MEDLEMS KONTAKT
God Frigjørings- og veterandag 8. mai
LEDER
INNHOLD
40 års jubileum, Frigjørings- og veterandag
6 Pensjonsvalgene du bør ta før du blir 60 10 Snoking i helseopplysninger eller private forhold 14 Ikke politisk vilje til å beskytte landets befolkning 20 FSF Landsmøtet 2023 22 Nytt fra forbundskontoret 26 Hvem fyller år! 28 Medlemsfordeler 31 Forsvarets seniorforbund – Avdelinger
15. februar 2023 er det 40 år siden Forsvarets pensjonistforening ble opprettet sentralt. Forbundet byttet navn til Forsvarets seniorforbund (FSF) 8 juni 2011. På landsmøtet i mai vil vi markere jubileet. Vi har også lagd et jubileumsskrift som vil bli fordelt til alle avdelinger, og det vil bli lagt ut på vår hjemmeside. Flere av våre avdelinger ble etablert før vi opprettet det sentrale leddet. FSF er fortsatt en av de største seni- ororganisasjonene i staten. Foreningene våre har svært forskjellige grunnlag for sin aktivitet. Det er store varia sjoner i medlemstall, beliggenhet, adgang til egnede fasiliteter og mulighet til aktivt samarbeid innen de enkelte distrikter. Felles for alle er behovet for støtte fra Forsvaret til å gjøre det lett og rimelig å møtes og kommunisere med hverandre. I alle de 40 år FSF har eksistert, har Forsvaret som etat sett verdien av å støtte sine pensjonister, og bidratt til pensjonis- ters trivsel og følelse av fortsatt samhørighet med sin etat. Denne holdningen og de konkrete bidrag er vi i FSF særdeles takknemlige for. I alle disse årene har hver eneste Forsvarssjef sett verdien av det arbeid FSF gjør for Forsvarets seniorer, og samarbeidet mellom leder FSF og Forsvarssjefen har vært viktig og meget godt.
Jeg vil benytte anledningen til å rette en stor takk til alle som har gjort en helhjertet innsats i løpet av de 40 år forbundet har eksistert, og ønske lykke til videre med den funksjon og det arbeid som står foran oss. 8 mai, frigjørings og veterandag gir oss i år med krig i Europa en viktig påminnelse av hvor viktig vår frihet er. Og ikke minst at den kan ikke tas for gitt. Alle vi pensjo- nister fra Forsvaret har gitt viktig bidrag til vår frihet. Takk for din tjeneste! Nå er det er det å håpe at våre politikere ser alvoret og bidrar til at Forsvaret igjen kan bygges opp. Vi trenger et sterkere For- svar. Det er viktige utvalg som skal legge frem anbefalinger om Forsvarets fremtid. Først kommer anbefalingen fra Forsvars- kommisjonen ledet av Knut Storberget, så kommer Forsvarsjefens råd. Det blir meget interessant å følge hva disse legger frem av anbefalinger for Regjering og Storting. Vi er nå på vei inn i årets trygdeopp- gjør. Vi har allerede fått tallgrunnlaget fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Det er dette tallgrunnlaget som danner bak- grunn for våre krav. I år er utfordringen å få kompensert den store spristigningen vi har hatt etter forrige Trygdeoppgjør. Vi skal stå på og kreve at vi får en positiv kjøpekraftsutvikling Jeg ønsker dere alle en fin feiring av 8. mai og en god sommer.
s. 10
JAN ERIK THORESEN Leder
s. 14
s. 20
Adresser og telefonnummer: Leder Jan Erik Thoresen tlf: 23 09 33 56/488 97 060 e-mail: jet@fk.fsforb.no
Medlemskontakt utgis av Forsvarets seniorforbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo
Virksomhetskontroller Halvor Døhlen mobil 408 87 284 e-mail: halvor@fk.fsforb.no Informasjons- og kommunikasjonsleder Knut Nordbø, mobil 904 78 597 e-mail: knut@fk.fsforb.no
Redaksjonen avsluttet 17.04.2023 Stoffrist nr 3/23 er 25.08.2023
Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.
