Medlemsblad for Munn- og halskreftforeningen
26. årgang 1/2023
Trening etter hode- og halskreft, s. 7
Å leve godt med livets u-svinger, s. 13
HPV-vaksine, s. 18
Bidragsytere i denne utgaven:
Munn og mæle 1/2023 – 26. årgang
Bjørn Fjærli Munn- og halskreftforeningen, styreleder
Munn og mæle utgis av Munn- og halskreftforeningen. Bladet sendes til alle foreningens medlemmer, til helsepersonell og til behandlings- og rehabiliteringssteder. Kontakt: Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo Org.nr.: 988 679 143 22 53 52 35 post@munnoghalskreft.no
Emma Bodman Munn- og halskreftforeningen, sekretariatet
Carita Teien Munn- og halskreftforeningen, sekretariatet
Facebook Instagram
Marit Aaby Vebenstad Journalist
Design og layout: Orgservice / Ida Tørstad
Tormod Skogstad Nilsen Institutt for fysisk prestasjonsevne, forsker
Redaktør: Emma Bodman
Forsidefoto: Pexels
Vi tar gjerne imot stoff og tips fra medlemmene og andre lesere. Send en e-post til post@munnoghalskreft.no. Innsendte bidrag kan bli redigert og forkortet.
Medlemskontigent I februar sendte Munn- og hals kreftforeningen ut kontingent til alle sine medlemmer. Ta kontakt på post@munnoghalskreft.no hvis du ikke har fått fakturaen.
Støtt oss:
Adobe Stock
Innhold Munn og mæle 1/2023, 26. årgang
4 Lederen har ordet
7 Trening etter hode- og halskreft
13 Å leve godt med livets u-svinger
18 På tide med innhentings- vaksine for gutter
23 Vaksiner deg mot HPV
24 Lærings- og mestringskurs
27 Lett å lage – lett å spise
28 Påskenøtter
30 Likepersoner
Lederen har ordet
Kjære leser Bjørn Fjærli Tomy Hoang
I vår handlingsplan for Munn- og halskreftforeningen er første punkt slik: Munn- og halskreftforeningen skal arbeide for at færrest mulig mennesker får kreft i munn og hals. Underpunkter er: Foreningen skal arbeide politisk for å sikre bredest og mest mulig like stilt vaksinasjonsprogram for HPV. Og: Foreningen skal drive med opplysnings arbeid for å sikre at flest mulig er kjent med HPV-viruset, hvordan det smittes, og hvordan man kan beskytte seg. Når det gjelder barnevaksinasjons programmet, har Munn- og halskreft foreningen i mange år vært en pådriver for å få guttene inkludert i programmet. HPV-virusene som forårsaker 70 % av
tilfellene av livmorhalskreft, er i stor grad de samme som gir HPV-relatert munn- og halskreft. Vi fikk gjennomslag i 2018, og 7. klasse-guttene ble dermed en del av det samme vaksinasjonsprogrammet som jentene har fått tilbud om siden 2009. Jentene har i tillegg fått et opphentings program hvor jenter opp til 26 år fikk tilbud om gratis vaksine. Dette tilbudet ble avsluttet i 2018. Dette er et tilbud som gutter hittil ikke har fått. Vi vet at vaksinering er svært effektivt. Et slikt program for gutter er innført både i Sverige og Danmark.
Vi i Munn- og halskreftforeningen vil fortsette arbeidet mot faglige og politiske
4
Munn og mæle 1/2023
Lederen har ordet
myndigheter for å få et opphentings - program for gutter også. Når det er en kreftform det går an å vaksinere seg mot, så skulle det i grunn vært selvsagt at alle fikk gratis vaksine. Det vil spare mange for lidelse og død, og samfunnet vil spare penger på behandling og utgifter til rehabilitering og senskader. Media har også tatt tak i problemet med manglende HPV-vaksine til unge gutter. Flere som har fått munn- og halskreft, står nå frem og forteller sin historie. Fagfolkene er enige med oss og vil ha opphentings programmet for guttene i gang snarest mulig. Det er urimelig at gutter ikke er en del av programmet for de som får vaksine opp til 26 år. Vi ser at vaksinering fører til at antall tilfeller med livmorhalskreft går ned, mens antall tilfeller av munn- og halskreft går
opp. Personlig har jeg fått mitt barnebarn på 19 år til å ta vaksinen. Han ble ikke med i barnevaksineprogrammet, da han er født i 2003. Vi som besteforeldre har lovet å betale for vaksinen. Men slik skal det egentlig ikke være. Arbeidet med å få gratis vaksine til alle våre ungdommer vil vi i Munn- og halskreftforeningen fortsette med til det er en realitet. Les for øvrig artikkelen på side 18, hvor professor Ole Erik Iversen uttaler seg. God sommer til dere alle. Mange av oss treffes på landsmøtet i juni. Der vil også styrene i avdelingen bli invitert til samling for å inspirere hverandre og informere.
5
Munn og mæle 1/2023
Trening etter hode- og halskreft
Trening etter hode- og halskreft Aktivitetsanbefalinger ved kreftsykdom har endret seg betydelig siden 2000-tallet. I dag vet vi at trening ikke bare kan bevare den fysiske kapasiteten og vår funksjon i dagliglivet, men også redusere bivirkninger som fatigue samt lindre symptomer på angst og depresjon. Vi vet også fra forskning at personer som deltar i en treningsgruppe, scorer høyere på ulike mål for livskvalitet. Vi kan derfor anbefale trening til personer som enten har eller har hatt kreft, og heldigvis finnes det i dag stadig flere tilbud man kan benytte seg av!
