindre kreftutvikling. Prisvinneren jobber ved Centre for Molecular Medicine

i Universitetet i Oslos Gamle Festsal. Seglen får prisen for sin forskning på autofagi og dens

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

 FRA VENSTRE: KREFTFORENINGENS GENERALSEKRETÆR ANNE-LISE RYEL, H.M. KONG HARALD, PRISVINNER PER O. SEGLEN OG STYRELEDER I KREFTFORENINGEN GUNN-ELIN AA. BJØRNEBOE.

Norway (NCMM) ved Universitet i Oslo. Forskere over hele verden har bygget videre på hans arbeid, noe som er viktig for at resultatene skal komme pasientene raskere til gode. Det var Per O. Seglen som midt på 80-tallet påviste sammenhengen mellom autofagi og kreft. I tiårene både før og etter har Seglen preget autofagiforskningen i både inn- og utland. Ved fjorårets tildeling av Nobel-prisen i medisin til den japanske forskeren Yoshinori Ohsumi, nevnte komiteen flere sentrale funn

i Seglens forskning som har vært av vesentlig betydning for nobelprisvinnerens forskning. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen – som også er forskningsminister – holdt en hilsningstale til prisvinneren og Kreftforeningen, og påpekte at lille Norge faktisk er i verdenstoppen innenfor kreftforskningsfeltet og at det er viktig for oss å bevilge midler og støtte de viktige og riktige kreftforskningsprosjektene. Bergenspolitiker og tidligere brystkreftpasient Oddny

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

Kong Olav Vs kreftforskningsfond ble opprettet av Kreftforeningen i 1992 til minne om Kong Olav V

 KUNNSKAPSMINISTER TORBJØRN RØE ISAKSEN.

opprettet av Kreftforeningen i 1992 til minne om Kong Olav V. Fondet deler årlig ut en pris på 1 000 000 kroner til en kreftforsker – eller en gruppe kreftforskere – som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang. I sin takketale, fremhevet en professor Seglen alle sine kollegaer og medarbeidere gjennom 50 år med forskning ved UiO, Radiumhospitalet og NCMM som alle har en stor del av æren for at han denne dagen kunne motta den prestisjetunge Kong Olav Vs kreftforskningspris.

Miljeteig holdt en appell under utdelingen der hun blant annet sa at senskader og plager til tross, ingen skulle få si noe stygt om hennes cellegiftbehandling. Det var den som var grunnen til at hun var i live i dag. Også Stortingspresident Olemic Thommessen og ordfører i Oslo Marianne Borgen var til stede under prisutdelingen. Underholdningen under prisutdelingen stod Georg Buljo for med sin egenkomponerte samiske musikk. Søskenparet Tilla og Ole Gaasø framførte Stevie Wonders You and I. Kong Olav Vs kreftforskningsfond ble

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

TRENGER DEG SOM MEDLEM L ymf ek r e f t f o r en i ngen

STØTT SAKEN VÅR OG BL I MEDLEM I DAG !

www. l ymf ek r e f t . no /med l em

 Lene Johansen  Tomy Hoang

PAS I ENTENES VÅPENDRAGER

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

O slo Universitetssyke- hus (OUS) har satt seg sommål å bli et leden- de kreftsenter i Euro- pa. På OECIs møte i Brno den 24. juni fikk Stein Kvaløy et håndfast bevis på at det er blant de beste kreftsentre i Europa.. OUS ble akkreditert som et Comprehensi- ve Cancer Center av Organizati- on of European Cancer Institutes (OECI). Det er resultatet av en fem år lang og krevende prosess. "Det som er viktig er at vi får hel- het omkring kreftomsorgen som foregår innen de fleste klinikker og mange avdelinger ved OUS," sier Stein Kvaløy, overlege og pro- fessor ved Avdeling for kreftbe- handling ved OUS. "Kreft er en folkesykdom med kompleks og krevende behandling og oppføl- ging, alvorlige akutte og kroniske bivirkninger. Betydningen av den prosessen vi har satt i gang vil bli tydelig for pasientene over de nes- te fem årene." Akkrediteringen Bare tre prosent av amerikanske kreftsentere har kvalifisert seg til

denne statusen og i Europa er det 20 kreftsentere som tilfredsstiller kravene. OUS tok de første stege- ne mot kvalifiseringen i 2012, men arbeidet satte først fart for litt over år to år siden. Kvalifiseringsprosessen tar ut- gangspunkt i en liste over kjen- netegn på god kreftomsorg og -forskning som er felles målestokk for alle som ønsker å kvalifisere seg. Bunken med dokumentasjon som Kvaløy og kollegaene har måtte produsere er høy. I tillegg har OECI sendt svært erfarne in- spektører som de ansatte på OUS respekterer faglig. De har først satt seg nøye inne i den tilsend- te dokumentasjonen og deretter brukt to lange dager på å snak- ke med pasienter og ansatte for å finne sykehusets sterke og svake punkter. Lymfekreftforeningens medlemmer deltok under inspek- sjonen. Etter besøket brukter in- spektørene mye tid på gi tilbake- melding til OUS fikk beskjed om at de blant annet måtte etablere en kreftstrategi, lage standardiser- te pasientforløp for de ulike kreft- sykdommene og etablere et kreft- styre for hele OUS.