Nestleder Per Anders Volden tlf: 23 09 39 19/483 58 035 e-mail: pavo@fk.fsforb.no Sekretariatsleder Iren Isfeldt tlf: 23 09 32 33/926 03 257 e-mail: iren@fk.fsforb.no
2041 0652 Trykkeri
Ansvarlig redaktør: Jan Erik Thoresen
Design: En Idé AS, Britt Steinseth
Grafisk produksjon: www.aksell.no
Opplag: 4200
NO - 4660
2 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 3
ANNONSE
TIL ETTERTANKE
KINTSUKUROI
K intsukuroi er en japansk kunstform som betyr å «reparere med gull». Hvis en vase, en flott skål eller krukke av keramikk knuses, er det fristende å samle sammen delen, kaste dem og tenke at bitene ikke kan brukes til noe. I Japan samler man sammen de knuste biter og setter dem sammen med lim av gull i den kunstformen som kalles Kintsukuroi. Det kan være et møysommelig arbeid å finne alle delene og sette dem inn der de skal være. Når bitene settes på plass og limes sammen, skjules ikke bristene. Tvert imot sørger gull-limet for at de blir godt synlige. For bristene og alle de knuste bitene er en del av vasens, skålens og krukkens historie. Da er det ærligere å vise det som har gått galt, enn å skjule det. Og en ting til: ved å lime delene sammen med gull-lim, blir gjenstanden sterkere. Nå er ikke vi laget av keramikk, likevel kan livet slå beina unner oss slik at vi også kan kjenne at noe knuses. Det kan være såre hendelser, brutte relasjoner, sykdom og sorg, traumer og vonde tanker, egen sårbarhet. Går det an å få det knuste helt igjen? Ja, er det mulig å finne alle delen som skal settes sammen? Og hvordan lime delene sammen uten at det vises utenpå? Visst kan det være et svært arbeid å finne alle delene og få satt de på rett plass. Når noe går i stykker i livet, trenger ikke det å bety at alt er ødelagt eller er ubrukelig. Kintsukuroi-kunsten kan lære oss å sette delene sammen på en slik måte at det synes utenpå at noe har vært knust. La gull-limet synes, la sårbar-
heten være synlig. En knust vase som er satt sammen igjen med gull-lim, er både sterkere og vakrere enn den opprinnelige. Jeg skal være varsom med å gi denne japanske kunstformen en forståelses- ramme for alt som knuses i våre liv. Men jeg tror det er viktig å anerkjenne det knuste i livet, det kan bety at både jeg selv og andre kan verdsette det som er satt sammen på en ny måte. Bruddflatene blir da ikke sett på som det negative, men gis gullskjøtenes verdighet der det synliggjør at et hvert menneske er et kunstverk, skjør, vakker og sterk på samme tid.
ARNE SVILOSEN Feltprost/ oberst emeritus
Medlemsfordeler hos FP Som medlem hos Forsvaretes Personellservice får du ikke bare god service, men også gode tilbud på: - Forsikringer hos If - Forsikringer hos Sparebank 1 Forsikring - Innskudd med konkurransedyktige betingelser - Lån med gode betingelser - Rabatter gjennom Esso Mastercard Husk at du beholder ditt medlemskap i FP selv om du slutter i Forsvaret eller går av med pensjon.
Mer informasjon om FP og våre tilbud finner du på www.fp.no Ta gjerne kontakt på epost: fp@fp.no eller på telefon: 21 07 57 00
4 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 5
Nytt fra Statens pensjonskasse n
Pensjonsvalgene du
bør ta før du blir 60
Her får du en oversikt over hvilke valg du har, og hvilke konsekvenser valgene har for deg som er medlem av Statens pensjonskasse. Den korte versjonen • Du kan bli pensjonist på deltid: Du kan ta ut delvis AFP fra du fyller 62 år. Første måneden må du jobbe minst 60 prosent, men du kan redusere eller øke hvor mye du jobber etter hvert. Pensjonen blir justert etter hvor stor inntekt du har ved siden av AFP. Når du blir 67, gjør vi om AFP-en din til alderspensjon. • Du kan bli pensjonist på heltid: Du kan ta ut full AFP fra du fyller 62 år. Du kan jobbe ved siden av, men du får en toleransegrense på 15 000 kroner. Med en gang du tjener mer enn grensa, reduseres utbetalinga. Når du blir 67, gjør vi om AFP-en din til alderspensjon. • Du kan ta ut pensjon fra folketrygda fra 62 og samtidig jobbe fullt: Du kan begynne å ta ut alderspensjon fra folketrygda samtidig som du fortsetter i full stilling. Men, regelverket er sånn at hvis du tar ut alderspensjon fra folketrygda før du fyller 67 år, vil du få mindre i samla alderspensjon fra oss og folketrygda. Du kan ikke ha AFP og alderspensjon fra folketrygda samtidig. • Uansett - bruk pensjonskalkulatoren til å planlegge: Logg inn på spk.no, og bruk pensjonskalkulatoren . Da kan du se hvilke valg du har, og hva du kan få utbetalt.
Den lange versjonen Pensjonist på heltid eller deltid
Offentlig avtalefestet pensjon (AFP) er ment å dekke opp for manglende inntekt , og er ikke et tillegg til inntekt som i privat sektor. Det er et krav for å få AFP at du slutter å arbeide helt eller delvis. Du kan tidligst ta ut offentlig AFP måneden etter du har fylt 62 år. Det er ikke mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygda og AFP samtidig. Heltid Du kan ta ut hel AFP så lenge du slutter helt å jobbe og ikke lenger har arbeidsinntekt fra jobben du tar ut AFP fra. Du kan ha inntekt fra andre steder ved siden av, men den må ikke gå over 15 000 kroner per år. Hvis den gjør det, vil pensjonen fra oss reduseres. Meld alltid fra hvis du tror at inntekta di vil endre seg. Deltid Du kan ta ut delvis AFP så lenge du reduserer stillinga med minst 10 prosent og den gjenværende stillingsprosenten er minst 60 prosent av full stilling. For at du skal kunne ta ut delvis AFP må begge vilkårene være oppfylt første måneden du har pensjon. Du har ikke rett til AFP hvis du reduserer stillinga di med mindre enn 10 prosent eller fortsetter å jobbe i mindre enn 60 prosent av full stilling.