Tormod S. Nilsen Adobe Stock
Trening og kreft Som forskningsfelt er «trening og kreft» forholdsvis ungt Det er for eksempel kun publisert omtrent en fjerdedel så mange vitenskapelige artikler om trening og kreft sammenlignet med trening ved
hjertesykdom. I motsetning til forskning på trening og hjerte- og karsykdom, som hadde sin spede begynnelse på 1950-tallet, kom de første studiene hvor personer med kreftsykdom trente, først på slutten av 1980-tallet.
7
Munn og mæle 1/2023
Trening etter hode- og halskreft
Årsaken til dette er trolig sammensatt, men det henger nok sammen med at rådene som ble gitt til personer med kreft, har endret seg betydelig siden starten av 2000-tallet. Tidligere ble pasientene oppfordret til å hvile i/med den hensikt at de skulle samle energi til å tåle den tøffe behandlingen. Studiene som ble publisert mot slutten av 1980-tallet av to kreative kreftsykepleiere, Winningham og MacVicar, viste imidlertid det motsatte. Pasientene som trente, opplevde nemlig mindre bivirkninger som kvalme og fatigue under behandling, rapporterte høyere livskvalitet og hadde kortere opphold på sykehus sammenlignet med pasienter som ikke trente. Etter den spede start har det kommet flere studier som på hvert sitt vis har bidratt til kunnskapen vi har i dag. På bakgrunn av denne kunnskapen har rådene nå endret seg fra at man bør hvile og spare energi, til at man bør være aktiv innenfor egen tålegrense. Internasjonalt har vi fått egne anbefalinger for trening under og etter kreftsykdom, og sånn sett har vi nærmest vært gjennom et paradigmeskifte. Anbefalinger for trening og begrensninger ved disse Anbefalinger for hvordan man burde trene etter kreftsykdom eller etter primær behandling, ble publisert internasjonalt i 2010 av American College of Sports
Medicine (ACSM). Disse retningslinjene ble revidert og ytterligere spisset i 2019. Først i 2022 fikk vi anbefalinger for trening under kreftbehandling, publisert av anerkjente American Society for Clinical Oncology (ASCO). Når «kreft» og «kreft behandling» kan være så mangt, sier det seg kanskje selv at slike retningslinjer blir ganske generelle. Retningslinjene blir uansett ikke bedre enn forskningen den bygger på, og en åpenbar begrensning møter vi allerede hvis vi ser på hvilke diagnosetyper som dominerer forsknings - feltet «Trening og kreft». Det er kanskje ikke overraskende at det er forsket mest på personer som enten har eller har hatt en brystkreftdiagnose eller en prostatakreftdiagnose. Jeg tror ikke jeg bommer så grovt hvis jeg anslår at om lag 70 % av alle studier på feltet har inkludert kvinner som har eller som har hatt brystkreft.
Retningslinjene for trening under behandling angir ikke en spesiell
treningsmengde som det «optimale», men ASCO oppfordrer alle som jobber med kreftpasienter, til å anbefale både styrke- og utholdenhetstrening under kurativ behandling, og de anbefaler også trening i forkant av operasjon (såkalt «prehabilitering»).
I retningslinjene for trening i etter - kant av kreftsykdom er anbefalingene
8
Munn og mæle 1/2023
Trening etter hode- og halskreft
Nyttige linker:
Pusterom aktivmotkreft.no/ pusterom
Frisklivssentraler helsedirektoratet.no/ AKTIVinstruktører aktivmotkreft.no/ aktivinstruktor
tema/frisklivssentraler/ hva-er-en-frisklivssentral
mer konkrete. ACSM anbefaler at man etter primærbehandling gjennomfører utholdenhetstrening (som gå- eller løpe turer, eller tilsvarende aktiviteter) tre ganger i uken, og at man trener styrke to ganger i uken. I min verden er dette imidlertid ganske mye trening, og det kan være vanskelig for mange av oss å få til så mye. Her er det imidlertid viktig å huske på at i studier hvor forskere har undersøkt fysisk
aktivitetsnivå opp mot ulike helsevariabler, ser vi gjennomgående størst helseeffekt hos personer som går fra å være svært lite aktive til å bli litt aktive. Sånn sett er det stor gevinst i å klare noe selv om aktivitets anbefalingene fra ACSM er noe mer ambisiøse.
