Somnus nr.3_2022

3 20 22 e-blad

søvnforeningen

Fagfolkene får ikke være sakkyndige

Staten stoler ikke på Staten NevSom på Ullevål sykehus er det nasjonale kompetansesenteret for nevroutviklingsforstyr- relser og hypersomnier. – Senteret har kompetanseansvar for narkolepsi, som det heter på NevSoms egen nettside. Men Pasientskadenemnda godtar ikke sakkyndige fra NevSom i rettssaker om narkolepsi og mener at det nasjonale kompetansesenteret er partisk. Vi har spurt politikerne om ikke Statens eget kompetansesenter for hypersomnier bør være de aller beste til å tjene som sakkyndige i spørsmål om hypersomnier? 6

Tapet igjen munnen i ett år

Tørre øyne med CPAP

SOMNUS

Maskefall

Vi som jobber med rådgivning i Søvnforeningen snakker med mange pasienter i uken. Selv snakker jeg mest med pasienter med søvnapné og insomni. Pasienter med insomni er det ikke så enkelt å hjelpe. Det som virkelig hjelper, er kognitiv adferdsterapi. Det er ikke lett å finne slike kurs i helsenorge. Søvnforskerne ved den nasjonale kompetanse- tjenesten for Søvn på Haukeland, har mye forskning som viser at slik terapi hjelper. Men det hjelper ikke når tilbudet knapt finnes. Pasienter med søvnapné er både lettere og vanskeligere å hjelpe. Å få til- delt en CPAP maskin og en maske med beskjed om å sette i gang hjemme, høres enklere ut enn det er. Forskjellene i helse-Norge er så store. Noen søvnavdelinger strekker seg langt for at pasienten skal finne akkurat den masken som passer. Andre søvnavdelinger bare ser på pasienten en gang og sender vedkommende hjem med en maske som kanskje passer, eller ikke.

bladetsomnus@gmail.com

Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnforeningen ISSN 2535-7204 Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen, Bengt Røsth. Styret i Søvnforeningen: Leder: Pål Stensaas Nestleder: Tom Ørbech Sekretær: Marit Aschehoug Styremedlem: Arild Sørensen Styremedlem: Turid Høe

Ikke alle er like hyggelige.

Det hadde vært fint om disse sykepleierne skjønte at pasienten som sitter foran dem er i en sårbar situasjon. De har nettopp fått vite at de har en alvorlig diagnose og skal bruke en skremmende maskin og ha en diger maske i ansiktet hver natt resten av livet. Maskeleverandørene har utviklet gode maler for å måle størrelse på maskene. I tillegg skal pasienten ligge – ikke sitte – når maskene prøves. Noen tåler ikke silikonen mot huden. Det finnes masker som er bedre mot huden både fra ResMed og Philips. Akkurat i disse dager har vi snakket med en pasient som fikk beskjed om at slik maske hadde de ikke hørt om. Og det fra samme avdeling som hadde gitt en annen pasient den spesielle masken bare noen dager før. Det som skjer når en pasient ikke får en maske som passer, er at CPAP’en havner i skapet. Pasienten har det dårlig. Kanskje pådrar pasienten seg både diabetes 2 og hjerte- karsykdommer. Det koster samfunnet så mye mer å behandle følgesykdommer, enn å sørge for riktig maske med en gang. Søvnforeningen g jør så godt vi kan med begrensede ressurser. Vi snakker med så mange vi kan og hjelper til med forslag om andre masketyper som kanskje kan gjøre livet lettere. Mange tror de kan ringe til Behandlingshjelpemiddelsentralen og bestille seg en annen maske enn de hadde før. Sånn er det ikke. Behandlingshjelpemiddelsentralen må ha en henvisning fra fastlegen eller søvnavdelingen på sykehuset for at pasien- ten skal få en annen type maske. Fastlegen har nok å gjøre, og sykehusene har lange ventelister. Ett av Søvnforeningens nyttårsønsker er at pasientene får like god behandling over hele landet. Regjeringen har strammet inn på alle helse- budsjetter. Men det er ikke dyrere at alle pasientene får lik behandlingen enten de hører til Helse Nord eller Helse Vest. Og det er heller ikke mer kost-

Varamedlemmer: Knut Bronder, Torunn Figenschou, Marita Bjerke, Einride Berg.

Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isaksen: jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40. Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale.

SOMNUS nr 1 2023 sendes ut som papirut- gave og legges ut som digitalt eblad i slutten av mai. SOMNUS nr 2 2023 sendes ut som papirutgave og legges ut som digitalt eblad i desember 2023. I mellom der kommer det nyhetsbrev på epost. Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeningen 2023: Hovedmedlem 100 kroner. Familiemedlem 100 kroner for ett medlem og 55 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedlem privat: 500 kroner eller mer. Støttemedlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg inn på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjonell frihet, Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens øvrige regelverk.

bart at sykepleierne på søvnavdelingen får skikke- lig opplæring både i masketilpasning og pasientbe- handling.

Det sparer samfunnet for penger og pasientene for lidelser.

Marit Aschehoug Redaktør

Hold av datoene til Mestringshelgen 21. til 23. april på Soria Moria, Oslo

SOMNUS NR 3 – 2022

Georg Mathisen tekst og foto dårlig søvn Mer syk av N år du sover lite, blir du oftere utsatt for infeksjoner. – Flere og flere studier viser sammenheng mellom søvn og infeksjoner, sier Ingeborg Forthun.

FHI-forsker Ingeborg Forthun har funnet ut at ikke bare sover du dårlig av å ha en infeksjon – du kan få hyppigere infeksjoner fordi du sover dårlig.

Hun er forsker hos Folkehelseinstituttet. Sammen med kolleger ved Universitetet i Bergen har hun forsket på infeksjoner og presentert funnene sine på den euro- peiske søvnkongressen i Athen. – Vi var interesserte i om det er en sammenheng mellom søvn og infek- sjonsrisiko. Alle har opplevd å sove dår- lig når vi blir syke, men kan det også gå motsatt vei? At når du sover dårlig, er du mer utsatt for å bli syk? spør Forthun. Og kortversjonen av svaret er: Ja, det kan det. Seks til ni timer Forthun spurte 1848 pasienter mens de satt på venteværelset og ventet på å komme inn hos fastlegen sin. Nesten halvparten av dem som ble spurt, sier selv at de har et kronisk søvnproblem – altså at de har hatt et søvnproblem i minst tre måneder – eller insomni. Over halvparten har også vært rammet av infeksjon de siste tre månedene, og en av seks har brukt antibiotika. Forskerne finner en klar sammenheng mellom infeksjoner og søvnlengde. – De som sover mindre enn seks timer eller mer enn ni timer, har 30 prosent høyere risiko for å rapportere infeksjon de siste tre månedene, forteller Ingeborg Forthun. Hun hadde en hypotese om at B-mennes- ker også får infeksjoner oftere, men den sammenhengen er ikke klar nok til at hun kan slå fast at det er slik. Heller ikke sammenhengen mellom dårlig søvn og antibiotika er så klar at hun kan fastslå at