Endring av stillingsprosent Hvis du har hatt AFP i én måned eller mer står du fritt til å både øke og redusere stillingsprosenten når du selv ønsker (så lenge arbeidsgiveren din godtar det). Du må bare passe på å si fra til både NAV og oss om endringer i inntekta di.
Forfatter Beate Engelschiøn. Pensjonsekspert i Statens pensjonskasse. FOTO: SIVERT ALMVIK/SPK
6 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 7
STATENS PENSJONSKASSE
STATENS PENSJONSKASSE
Ta ut pensjon fra folketrygda og jobbe fullt Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygda fra du fyller 62 år, og jobbe fullt i offentlig sektor. Men, vær oppmerksom på at samordninga kan føre til at du får mindre utbetalt totalt sett fra den dagen du også tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordninga. Tar du ut alderspensjon fra folketrygda for eksempel ved 62 år, begynner du å spise av det du har tjent opp der. Du får utbetaling over lengre tid, men lavere utbetaling hver måned enn hvis du hadde ventet til du var 67. Samordningsregelverket er laga slik at vi er nødt til å samordne med folketrygda di som om du tok den ut samtidig med tjenestepensjonen. Tar du ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordninga ved 67 år, samordner vi den med den folketrygdutbetalinga du ville fått dersom du også hadde ventet til 67 år med å ta ut den. Du får høyere samla utbetaling om du tar ut pensjon fra folketrygda og tjenestepensjonen samtidig.
Få full oversikt i pensjonskalkulatoren vår Logg inn på spk.no og bruk vår pensjonskalkulator . Der ser du hva du kan få utbetalt etter hvilke valg du tar.
Meld deg på pensjonskurs! Vi har kurs for deg som nærmer deg pensjonsalderen. På spk.no/kurs kan du se hvilke kurs som passer for deg, og som går i nærheten av deg.
8 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 9
PERSONVERN
PERSONVERN
Snoking i helseopp- lysninger eller private forhold Vi har mange regler om taushetsplikt og personvern, men er det greit at hel- sepersonell på sykehjem, ansatte i politiet, skatteetaten, banker, forsikrings- selskaper, NAV eller kollegaer, kikker oss eller våre nærmeste i kortene bare for å tilfredsstille egen nysgjerrighet og hva er eventuelt konsekvensene overfor den som misbruker sin datatilgang?
AV: Advokat Erik Råd Herlofsen, partner i advokatfirma SBDL
FOTO: Shutterstock
L a meg allerede innlede denne artikkelen med å besvare det første spørsmålet ovenfor. Nei; det er ikke akseptabelt at helsepersonell, arbeidsgivere eller andre snoker eller sniktitter i våre helseopplysnin- ger eller i andre private opplysninger som måtte ligge lagret i den digitale verden. Vi har alle behov for et sterkt personvern og rett til privatliv. Av den grunn har man blant annet i helsepersonelloven, helseregisterloven og arbeidsmiljøloven strenge regler om innhenting av helse- opplysninger, kontroll og overvåkning. Arbeidsgivere har av og til behov for helsemessig informasjon om sine ansatte, for eksempel ved syke- meldinger hvor arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke be om detaljerte diagno- seopplysninger mot den ansattes vilje. Den ansatte har kun plikt til å gi opplysninger om sin arbeidsevne, men ikke om sin sykdom. Den ansattes kollegaer, som ikke
innsynsmuligheter. Det har derfor de seneste årene blitt behov for et snokeforbud, kombinert med tilgangsbe- grensninger og muligheter for logging av bruk. Ulovlig journalføring oppdages ofte ved at en pasient ber om innsyn i egen journal og ser at det er ukjente navn som har loggført innsyn i vedkommendes journal. I andre tilfeller opplever pasienter eller pårørende at ven- ner og naboer, særlig på mindre steder, har informasjon om pasientens helse som de ikke burde ha. Dersom noen har mistanke om at det har forekommet ulovlig snoking, bør man be om innsyn i egen journal og se hvem som eventuelt har snoket i journalen. Helsepersonell på sykehjem mm I helsepersonelloven og i helseregisterloven er det strenge regler om taushetsplikt og forbud mot snoking. Det fremgår av loven at det er forbudt å lese, søke etter
eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opp- lysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold, uten at det er begrunnet i hel- sehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Det er altså forbudt både å lese og søke etter slik informasjon når dette ikke er begrunnet i et særskilt saklig behov, for eksempel av ren nysgjerrighet. Dette gjelder også for leger eller annet helsepersonell som tid- ligere har hatt et saklig behov for innsyn, men hvor man ikke lenger har noe ansvar for helsehjelp til pasienten. Det er heller ikke akseptabelt at en helsearbeider som selv er pårørende, leser journaler til sine nærmeste. Dette gjelder uavhengig av om det er gitt samtykke fra den det gjelder. Også i slike tilfeller må helsearbeideren henvende seg til pasientansvarlig lege og be om innsyn. Formålet med bestemmelsen er den samme som for