Anbefalingene fra ASCO og ACSM er gitt for alle krefttyper og kreftbehandlinger,
9
Munn og mæle 1/2023
Trening etter hode- og halskreft
men hva finnes av forskning på trening for personer som har eller har hatt hode- og halskreft? Med litt overfladiske søk i forskningsdatabasen PubMed har jeg kommet over seks forskningsstudier som har undersøkt effekt av trening for personer som er under behandling (typisk i perioden pasientene gikk til strålebehandling, men noen studier har også med pasienter som behandles med cellegift) for hode- og halskreft, eller for personer som er ferdige med primær behandling. Samlet sett viser studiene at trening kan bidra til å bevare den fysiske formen (muskelstyrke og kondisjon) mens man er under behandling, og at man også kan forbedre sin fysiske form hvis man trener etter behandling. Videre viser noen av studiene at personer som ble trukket ut i treningsgrupper, rapporterer mindre fatigue og mindre angst og depresjon, og de scorer høyere på ulike mål for livs kvalitet. Enkelte studier viser også at søvnkvaliteten kan bli bedre hvis man trener. Så det er med andre ord mange gode grunner til å trene, men det er viktig å påpeke noen utfordringer med litteraturen. Det er svært få studier som har under - søkt effekt av trening hos personer som har eller har hatt en hode- og halskreft - diagnose. Studiene har inkludert noe forskjellige undergrupper av diagnoser, og behandlingen i de ulike studiene kan
være forskjellig fra pakkeforløpet i Norge, siden bare én av de seks studiene er norsk. Et annet viktig poeng er at det ofte er en viss seleksjon av pasienter inn i studiene hvor man skal undersøke effekt av trening. Det er ganske krevende å være deltaker in en studie der man forsker på trening. Man kan derfor tenke seg at den typiske pasient som velger å delta kanskje har mindre tilleggssykdommer, er mindre plaget av bivirkninger og de i utgangs - punktet har en viss motivasjon for trening. Det er også ganske typisk at deltakerne i ulike forskningsstudier er noe yngre en gjennomsnittsalder for en viss pasient populasjon. Sånn sett kan situasjonen for studiedeltakerne være veldig forskjellig fra det du som leser her opplever. Hvordan kan du få hjelp til trening? Som pasient i Norge har du heldigvis noen alternativer til å få hjelp til trening mens du er under behandling eller etter at du er ferdig med behandling. Tilgangen til slike tilbud vil imidlertid variere veldig avhengig av hvor i Norge du er bosatt. Hvis du er bosatt nær et av de større sykehusene i Norge, er sjansen ganske god for at du har et Pusterom i nær - heten. Pusterommene er treningssen - ter anlagt på eller i forlengelsen av der pasientene mottar sin kreftbehandling. Her kan du få god persontilpasset tre - ning mens du er under behandling
10
Munn og mæle 1/2023
Trening etter hode- og halskreft
Oppsummering I dag har vi tilstrekkelig kunnskap til at vi kan anbefale trening til alle som har eller som har hatt en kreftdiagnose. Godene vi kan forvente av å få ut av treningen er at vi vedlikeholder eller forbedrer vår fysiske form, og dermed kan komme oss enklere rundt på ting vi vil oppleve. Videre er det god dokumentasjon for at personer som trener er mindre plaget av symptomer på angst og depresjon og har lavere nivåer av fatigue. Til sammen gjør dette at personer i treningsgrupper ofte rapporterer høyere livskvalitet! Det er også viktig å huske på at mange opplever stor glede av å møte andre i samme situasjon og trygghet i å møte en trener eller instruktør som har god kunnskap om sin diagnose.
og en stund etter at du er ferdig. De ulike tilbudene varierer litt fra sykehus til sykehus, så undersøk rutinene hos Pusterommet nærmest deg. Hvis det ikke finnes et Pusterom på sykehuset nærmest deg, finnes det kanskje andre tilbud som kan være aktuelle. En AKTIVinstruktør kan også hjelpe deg med trening tilpasset deg! EN AKTIV instruktør kan være en fysioterapeut, en med idrettsutdanning eller en personlig trener som har en videreutdanning innen trening for personer som har hatt kreft. Du kan finne din nærmeste AKTIVinstruktør i denne oversikten samt hvilke tilbud de ulike har. Merk at noen av AKTIVinstruktørene kan koste penger, avhengig av arbeidssted og -betingelser. Det finnes også flere frisklivssentraler som enten har egne treningsgrupper for personer som har hatt kreft, eller andre tilbud som kan passe godt for personer som har hatt kreftsykdom selv om tilbudet ikke spesifikt er rettet mot kreft. Du kan lese mer om frisklivssentralene her. Det finnes også egne rehabiliterings institusjoner rundt om i Norge som tilbyr egne grupper for personer som har hatt en kreftdiagnose. Men disse er for mange og for spredt rundt om i landet til at jeg kan liste hver og enkelt.
Landsmøte Munn- og halskreftforeningen arrangerer landsmøte 10. juni i Lillestrøm. Innkalling blir sendt ut til lokalavdelingene minst to måneder innen møtet.
Les mer på munnoghalskreft.no
11
Munn og mæle 1/2023
Psykisk helse
– For den som får kreft i munn og hals, er det så mye som står på spill
– Ingen vil ha det vondt, og vi mennesker blir fort utålmodige når sykdom og sorg rammer, sier psykologs pesialist Janette Røseth. Hun hjelper mennesker i krise og har mange gode råd på lur.
Marit Aaby Vebenstad Pexels
– Når alvorlig sykdom rammer er det normalt å føle at selve grunnmuren i livet forsvinner. Du kan føle at du mister deg selv, slik du var. Og det er vondt å opp - leve, sier Janette Røseth. Hun er psykologspesialist, kursholder og forfatter av to bøker om livssorg. Livssorg er en reaksjon på livsbelastning, der belastningen endrer livet ditt, der
hverdagen blir annerledes, der nåtid og fremtid ble noe annet enn du hadde tenkt.