1 1

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

se igjennom sykehuset. Den skal tilrettelegges av forløpsledere og koordinatorer som sørger for at alle overganger mellom avdelinger forløper glatt." Derfor er handlingsplanensvært viktig. Den skal etablere standar- diserte pasientforløp i løpet av 2018 for alle krefttypene som be- handles på OUS. Akkrediteringen kke slutten på et arbeid, men starten på et betyde- lig forbedringsarbeid for hvordan klinikker og avdelinger skal arbei- de sammen til pasientens beste. Det er bare fem år til neste inspek- sjonsrunde. Tildelingen er ikke permanent. Sykehuset må vise at de at de minst følger opp alle for- bedringsforslag og ikke minst vi- dereutvikler seg basert på kreft- strategiens hovedpunkter innen diagnostikk, behandling, pleie og forskning. Pådriveren Kvaløy har sammen med dyktige medarbeidere i landet arbeidet for å forbedre kreftomsorgen i Nor- ge. Det er 41 år siden han begyn-

"Vi fikk noen viktige tilbakemel- dinger," sier Kvaløy. "Det er på en måte litt radikalt, fordi du tar for deg en kreftsykdom og håndterer den på en enhetlig måte på tvers av sykehusorganisasjonen. Det er veldig viktig for pasienten, at man får en felles tenking." Omfattende endringer i hvordan en organisasjon jobber er utfor- drende for alle de som jobber der, men Kvaløy er imponert over hvor mange som har bidratt aktivt i ak- krediteringsprosessen de har satt i gang. "Jeg tror at mange synes at dette fokuset på faget har vært inspire- rende i en tid der fusjoner og drift har hatt størst oppmerksomhet," sier han. "Jeg tror at gjennomfø- ringen av handlingsplanene over de neste fem årene vil vise de an- satte og pasientene hvor viktig denne prosessen er." "Auditgruppen pekte på at vi ikke hadde definert pasientfor- løpene som et forløp fra hjem til hjem," sier Kvaløy. "Sykehuset har blitt fokusert på pasientenes rei-

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

kreftforskere tilgang på verdifull informasjon. Databasen og bio- banken har også åpnet dører for Radiumhospitalet internasjonalt. Lymfekreft ble etter hvert et fo- kus for Kvaløy. Han har hele tiden vært en pådriver for at forskning

te som assistentlege på Radium- hospitalet. Da begynte han på den sengeposten som lå der hvor kon- toret hans ligger idag. Sirkelen er sluttet. I 1976 lå overlevelsespro- senten for kreftpasienter på rundt 35 prosent. Nå ligger den på rundt 70.

skal omsettes til klinisk be- handling så fort som mulig og han mener fort- satt at godkjen- ningsprosessen for nye medika- menter tar for lang tid og at de kunne vært mer transpa- rente. Han har

"Det som kjen- netegner utvik- lingen er at det ikke er noen magic bul-

let," sier Kval- øy. "Det har vært en gradvis og jevn forbe- dring.Det er en rett linje som peker oppover, som resultat av årlige små forbe- dringer." Kvaløy har gjort mye for å bidra til den gradvise utviklingen i løpet av karrieren. Allerede mens han var stipendiat fikk han etablert en klinisk database lymfekreft med som ble koplet til biobank hvor man lagrer svulstvev fra de samme pasientene. Dette har gitt mange

vært aktiv i den norske og nordis- ke lymfomgruppen som han var med på å etablere. I tillegg har han vært aktiv i Onkologisk forum og ledet forumet i seks år.. I 1987 var han med på å star- te benmargstransplantasjon med pasientens egen benmarg. Denne behandlingen har vist seg å være effektiv, spesielt for lymfekreft-

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

net inn de nye byggene han visste at de kom til å trenge i tillegg det nye forskningsbygget og strålebe- handlingsbygget. Et annet er det nye strålebehand- lingsbygget, men det har litt flere etasjer enn det som først ble plan- lagt. Kvaløy foreslo at pasient-

pasienter med tilbakefall. Mer en 60 prosent av disse pasientene er blitt helbredet ved denne meto- den. Høydosebehandlingen var kostbar. Nye behandlingsformer virker ofte dyre, men kostnaden per pasient er liten når den forde- les over mange leveår. "Vi hadde jo det samme spørsmålet den gan-

hotellet byg- get på toppen av stråletera- pibygget. Bil- det inneholder også et nytt k l i n i k k b y g g , som nå har fått g j e nn oms l a g i HSØ. I til- legg er det teg- net inn et bygg merket Proton.

gen som vi har i dag," sier Kvaløy. "Øko- nomi, effekt av behandling og p r i o r i t e r i n g . Debatten den gangen, var den samme debat- ten som vi har i dag om nye, dyre medika- menter."

Det er der Kvaløy håper at det skal stå et bygg for strålebehandling med protoner. Dette er en stråle- behandling som vil gi færre sen- skader for flere kreftformer. "Han har bidratt masse i proses- sen for å etablere et protonsenter

Morgendagens Radiumhospital Det henger to oversiktbilder av Radiumhospitalet på kontoret til Kvaløy. Den ene er fra 2008. Den ble tegnet før OUS forsøkte å få hele OUS lagt til Gaustad. Kval- øy ønsket å videreutvikle det syke- huset han jobbet på og fikk teg-

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

 KVALØY ER EN KUNNSKAPSRIK LYMFEKREFTLEGE SOM SKAPER TRYGGHET OG GIR OMSORG NÅR LIVET GÅR I STÅ, SIER TOVE NAKKEN.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

land. "Nå engasjerer han seg for å forske på seneffekter og eldre med kreft." Pasientgruppen som får en kreft- diagnose stadig eldre, men denne problemstillingen har foreløpig ikke fått så mye oppmerksomhet fra helsevesenet. Kvaløy tar igjen tak i en sentral del av det som bør være forskningsfokus for kreft fremover. "Stein har vært drivkraften bak hele akkrediteringsprosjektet. Uten hans innsats hadde ikke det- te blitt noe av," sier Nakken. "Hva Stein har gjort for OUS og Kreft- klinikken kan karakteriseres som et kjempehopp mot fremtiden. Han vil med dette sette store og dype spor etter seg hos fremtidens kreftpasienter!"