håndterer sykefraværsoppfølgingen, har ikke under noen omstendigheter rett til innsyn i kollegaens helseopplys- ninger. Det har også i senere år vært svært populært å snoke i skattelistene for å se hva naboer, venner og andre tjener. Dette kunne man tidligere gjøre uten noen begrensnin- ger. Nå er imidlertid reglene endret og nå vil den som det blir snoket på, motta opplysninger om hvem det er som har søkt i skatteopplysningene. Dette har naturligvis medført en kraftig reduksjon i slik snoking. Siden mai 2008 har dessuten alt helsepersonell i Norge risikert å bli straffet ved «urettmessig tileg- nelse» av personopplysninger. Tidligere var personlige betroelser normalt relatert til én til én-relasjoner og det forelå streng taushetsplikt for ulike yrkesutøvere. I dag ligger det imidlertid lagret masse personlig informasjon i ulike elektroniske registre, hvor mange personer har
10 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 11
PERSONVERN
PERSONVERN
’ Snoking eller sniktitting i folks personlige og private opplysninger er i strid med en rekke lover og regler, og den som gjør slike ting må være klar over at dette kan medføre straffeansvar
forbedre forholdet dem imellom. Helsefagarbeideren fikk deretter oppsigelse fra sykehuset og mottok også en advarsel fra Statens helsetilsyn. Helsefagarbeideren mente at oppsigelse var en for streng reaksjon for henne som aleneforsørger for to barn og anla søksmål mot sykehuset. I tingretten fikk hun medhold, men tapte i lagmannsretten og i Høyesterett. Høyesterett tok utgangspunkt i at forutsetningen for en oppsigelse er at det foreligger en legitim og tungtvei- ende grunn for oppsigelse. I tillegg må en arbeidsgiver veie partenes interesser opp mot hverandre. Høyesterett kom til at det forelå et så grovt pliktbrudd fra helsefagarbeiderens side at en oppsigelse i denne saken ikke var en uforholdsmessig reaksjon. Oppsigelsen ble derved stående. Sorenskriveren For noen år siden var det en sorenskriver på Sørlandet som urettmessig skaffet seg opplysninger fra straffe- registeret for å sjekke om en person som hadde søkt en kontorstilling ved embetet, hadde begått straffbare handlinger. Sorenskriveren begikk derved et brudd på strafferegistreringsloven og straffeloven. I straffesaken som ble anlagt ble sorenskriveren først dømt i tingretten for brudd på straffeloven, men ble senere frifunnet av lagmannsretten. Før saken skulle avgjøres i Høyesterett døde imidlertid sorenskriveren og saken ble hevet. Jobb- søkeren søkte erstatning, men fikk ikke annet dekket enn sine saksomkostninger. Den NAV-ansatte NAV har om lag 19 000 ansatte og mange har innsyn i brukernes helseopplysninger. Dette er nødvendig for å kunne behandle saker blant annet om dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, trygd og kontantstøtte. Med så mange ansatte skjer det nødven-
digvis ofte at ansatte selv blir brukere av NAV, noe som medfører at mange kollegaer har tilgang til den ansattes helseopplysninger. Dette medfører imidlertid ikke at NAV som arbeidsgiver har rett til innsyn og heller ikke at kollegaer har rett til å snoke i sine kollegaers helseopp- lysninger. Borgarting lagmannsrett behandlet i mars 2023 er sak hvor en kvinnelig ansatt i NAV reagerte på at hen- nes leder tilsynelatende hadde snoket i hennes private helseopplysninger. Dette medførte at hun klaget til data- tilsynet og anla søksmål mot sin arbeidsgiver og krevde oppreisningserstatning (erstatning for ikke-økonomisk tap/tort og svie) for brudd på personopplysningsloven. Under rettssaken kom det fram at det var over 130 ansatte i NAV som hadde gjort oppslag på hennes navn og at det var loggført rundt 1400 oppslag. Mange av disse hadde tjenstlig grunnlag, men den ansatte mente at omfanget i seg selv viste at noe var galt og at det var grunnlag for erstatning. Lagmannsretten kom til at NAV som arbeidsgiver hadde brutt enkelte bestemmelser i personvernlovgiv- ningen ved ikke å ha tilstrekkelige systemer for å sikre helseopplysningene, men at det ikke var bevist at det var begått grove brudd som kunne medføre erstatning. Snoking eller sniktitting i folks personlige og private opplysninger er i strid med en rekke lover og regler, og den som gjør slike ting må være klar over at dette kan medføre straffansvar, bortfall av autorisasjon, erstat- ningsansvar, oppsigelse eller avskjed. De enkelte sykehjem og andre virksomheter bør bevisstgjøre sine ansatte og legge til rette for at urett- messige innsyn ikke kan skje.