– Ingen vil ha det vondt, og vi mennesker blir fort utålmodige når syk - dom og sorg rammer. Kreftsykdom er smertefullt og vondt å oppleve, og det kan være vanskelig å finne tilbake til hvem man en gang var. I tillegg sammen - ligner vi oss lett mer andre, og andres
13
Munn og mæle 1/2023
Psykisk helse
«suksesshistorier» gjør at vi selv føler vi må takle opplevelsene på strak arm. Men slik er det ikke i virkeligheten, og det er viktig å oppsøke hjelp i tide, oppfordrer Røseth. Livskvaliteten påvirkes Livssorg kan føles som en kontinuerlig prosess, det er noe som alltid gir uro og murrer i bakgrunnen. I perioder er det kanskje ikke like belastende, men så kan sorgen blusse opp igjen når det kommer nye situasjoner eller påminnere om hva du har tapt etter at sykdommen rammet. – For den som får kreft i munn og hals, er det så mye som står på spill. Når sansene endes, vil livskvaliteten påvirkes. Og når vi mister smak eller luktesans, blir mange av livets gleder brutalt tatt fra oss, sier psykologspesialisten. – Bare tenk hvor mye mat forbindes med kos. Når du må spise flytende mat mens de andre spiser biff, er det klart du mister det sosiale fellesskapet. I tillegg forsvinner det sosiale samspillet om du mister evnen til å prate på en naturlig måte. Og dette gir en livssorg i kraft av at du mister seg selv, sier hun og fortsetter; – Tenk bare på hvor mye av det sosiale som handler om å spise og drikke sammen med andre mennesker. Bare det å spise middag sammen med familien og prate om dagen blir jo noe helt annet etter at man
har blitt rammet av kreft i munn og hals. Du mister rett og slett de naturlige arena - ene for glede og kos. Det er slik at vi vet ikke hva vi har før vi mister det. Bare tenk på alle måltidene vi spiser i løpet av en uke, og hvor selvsagt det er. Det å miste sansene er en enorm inngripen i livet, og du blir frarøvet livets opplevelser og din identitet. Med et pennestrøk må du plutselig være en annen enn den du var, sier Røseth, som selv opplevde livssorg da ektemannen fikk et uventet hjerneslag i 2014.
Annerkjennelse Det å anerkjenne livssorgen er en
viktig nøkkel for å leve bedre med den. Hvis du unngår å føle og tenke på det som gjør vondt, så kan det som gjør vondt ta mer plass enn det trenger. Gjennom anerkjenning av hvordan du har det etter sykdommen, vil livssorgen kunne bli en styrke. – Det å tenke hvordan dette er for meg og hva har sykdommen gjort med meg, er gode spørsmål på veien i stedet for å rette lommelykten mot det som er vanskelig. På den måten vil de vonde følelsene krympe og ta mindre plass. Når livssorgen tar mindre plass, blir det mer plass til livs - glede, tipser psykologspesialisten. Etter kreftsykdommen gjelder det å finne ut hvordan du skal leve videre med livet slik det ble. Når noen har «stjålet» livet
14
Munn og mæle 1/2023
Psykisk helse
ditt, må du skape et nytt. Og det er ikke bare lett, spesielt i voksen alder.
bli hengende i en følelse av selvmedliden het, understreker hun.
– Da har du jo brukt hele livet på å finne ut hvem du er og hva du trives med. Så må du plutselig snu om på alt. For mange føles det som de må leve videre med «et halvt liv», og da er det viktig å ikke gå i bitterhetsfellen. Det er nemlig lett å bli bitter når livet blir vondt. Men bitterhet er som gift, så det er viktig å jobbe imot denne følelsen. – Det kan fort bli slik at sykdommen tok den ene halvparten av livet mitt, og så tok bitterheten den andre. Kan gi tunnelsyn Selvmedlidenhet er en felle du kan gå i når livet blir vanskelig. Det betyr ikke at det ikke er lov å innimellom synes synd på seg selv. Det kan til tider være en helt legitim følelse, for kanskje har du opplevd så vonde ting at hvem som helst ville synes litt synd på seg selv. – I den første fasen må du gi deg selv «lov» til å ha alle følelser. Noen vil kanskje tenke at du skal være glad for å ha overlevd. Og det er jo sant. Men det betyr ikke at det ikke kan være vanskelig å vite hvordan du skal leve videre med sykdommen. Og disse følelsene må også få plass. Men det er viktig å ikke
Over tid vil det kunne gi deg tunnelsyn. Å være fanget i selvmedlidenhet gir ensomhet, og det stjeler energi. I ytterste konsekvens kan det være til hinder for å leve et godt liv. For den som er pårørende er det også tøft når sykdom rammer. Mange pårørende bruker krefter og energi på å ta hensyn til den som er syk. Som par er det viktig å møte hverandre med raushet når den ene blir syk. – Det er vanlig å bli omsorgstrøtt når man står i en langvarig krise. Det er akkurat som man går tom for empati, det er rett og slett ikke mer å gi. Dette kan føre til frustrasjon og krangel, og følelsen av å leve på hver sin planet. Del erfaring med andre For den som er pårørende er det veldig viktig å ta pauser fra omsorgsoppgavene. Men det er lettere sagt enn gjort, og ofte velger man vekk det som er den gode medisinen. – Selv den mest driftige personen kan bli slått i bakken av og til. Da er det viktig å oppsøke hjelp, både for den som er pårørende og den som er rammet at sykdom.
15
Munn og mæle 1/2023
Lev godt med din livssorg: • Det å snakke om hva som har skjedd, og hvordan du har det er en viktig anerkjennelse av deg selv og de opplevelsene du har, og kan åpne opp for forståelse fra andre. • En måte å anerkjenne seg selv er å møte seg selv med selvmedfølelse - altså den samme rausheten og vennligheten en ville møtt alle andre mennesker med. • For mange oppleves det godt å snakke med andre med lignende opplevelser. Da kan en føle seg mindre alene, for andre deler de samme erfaringene og følelsene. • Det er ikke negativt å dvele over ting, det spørs bare hvordan du «dveler». Hvis en unngår å føle og tenke på det som gjør vondt, så kan det som gjør vondt ta mer plass enn det trenger. • Selvmedlidenhet er en felle en kan gå i når livet blir vanskelig. Det kan til tider være en helt legitim følelse, men det er viktig er å ikke bli hengende fast i den følelsen. Tips til påfyll: Alene eller sammen med andre • Fysisk aktivitet – enten det er tur eller treningsøkt. • Lytt til musikk som vekker gode følelser. • Se din «feel good»-film enda en gang. • Finn frem eller begynn med noe du lenge har hatt lyst til. • Lag og spis god mat. • Treff en god venn og gjør noe ekstra hyggelig sammen. • Alt som får deg til å le. • Selvpleie: En varm dusj eller en tur i badekaret. • Bruke bidragsevnen, hjelpe andre, gjøre gode ting for andre.