Tarmtrøbbel Høyere sosial døgnvillhet henger sam- men med at folk er mer fornøyde med livet og har mindre psykologiske plager og symptomer på fysiske helseproble- mer, viser det seg. Aller mest fornøyde er de som har to–tre timers forskjell mellom ukedager og helg. Noe av for- klaringen kan være at de som tar igjen søvn i helgene, er de som har et mer aktivt og sosialt liv. Flere forskere tar for seg sykepleiere og søvn. – Sykepleiere med søvnproblemer har oftere irritabel tarm, forteller senter- koordinator Siri Waage ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Sovno. Hun har sett på hvordan IBS, altså irritabel tarmsyndrom, henger sam- men med insomni, søvnighet og skiftar- beid. Symptomet rammer relativt få, men det dukker oftere opp hos dem som sliter med insomni og søvnighet.

den finnes: Til det er det ikke mange nok av de spurte som har brukt antibiotika den siste tiden. Døgnvillhet blir bra På søvnforskningsmøte hos Sovno på Haukeland fortalte både Ingeborg Forthun og flere andre norske forskere om funnene som de hadde presentert i Athen. Avdelingsdirektør Øystein Vedaa ved Folkehelseinstituttet forteller hvor- dan unge voksne som sover mindre på ukedagene og mer i helgene, har et bedre liv. Det er snakk om sosial døgnvillhet – på engelsk «social jetlag». – Det vil si et misforhold mellom rytmen til individet og samfunnet, forklarer Vedaa. Han snakker om en artikkel som stipen- diat Bodil Elisabeth Valstad Aasan på Hunt forskningssenter i Levanger har skrevet. Der er det først og fremst snakk om dem som sover litt kortere på ukeda- gene og henter seg inn ved å sove mer i helgene.

SOMNUS NR 3 – 2022

SØVNKONGRESS

Ny allianse for narkolepsipasienter Søvnforeningen er en av organisasjonene i en nystartet allianse for narkolepsipasienter i Europa.

Uimotståelig søvntrang på dagtid (på engelsk: EDS, excessive daytime sleepi- ness). Hallusinasjoner, søvnparalyse, avbrutt nattesøvn. Tegn på tidlig pubertet. Flere mysterier Nevsom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier – var sterkt til stede på den europeiske søvnkongressen. Kongressen bød på nesten 2000 forskjel- lige presentasjoner på papir og fra taler- stolen. Her gikk nevrolog og søvnspesialist Stine Knudsen Heier gjennom sympto- mene på narkolepsi og de mekanismene i hjernen som forklarer sykdommen. Hun fastslo at det fremdeles er flere mysterier rundt narkolepsi. Flere symp- tomer er vanskelige å forklare bare med at pasienten mangler hypokretin – et hormon som er vanlig å mangle når du har narkolepsi. Tilrettelegging Overlege Berit Hjelde Hansen spør seg om bedre tilrettelegging for kognitive vansker i hverdagen kan redusere eller

forebygge fatigue. Når leger og forskere bruker det franske ordet «fatigue» i ste- det for det norske ordet «utmattelse», så betyr det at det er snakk om en overvel- dende utmattelse som ikke blir bedre av søvn eller hvile. Hansen har undersøkt sammenhengen mellom slik fatigue og de eksekutive funksjonene – de funksjonene i hjernen som trengs for å sette i gang, planlegge og gjennomføre de daglige aktivitetene. Pasientene på Nevsom sliter ofte med både fatigue og eksekutive vansker. Vanskelig å skille Der fortalte den franske nevrologen og forskeren Lucie Barateau om søvnighet på dagtid og stort søvnbehov. Den som lider av idiopatisk hypersomni, kan opp- leve begge deler. I dag skilles det dårlig mellom idiopatisk hypersomni og narkolepsi type 2. Den samme undersøkelsen på den samme personen kan gi hvert sitt svar på to for- skjellige tidspunkter. Derfor diskuteres det om det vil være bedre å komme frem til en annen måte å dele inn de to diag- nosene på, skriver Nevsom på nettsiden sin.

Georg Mathisen tekst og foto

I første omgang er pasientforeninger fra 16 land med i den nye alliansen E-nap. Det står for «European Narcolepsy Alliance for Patients», men «nap» er jo også det engelske ordet for en høne- blund. Røde flagg for legen På den europeiske søvnkongressen i Athen fortalte Giuseppe Plazzi om den nye alliansen. Italienske Plazzi er vise- president i det europeiske narkolepsi- nettverket EU-NN og professor i nevro- logi ved universitetet i Modena og Reggio Emilia. Det er nettsiden til Nevsom som forteller om presentasjonen til Plazzi på søvn- kongressen. Der poengterte han hvor viktig det er at barn med narkolepsi får riktig diagnose. Det forhindrer frafall i skolen, sosiale problemer og andre van- sker for ungdom med narkolepsi. Giuseppe Plazzi trekker frem tre røde flagg for når legen skal mistenke narko- lepsi, skriver Nevsom:

Giuseppe Plazzi forteller hva legene må reagere på og mistenke narkolepsi og hvorfor det er så viktig at barn får riktig diag- nose.

SOMNUS NR 3 – 2022

Godtar ikke Nevsom som sakkyndig P asientskadenemnda godtar ikke sakkyndige fra Nevsom i rettssaker om narkolepsi og mener at det nasjonale kompetansesenteret er partisk.

Helseklage er sekretariat blant annet for Pasientskade-nemn- da. Her sitter de som behand- ler saker om narkolepsi og erstatning etter svine- influensavaksinen.

Georg Mathisen tekst og foto

– Bare som sakkyndig I Helseklage sier avdelingsdirektør Svenn Wold Gaulen i rettssaksavdeling- en at kritikken mot Nevsom er knyttet til rollen som sakkyndige i retten. – Det er utrolig viktig å understreke at Nevsom er dyktige klinikere og gjør et svært viktig arbeid som nasjonalt kom- petansesenter. Som nasjonalt kompetan- sesenter har vi full tillit til Nevsom, utta- ler Gaulen. – Men akkurat når det gjelder rollen som sakkyndig i retten, er det elementer med forskningen til Nevsom som vi og andre sakkyndige har stilt spørsmål ved, sier han. – Det er viktig at sakkyndige er objektive. De kritiske spørsmålene vi har stilt til Nevsom i den rollen, har vært knyttet til det tallgrunnlaget som de bru- ker i vaksinesaker. Svenn Wold Gaulen viser til to dommer, og først og fremst en fra Oslo tingrett: – I denne dommen går retten inn i kjer- nen på det vi har vært skeptiske til når det gjelder forskningen til Nevsom. Retten bemerker her at hverken retten eller de andre sakkyndige i saken er blitt forelagt tallgrunnlaget som ligger til grunn, sier han. Retten: Ikke bra nok Det handler om et sammendrag av forsk- ning som Nevsom har gjort. På engelsk omtaler forskerne et slik sammendrag som «abstract». Oslo tingrett omtaler det som «abstrakt» også på norsk. I dommen står følgende, sitert ordrett uten at vi har rettet språkfeil:

sykehus. Helse- og omsorgsdepartemen- tet eier sykehuset og Nevsom gjennom Helse Sør-Øst. Med andre ord: Den ene enheten under Helsedepartementet vil ikke akseptere kompetansen til den