taushetsplikten; nemlig å verne om pasientens integritet og hindre unødvendig spredning av pasientopplysninger, og bidra til at befolkningen kan ha tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Det er viktig at alle som har behov for helsehjelp ikke trenger å frykte at uvedkommende får tilgang til personlig og sensitiv informasjon. Ved brudd på reglene vil helsemedarbeideren normalt motta en advarsel, men dette kan også medføre bortfall av autorisasjon, oppsigelse eller avskjed. Grove tilfeller vil dessuten ofte bli politianmeldt. Helsearbeideren Høyesterett behandlet i 2021 en sak hvor en helse- fagarbeider ved et sykehus på Vestlandet ble oppsagt fordi hun hadde gjort oppslag i fem dokumenter uten noe tjenstlig behov. Hennes begrunnelse var at hun kun ønsket å forsikre seg om at hun ikke ville risikere å møte pasienten på sykehuset. Dette fordi hun hadde et anstrengt forhold til pasienten, som var ekskonen til hel- sefagarbeiderens kjæreste. Da pasienten noen måneder senere oppdaget at helsefagarbeideren hadde vært inne i hennes journal, sendte hun inn en klage på forholdet til Fylkesmannen. Det forekom parallelt noe sms-utveksling mellom hel- sefagarbeideren og pasienten, som ikke var egnet til å
FAKTA/KILDER Vi over 60 – mars 2022 Jens Petter Berg: LoD-2009-97-06
Helsepersonelloven § 21 a Personopplysningsloven
HR-2021-2389-A LB-2022-46509
Oslo tingrett-21-088456TVI-TOSL/06
Advokat Erik Råd Herlofsen er partner i advokatfirmaet SBDL. Han har møterett for Høyesterett og var i perioden 2004 - 2018 medlem av Statens seniorråd.
12 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 13
LUFTVERN
LUFTVERN
Ikke politisk vilje til å beskytte landets befolkning Troen på at terrorbombing hørte historien til, var feil. Knapt noen tenkte at vi igjen skulle oppleve bombing av byer og sivile mål i Europa. Det som nå skjer i Ukraina er en kraftig vekker, og bør få noen hver til å reflektere over «helsen» til vårt eget nasjonale forsvar. Hva skal ressursene virkelig brukes til? Hva gir mest effekt? Hva gir mest beskyttelse?
AV: Brigader (P) Øivind Kirsebom Strandman
N orge har i dag en svært begrenset luftvernkapa- sitet både når det gjelder personell og materiell. Luftvern av typen NASAMS er kun gruppert med to små batterier på Ørland, og ett batteri på Evenes. Disse batteriene har ingen kapasitet mot ballistiske missiler, og systemet har begrenset rekkevidde og begrenset personelloppsett som ikke muliggjør høy beredskap eller operasjoner over tid. Hæren har et lite element med kampluftvern i indre Troms som skal beskytte brigaden. Fregattene har luftvern til selvforsvar. - Kritisk Utover dette er det absolutt ingen luftvernbeskyttelse i Norge. Befolkningssentra, sentrale samfunnsfunksjoner, infrastruktur og områder for mottak av allierte forsterk- ninger har altså ingen luftverndekning. Det er kritisk. Kampen om luftrommet har pågått i over 100 år. Alle- rede i 1915 ble det klart at det å beherske luftrommet var en forutsetning for at land- og sjøstyrker skulle kunne operere. Dette er en lærdom som synes glemt, i beste fall fortrengt. Ikke bare av oss, men også av Russland. Etter snart et års krigføring i Ukraina behersker de fremdeles ikke luftrommet. Russerne tør ikke bruke sitt mest moderne jagerfly SU 57 i kamp, nettopp fordi Ukraina har et meget godt luft-
vern som stadig blir bedre med tilførsel av vestlig teknologi som NASAMS og Patriot. Med tilførsel av Patriot vil Ukraina ha luftvernsystemer som dekker hele spekteret av trusler som føres frem gjennom luften. Frem til nå har forsvar mot ballistiske missiler vært en utfordring, slik vi så i det katastrofale angrepet mot Dnipro sørøst for Kyiv, lørdag 14 januar. Med implemente- ringen av Patriot vil også denne trusselen kunne møtes. Var nest størst Luftvernartilleriet var i 1953 den største våpengrenen i Forsvaret etter Infanteriet. Krigsoppsettingsplanen talte i en periode over 20 000 personell fordelt på 21 bataljo- ner. I 1960 ble NIKE implementert. Dette var et system med den gang ekstreme egenskaper: en rekkevidde på over 150 kilometer og en høydedekning på over 100 000 fot (30 kilometer). Systemet, som hadde god kapasitet mot ballistiske missiler, ble gruppert rundt Oslo og var på beredskap 24/7. På 1970-tallet reiste NATO krav om at de norske fly- plassene som skulle motta allierte forsterkninger i krig, måtte få en bedre beskyttelse mot flyangrep. Dette kravet ledet til utviklingen av Norwegian Adapted Hawk (NOAH). NOAH ble erstattet av NASAMS og utgruppert på seks flystasjoner.