Studio Hjelm
Janette Røseth er psykologspesialist, foredragsholder og forfatter.
For mange oppleves det godt å snakke med andre med lignende opplevelser. Da kan en føle seg mindre alene, for andre deler de samme erfaringene og følelsene. – Mange frivillige organisasjoner har trente likepersoner som er gode på nettopp det, å dele for å gjøre deg godt og for å styrke deg, tipser psykologspesialisten.
Én viktig ting har hun erfart i arbeidet med mennesker som strever med livssorg:
– I en slik krise kan du se for deg at du får utdelt et helt nytt puslespill. Enten kan du starte på den møysommelige opp - gaven med å pusle det sammen. Eller du kan legge det bort. Det viser seg at de som klarer seg best i årene som kommer, er de som starter på det nye puslespillet – altså de som tar seg tid og skaper rom for å lage seg et «nytt» liv.
Kilde: Boken «Livssorg: Å leve godt med livets u-svinger»
16
Munn og mæle 1/2023
Provox® Life™ Ny generasjon av produkter til laryngektomerte Provox ® Life™ er en ny generasjon av hjelpemidler til laryngektomerte, bl.a HME-er, plaster og tuber, som alle passer sammen og forbedrer lungerehabiliteringen hele døgnet
Kontaktopplysninger:
Atos Medical AS Tlf: 21629091 Epost: kundeservice@atosmedical.com Morten Hansen Tlf: 23506550 Epost: morten.hansen@atosmedical.com
HPV-vaksine
HPV-VAKSINE: På tide med innhentings vaksine for gutter
– Det er ulovlig kjønnsdiskriminering av gutter når det ikke tilbys innhentingsvaksinasjon, sier Ole-Erik Iversen, professor emeritus ved Universitetet i Bergen.
Marit Aaby Vebenstad Adobe Stock
I 2009 fikk alle jenter på 7. trinn tilbudet om gratis vaksine mot humant papillomavirus (HPV). Fra 2016 til 2018 fikk kvinner født i 1991 og senere også tilbud om gratis HPV-vaksine, i et såkalt innhentingsprogram. I 2018 fikk gutter født etter 2006 det samme tilbudet som jentene, men her er det foreløpig ikke satt i gang et innhentingsprogram. Det mener Ole-Erik Iversen, professor
emeritus ved Universitetet i Bergen og spesialist i fødselshjelp og kvinne sykdommer, er diskriminerende. – Det er ulovlig kjønnsdiskriminering av gutter når det ikke tilbys innhentings vaksinasjon. Det faglige grunnlaget for nytten hos menn har vært klart i over ti år. Vi trenger ikke mer utredning, det vi tren - ger, er en politisk beslutning. Tiden er
18
Munn og mæle 1/2023
moden for gjennomslag, sier den tidligere overlegen ved Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus. HPV er en av de viktigste årsakene til at kvinner utvikler livmorhalskreft, men viruset kan også føre til kreft som i hoved - sak rammer menn, som i munn, svelg, anus og penis. Dette
er de vanligste HPV-relaterte krefttilfellene hos menn. Av de som fikk kreft disse stedene i 2017, var henholdsvis 90, 32 og 77 prosent av tilfellene HPV-relatert. HPV-relatert kreft øker. Ifølge Kreftregisteret var det 169 mannlige pasienter i 2010, mens det var 287 pasienter i 2019.
Ole-Erik Iversen, professor emeritus
19
Munn og mæle 1/2023
HPV-vaksine
Ikke beskyttet etter sykdom I 2020 skrev Ole-Erik Iversen og Harald Moi et innlegg i Tidsskrift for Den norske lege - forening der de konkluderer med at 30 000 gutter og menn hvert år fratas muligheten til å få effektiv profylakse mot kreft. «Dette er ikke bare kjønnsdiskriminerende – det er en ufornuftig og kortsiktig sparing. Det vil føre til mer lidelse, økt behov for helse personell og økte kostnader i årene som kommer», skrev de i kronikken. – Vi vet at gutter har lavere antistoffer etter gjennomgått infeksjon. Ni av ti har ikke antistoffer to år etter gjennomgått sykdom. Det er ikke som med meslinger, at har du hatt sykdommen, så er du beskyttet. Det er kun vaksinen som beskytter, påpeker Iversen. HPV-viruset spres gjennom seksuell kontakt, og faren for å få viruset øker om man har flere partnere. Men man trenger bare at én er smittet for å få det. Mens livmorhalskreft er fallende, er tilsvarende kreftformer hos menn økende, og de er uvaksinerte. Denne utviklingen ser ut til å fortsette de nærmeste 20 til 30 årene. – I kronikken tok vi til orde for at om bare ett kjønn skal vaksineres, ja, da må vi velge guttene. For på den måten beskytter vi da også jentene, og i tillegg beskytter vi menn som har sex med menn. Når vi nå bare vaksinerer jenter, beskytter vi til en viss
grad heterofile gutter, men ikke de guttene som blir homofile, understreker professoren.