i Oslo," sier Sigbjørn Smeland, le- der av Kreftstyret på OUS. "Han har også vært sentral i å skape engasjement for akkrediteringen både internt og hos viktige ekster- ne samarbeidspartnere." Tilbake til laboratoriebenken Kvaløy blir 70 denne høsten og har begynt å tenke på pensjons- tilværelsen. Akkrediteringssøkna- den har vært en stor og viktig sak som han ønsket å bidra til, fordi han mener det vil få stor betyd- ning for kreftomsorgen ved OUS, i helseregion Sør-Øst og nasjonalt. Men han er ikke klar til å slippe forskningen og lymfekreftpasien- tene helt ennå.De siste yrkesaktive årene skal han være fotsoldat. Han skal forske på langtidsbieffekter og kartlegge plagene som pasien- ter med forskjellige kreftformer opplever etter behandlingen. Det er viktig å forstå hvordan behand- lingsoppleggene kan tilrettelegges for å redusere bivirkninger og bed- re livskvaliteten til kreftpasienter "Han har hatt mange sentrale le- deroppdrag samtidig som han har holdt seg aktiv klinisk," sier Sme-

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

To nye l egemi d l e r f o r l ymf ek r e f t e r godk j en t

 Teksten er sakset fra Dagens Medisin

Det bestemte Beslutningsforum for nye metoder i et ekstraordinært møte 23. juni og disse kan nå tas i bruk ved norske sykehus. Beslutningsforum sier ja til innføring av Nivolumab (Opdivo) til behandling av tilbakevendende lymfekreft av typen Hodgkins lymfom, eller der tidligere behandling har hatt liten effekt. Dette er en sjelden type lymfekreft med rundt 150 nye tilfeller i Norge hvert år. Opp mot 90 prosent av pasientene blir kurert med kombinasjonskurer av cellegift og strålebehandling. Siden

bruksområdet for nivolumab er avgrenset til langt ut i behandlingslinjene, anslås det at bare fem til ti pasienter er aktuelle for behandlingen årlig. Også Obinutuzumab (Gazyvaro) innføres ved lymfekreftdiagnosen follikulært lymfom for visse pasienter, hvor cellegift ikke har effekt. Statens legemiddelverk (SLV) har vurdert data fra GADOLIN-studien, som viser at progresjonsfri overlevelse og totaloverlevelse er bedre med tillegg av obinutuzumab. Om lag 50 pasienter er aktuelle for behandling med Gazyvaro ved indikasjonen follikulært lymfom hvert år i Norge.

1 7

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

  Torbjørn Langaas Lien

L YMFEKREF T FOREN I NGEN TRØNDE LAG /MI DT - NORGES VÅR - OG SOMMERTUR

lørdag, 10. juni 2017

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

Neste stopp ble ved bygdemuseet på Puldhaugen. Her har museet bygget opp en flott samling knyttet til det gamle småbruket Pulden. Litt lenger oppe i dalsiden kom vi til Meråker stasjon, 219,6 meter over havet. Her ble vi møtt av medlemmer i historielaget som hadde forberedt snitter, kake og kaffe. Olsen kunne fortelle at de hadde fått langtidsleie av stasjonsbygningen og vi kunne se at restaureringsarbeidet i historielagets regi, var kommet langt. Stasjonen, som er en kopi av Ranheim stasjon i Trondheim er fra Meråkerbanens start og bygget i 1881. Fra stasjonen er det en fantastisk utsikt utover Meråker. Turen gikk videre til Fagerlia hvor vi sakte klatret oppover til alpinanlegget. Herfra hadde vi fri sikt i mange kilometer, og la spesielt merke til Fonnfjellet eller Gåeblie som det heter på sørsamisk. Her fortalte Alf Olsen at fonna som ligger midt på fjellet ligger året rundt.

Et truende lavtrykk ga noen få dråper da vi entret bussen på Trondheim Sentralstasjon. Lymfekreftforeningens leder Leif Kristoffersen tok imot oss og geleidet medlemmene inn i turbussen. Kl 09.00 la 17 personer kursen mot Meråker kommune. Vi skulle oppleve en historisk reise gjennom dalførets historie. Like innom kommunegrensen fra Stjørdal gjorde vi et stopp, og om bord steg Meråker historielags leder, Alf Olsen. Han ga oss et godt innblikk i jernbanens utvikling fra 1881 og fram til i dag, og dens betydning for utviklingen av kommunen. I sentrum gjorde vi et stopp ved Meråker videregående skole. Ved statuen av Magnar Lundemo, fortalte Alf Olsen om de ulike tilbudene/ linjene skolen hadde og om alle nasjonale og internasjonale medaljer tidligere elever hadde vunnet. Vi lot oss imponere over alle kjente idrettsnavn som var knyttet til skolen.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

Vi fikk en flott omvisning og detaljrik fortelling om livet og den historiske utviklingen i Kopperåsamfunnet.

Sist gang den smeltet helt var på 1930-tallet. Fjellets toppunkt rager vel 1100 meter over havet. Meråker omtales også som bygda under Fonnfjellet. Bussen brakte oss etterhvert inn i en helt ny del av Meråker, nemlig industristedet Kopperå. Her fikk vi se et samfunn som hadde alt en skulle trenge. Boliger, skole, sykestue, jernbanestasjon, kraftstasjon, butikk, postkontor osv. Det hele var bygget rundt fabrikken (kalsiumkarbidfabrikken) som ble bygget i 1898. Vi fikk en flott omvisning og detaljrik fortelling om livet og den historiske utviklingen i Kopperåsamfunnet ved representanter for Meråkermuseet.