Når rettssaker handler om kompliserte helsespørsmål, trengs det sakkyndige. En sakkyndig er en ekspert som har grundig kjennskap til emnet. Når det handler om narkolepsi og spørsmålet om du har rett til erstatning som følge av Pandemrix-vaksinen, er den sakkyndige gjerne en nevrolog. Nevsom er det nasjonale kompetanse- senteret for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier. – Senteret har kompet- anseansvar for narkolepsi, som det heter på Nevsoms egen nettside. – Ikke objektive Ifølge Pasientskadenemnda kan ikke Nevsom brukes som sakkyndige på det som Nevsom er det nasjonale kompetan- sesenteret for. De er nemlig ikke objekti- ve – det vil si at de støtter pasienten for mye. I en sak i år der en pasient har saksøkt Staten ved Pasientskadenemnda for å få erstatning, skriver advokaten til nemnda følgende: «Staten har erfaring med saker hvor skadelidtsiden har engasjert sakkyndige ved Nevsom, og hvor de sakkyndige ikke har avgitt objektive vurderinger. Staten har derfor ikke tiltro til at [den foreslåtte sakkyndige] kan avgi en sakkyndig erklæring som staten kan akseptere.» For ordens skyld: Pasientskadenemnda er Staten. Nevsom er også Staten. Nevsom er en del av Oslo universitets-

andre enheten under Helsedepartementet. Kjerkol vil ikke svare Helse-

departementet og Stortinget lar de to være uenige og vil ikke gjøre noe med det. Både helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og komitéleder svare på spørs- mål om saken. Begge overla- ter spørsmå- lene til kom- munikasjons- avdelingene sine. Tone Trøen Wilhelmsen (H) nekter å

Helseminister Ingvild Kjerkol nekter å svare på spørsmål om at den ene enheten som hun er øverste ansvar- lig for, ikke godtar kompetansen til den andre enheten som hun er øverste ansvar- lige for. (Foto: Esten Borgos, Borgos Foto)

– Selv om spørsmålene er generelt stilt, vil et svar i denne saken være en slik innblanding fra departementets side, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en epost til Somnus. – Vi viser til regjeringen for svar på disse spørsmå- lene, skriver Høyres stortingsgruppe.

SOMNUS NR 3 – 2022

Storingskomitéleder og opposisjonspolitiker Tone Wilhelmsen Trøen overlater til regjeringen å svare på spørsmål. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

Nevsom-sjef Martin Aker venter på svar på hva som ligger til grunn for at staten ikke vil bruke sakkyndige fra Nevsom. (Foto: Marit Skram, Nevsom)

«Tallene som fremkommer av NevSom sitt abstrakt, er ikke blitt publiserte. Dette medfører at det er uklart hvordan NevSom har kommet frem til tallene, og det er knyttet betydelig usikkerhet til påliteligheten av disse. Verken tallene, eller grunnlaget for disse, er blitt fagfel- levurdert. Det har altså ikke vært mulig å avdekke eventuelle feilkilder, slik som eksempelvis at tallene baserer seg på et skjevt utvalg eller om det foreligger andre forskningsmessige feil (bias). Dette, koblet med at tallene som frem- kommer av NevSom sitt abstrakt, er det eneste tallgrunnlaget i verden som indi- kerer økt risiko, gjør at man ikke kan legge disse tallene til grunn.» Nevsom vil avklare Seksjonsleder Martin Aker i Nevsom understreker at de sakkyndige opptrer som enkeltpersoner, og ikke som repre- sentanter for Nevsom. Nå vil han gjerne avklare hva som ligger til grunn for at Helseklage, det vil si Pasientskadenemnda, ikke vil bruke sakkyndige fra Nevsom. – Jeg er kjent med at to ansatte ved Nevsom har opptrådt som sakkyndig eller som sakkyndig vitne i saker der pasienter krever erstatning etter vaksina- sjon mot svineinfluensa. Når helseperso- nell bidrar i retten i disse rollene, opptrer de som enkeltindivider, ikke som repre- sentanter for arbeidsgiver. Nevsom har ikke vært part i noen av disse sakene, skriver Aker i en epost. – Jeg kjenner derfor erstatningssakene

kun gjennom media og noe informasjon jeg har fått av Søvnforeningen. Jeg har lest at statens prosessfullmektige i en konkret sak ikke ønsker å bruke sakkyn- dige fra Nevsom. Jeg vet ikke hva som

ligger til grunn for den uttalelsen. Jeg har tatt initiativ til å avklare det, og avventer svar, forteller Martin Aker.

Dette nekter politikerne å svare på: Her er spørsmålene som Somnus har stilt både helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og helsekomitéleder Tone Wilhelmsen Trøen: – Burde ikke statens eget kompetansesenter for hypersomnier være de aller beste til å tjene som sakkyndige i spørsmål om hypersomnier? – Hva har gått galt når staten selv ikke har tillit til det nasjonale kompetansesente- ret? – Er det Pasientskadenemnda og Helseklage som stiller urimelig strenge krav til pasientene, eller er det Nevsom som ikke holder faglig mål? – Hva kan gjøres for at den ene enheten under Helse- og omsorgsdepartementet skal akseptere kompetansen til den andre enheten under Helse- og omsorgsdepar- tementet? På vegne av Kjerkol skriver kommunikasjonsavdelingen i Helse- og omsorgsdeparte- mentet følgende: «Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke gå inn i konkrete saker. Selv om spørsmå- lene er generelt stilt, vil et svar i denne saken være en slik innblanding fra departe- mentets side. Jeg gjør oppmerksom på at du ikke har anledning til å sitere meg per- sonlig i saken du lager, men du kan ved behov sitere Helse- og omsorgsdepartemen- tet.» Somnus har gått tilbake og forklart at siden det er åpenbar uenighet mellom to organer under departementet, så ønsker vi en kommentar fra statsråden som er ansvarlig for begge. Svaret fra departementet er: «Vi har ingenting å legge til». På vegne av Trøen skriver kommunikasjonsavdelingen i Høyres stortingsgruppe føl- gende: «Vi viser til regjeringen for svar på disse spørsmålene.» Somnus har gått tilbake og stilt spørsmål ved dette. Svaret fra stortingsgruppen er: «Vi mener at regjeringen/HOD er de som må svare dette/følge opp. Har ikke sagt at statsråden ikke bør gjøre noe.»

SOMNUS NR 3 – 2022

ENBRUK

GJENBRUK

Disse sakene er hentet fra nyhetsbrev som er sendt ut.

Magasinet Harvests reporter ga seg en utfordring: Teipe igjen munnen om natten i ett år – for å lære å puste med nesa. Slik gikk det.