Nasams launcher under vinter øvelsen Joint Viking 2023. FOTO: Marie Selsnes/Forsvaret
14 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 15
LUFTVERN
LUFTVERN
’ I 1989 hadde Luftforsvaret 32 luftvernbatterier med systemene L-70, RB-70, NOAH og NIKE. Nærmere 500 befal hadde luftvern som primæroppgave i fredstid, og krigsoppsetningen var på nærmere 15 000 personell. Så begynte nedbyggingen.
verdenskrig. Nå demonstrerer russerne stor vilje til å bruke denne strategien i Ukraina, ubekymret over de enorme lidelsene dette medfører for sivilbefolkningen. Dette forsøket på å demoralisere befolkningen i Ukraina og tvinge frem en kapitulasjon vil de neppe lykkes med. Skal man beskytte seg mot slike angrep kreves imidlertid både et aktivt element i form av luftvern som kan bekjempe en lufttrussel, og et passivt element i form av beskyttelsestiltak for sivilbefolkningen. Det eneste aktive elementet Norge har i dag er NASAMS. Dette systemet er utmerket i sin rolle, kanskje verdens beste, noe som erfaringen fra Ukraina viser. Utfordringen er at vi kun har tre små batterier, og at systemet har begrenset kapasitet. NASAMS vil ikke alene kunne etablere en tilfredsstillende luftvernparaply over de strategisk viktigste områdene i landet. Hele Østlandet ligger åpent Luftvernet skal forsvare nasjonal strategisk infrastruktur, beslutningsapparatet og befolkningssentra. Fra 1960 til 1990 hadde Norge et meget effektivt langtrekkende strategisk luftvernsystem, NIKE, som ga luftverndekning over store deler av Østlandsområdet. Med nedleggelsen av NIKE ble det strategiske luftforsvaret av Østlandsom- rådet glemt, og hele Østlandet ligger fortsatt «åpent». - Bør være et folkekrav Når vi nå ser hva russerne er villige til, er det på tide å reetablere luftvern over Østlandet. Dette ved å anskaffe ytterlige NASAMS batterier og en langtrekkende luftvern- kapasitet som også kan stå imot en eventuell trussel om terrorbombing. Dette bør være et folkekrav. Luftvernet skal sikre mottak av allierte forsterkninger. Det er avgjørende for Norges sikkerhet. Norges forsvar er på ingen måte dimensjonert for å stå alene i en krig. Det har det heller aldri vært. Det er etablert gode planer for mottak av allierte forsterkninger, men for at vi skal kunne dra nytte av disse, må områdene hvor de ilandsettes kunne forsvares. Det kan de ikke i dag. Luftvernet skal også beskytte Luftforsvarets flysta- sjoner. De er attraktive og selvsagte mål for en motstan- der. Dette forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i luften. For en fiende vil det enkleste være å sette flyene ut av spill når de står på bakken. I dag er beskyttelsen av våre baser ikke tilfredsstil- lende. Norge har investert nærmere 100 milliarder kroner i
F-35, men viljen til å forsvare investeringen, og systemets formidable kapasitet, er dessverre i liten grad til stede.
”Norge har investert nærmere 100 milliarder kroner i F-35, men viljen til å forsvare investerin- gen, og systemets formidable kapasitet, er dess- verre i liten grad til stede” På tross av helt klare militærfaglige råd registrerer vi at det ikke er politisk vilje til å satse på luftvern. Regjeringen er villig til å ta en betydelig risiko som kan sette hele vårt forsvarskonsept på spill – blant annet i forhold til behovet for alliert hjelp. Når Regjeringen ikke er villig til å beskytte et slik mot- tak vil det kunne oppstå tvil om at våre allierte faktisk vil, og kan, komme Norge til unnsetning hvis krisen oppstår. Hvorfor skal våre allierte være villige til å ofre sine beste kvinner og menn når vi selv ikke er villige til å etablere et helt nødvendig forsvar for nettopp å sikre en slik opera- sjon? - Haster Det Norge har behov for en blanding av mobile luftvern- systemer med kort, middels og lang rekkevidde som i sum har kapasitet mot alle typer trusler fra luften. Luftvernet må grupperes slik at det er i stand til å møte de krav som er gitt i Stortingsproposisjon 1 (2022 – 2023): «Forsvars- sektoren skal beskytte Norges befolkning, territorium, sentrale samfunnsfunksjoner og infrastruktur mot trusler, anslag og angrep». Et tilstrekkelig antall kompetent personell er en klar forutsetning. Økning av personellressursene innen luft- vern og kompetanseheving på langtrekkende, strategisk luftvern må starte umiddelbart. ”Hyllevare” Med et klart blikk mot det som nå skjer i Ukraina, er tiden inne for våre politikere til å lese tidligere forsvarssjef Bruun-Hansens fagmilitære råd en gang til. Her er han klar i sin anbefaling og ber om tre enheter med langtrek- kende luftvern. Når også nåværende forsvarssjef ber om en tidligere styrking av luftvernet, bør dette rådet lyttes til. Det finnes både europeiske og amerikanske systemer på markedet (hyllevare) som er operative og vel utprøvd.