Tabben gjentas Iversen nevner sakene med de unge kvinnene som den siste tiden har fått livmorhalskreft, og fokuset som har vært på feiltolkede celleprøver. – Sannheten er at disse kvinnene har vært forsømt fordi de ikke fikk innhentings vaksinen. Det tok rundt åtte år før inn hentingsvaksineprogrammet kom i gang, og dette vinduet kan ha ført til at kvinnene fikk kreft. Hadde de bodd i Danmark eller Sverige, som tilbød innhentingsvaksinasjon tidligere og til flere, hadde de sannsynligvis ikke fått sykdommen. I Norge har vi «slept beina etter oss» i årevis, og nå gjentas tabben på nytt. Akkurat nå har vi jo et til - svarende vindu pågående for guttene, så nå føyer feilene seg inn i rekken. I 2019 startet Folkehelseinstituttet en utredning om HPV-vaksine til risiko grupper, deriblant menn som har sex med menn. Fire år etter er utredningen fremdeles ikke ferdig. – Det er ingen plan om innhentings - vaksine, og de skylder på pandemien og nedbemanning. I tillegg fokuserer Folkehelseinstituttet kun på gutter i risiko gruppen, altså de som går på immun dempende medisiner eller er homofile. Men
20
Munn og mæle 1/2023
HPV-vaksine: • Siden 2009 har alle jenter i 7. trinn fått tilbud om gratis HPV-vaksine. Gutter fikk samme tilbudet ni år senere, i 2018. • Det betyr at de første jentene som fikk HPV-vaksine, fyller 26 i år, mens de første guttene blir 17 år. • Fra 2016 til 2019 fikk kvinner født i 1991 og senere tilbud om gratis HPV-vaksine gjennom et midlertidig vaksinasjonsprogram. • I USA anbefaler myndighetene både kvinner og menn under 26 år å ta HPV-vaksinen. • Årsaken til at jenter fikk tilbud om HPV-vaksinen først, var for å forebygge antallet tilfeller av livmorhalskreft. På dette tidspunktet var det også bare dokumentert effekt på kvinner. • HPV-relatert kreft er 3–4 ganger vanligere hos kvinner enn hos menn og oppstår også oftere hos yngre kvinner enn hos menn.
når vet du om du er homofil, da? Slik situasjonen er nå, går 30 000 uvaksinerte gutter ut i voksenlivet hvert eneste år, sier Iversen. Han forteller at de nye internasjonale anbefalingene er at alle land bør tilby vaksinen til begge kjønn fra 9 års alder og opp til 26 år, og etter vurdering etter fylte 26 år. – Det er viktig å få gitt vaksinen før seksuell debut, men samtidig vil jeg understreke at det aldri er for sent. Studier viser at man kan ha effekt opp til fylte 45 år, forteller han. For hver nye sexpartner du eller partneren har, er det fem prosent risiko for å få en ny HPV-infeksjon. Dette viruset skjelner ikke på alder, men det er klart at risikoen for nye smitte avtar med årene. – Men for de som ikke har en fast partner, har flere partnere eller får nye partnere, er det aktuelt å vaksinere seg. Og vi vet jo at mange ekteskap ender i skilsmisse. Så det er aldri for sent å ha nytte av HPV-vaksinen, selv om den tross alt er avtagende med alder. Her må man rett og slett vurdere sin egen livssituasjon, råder Iversen.
Kilder: Kreftforeningen, Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet
21
Munn og mæle 1/2023
HPV-vaksine
Trengs politisk beslutning Professoren reagerer på at det enda ikke har blitt anbefalt en vaksinering av eldre gutter. – Guttene og mennene mellom 15 og 26 år har nå havnet mellom to stoler. Det er snakk om 11 årsklasser og 330 000 mennesker, påpeker han. Iversen har inntrykk av at mange tar vaksinen privat, men de fleste går glipp av vaksinen når den ikke er en del av det offentlige tilbudet. – Man må ha kunnskap for å agere på dette, så her trengs det en rask politisk beslutning. Vi har ikke råd til å la være, spesielt fordi vi står foran en HPV-epidemi. Kreft i munnhule og svelg er økende hos menn, og det vil fortsette i årene som kommer om det ikke gjøres noe med. Han mener at vi ikke har gode nok metoder for å påvise forstadier og behandle munn- og halskreft for årsaket av HPV-viruset. – Med kunnskapen som ligger til grunn, kan vi ikke la være å gjøre noe med dette. Det er alarmerende, og vi har en enkel kur, nemlig gratis HPV-vaksine – til begge kjønn og uten diskriminering!
Slik tar du vaksinen:
Få resept fra lege Kjøp vaksinen på apoteket Sett vaksinen på apoteket, hos legen eller på et vaksinekontor
22
Munn og mæle 1/2023
HPV-vaksine
Vaksiner deg mot HPV Det finnes over 100 forskjellige typer av Humant Papillomavirus (HPV). Noen av typene er ufarlige mens noen kan forårsake vorter på kjønnsorgan, hender eller føtter. Noen typer HPV kan føre til celleforandringer og kreft. Det finnes et HPV-vaksine som alle kan ta. Vaksinen kan forebygge flere kreftformer.
Emma Bodman
Via barnevaksinasjonsprogrammet får alle jenter og gutter i 7. trinn tilbud om HPV- vaksine. Best effekt har vaksinen når den gis før seksuell debut, men den har også god effekt for voksne. Grunnen til at vaksinen anbefales før seksuell debut er at den ikke hjelper mot infeksjoner man har hatt innen vaksinering. Vaksinen kan likevel beskytte mot nye infeksjoner. Den kan også beskytte mot at en allerede oppstått celleforandring eller smitte kan utvikle seg til en infeksjon senere. Det finnes ulike vaksiner som beskytter mot HPV. Cervarix er den som brukes i barnevaksinasjonsprogrammet, og
beskytter mot 2 typer HPV. Gardasil er en alternativ vaksine som man kan kjøpe selv. Den beskytter mot 9 typer HPV, og mot kjønnsvorter. Vaksinen består av tre doser som settes med noen måneders mellomrom. De som tar vaksinen utenom barnevaksinasjonsprogrammet, eller velger en annen vaksine enn Cervarix som inn - går i vaksinasjonsprogrammet, må betale selv vaksinen selv. Gardasil 9 koste i cirka 5000 kroner for hele vaksinasjonsserien mens Cervarix-vaksinen koster i underkant av 3000 kroner. Munn- og halskreftforeningen anbefaler i samråd med fageksperter alle som er seksuelt aktive å ta vaksinen.