Tapet igjen munnen i ett år

Finn.no (lett). Kutte mellommåltider for å se om blodsukkeret regulerer seg selv (ja, det gjorde det). Legge seg i det øye- blikket man blir trøtt (1-2 timer før jeg ellers la meg). Teipe igjen munnen om natta for å puste gjennom nesa (umulig – i begynnelsen). Nysgjerrighet Hvorfor drive med disse greiene? Er det vidunderlige helseeffekter jeg fantaserer om? Lengre liv, mer muskler, bedre kropp? Nei, det har ikke handlet om det. Jeg tror ikke på mirakler, verken fra alternativmedisin eller fra deler av skole- medisinen. Til det er jeg for mistroisk, jeg vedder verken på tran eller solhatt, fem om dagen eller melatonin, jeg er på generelt grunnlag skeptisk til kjappe løs- ninger som plaster over uvaner og pro- blemer. Kanskje har placebo større betydning for menneskets velvære enn de fleste produkter som kan kjøpes. Det handler om nysgjerrighet, tror jeg. Jeg vil vite: Hvordan funker det? Hva skjer om man gjør det sånn? Men, må jeg legge til, når jeg grubler over energi- en bak de små eksperimentene, nysgjer- righet alene er det ikke. Det er også en type utforskende lek. Hvis jeg gjør A,

hva skjer da? Hvis vi går til venstre iste- denfor høyre, hvor havner vi? 1 prosent Arne Næss-holdning til livet, eller var det Pippi, åpenhet for at måter vi gjør ting på, ikke nødvendigvis er riktig. Vaner leder oss inn i mønstre, ikke alle er bra for oss. I dette ligger så selvkri- tikk, men også nysgjerrig kulturkritikk. Våre revolusjoner innen jordbruk, mat- produksjon, utdanning, medisin og tek- nologi har gitt oss ekstreme muligheter. Trår vi feil? Vi har velstand, masse trygghet, mer fri- tid, vi har alle muligheter, likevel får mange av oss vondt i ryggen, kink i nak- ken, høl i tenna, dårlig søvn, store mager, svakt immunforsvar, astma, aller- gier, diabetes-2, høyt blodtrykk, hjertein- farkt og stress-relaterte plager. Selv man- nens sæd er blitt dårligere. På tross av alle fremskritt, og teknologi som skal forbedre den forrige, trår vi også feil. Vi trykker på knapper som kanskje bør trykkes av, og i farten taper vi av syne enkle innsikter om hva som, gjennom evolusjonen, passer kroppen og hjernen vår. Vi kompliserer det enkle, finner på apper mot depresjon og søvn- løshet og piller mot møkkete vann.

Tekst: Kjetil Østli Harvest Magazine

Jo eldre jeg blir, desto riktigere har det føltes å prøve noe nytt. Jeg har lagt meg tidlig. Har skrudd av alle lys hjemme om kvelden. Har stilt opp for forskning både ved Ullevål sykehus og Tannlegehøgskolen og har deltatt i for- søk ved Universitetet i Oslo om vaner (omtrent 30 dager tar det å bli kvitt en uvane – eller å etablere en ny vane). Jeg sier ikke at alt jeg har prøvd, er riktig, for eksempel har jeg i en periode forsøkt å kutte søvn, for å skrive en bok mens andre sover, og det var ikke riktig, ikke på noen måte var det riktig (man blir syk og bakfull). Jeg sier bare at det fremstår givende å prøve noe nytt, noe å strekke seg etter, å undersøke. I en årrekke har jeg innlatt meg på en rekke prosjekter. Store ting er det ved første øyekast ikke, å undersøke bil-avhengigheten ved å tvinge seg til å sykle, året rundt: Kutte sukker og ferdig- mat (et helvete de første ukene). Stoppe Netflix for å lese klassikere (James Joyce Dei døde er ellevilt bra). Å kjøpe det meste (minus mat) på

8 ‘’

Pusting har i uminnelige tider vært en viktig medisin. James Nestor

SOMNUS NR 3 – 2022

GJENBRUK

Vi mennesker har overvunnet sykdommer og skapt mektig teknologi, skriver James Nestor. Men, sier han, underveis har mange tapt en grunnleggende biologisk funksjon: pusting gjennom nesen.

Dette kiler nysgjerrigheten. Ikke for å fordømme verdens gang, overhodet ikke, men for å undersøke hvorfor kartet vårt ikke stemmer med terrenget. Og slik kom jeg inn i boka Breath – The New Science of a Lost Art, av James Nestor, nå omtalt som en slags pusting- ens bibel. Noe motvillig begynte jeg å

Harvest, men her er hovedtrekkene: Vitenskapsjournalisten snorket, sov dår- lig og slet med tett nese. Da spurte han seg: Hvorfor lider så mange av dette? Hvorfor lider jeg av dette? Hvorfor begynte mennesket å puste med mun- nen? Ja, hvorfor får munnpustere tørr munn og dårlig ånde, ifølge ekspertene, kanskje også mer karies? Hvorfor slutter mange å snorke når de puster gjennom nesa? Hvorfor, hvorfor? Etter ti års research leverte han svaret sitt. Holde pusten i 10 min. Vi mennesker har overvunnet sykdom- mer og skapt mektig teknologi, skriver James Nestor. Men, sier han, underveis har mange tapt en grunnleggende biolo- gisk funksjon: pusting gjennom nesen. Hans bok, Breath, er oversatt til tredve språk. Nestors nysgjerrighet oppsto i møte med fridykkere som kunne holde pusten i opptil ti minutter. For å klare det, sa de til ham, må man kunne kun- sten å puste. For disse dykkerne var pus- ten en kraft, en medisin for overmennes- kelig styrke. Og der sto Nestor, ed bihu- lebetennelser, forkjølelser og snorking. «Inntil da hadde jeg trodd at snorking og tett nese var normalt. Det er det jo

ikke», skriver han. Nestor pustet gjennom munnen. Puste- ekspertene han intervjuet, pustet med nesen. Hans ti år lange bokprosjekt ble også et personlig eksperiment for å sove bedre, snorke mindre og føle seg fris- kere. Detektivjakten på pustingens hem- meligheter fører ham til støvete bøker, mørke gravkamre og hodeskallesamling- er, til tannleger, mystiske toppidrettsutø- vere og til forskere som oppdaget at vår evne til å puste har endret seg radikalt. Nitti prosent av oss – du, jeg og de fleste vi kjenner – puster feil, hevder eksper- tene, vi puster stressende fort, ofte med munnen. Munnpusting skal være en kri- seløsning, ikke normalen. Puste riktig «Pusting har i uminnelige tider vært en mektig medisin», skriver Nestor, men «tidligere tiders kunnskap er som visket vekk. For leger, forskere og folkehelse- eksperter jeg intervjuet, skjer pust auto- matisk. Man skal bare få luft inn og la kroppen gjøre resten. Pust er bare pust’, ifølge disse.» Derfor snakkes det helst om at vi må spise sunnere og trene mer. Men puste riktig? Neppe. Det er 27 avdelinger ved National Institutes of Health i USA viet til lunger, øyne, hud-

lese om forfatteren som teipet igjen munnen, men anmeldelsene i seriøse tidsskrifter vekket undringen. Jeg ville teste selv. Nesen renser luften, varmer og fukter den før den når lungene. Nesen er men- neskets tause kriger; vår kropps port- vakt, apotek for tankene og værhane for følelsene våre, skriver Nestor. Nesepusting utløser hormoner som sen- ker blodtrykket, hjelper fordøyelsen og bidrar til hvile og søvn. Hvorfor puster da halvparten av oss med munnen? Vi har omtalt James Nestors bok på