Teori og praksis Med en reorientering i sikkerhetspolitikken og fornyet nasjonalt fokus er luftvern igjen relevant. I Stortings- proposisjon 151 S (2015-2016) ønsket regjeringen å «…styrke beskyttelsen av Luftforsvarets baser, mottaks- områder for alliert støtte og annen viktig infrastruktur». «Det er helt avgjørende for utnyttelsen av F-35 og andre flysystemer at basene flyene opererer fra er beskyttet», het det. Forsvarssjef Bruun-Hansen fulgte opp i sitt fagmili- tære råd (2019): «Beskyttelse mot kryssermissiler og ballistiske missiler er avgjørende for forsvarsevnen. Det krever en styrking av luftvernet slik at kritisk militær infra- struktur og kommando- og kontrollstruktur er beskyttet.» Konkret foreslo forsvarssjefen å øke antall luftvernbat- terier utrustet med NASAMS fra dagens tre til seks, og i tillegg å anskaffe tre enheter med langtrekkende luftvern til forsvar mot ballistiske missiler. Dessverre fulgte ikke Stortinget opp sine gode inten- sjoner. I siste Langtidsplan (LTP), Stortingsproposisjon 14S (2020 - 2021), forlates ambisjonen, og anskaffelsen av langtrekkende luftvern utsettes til etter 2028. Ikke før om femten år Både daværende og nåværende forsvarssjef har vært svært kritiske til denne utsettelsen. I siste investeringsproposisjon og anskaffelsesplan er det avsatt rundt 13 milliarder kroner til NASAMS, mens langtrekkende luftvern igjen er skjøvet ut i tid. Dersom ikke våre politikere «våkner» og tar grep vil vi ikke ha operativt langtrekkende luftvern før nærmere 2040. Terrorbombing har vi ikke sett i Europa siden andre
På 1990-tallet var Luftforsvaret internasjonalt ledende i integrasjonen av ulike luftvernsystemer. NOR- SOL (Norwegian Solution) ble et begrep på integrasjon av ulike systemer med forskjellige kapasiteter. I 1989 hadde Luftforsvaret 32 luftvernbatterier med systemene L-70, RB-70, NOAH og NIKE. Nærmere 500 befal hadde luftvern som primæroppgave i fredstid, og krigsoppsetningen var på nærmere 15 000 personell. Så begynte nedbyggingen. Ble ikke erstattet NIKE ble nedlagt i 1990. Systemet var forutsatt erstattet av NOAH, men slik gikk det ikke. Med F-16 operativ på Rygge var luftforsvaret av Østlandsområdet godt ivare- tatt. Greit nok. Men den historiske hukommelsen er kort, og i år 2000 ble F-16 skvadronen på Rygge nedlagt. Med murens fall og «tøvær» i Europa var fremtids- optimismen stor, og troen på evig fred og fordragelighet sterkt gjeldende. Forsvaret gikk i stor grad fra å være et rent nasjonalt forsvar til å bli et innsatsforsvar med fokus på internasjonale operasjoner. I langtidsproposisjonen (LTP) for Forsvaret 2002 – 2006 (Styrke og relevans) står det: «Styrker som uteluk- kende er egnet for å ivareta rent nasjonale oppgaver, skal videreføres bare i den grad de dekker et klart nasjonalt behov». Luftvern ble i denne sammenheng ansett som lite relevant, da det ikke var planlagt brukt internasjonalt, og derfor kraftig nedbygget både materiell- og kompetanse- messig. Status i 2015-2016 var ett NASAMS batteri på Ørland, og totalt mindre enn 70 personell i luftvernstruk- turen.