I lett duskregn stoppet vi ved Verksgården som var Meråker smelteverksverk representasjonsbolig. Her ble vi ønsket hjertelig velkommen og vist rundt i den mer en 100 år gamle bygningen, som framsto med en god porsjon sjarme. Vi ble etter alle kunstens regler traktert med viltgryte og bygg- grynskrem. Under måltidet hadde vi også innsyn til ilden i den store klebersteinspeisen, som varmet behagelig. En meget interessant og innholdsrik tur ble avsluttet ved Trondheim sentralstasjon.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

 Kari Strøm  Doug Peters / PA Photos / NTB scanpix

JEG ER OPT IMI ST , S I ER GERHARD HE I BERG

P å en reise i Sør-Amerika i 2013 får Gerhard Hei- berg store magesmerter. Det frister ikke med sy- kehusinnleggelse verken i Argen- tina eller Chile, så han holder ut smertene til han er hjemme igjen. I Oslo går turen til Diakonhjem- met hvor de finner en meget for- størret milt. Legene mistenker kreft, og henviser ham til Radi- umhospitalet. Heiberg har lang erfaring med Ra- diumhospitalet. Her har han gått regelmessig til kontroll to ganger i året siden han i 1989 fikk påvist en stygg føflekkreft.

– De skjærer litt forskjellige ste- der på kroppen, sier han, og viser meg en øreflipp som mangler en bit. – Bedriftslegen ga meg fem, kan- skje ti år å leve, hvis jeg var hel- dig.Men her sitter jeg, sier han og smiler. – Den første tiden likte jeg ikke å gå over dørstokken til Radium- hospitalet, jeg følte at jeg da var i dødens forgår. Nå er jeg imidler- tid glad for å komme dit, og få tatt de undersøkelsene som skal gjø- res. Så får resultatet komme som det kommer. I 2013 ble diagnosen mantelcel- lelymfom med spredning til ben-

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

-Bedriftslegen ga meg fem, kanskje ti år å leve, hvis jeg var heldig. Men her sitter jeg, sier han og smiler.

I april i år fylte han 78 år. På burs- dagen fikk han den gode beskje- den at han nå er symptomfri. Ikke kreftfri, som det sto i et intervju i Dagbladet, sykdommen er kro- nisk, og kan blusse opp igjen når som helst. Men for øyeblikket er han symptomfri. – Jeg vil ikke gå for dypt inn i syk- dommen, det kan føre til gruble- rier, og det vil jeg ikke. Jeg har ubetinget tillit til helsepersonellet, både leger og sykepleiere er strå- lende. Jeg stoler på at de vet best, noe som betyr at jeg ikke behøver å sette meg inn i alt. De har greie på dette, det har ikke jeg. Jeg har hatt mye kontakt med sykehusve- senet, og jeg har aldri hatt noe å klage på.

marg og lymfer. Behandlingen var cellegift. En tøff kur, men den vir- ket, og han ble fort bedre. Deret- ter noen runder med Rituximab, før det ble for sterkt for kroppen. – Jeg kan ikke få skrytt nok av norsk sykehusvesen med Radi- umhospitalet i spissen. De gjorde en kjempejobb, og tok sykdom- men min på største alvor. Jeg ble anbefalt å dra til sykehus i utlan- det, bl.a. Sveits og USA, og jeg ble kontaktet av utenlandske sykehus som forsikret meg om at de hadde gode behandlingstilbud. Men det har vi i Norge også.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

gangen, men jeg lever som jeg vil. Jeg reiser, vet at det kanskje ikke er det lureste, men jeg gjør nå det, for det har jeg glede av. Og jeg tror at er man optimist, og kan ha gode dager og le og smile, så gjør det godt det også.

– Min kone er med på alt som foregår på Radiumhospitalet, vi kan jo oppfatte nyansene forskjel- lig. Vi diskuterer alltid etterpå – hva hørte du? Hun passer på at jeg ikke blir for sliten eller påtar meg for mange oppdrag – hun er mer opptatt av dette enn jeg er. Hun er en god støtte og hjelp for meg.

Helsepersonell gjor- de ham oppmerksom på Lymfekreftfore- ningen. Han meldte seg inn, og har vært på noen arrangement, bl. a. Lymfomdagen i Oslo, og Lymfekreft- bladet leser han. – Takk til dere som jobber frivillig – det trenger Norge, sier han.

Heiberg har enga- sjert seg i Radium- hospitalets Venner som jobber for et nytt sykehus. Det trenger vi, sier han. På spørsmål omhvor- dan det er å leve med tanken på tilbakefall,

sier han at han er optimist av natur, han tenker ikke for mye på det. Jo lenger tid som går, jo flinkere blir de til å behandle, tenker han. – Jeg har et enkelt utgangspunkt: Jeg vil leve mens jeg lever. Jeg har sett flere av mine eldre venner pen- sjonere seg, sette seg foran TVen og se på gamle cowboyfilmer og lese gamle aviser. Dit skal ikke jeg. – Jeg vil ikke si at jeg tar en dag av

Så snakker vi litt om senskader. Infeksjonene kommer lettere enn før, og gir seg sterkere utslag. Han blir fortere sliten og trøtt, så han reiser mindre, og trapper ned på en del andre aktiviteter, bl.a. gir han seg i IOC (International Olympic Committee) i september.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

te, har opplevd suksess, jeg er for- nøyd. Jeg lever et godt familieliv med kone, tre barn og fem barne- barn, og kanskje er den viktigste oppgaven i livet å føre neste ge- nerasjon videre. Det er hyggelig med barnebarn, men det kan bli slitsomt. En kollega av min datter som er prest, sa en gang til meg: ”Når barnebarna kommer, er det gledelig jul, og når de går, er det fred på jord” – det har jeg tenkt på flere ganger. Igjen kommer smilet. Planene fremover inneholder fle- re prosjekter både i Kina og andre steder, og han får stadig nye fore- spørsler om å bidra. Så vil han gjerne ha mer tid med familien, og ferieturer med sin kone, både syden- og skiturer. – Jeg fører en kontinuerlig dialog med sykdommen. Nå har jeg bedt ham roe seg litt, for jeg har enda mye ugjort, er avslutningsordene hans. Og det tror jeg ham på.