SOMNUS NR 3 – 2022

Vårt forsøk Nettet er fylt med ivrige sjeler (de kalles pulmonauter) som teiper igjen munnen både under trening, over kontorpulten og i sengen. Nå var det vår tur. Kostnad: En rull kirurgisk teip/heftplas- ter på apoteket til 69 kroner. Det var bare å begynne. Den første uken utsatte jeg likevel eksperimentet. Jeg lå i sengen med teip- rullen i hånden, men klarte ikke rive av de to-tre-fire centimeterne. Hvorfor? En irrasjonell frykt for å kveles i løpet av natten. På gulvet ved siden av meg lå hunden min. Han pustet jevnt og rolig, med nesen. Han døde ikke av kvelning, la jeg merke til. Det var latterlig. Som om man var brus- drikker og skulle gå over til vann, men fryktet å dø i forsøket. Nei, kutt ut, vær viking, som ungene sier når de snøbader eller er ute i uvær. Ny kveld. Teip på, hele kjeften plastret igjen med brun teip. Lyset av. Legge seg bakover. La søvnen komme. Kjenn på pustingens sterke kraft! Haha. Den kom ikke. Det som kom, var høyt blodtrykk! Høy puls! Engstelse. Klaustrofobi. Vri seg i sengen, JEG FÅR IKKE PUSTE, å rive av teipen kjentes like naturlig som å klø et myggstikk. Det som også kom, var konas latter. Den runget i det lille soverommet. Den som skal bli 136 år, eller bare teipe igjen kjeften, må stålsette seg.

sykdom, ører og så videre, bemerker Nestor, men nesen og bihulene er ikke representert i noen av dem. Selv om vi, ifølge Nestor, er blitt «de verste pusterne i dyreriket.» Forfatteren møter forskere som studerer hodeskaller fra den berømte Morton- samlingen, oppkalt etter Samuel Morton, som fra 1830-årene samlet skjeletter i et mislykket forsøk på å bevise den hvite rases overlegenhet. Tannleger og for- skere har røntgen-fotografert hodeskal- lene. «Disse menneskene har sannsynlig- vis aldri snorket, hatt søvnapné, bihule- betennelse eller andre kroniske luftveis- problemer som påvirker moderne men- nesker. Munnen var for stor og luft- veiene for brede til at noe kunne blok- kere dem. De pustet lett gjennom nesen», sier forskerne til Nestor. Av de 5 400 pattedyrartene på planeten er mennesker nå de eneste med utbredt feiljusterte kjever, overbitt, underbitt og skjeve tenner. Kjeven har ikke plass til tennene. Hvorfor? Sporene går langt til- bake. Med temmingen av ilden ble maten lettere å tygge. Slik sparte vi energi og fikk tilgang til masse kalorier. Menneskehjernen ble større. Men den voksende hjernen trengte plass, og tok den fra forsiden av ansiktet vårt, hjem- met til bihuler, munn og luftveier. Over tid ble ansiktet vårt forkortet og munnen krympet. Jo mer vi stekte og prosesserte kaloririk mat, desto større ble hjernen vår og jo trangere ble våre luftveier. Slik lyder teorien. Studie James Nestor ble med på en studie: Hvordan reagerer kroppen når man kun får puste med munnen? Og hva skjer når prøvekaninene kun får puste med nesen? Han måtte teipe igjen munnen, som en Charlie Chaplin-bart flyttet én centime- ter ned, over leppene. «Fremfor å teipe hele munnen igjen, føles dette mindre klaustrofobisk og tillater litt plass hvis jeg må hoste eller snakke.» Å teipe har en ekstra funksjon. På grunn av tyngdekraften åpnes munnen lettere når man ligger med hodet bakover. Noen av oss, som Nestor, benytter da mulighe- ten til å puste med munnen. Søvnen overvåkes, daglig underlegges han målinger og tester. Etter kort tid obser- verer han følgende effekter: Snorkingen forsvinner nesten hundre prosent. Blodtrykket faller. Han føler seg mer opplagt og luktesansen er tilbake (For detaljer, les boka).

søvne. Eller, å sovne gikk bare bedre og bedre. Teipen begynte å minne om sove- medisin. To endringer observerte jeg tidlig: Jeg engstet meg ikke. Hjernen innså at den fikk nok luft. Selv i en kort periode med litt tett nese, var det nok luft. Man måtte bare lære det, steg for steg. Dette er viktig, for det er i slike perioder at mange går over til munnpusting. Men altså, kjære munnpustere, man får mer luft enn man tror, selv med (litt) tett nese. Vel så viktig: Innsovningen gikk raskt. Pusten gjennom nesa ga en beroligende effekt. (Kanskje er forklaringen enkel, man innså at man ikke ble kvalt, og ble derfor så glad at man kunne puste rolig ut, og sovne, hva vet jeg.) Sjokket Etter tre uker kom sjokket: Jeg våknet med teipen på – uthvilt – 45 minutter før jeg ellers våkner. Så dum er jeg ikke at jeg gir teipen, altså nesepustingen, æren alene. Men jeg registrerte altså i mine iPhone-notater at jeg våknet med teip, uthvilt, før klokka ringte. Jeg sto opp, smattet fornøyd og skulle brygge kaffe. Da oppdaget jeg noe annet. Jeg våknet uten å være tørr i munnen! Det var som om kjeften føltes friskere av å ha vært lukket. Haha, alle timene hvor jeg har pratet på inn- og utpust, lite visste jeg at jeg burde ha holdt kjeft. Slik jeg har forstått verdens nesepustere, hinduer, munker, gærninger, toppidretts- utøvere, tannleger, fridykkere, er det ulike veier inn i dette riket. Noen vil redusere snorking eller antall hull i ten- nene, andre vil tilbake til urtiden, senke pulsen, meditere, noen vil bli kvitt for- kjølelser og tett nese, ha bedre sex, andre vil bedre sitt oksygenopptak eller (som meg) bare teste noe nytt. Effektene som meldes, er, som du skjønner, svært ulike. Noen merker ingen effekt, andre bruker store ord om mirakler i luft- veiene. Noen liker ganske enkelt å teipe igjen munnen om natta, andre melder om voldsom energi. Siden jeg verken måler blodtrykk eller søvnavbrudd, er mine parametere «myke». Jeg har ikke kjent på ekstrem energi. Jeg tviler på at jeg vil leve til jeg blir 136 år. Jeg tror heller ikke at ansik- tet mitt blir deiligere av dette. Men jeg har blitt avhengig av teip. I ett år har jeg teipet kjeften. Har jeg den ikke, føler jeg at noe mangler. Når munnen er teipet, går åndedrettet automatisk ned. Jeg kjen- ner det, fordi jeg blir søvnig, raskt.