23
Munn og mæle 1/2023
LMS kurs
Lærings- og mestringskurs – hva er det? Emma Bodman
Kursoversikt Her er en oversikt over kommende lærings- og mestringskurs. Flere kurs finner du også på hjemmesiden til Vardesenteret kreftforeningen.no/ vardesenteret/tilbud/ eller følg med på sykehuset du ble behandlet på.
24
Munn og mæle 1/2023
LMS kurs
Lærings- og mestringskurs er et tilbud fra helsevesenet for pasienter og pårørende. Dette oppfølgings tilbudet er for deg som er behandlet for kreft og for dine pårørende. Erfaring viser at mange pasienter behand - let for øre-, nese-, halskreft kan slite med ettervirkninger etter avsluttet behandling. Hensikten med dette oppfølgingstilbudet er at du skal få kunnskap, veiledning og råd, slik at du kan mestre din situasjon så bra som mulig. Innsikt og kunnskap øker mulig - heten for aktivt å kunne medvirke og gjøre gode valg for deg og dine. Gjennom møte med likesinnede kan du oppleve forståelse, støtte og oppmuntring. Du er velkommen alene eller sammen med pårørende.
Eksempel på temaer som blir tatt opp på et LMS kurs: • Erfaringer fra tidligere pasient og informasjon om Munn og halskreftforeningen • Behandling og ettervirkninger etter hode og halskreft • Ernæring og ernæringsvansker • Opptrening av stemme, talevansker og svelgvansker ved logoped • Munnpleie og tørre slimhinner, ved tannpleier • Hvordan leve best mulig etter avsluttet behandling • Betydning av fysisk aktivitet og trening • Veien videre hva finnes av tilbud • Endret kroppsbilde og seksuell helse • Erfaringsutveksling i gruppe
Øre- nese- halskreft, lærings- og mestrings kurs i Nord-Norge
Øre- nese- halskreft, lærings- og mestrings kurs i Oslo
«Kreft – hva nå?» for pasienter med øre-, nese-, halskreft 16. til 23. juni 2023 Montebellosenteret i Ringsaker kommune montebellosenteret.no/
3. til 5. mai 2023 Universitetssykehuset i Nord-Norge unn.no/arrangementer/
13. til 14. juni 2023 Vardesenteret på
Radiumhospitalet i Oslo oslo-universitetssykehus.no/
ore-nese-og-halskreft-lerings- og-mestringskurs
arrangementer/ore-nese- halskreft-for-og-under- behandling
kursinfo/%C3%B8nh-24b-23
25
Munn og mæle 1/2023
Du trenger: 1 blomkålhode 2 dl matfløte
1 ss creme fraiche 1 knivsodd muskat Salt og pepper 4 laksefileter 1-2 ss smør til steking
1 brokkoli 1 ss smør
4 porsjoner ca. 30 min
Lett å lage – lett å spise
Stekt laks med blomkålpuré og dampet brokkoli
Denne blomkålpuréen er fløyelsmyk, mild og smakfull. Den passer utrolig fint sammen med stekt laks.
Carita Teien Ida Tørstad
Gjør som følger: 1. Del blomkålen i små buketter og ha i en passende kjele. Ha i litt vann (ca 1 cm opp på kanten) og damp blomkålen til den er mør. Ønsker du enda litt mer smak kan du tilsette en buljongterning. 2. Ha i fløte og creme fraiche og bruk en stavmikser til du får en jevn blanding. Smak til med salt, pepper og muskat. Du kan tilsette mer væske dersom du ønsker en tynnere konsistens.
3. Del brokkolien i små buketter og damp de på samme måte som blom kålen. Ha en spiseskje smør i vannet mens det damper. 4. Smelt smør i en stekepanne på middels høy varme. Stek fisken etter anvisning på pakken. Smak til med salt og pepper etter behov. God appetitt!
27
Munn og mæle 1/2023
Påskenøtter
Påske nøtter
Vi ønsker leserne våre en god påske! Se om du kan løse disse påskenøttene.
1 ) Hva heter uka mellom palmesøndag og påskeaften?
2 ) Programmet «påskelabyrinten» blir sendt på NRK P1 hvert år i påska. Hvem står bak musikkinnslaget «Kari-Pers polska» som blir spilt i hver episode av programmet? 3 ) Hvilket land kommer påskeharen fra? 4 ) Hvilken kjent person inviterer hver år alle barna i byen de bor i til påskefeiring i hagen sin? 5 ) Under kirkemøtet i Nikea i år 325 ble det bestemt hvilken dag 1. påskedag faller på. Hvordan kan man beregne når 1. påskedag blir? 6 ) Hvordan fikk Påskeøya navnet sitt? 7 ) Hvor mange fritidsbygninger er det i Norge? 8 ) Hva hetet høyden som Jesus red fra ifølge bibelen?
Svarene finner du på side 31
Unsplash
Landsstyret 2022 - 2023 Her finner du en oversikt over
HPV-vaksine «Det er altfor lite kunnskap om effekten av HPV-vaksinen, og dette ønsker foreningen å gjøre noe med.» #vaksinerdegmothpv
landsstyret i foreningen: munnoghalskreft.no/ om-foreningen/ landstyret/
Vipps oss
Følg oss på Facebook
Støtt våre lokalavdelinger med spillekortet ditt uten kostnad Gå inn på norsk-tipping.no/ grasrotandelen og søk etter Munn- og halskreftforeningen.