Heiberg tar hensyn til sin situa- sjon, og har laget seg gode rutiner for hverdagen; legger seg tidlig om kvelden, spiser fornuftig, er forsiktig med alkohol. Sover stort sett godt. Men han vil ikke gi opp et liv hvor han er interessert. Hva med ”chemobrain”, vanske- ligheter med konsentrasjon og hukommelse? – Alle har fortalt meg om det, så jeg tester meg selv. Jeg holder en del foredrag, uten manuskript, gjerne 30 – 45 minutter etterfulgt av en spørsmålsrunde.Det har gått greitt så langt, men jeg blir mye mer sliten enn tidligere, jeg faller litt sammen når det er over. Jeg kan glemme navn, men det som interesserer meg, sitter. Spørsmå- let kommer opp hver gang jeg er til kontroll på Radiumhospitalet. Når jeg sier at jeg er sliten og trøtt, minner legene meg på at jeg ikke må glemme min alder. Han smiler. – Døden har jeg forsonet meg med. Etter et hjerteinfarkt i 2011 gikk jeg gjennom livet mitt i tan- kene. Jeg har fått gjort det mes-

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

  Jack Holland Nielsen

MANNEDAG - suksessen fortsetter TAKKET VÆRE ANDREAS V I KHAL S S I T T ENGAS J EMENT FOR Å FÅ T I L ET TREF FSTED FOR MENN , OG BARE FOR MENN , BLE DET OGSÅ I ÅR EN ”MANNEDAG ” PÅ LUF T FORSVARETS SKOLESENTER PÅ KJ EV I K .

P rogrammet i år var om- trent som i fjor. I idretts- hallen var det en høy og vanskelig klatrevegg som mange forsøkte seg på. Det var en stasjon hvor en kunne få demon- strert hva det vil si å bli lagte i jern av en av befalet på Kjevik. Det var ikke mye en kunne stille opp mot en med fysisk styrke, teknikk og håndjern. I samme hall var det 2 fysioterapeuter og en ernærings- fysiolog som ga gode råd om en- kel trening og kosthold. Mange var det som snakket med dem og forsøkte seg på den ikke alt for vanskelige hinderløypen.

 ARRANGØR AV MANNEDAGEN, ANDREAS VIKHALS.

 ET EKTE F16-FLY KUNNE BESKUES PÅ MANNEDAGEN.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

å kunne mestre et slikt fly, ble vi fortalt, og i cockpit var det svært trangt og lite egnet for høye men- nesker. Men det var mulighet til å sitte i et helikopter, både i cock- piten eller bak i helikopteret. For de som ønsket var det mulighet å prøve å fly små droner. Det var la- get en hinderløype for droner, og det var premier til de som kom fortest igjennom løypen. Siste post var historien om våpen ogskyting.Vifikk litt våpenhistorie først og fikk deretter demonstrert gamle gevær med munnladning. Litt nyere gevær, Krag-Jørgensen til det siste nye som forsvaret har. Veldig interessant og vi gledet oss til selve skytingen. 10 skudd med rifle og 10 skudd med pistol. Vi ble instruert veldig nøye hva og hvordan skytingene skulle foregå. Sikkerheten var på topp. Under- tegnede traff til og med på alle 20 skuddene. På en dag med så mye aktiviteter, bli man sulten.Det ble stelt i stand med en flott og velsmakende mid- dag for oss - pasta Bolognese med salat og focaccia, og is til dessert. Vi kunne ikke ha det bedre.

 BJØRN TORE LUNDE TESTER KLATREVEGGEN.

Hangaren og verkstedet var også et høydepunkt. Helikoptersimula- toren var vanskelig. Her var det mange om styrtet, men uten al- vorlige personskader. Vi fikk også prøve 3D-briller. Nesten så en ble svimmel - så levende var det. En F16-motor stod utstilt og vi fikk forklart hvordan den fungerte. I den store hangaren var det utstilt diverse fly. Et F16 som vi kunne prøvesitte samtidig som vi fikk forklart hva som var i cockpiten. De skal ha ganske god fysikk for

2 7

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

 MANNEGRUPPA.

om hvordan likepersonstjenesten i Kristiansand ble opprettet, og hvordan avtalen med sykehuset kom i stand. Han oppfordret an- dre til å melde seg som likeperso- ner, det er behov for flere, både i den felles likepersonstjeneste på sykehuset, men også generelt. GeirWehus (regionssjef for Kreft- foreningen i Agder) takket alle på

Etter mat snakket Arne Holte (Norilco) litt om turgruppa han leder for Kreftforeningen. De går tur hver onsdag i nærområdet i Kristiansand. Han snakket også om hvordan det er å leve med pose på magen, og at det ikke er noen hindring for han å være fy- sisk aktiv. Jack Holland Nielsen (Lymfekreftforeningen) fortalte

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

nerne ble trukket. Piloten sa at det var mulig å fly ”søndagstur” el- ler en litt mer spennende tur. Tror alle valgte en litt mer spennende tur. Helikopterturen var utrolig gøyal, spesielt med så dyktig pilot med mye guiden underveis og mulig- het for å ta gode bilder fra luften. Takk til forsvaret, alle som jobber der, takk til fysioterapeutene og ernæringsfysiologen, og alle som bidrog til en fantastisk dag. Dette unner vi alle menn som er i sam- me situasjon. Dette burde være i alle deler av landet.