Men hvorfor engste seg for kvelning? Merkelig, for denne hin- dringen er selvpåført, det er jo bare å puste med nesen. Man

kveles ikke. Men neseborenes luftekana- ler, i motsetning til munnen, er trange, luften filtreres, sakte, omhyggelig, det er altså en illusjon, som om man ikke får nok luft. Dette oppstår fordi man over- tenker og problematiserer noe som skal gå på autopilot. Man kjenner trangen til å bare åpne kjeften og fylle lungene med instant luft, aaahhhh, få det inn. Altså en uvane, nemlig munnpusting, som heroin rett i årene. Nytt forsøk neste kveld: Vær rolig. Pust rolig. Du får nok luft. Du kveles ikke. Slik sovnet jeg. 2,5 timer senere våknet jeg av at jeg i halvsøvne rev av teipen. Slik gikk også de neste dagene. Å sovne gikk fint, men jeg rev av teipen i halv-

SOMNUS NR 3 – 2022

Snorking reduseres, nødvendigvis, sær- lig for dem som snorker med munnen/halsen. Våkner tidligere Nettene der teipen er på om morgenen, våkner jeg nesten alltid før klokken. Det er intet mirakel, og kanskje burde jeg ha sovet de ekstra minuttene. Men det skjer.

Den viktigste effekten er likevel denne: Man innser at man ikke trenger å puste med munnen bare man blir andpusten. Holder man munnen lukket, lærer man kroppen å få nok luft gjennom nesa. Og puster man med nesa, blir man roligere, tør jeg påstå, kanskje det i sin tur fører til fravær av stress, kan en håpe. Og er det ikke slik, kan placebo-effekten gjøre

det for deg. Konklusjon:

Blir jeg 136 år, skal jeg skrive bok om det. Først da vil jeg vel bruke ord som "fantastisk" og "et mirakel" om teipen. Inntil det skjer: Jeg har nå kjøpt min femte rull med heftplaster/kirurgisk teip. Sov godt!

Hvorfor puster vi med munnen?

Hvordan klarer fridykkere å holde pus- ten i over ti minutter? Hvorfor begynte mennesket å puste med munnen? Hvorfor slutter mange å snorke når de puster gjennom nesa? Hvordan kan man puste seg til økt kroppstempera- tur? Hvorfor sliter mange med søvn når de har tett nese og puster med mun- nen? Hvorfor lukker ett nesebor seg plutselig, og det andre åpner seg? Ja, og hvorfor blir munnpustere tørre i munnen og får dårlig ånde? Vi mennesker har overvunnet sykdom- mer, gjort smarte oppfinnelser og skapt mektig teknologi, skriver vitenskaps- journalist James Nestor. Men, sier han, underveis i utviklingen har mange av oss mistet kontakten med vår mest grunnleggende biologiske funksjon, nemlig pustingen gjennom nesen. Hans både morsomme og oppsiktsvekkende bok om pusting, Breath - The New Science of a Lost Art, har fått solide anmeldelser, har toppet New York Times bestselgerliste og er allerede oversatt til 30 språk. Vitenskapsjournalisten snorket, sov dårlig og slet med tett nese. Da spurte han seg: Hvorfor lider så mange av dette? Etter tiårs research leverte han svaret sitt.

på leppene, selv hakket jeg tenner, ukontrollert, på vei opp til en vannsklie. For moro skyld bestemte jeg meg for å forsøke en pusteteknikk Nestor beskri- ver i boka. (Dette er noe av det mor- somme med å bli eldre. Man tør å teste ti ting man tidligere ville avfeid som too crazy.) Jeg sto på toppen av vannsklia i Sommarland og pustet tungt ut og inn. Tre-fire minutter senere prikket det i hendene, mine lik-fingre ble røde, på kort tid bredte varmen seg i ekstre- mitetene. Denne metoden er faktisk ikke særlig mystisk. Den minner om hyperventilering. Men hendelsen vekket meg; Riktig pusting er kanskje mekti- gere enn jeg har tenkt. Ekstra interes- sert ble jeg fordi jeg i perioder av livet slet med bihulebetennelser. Snorking er unormalt James Nestors interesse for pusting oppsto da han skrev om fridykkere som kunne holde pusten i opptil ti minutter. For å klare det, sa de til ham, må man mestre pustingens kunst. For disse er ikke pust en bevisstløs handling; ikke noe de bare gjør. Pusten er en kraft, en medisin som kan gi følelsen av over- menneskelig styrke. Og der sto Nestor, som i årevis hadde strevet med pusten sin. Tett nese, allergier, forkjølelser, tette bihuler og tung snorking. «Inntil da hadde jeg trodd at snorking og tett nese var normalt. Det er det jo ikke», skriver han. Nestor pustet ofte gjennom munnen. Puste-ekspertene han intervjuet, pustet

nesten utelukkende med nesen. Slik begynte hans ti år lange bokprosjekt, Breath, som mest av alt er et personlig forsøk på å sove bedre, snorke mindre og føle seg friskere. Pustemåten har forverret seg James Nestors detektivhistorie fører ham til støvete bøker, gravsteder og hodeskallesamlinger, til tannleger, mys- tiske toppidrettsutøvere og psykiatriske sykehus, til forskere som oppdaget at vår evne til å puste har endret seg radikalt, og at måten vi puster på, har forverret seg siden begynnelsen av industritiden. Nitti prosent av oss - du, jeg og de fleste vi kjenner - puster feil, hevder ekspertene, vi puster stressende fort, og dessverre med munnen. En «tapt kunst», kaller han riktig pusting, fordi kunnskapen er der, den er bare blitt glemt – og oversett. «Jeg fant kunnskap nok til å fylle et bibliotek», skriver Nestor, men kildene var hundrevis, noen ganger tusenvis av år gamle. Hele syv kinesiske bøker fra før vår tidsregning handlet om hvordan pusting, særlig gjennom nesen, kan skade og helbrede. Enda tidligere beskrev hinduer riktig pust og god helse som ett og samme. Buddhistene tenkte likedan, men brukte også puste- teknikker for meditere seg til et annet bevissthetsnivå.

Pusteteknikken som reddet meg i Sommarland i Bø

På en av sommerens siste dager var familien på Sommarland i Bø. Plutselig skyet det over, vind fra nord feiet over oss. Vi var våte, og temperaturen falt sikkert femten grader. Mange ble blå

SOMNUS NR 3 – 2022

Som eventyrer og forsker George Catlin oppdaget på 1800- tallet, på ekspedisjo- ner til USAs indianere. Hvordan puster dere? spurte Catlin. Gjennom nesen, svar- te alle. Munnpusting gjør kroppen syk. Nesepusting, derimot, gjør kroppen sterk og ansiktet vakkert. I The Breath of Life (1862) oppsummerer Catlin med tre ord: «Hold munnen lukket.» Pust er medisin «Pusting har i uminnelige tider vært en mektig medisin», skriver Nestor. Nå er det en glemt kunst. «Tidligere tiders kunnskap er som visket vekk. For leger, forskere og folkehelse-eksperter jeg intervjuet, skjer pust automatisk, ‘10–20 ganger i minuttet gjennom munnen, nesen eller en tube, det er det samme. Man skal bare få luft inn og la kroppen gjøre resten. Pust er bare pust’, ifølge disse.» Derfor snakkes det helst om at vi må spise sunnere og trene mer. Tenk på siste lege- time, sier Nestor. Blodtrykk, puls og tem- peratur, kanskje et stetoskop til brystet for å undersøke hjertet og lungene. Men sjekket legen hvordan du puster? Neppe. Det er 27 avdelinger ved National Institute of Health i USA viet til lunger, øyne, hudsykdom, ører og så videre, bemerker Nestor. Nesen og bihulene er ikke representert i noen av dem. Hvordan kan pusting være så viktig og uviktig – samtidig? Vi kan innvende: Vi har jo pustet hele livet, hvorfor lære å puste? Nestor, som omtaler seg som en nysgjerrig tviler, sva- rer slik: Uansett hva vi spiser, hvor mye vi trener, hvor supre genene våre er, hvor tynne og smarte vi er - det betyr lite hvis vi puster feil. Hvorfor er moderne men- nesker den eneste arten med kronisk skje- ve tenner? Hvorfor lider så mange av astma og respirasjonsproblemer, og hvor- for snorker vi, mens våre forfedre trolig ikke gjorde det? Og hvorfor puster halv- parten av oss med munnen? «Vi er blitt de verste pusterne i dyreriket. » Hvordan gjorde vi det før? Forfatteren får studere hodeskaller fra den berømte Morton-samlingen, oppkalt etter Samuel Morton, som fra 1830-årene samlet skjeletter i et mislykket forsøk på å bevise den hvite rases overlegenhet. Det positive med Mortons arbeid er at hodes- kallene viser hvordan folk så ut før – og hvordan de pustet. «Disse er dobbelt så store som i dag», sier forskeren som viser Nestor skallene. Hun peker på neseåpningene, de to hul- lene som forbinder bihulene med baksiden av halsen. Hun snur skallen så den stirrer