Støtt vårt viktige arbeid ved å gi en pengegave av valgfri størrelse til foreningen! Vipps et valgfritt beløp til: #18144 Takk for at du bidrar!
facebook.com/ munnoghalskreft
Takk for din støtte!
Familie- medlemskap
På landsmøte i juni ble det innført en ny medlemskategori! Familiemedlemmer av hovedmedlemmer kan bli medlem for kun kr 50. Familiemedlemmer har samme demo kratiske rettigheter som hovedmedlemmet.
Medlemskap er en viktig måte å støtte foreningen! Meld deg inn i dag.
Adobe Stock
Likepersoner
Likepersoner
LOKALAVDELING LIKEPERSON
TELEFON
E-POST
Midt-Norge
Ann Karin Merket
91 58 39 93 48 13 74 32 91 17 01 38 90 72 66 48 95 07 54 27 936 61 746 90 79 37 03 90 75 51 66 91 86 69 36 95 99 18 77 47 26 95 40 976 98 211 92 23 16 54 91 57 42 46 41 69 58 18 92 23 16 54 95 13 18 83 95 70 77 44 48 45 65 59 99 42 98 51 91 35 71 08 94 78 80 58
akmerket@online.no
Ove Korsnes
ove.m.korsnes@gmail.com
Tor Wold
tor@torwold.no
Knut Damli Eva Krogstad Bjørn Hauge Terje Vonstad
knut.damli@icloud.com ej-krog@hotmail.com haugebjo@furuflisa.no Terje.vonstad@gmail.com
Nord Norge
Bodil Eva Falch Kari Enga Devold Astrid W. Rydland
karo45@live.com
astridwrydland@gmail.com are.rydland@gmail.com haraldmarkussen06@gmail.com
Are Rydland
Harald Markussen Anne-Lise Abelsen Arild Johan Mentzoni Kirsten Sara Hanssen Anne-Lise Abelsen Janne Marit Hansen Heidi Kvalvik Olsen
annelise.abel@gmail.com
dlirajo@hotmail.com
kirstenshanssen@gmail.com annelise.abel@gmail.com
jannhan3@online.no vegarkv@online.no joha-kaa@online.no
Rogaland
Johan Kåre Ås
Anne Lise Kvernsmyr
ole.k.kvernsmyr@lyse.net perommundsen@gmail.com
Sør-Norge
Per Ommundsen
Vestland
Gerd Turøy
gturoy@gmail.com
Asbjørn Kongshavn 99 16 41 73 Bente Elisabeth Birkeland 41 66 47 43
beebirk@online.no
Øst-Norge
Knut Arne Gravingen
92 41 22 12 90 78 70 15 91 79 54 52 41 38 68 94 90 05 35 89 98 02 84 77 90 20 12 90 91 36 59 40 92 28 35 40 92 40 04 07
knut.arne.gravingen@gmail.com
Grybruland Vråle
gbvrale@gmail.com
Terje Sand
terje.sand@outlook.com
Dagfinn Bakkland
dagfinn.bakkland62@gmail.com
Benedicte Vik Renee Ragle
benevi@outlook.com renrag@online.no per-aur@online.no
Per Aure
Gunnar Nordheim
gnordheim50@gmail.com lill.syn.sol@gmail.com trineliseja@gmail.com
Lillian Solberg
Trinelise Jannang
30
Munn og mæle 1/2023
Likepersoner
Likepersoner
LOKALAVDELING LIKEPERSON
TELEFON
E-POST
Øst-Norge
Bente Arctander
905 47 888 413 37 110
bentearct@gmail.com liv.wilskog@getmail.no marianne@lambech.com rolersmith@gmail.com haakon42@gmail.com
Liv Wilskog
Marianne Lambech Pettersen 924 61 855
Rolf Erik Smith
90 17 75 75 47 29 47 60 90 16 47 34
Håkon Severinsen Frida Skoflund Olsen
skoglund_vestheim@hotmail.com
Marianne Rise Bechmann 45 29 17 19
m.bechma@gmail.com trineshop@me.com
Trine Holter
93 28 22 48
Noen å snakke med Vi har et nettverk av like personer som har stilt seg til disposisjon for deg som trenger å snakke med noen som har vært gjennom det samme.
Ring oss på 22 53 52 35 eller se listen over likepersoner.
Adobe Stock
Svar på påskenøtter 1 ) Den stile uke 2 ) Sven Nyhus’ orkester 3 ) Tyskland 4 ) Presidenten i USA 5 ) 1. påskedag er søndagen etter første fullmåne etter 21. mars 6 ) Den første besøkende fra Europa, som navnga øya, kom til øya på påskesøndag i 1722 7 ) 448 805 8 ) Oljeberget
31
Munn og mæle 1/2023
Bli medlem og støtt saken vår!
Ditt medlemskap er viktig for oss! Jo flere vi er, jo sterkere står vi når vi er på Stortinget og møter politikere, eller når vi snakker med helse - vesenet. Vi har hovedmedlemskap for deg som selv har vært gjennom sykdom, eller du som er pårørende.
Kostholdsboken Bli medlem og få tilsendt boken «Hva kan jeg spise nå?». Husk å huke av for det på innmeldingsskjemaet.
Munn- og halskreftforeningen er foreningen for deg som er strupeløs, behandlet for kreft i hode-/hals regionen eller har permanent trakeostomi. Vi er også her for deres pårørende.
munnoghalskreft.no
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32Made with FlippingBook interactive PDF creator