Luftforsvaret på Kjevik for alle støtte, for at de stilte opp for oss på ”Mannsdagen” og at vi fikk bruke alle fasiliteter i år også. Vi håper at vi også i fremtiden kan lage tilsva- rende arrangement. Geir takket også de ansatte i Kreftforeningen for alt de har gjort, ikke minst tak- ket han Andreas Vikhals for nok en gang har gjort en kjempeinn- sats med årets arrangement. I år som i fjor var det mulighet for å vinne en liten helikoptertur fra Kjevik – Kristiansand og retur (i år var værgudene på vår side). Det var 4 turer med 3 passasjerer per tur. Spenningen var stor når vin-

Vi håper at vi også i fremtiden kan lage tilsvarende arrangement.

 SKYTEBANEN.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

REGN, TÅKE OG SOL sommertur med Lymfekreftforeningen Agder   Jack Holland Nielsen

 BOLIG I GAMLE HELLESUND.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

O gså i år har Lym- fekreftforeningen og Blodkreftfore- ningen arrangert sommeravslutning sammen. Årets tur ble en båttur i skjærgården i Søgne. 29 personer (23 fra Lymfekreftforeningen og 6 fra Blodkreftforeningen) entret rutebåten Høllen, som tok oss med på en fin rundtur til Borøya, Skarpøya og Ny Hellesund med Helgøya, Kapelløya og Olavsun- det. Kjente steder for folk fra hele sør-Norge.

I år fikk vi se hvor fort været en- drer seg. Turen startet i regn, gikk over i tåke og endte i flott sol- skinn. Det var mye fint å se på, både fiskevær, sommerhus og sto- re bolighus. Det ble også obser- vert adskillige fuglearter. Praten gikk livlig over en kopp kaffe om bord. Tilbake på landjorden besøkte vi Vertshuset Høllen Brygge, som er nyåpnet. Reidun Westergren ønsket alle velkommen og fortal- te om plassen vi var på og nær-

 HYGGELIG MÅLTID PÅ HØLLEN BRYGGE.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

 KAFFE OG TWIST PÅ DEKK.

 RUTEBÅTEN HØLLEN OG ESPEN HJETLAND.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

 RUSLETUR I IDYLLISKE HØLLEGATA I SØGNE; REIDUN WESTERGREN GUIDER.

området. Vi fikk en litt utradi- sjonell mat, på en søndag, Fish & Chips. Veldig god kortreist mat fra Søgne. Etter maten var Reidun guide for oss i Høllegata, som en gang var handelssentrum i Søgne. Men som nå stort sett er private bo- liger. En nydelig liten gate med flotte sørlandshus. Det var en flott dag på Sørlandet, selv om været skiftet og det kom ned litt vann.

 IDYLLISK HYTTE I GAMLE HELLESUND.

Takk til Reidun og alle andre som deltok.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

 Siri Bakken  Jack Holland Nielsen

1 0 - ÅRSJUB I LEUM

i Geiranger

 LYMFEKREFTFORENINGENS LANDSMØTE 2017

Trykk her eller benytt Qr-koden for å se bilder fra arrangementet.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

Lymfekreftforeningens landskonferanse og 10-årsjubileum er historie, og over 200 deltakere i Geiranger fikk oppleve vestlandfjorden og Norge fra sin vakreste side, med strålende sol fra skyfri himmel alle tre dagene. Fredag kveld gikk tradisjonelt med til Landsmøte med påfølgende middag og mingling. Lørdag startet med hilsen fra Kreftforeningen ved seksjonssjef Else Støring og deretter medisinske foredrag av Alexander Fosså og Arne Kolstad. Etter lunsj var det sighseeing for konferansedeltakerne, og man kunne enten være med på busstur i og rundt Geiranger, båttur på Geirangerfjorden eller fottur opp til fjellhyllegården Skageflå. For de som var med til Skageflå måtte stupbratt fjellsti på over 250 høydemeter forseres. For de som var med på båttur kunne både fantastiske fjellformasjoner, fossefall, De Syv Søstre og fjellgårder beundres på turen.

Lørdag kveld feiret Lymfekreftforeningen seg selv med 10 år unnagjort. Claus Døscher var stødig toastmaster gjennom hele festmiddagen og det ble både latter, tårer og noen overraskelser for deltakerne. Andreas Hole ble tildelt Lymfekreftforeningens høyeste utmerkelse for 2017, Lymfomprisen. Prisen kom nok svært overraskende på prisvinneren.

 MEDISINSK FOREDRAG VED ALEXANDER FOSSÅ

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

Alexander Fosså ønsket i sin jubileumstale å avsanne myten om at han er foreningens far, for egentlig var det en av hans pasienter som hadde foreslått at det burde finnes en gruppe eller forening for lymfekreftpasienter. Alexander fortalte at denne pasienten fortsatt ikke er, eller har aldri vært, medlem i Lymfekreftforeningen. Jubileumsmiddagen ble avsluttet med kveldens store overraskelse, en intimkonsert med Herborg Kråkevik. Kråkevik var en herlig blanding av vakker sang og mye humor, blant annet en svært underholdende passiar med diverse norske dialekter, tatt helt på kornet av Kråkevik.

 HERBORG KRÅKEVIK.

Søndag fikk vi et foredrag av den kjente "hypokonderlegen" Ingvard Wilhelmsen. Han har i over 20 år behandlet norske hypokondere. Mange av dem er så sikre på at de kommer til å dø at de glemmer å leve. Wilhelmsen har lært seg å tenke motsatt. I lengre tid har han selv tatt gledene på forskudd. Så har han i alle fall hatt dem... Når landskonferansen og 10-årsjubileet nærmet seg slutten, intervjuet Lymfekreftbladet 4 av deltakerne om hva de synes om arrangementet. Les hva de svarte på de neste sidene.