på dem. «Se så bred og uttalt den er», sier hun. Tannleger og forskere har røntgen- fotografert hodeskaller fra Morton-sam- lingen. «Disse menneskene har sannsyn- ligvis aldri snorket, hatt søvnapné, bihule- betennelse eller andre kroniske luftveis- problemer som påvirker moderne mennes- ker. Munnen var for stor og luftveiene for brede til at noe kunne blokkere dem. De pustet lett gjennom nesen. Nesten alle av våre formødre og forfedre delte denne fremre strukturen», ifølge for- skerne Nestor møter – helt til syndefallet for noen få hundre år siden. Av de 5 400 pattedyrartene på planeten, er mennesker nå de eneste med utbredt feiljusterte kje- ver, overbitt, underbitt og skjeve tenner. Kjeven har ikke plass til tennene våre! Hvorfor ble det slik? For forskerne som undersøkte Morton- skallene, reiste dette et grunnleggende spørsmål: «Hvorfor ble det slik?» Sporene går langt tilbake. Med temmingen av ilden ble maten, også kjøttet, lettere å tygge. Slik sparte vi energi og fikk tilgang til masse kalorier. Menneskehjernen ble større og større, og vi lignet mindre på aper, mer på mennesker. Vi stekte og gril- let, kokte, moste og tilberedte mat. Men den voksende hjernen trengte plass, og tok den fra forsiden av ansiktet vårt, hjemmet til bihuler, munn og luftveier. Over tid ble ansiktet vårt forkortet og munnen krympet, og etterlot seg et bene- te fremspring som erstattet våre forfedres snute. Med den utstående nesen skilte vi oss ytterligere fra andre primater. Jo mer vi stekte og prosesserte kaloririk mat, desto større ble hjernen vår og jo trangere ble våre luftveier. Homo sapiens ble de eneste apene, og den eneste menneskelige arten, som kunne kveles og dø mens de åt. Tilpasningene som hjalp våre forfedre å utmanøvrere og overleve andre dyr - tem- ming av ild og bearbeiding av mat, en enorm hjerne og evnen til å kommunisere med et stort antall lyder - gjorde det også vanskeligere for oss å puste riktig. Forandringene kan sees på hodeskallene, sier Nestor. Pusteeksperimentet James Nestors bok er bygget rundt et eksperiment han sier ja til å delta i. Forskere skal måle hva som skjer i krop- pen om man kun puster med munnen, deretter kun med nesen. Forsøket starter med at han får nesen plugget igjen med silikon, all luft kommer via munnen. Allerede første natt øker snorkingen med 1300 prosent til 75 minutter gjennom

natten. En svenske han gjør forsøket sammen med, får det verre: Han gikk fra 0 minut- ter snorking til fire timer – på en natt, med en firedobling av søvnapnér. Alt dette på bare 24 timer. På laboratoriet gjør de en rekke tester. Munnpusting øker på kort tid blodtrykket såpass at Nestor kunne begynt med blod- trykksmedisiner. Søvnen blir kraftig for- ringet. Forsøket minner om Egil P. Harvolds fryktelige eksperimenter med aper på 1970- og 80-tallet. Han samlet rhesusaper og fylte silikon dypt inn i nesehulen til halvparten, slik at denne gruppen ble tvungne munnpustere. Munnpusting, ifølge Harvolds apeforsøk, forandrer kroppen fysisk og transformerer luftveiene, til det verre. Munnpust avler munnpust. Innånding fra nesen har motsatt effekt. Det tvinger luft mot vevene på baksiden av halsen, som gjør luftveiene bredere og pustingen let- tere. Etter en stund blir disse vevene og musklene «tonet» for å bli i åpen stilling. Nasal pust skaper mer nesepust. Søvnapné, snorking og pustevansker Dette bør ikke overraske oss, bemerker Nestor. Når sesongmessige allergier treffer oss, skyter tilfeller av søvnapné, snorking og pustevansker i været. Nesen blir tett, vi puster med munnen og luftveiene forver- res. «Enkel fysikk», skriver han. Og her er vi. Ifølge Nestor har ni av ti barn har en viss deformitet i munn og nese. 45 pro- sent av de voksne snorker av og til og 25 prosent av amerikanske voksne har søv- napné. Nestor plages, men må fortsette å sove med silikon i neseborene. Å sove med åpen munn forverrer problemene, noterer han. Når vi legger hodet på puten, trekker tyngdekraften tunge og det bløte vevet i halsen nedover, og lukker luftveiene mer. Etter en stund vennes luftveiene til denne posisjonen; snorking og søvnapné blir den nye normalen. Om nesen ikke brukes regelmessig, glem- mer også den sine kunster. «Tvungen munnpusting endret sannsynligvis formen på luftveiene mine, som med Harvolds aper. Endringene kom på få dager. Snorkingen min har økt 4.820 prosent på ti dager.» Noe annet hendte også under forsøket. Nestor måtte tisse om natten. Munnpusting gjør, ifølge Nestor, at man må urinere oftere. Munnpusting gjør også tungen og mun- nen tørr, kroppen mister 40 prosent mer vann enn ved nesepusting. Endelig skal

SOMNUS NR 3 – 2022

Pust seks ganger i minuttet De neste dagene må James Nestor kun puste med nesen. Det er vanskelig om natten. Han sier seg fornøyd med en fri- merkestor teipbit, som en Charlie Chaplin-bart flyttet én centimeter ned, over leppene. «Fremfor å teipe hele mun- nen igjen, føles dette mindre klaustrofo- bisk og tillater litt plass hvis jeg må hoste eller snakke.» Nå forsvinner snorkingen nesten totalt, og blodtrykket faller. Han lærer seg også å puste tre ganger saktere enn en gjennomsnittlig voksen, altså fra 18 pust i minuttet, til 6. Som med andre puste-guruer er Nestor opp- tatt av «sakte pust». Det har et mer kjent navn, sier han, nemlig bønn. Når buddhis- tiske munker synger sitt mantra, Om Mani Padme Hum, varer hver uttalte set- ning seks sekunder, med seks sekunder å puste inn før sangen starter igjen. Jainismens sang til Om tar også seks sek- under å synge, med en pause på omtrent seks sekunder for å inhalere. De langsomme åndedragene som gjøres i meditasjoner i nesten alle kulturer og religioner har noenlunde likt pustemøn- ster. Sannsynligvis, sier Nestor, for ryt- mens optimale effekt. Med andre ord, Ave Maria-er og dusinvis av andre bønner har en bakenforliggende forklaring, nemlig effekten av 5 til 6 åndedrag i minuttet, altså komplett ro. Vi puster for fort Men langsom pust er blitt uvanlig, klager Nestor, vi puster så fort! Jo mer stresset vi er, desto fortere puster mange av oss. 12 til 20 åndedrag i minuttet anses i dag som normalt. For to tusen år siden rådet kinesiske leger oss til ni åndedrag per minutt. Puste-eksperter mener 5-6 pust i minuttet er best. Nøkkelen til optimal pust er å trene på færre inn- og utpust i et mindre volum. Skal man bryte alt ned til en formel, er den optimale mengden luft å ta inn per minutt, 5,5 liter. Det gir en pustefrekvens på 5,5 åndedrag i minuttet. 5,5 sekunder inn og 5,5 sekunders utpust. Dette er det perfekte pusten. Hvorfor det er slik, vet man ennå ikke. Men man vet at pattedyr med lavest hvilepuls lever lengst, og at disse pattedyrene puster s a k t e. Hvorfor har evolusjonen gitt oss to puste- kanaler (munn og nese)? Fordi det øker sjansene våre for å overleve. Blir nesen blokkert, reddes vi av munnen. I dag har mange gjort munnen til stjernespilleren. Dette er som å bruke en racerbil med eks- trem motor til rolig bykjøring, mener Nestor.

Vi tygger ikke maten lenger «I begynnelsen av denne boken ville jeg forstå hvorfor så mange mennesker har vanskelig for å puste (...), forklaringene er merkeligere enn jeg hadde forventet. For omtrent tolv tusen år siden sluttet men- nesker flere steder i verden å samle ville røtter og grønnsaker og jakte vilt. De begynte å dyrke maten.» Så, for omtrent 300 år siden, ble nesere- laterte sykdommer virale. I løpet av få generasjoner ble moderne mennesker de verste pusterne i dyreriket. Endringene i ansikt og nese oppsto plutselig, mener Nestor. Munnen krympet ytterligere og bihulene ble tilstoppet. Tannråte og skje- ve tenner ble utbredt. Det ble normalt å fjerne tenner. Det finnes flere kreative teorier. Noen mente kostholdet vårt inneholdt færre næringsstoffer, andre skyldte på sukkerets inntog i verden. James Nestor legger enda en teori på bordet. Problemet kan ha oppstått grunnet fravær av tygging! Den moderne maten er så prosessert og myk at vi slipper å tygge – mens våre forfedre tygget og tygget. Fordi de tygget, måtte munn, kjeve og hals arbeide. Det bidro til brede og åpne luftekanaler. 10 års forskning ga svaret Så hva har jeg oppdaget? spør han seg mot slutten av ti års research. At nesen, munnen og pustingen ikke er forhåndsbe- stemt ved fødsel, barndom, ei heller i voksen alder. Vi kan bremse, og snu, mye av skaden med viljestyrke, hard tygging og en kjærlighet til nesen. Jo dypere og mykere vi puster inn, og jo lenger vi pus- ter ut, desto saktere slår hjertet og desto roligere blir vi. Å puste gjennom nesen kan ikke reversere genetiske sykdommer eller helbrede kreft. Alvorlige sykdommer krever akutt lege- hjelp. «Jeg ville ikke vært i live uten anti- biotika, vaksinasjoner og akuttmedisin. Men moderne medisin har sine begrens- ninger. Hvor mange leger har tid til å forebygge og behandle milde kroniske «sivilisasjonssykdommer»? I et nøtteskall har vi lært følgende: HOLD MUNN. Pust inn i omtrent 5,5 sekunder, pust ut i 5,5 sekunder. Før du vet ordet av det, vil munnpustere bli omskapt til nese- pustere. Men pass på, sier Nestor, puste- teknikker er, som alt annet, i ferd med å bli kommersielt. Husk da at pusting er gratis og at denne nedstrippede tilnær- mingen kun krever din egen viljestyrke. Verken batterier, Wi-Fi, hodeplagg eller smarttelefoner behøves. Kjetil Østli

pluggene fjernes fra Nestors nesebor. Han står ute bak huset og kjenner plutselig lukten av sine sure sokker. Han lukter gress og jord, omgivelsene slippes inn. Lukt, tenker han, er livets eldste sans, pusting er mer enn å få luft inn. Pusting, med nesen, er kroppens mest intime for- bindelse til omgivelsene, noterer han i et anfall av poesi. Hvorfor puste med nesen? I følge første mosebok 2:7 brukte Gud så klart ikke munn-til munn-metoden. Nei, Herren kunne sine saker: «Han blåste livs- pust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.» Nesen renser luften, varmer og fukter den før den når lungene. Nesen er menneskets tause kriger; vår kropps portvakt, apotek for tankene og værhane for følelsene våre, skriver Nestor. Nesepusting utløser hormoner som senker blodtrykket, hjelper fordøyelsen og bidrar til søvn. Nesen er også tett forbundet med kåtskap. Hør bare: Forskere har i mer enn et århundre visst at neseborene åpner og lukker seg, som blomster, både dag og natt. Fenomenet, kalt nesesyklu- ser, ble beskrevet i 1895 av legen Richard Kayser. Seksuelle impulser spiller inn. Det viste seg at nesens indre består av samme type erektilt vev som dekker penis, klitoris og brystvorter. Nesen får ereksjon! I løpet av sekunder kan vevet bli blodfylt, stort og stivt. Nesen virker nemlig sammen med kjønnsorganene; når det ene blir opphis- set, svarer det andre. Bare tanken på sex kan for noen utløse nese-ereksjoner kraf- tige nok til å gi pustebesvær og ukontrol- lert nysing, kalt «bryllupsreise-rhinitt.» Men det er mer moro her: Høyre og venstre nesehule har ulike funk- sjoner. Sammen kontrollerer de kroppstempera- tur og blodtrykk og holder dialog med hjernen. Høyre nesebor er gasspedalen. Inhalerer man via høyre nesebor, øker sir- kulasjonen, kroppen blir varmere, kortisol- nivået, blodtrykket og pulsen øker. Pusting gjennom høyre nesebor aktiverer nemlig det sympatiske nervesystemet, som vekker «kjemp eller flykt»- mekanis- men. Innånding gjennom venstre nesebor har motsatt effekt og er vår bremsepedal. Venstre nesebor er dypere forbundet med det parasympatiske nervesystemet, som senker blodtrykket, kjøler kroppen, gir hvile og reduserer uro. Forsøk selv, det er bare å plassere en pekefinger over venstre (eller høyre, alt etter ønsket effekt) nesebor og deretter inhalere og puste ut.

SOMNUS NR 3 – 2022

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online