 GOD STEMNING PÅ JUBILEUMSMIDDAGEN.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

 Kari Strøm  Jack Holland Nielsen

Inntrykk fra deltakere på landskonferansen:

KJELL MOY, AGDER, PÅRØRENDE, 84 ÅR

Da min kone begynte å komme seg etter behandlingen, ønsket hun å reise på landskonferansen. Jeg var skeptisk. Tilbringe en helg med folk som var syke og deppa – det hadde jeg ikke lyst til. Men jeg måtte jo støtte henne, så vi dro, til Tønsberg – og jeg fikk en aha-opplevelse. Jeg traff en haug med hyggelige mennesker med godt humør. Dette med sykdom kom helt i bakgrunnen. Foredragene med legene sa meg at dette var verdifullt for de som er rammet, og også for meg som pårørende. På avslutningen siste dagen reiste jeg meg og takket for opplevelsen. ”Det er nok ikke siste gang”, sa jeg, og nå har vi

vært på syv landsmøter. Her treffer vi igjen mange av de samme menneskene. Noen som har vært veldig syke og langt nede, ser vi kommer seg. Jeg tror det er viktig å møtes og gi hverandre litt oppbacking. Arrangementet er en god blanding av alvor og humor, det har mye å si. I år var det 10-årsjubileum, og jeg tror foreningen kan leve 10 år til, og kanskje lenger. Det er viktig at lokalforeningene jobber godt, så de kan sende folk på landsmøte.

3 7

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

Her har jeg truffet mange hyggelige mennesker, her er lite sykdomsprat, lave skuldre og mye smil. Det setter jeg pris på. Men de fleste deltakerne er godt voksne mennesker som kunne vært både mine foreldre og besteforeldre. Jeg kunne nok ønske meg en ungdomsavdeling, og jeg har har gjort meg noen tanker om hvordan foreningen kan nå unge mennesker. Siden det finnes likepersoner innen de forskjellige diagnosene, kunne man kanskje samarbeidet med Ung Kreft, om en chat eller snapchat. Ung Krefts perleprosjekt har jeg trykket til mitt hjerte, og jeg holder workshops i Stavern. Jeg var nyutdannet lærer, og skulle begynne i min første jobb. Jeg var klar for å få barn – så blir ting utsatt. Jeg skulle gjerne hatt noen på min egen alder å snakke med. ”Trond” på 67 som venter sitt femte barnebarn kan sikkert være en god samtalepartner, men vi er på forskjellig sted i livet. Han kan kanskje ikke dele sårbarheten i det å sette livet på vent.

Jeg fikk diagnosen, Hodgkins lymfom, 2. mai 2016, var ferdigbehandlet i slutten av oktober, og skal til halvtårskontroll 31. mai. Allerede før jul meldte jeg meg på konferansen, for å ha noe å se frem til. Jeg var nysgjerrig, og hadde aldri vært i Geiranger. MATHILDE ELLINGSEN, STAVERN, 27 ÅR, konferansens yngs te del taker , er her for før s te gang

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

Jeg er med som stedforstreder til en nærmere pårørende av min venninne. Jeg synes jeg er privilegert som har en så god venninne som vil ha meg med, og at jeg får være med på noe som er så spennende og flott.

Hva med en liten notis, eller et eget område på hjemmesiden: Er du ung og har lymfom? Her kan du henvende deg. Når det er sagt – det har vært en veldig god helg. Gode foredrag, kjempeinterresant med hensyn til å holde seg oppdatert medisinsk, godt å vite hvilke muligheter som fins. Kanskje sees vi neste år. Det er veldig hyggelig å være her og få treffe så mange fine, åpne mennesker. Som lege har jeg hatt stor interesse av å høre de faglige foredragene. Jeg er imponert over at en interesseorganisasjon klarer å få til en kongress som rommer både det å være sammen og ha det hyggelig, å bli underholdt, og å få faglig påfyll. Det er flott at også de pårørende er ivaretatt. Det er utrolig at foreningen klarer å arrangere noe sånt på ett av de mest utilgjengelige stedene i Norge. KARI OS ESKELAND, OSLO, VENNINNE

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

MAY-BRIT FØRNES, MO I RANA, SØSTER

Jeg synes det er fint å kunne være her som en støtte for min søster. Noe av det første hun sa etter at hun ble alene, var at hun ville på landskonferansen. De hadde vært med på det mange ganger, de to. Så det var ikke nei i min munn da hun spurte om jeg ville være med. Vi kom med tog fra Mo i Rana på torsdag, overnattet i Trondheim, og var med bussen der fra. Det har vært en lang reise, men jeg har bare gledet meg. Her er så mye positivitet, det er nesten som å treffe familie. Ikke noe sykdomsprat, bare mye glede. Jeg har vært i jobb i et langt liv, men har ikke opplevd maken til det positive påfyllet vi har fått her. Det har vært et fantastisk opplegg fra foreningens side.

Jeg gikk glipp av ett foredrag, men de to jeg har fått med meg var fantask inspirerende, spesielt, kanskje, det siste nå i formiddag. Den flotte festmiddagen og underholdningen med Herborg Kråkevik, var storslått. Jeg kommer mer enn gjerne tilbake hvis jeg blir invitert.

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

LYMFEKREFTFOREN I NGEN I NV I TERER T I L

Lymfekreftforeningen har sammen med Norsk Lymfomgruppe gleden av å invitere til en nasjonal fagdag i forbindelse med verdens lymfomdag. Vi velger i år å gjennomføre fagdagen 14. september. Lymfomdagen 2017

STED: HOTEL BRISTOL , KRISTIAN IVS GATE 7 , 0164 OSLO

For mer informas jon og påmelding t r ykk her el ler benyt t QR-koden.

WWW. LYMFOMDAGEN.NO

Skråblikk

I min alder

 Anne Growen Støvne  Shutterstock

meg selv. Det er også plagsomt, men ikke livstruende. Jeg mener jeg får lite medfølelse fra helsevesenet som fersk pasient , min lege som må være rundt 14 år mener jeg må finne meg i ting. I min alder må jeg finne meg i ting. Sier han, ca 14 år altså. Hva vet vel han? "I din alder...," pleier han altså å si. "Vi skal nok fikse det, men i din alder tar det ofte lenger tid..." Nå har Mannen i mitt liv også begynt å tenke noe i den retning.

Så var det oss igjen da. Det er jeg som er pårørende, arbeidsledig pårørende. Mannen i mitt liv var pasient, nå er han mye frisk og lite pasient. Man kan trygt si jeg har mindre kontroll på han. Rollene har skiftet, la meg bare si det med en gang. Det er ikke lett. Ikke i min alder. Jeg er nemlig sykemeldt. Ikke livstruende. Plagsomt, men ikke livstruende. Langvarig, men ikke livstruende. Noe av problemet er at jeg syns rimelig mye synd på

4 2

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

Han sier det ikke høyt, han er uangripelig der, men jeg kjenner han jo. Etter 43 års bekjentskap og vel så det, kjenner jeg han. Han mener jeg må finne meg i. Jeg finner meg jo i! Jeg gjør ikke annet om dagen. Det starter om morgenen. Jeg må stivbent brekke meg opp, så går turen på stive ben ut på kjøkkenet, hiver innpå en dose foreskrevet medisin, og kjenner etter bivirkninger. Så går turen til badet hvor jeg betrakter meg selv i speilet, i flomlys . Jeg kjenner ikke meg selv igjen før det har gått fem minutter. Det er min gamle mormor jeg ser. Hun var riktignok morsom, elskelig og slagferdig. Men hun var gammel!

4 3

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

Jeg står en stund og tar første dose av å finne meg i, foreskrevet av legen, bejaet av min pårørende mann. Det tar en stund å telle over nye rynker og legge til de gamle. Så går nå den tiden. Senere finner jeg meg i at det meste tar lengre tid enn før og at tallene på badevekten øker proposjonalt med alderen. Min alder. Jeg har Svart Belte i å finne meg i. Jeg fikk noe tull med øynene i vår, og havnet på legevakten. Det gikk med lynets hastighet, og jeg ble vel ivaretatt. Der var alle innstilt på å redde synet mitt med all mulig kompetanse og gjorde det. Det satte jeg pris på, for synet mitt bruker jeg hele tiden og vil gjerne fortsette med det. Til og med i speilet om morgenen. Gjennomsnittsalderen på helsepersonellet på legevakt og øyeavdeling var også ca 14-16, så jeg var vel forberedt når legen dro refrenget: "I din alder må du regne med..." "I din alder må

du finne deg i..."I din alder tar ting mye lenger tid..." (takk, det vet jeg). Og i mitt hode svarte jeg: "Lille venn, da jeg var din alder ble jeg konfirmert!" Jeg kalkulerte med at det var best for lege-pasientforholdet vårt at kommentaren forble i mitt hode. Så nå sitter jeg her og regner med, og finner meg i, så det riktig holder. Og gjentar ”plagsomt, ikke livstruende” som et mantra. Jeg øver på livet etter middagshøyden kan man si. Og det har da sine lyse sider: Livserfaring og muligheter til å si ”Hva var det jeg sa”. Eller til å la være å si det. Og barnebarn og egentid og mulighet til sove lenge om morgenen. Livet går an i min alder også. Visste dere forresten at det finns moter innenfor rullatorer? Mannen i mitt liv, den ferske pårørende, pleier å fortelle meg at til å være i min alder ser jeg fabelaktig ut. Det må han gjerne fortsette med. Etter 43 år vet jeg da når han ljuger!

4 4

LYMFEKREFTBLADET 2 / 20 1 7

 Siri Bakken

Støtt våre lokallag med spillekortet ditt uten kostnad Grasrotandelen gir deg som spiller mulighet til være med å bestemme hva noe av overskuddet skal gå til. Du kan nå velge hvilket lag eller forening som får fem prosent av din spillerinnsats. Det vil si at dersom du spiller Lotto for hundre kroner, går fem kroner til din grasrotmottaker. Og best av alt; din innsats, premie eller vinnersjanse vil ikke reduseres!

Disse lokallagene er med:

Organisasjonsnummer:

Lymfekreftforeningen Agder

997 644 182 995 727 617 915 777 066 994 809 555 997 772 792 997 648 234 997 329 163 998 529 948

Lymfekreftforeningen Akershus, Buskerud, Oslo Lymfekreftforeningen Bergen og Omegn

Lymfekreftforeningen Innlandet Lymfekreftforeningen Nord-Norge Lymfekreftforeningen Rogaland Lymfekreftforeningen Trøndelag Lymfekreftforeningen Vestfold

RING TIL EN LIKEPERSON Trenger du noen å snakke med noen som har opplevd det samme som deg? Har du kanskje spørsmål om lymfekreft? Ta kontakt med en av våre likepersoner. Det betjenes fra mandag til fredag, fra kl. 08.00 til kl 16.00. Ring telefon 23 90 50 08 Vi er her for deg! Vil du bli medlem i Lymfekreftforeningen? Selv om vi allerede i dag synes vi er godt i gang med vårt viktige arbeid, trenger vi mange flere medlemmer for å bli en livskraftig forening. Kanskje du kjenner noen som må motiveres for å melde seg inn eller du vet om noen som enda ikke vet at vi finnes. Du kan melde deg inn på vår nettside lymfekreft.no, bruke postadressen vår eller e-post: post@lymfekreft.no Du kan også nå oss på telefon 22 20 03 90

Ny adresse? Har du skiftet/ eller skal du skifte adresse, bosteds- adresse, e-post- adresse eller kanskje nytt telefonnummer? Ta kontakt med foreningen på e-post: post@ lymfekreft.no. Telefon 22 20 03 90

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46

www.lymfekreft.no

Made with FlippingBook - Online catalogs