16 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 17
LUFTVERN
LUFTVERN
Som en del av øvelsen Joint Viking i mars 2023, deployerte styrker fra Luftvernbataljonen på Ørland til Oslo på øvelse Oslo Shield. Oppdraget var å beskytte Osloområdet. FOTO: Ole Andreas Vekve/Forsvaret
Vi hører stadig at det i dag ikke er en direkte trussel om en væpnet konflikt i vårt område, men krigen i Ukraina har vist oss alvoret. Det mest tillitvekkende vil være å innrømme manglene og intensivere arbeidet med å lukke gapene. Norge har både økonomi og kompetanse – hvis politikerne faktisk ønsker å gjøre noe. Lønner seg Krigens grusomheter og ødeleggelser er langt mer kost- bare enn å øke forsikringspremien gjennom anskaffelse av luftvernsystemer som sikrer landets innbyggere, byer
og kritiske infrastruktur. Sammenliknet med å bruke fly er bakkebasert luftvern en kosteffektiv måte å drive luft- forsvar på. I tillegg er bakkebasert luftvern defensivt i sin natur. Jeg avslutter med å sitere stortingsrepresentant Chris- tian Tybring-Gjeddes spørsmål til daværende forsvars- minister Odd Roger Enoksen den 1. desember 2021: «Har vi egentlig noe luftvern av hovedstaden?» Enoksen svarte: «Vi har jo NASAMS da, som er mobilt (…)
Om det skulle være nødvendig å beskytte hovedstaden på en eller annen måte med luftvern, vil det bli gjort med deployerbart NASAMS-luft- vern.» Er dette troverdig? ”Beskytte Norges befolkning, territorium, sentrale samfunnsfunksjoner og infrastruktur mot trusler, anslag og angrep”… Hvor er den politiske viljen til nettopp dét?
18 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 19
LANDSMØTE
LANDSMØTE
Agendaen viser hva landsmøtet dreier seg om. ÅPNING: Velkommen Siden sist (ett minutts stillhet) Hilsninger
SAK A
KONSTITUERING a.
Godkjenning av de fremmøtte delegater (navneopprop) Godkjenning av innkalling, saksliste og forretningsorden
FSF Landsmøtet 2023 D a er det igjen tid for FSF Landsmøte. Vi gjennomfører vårt 21. landsmøte på Scandic hotell Hamar i tidsrommet 3. – 4. mai. Årets møte er kuttet med en dag i forhold til tidligere og vil derfor konsentreres om landsmøtesaker og vil inneholde mindre saker av orienterende art. Dette innebærer bla annet behandling av årsberetninger og regnskap, innkomne saker og valg av forbundsstyre. Det vil møte 45 delegater fra 35 avdelinger, sittende og nye kandidater til forbundsstyret, æresmedlemmer og arrangementskomité. Totalt blir vi vel 80 personer inkludert ledsagere. Forsvarets seniorforbund, den gang Forsvartes pensjonistforening, ble etablert i 1983 og vi vil markere 40-årsjubileet med en festmiddag 3. mai. Vi ser fram til et vellykket møte og samvær med gode kolleger.
b.
c. Valg av 2 dirigenter som leder landsmøtet (tar over møteledelsen umiddelbart) Administrative bestemmelser Åpningstale Behandling av forbundets beretninger, de reviderte regnskap og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd for perioden 2021 og 2022 a. Beretning og regnskap med revisjonsberetninger 2021 b. Beretning og regnskap med revisjonsberetninger 2021
SAK B
SAK C
Behandle og fastsette kontigent til FSF for 2024 og 2025
SAK D
Behandle strategidokument og handlingsplan med rammebudsjett for landsmøteperiode a. Strategidokument 2023 - 2028 b. Handlingsplan 2023 - 2024 c. Rammebudsjett 2023 - 2024 Foreta valg av representanter til fobundsstyret med særskilt valg av a. Leder b. Nestleder c. Sekretariatsleder d. Informasjons- og kommunikasjonsleder e. Virksomhetskontroller f. Representanter med vararepresentanter fra hver region Innkomne forslag a. SAK D1: Forslag fra forbundsstyret om revidert Eldrepolitisk dokument b. SAK D2: Forslag fra FSF Porsanger - vedtektsendring forbundet - § 3 (1) c. SAK D3: Forslag fra FSF Oslo - vedtektsendring forbundet - § 9 (1) d. SAK D4: Forslag fra forbundsstyret - vedtektsendring forbundet - 9 (2) e. SAK D5: Forslag fra forbundsstyret - vedtektsendring forbundet §§ 11 (3) c. og 12 (G) b. f. SAK D6: Forslag fra FSF Oslo - vedtektsendring forbundet § 17 (5) g. SAK D7: Forslag fra FSF Oslo - vedtektsendring basisvedtekter § 9 h. SAK D8: Forslag fra FSF Porsanger - vedtektsendring basisvedtekter § 10 (3) i. SAK D9: Forslag fra Rygge - policy og plan for opplæring i StyreWeb j. SAK D10: Forslag fra Rygge - forbedring av StyreWebs e-posttjeneste
SAK E
SAK F
SAK G
Velge representanter til a. Valgkomité med leder, to medlemmer og to varamedlemmer b. Revisor og vararevisor
Forbundssyret. FOTO: FSF
AVSLUTNING
20 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 21
Kjøre alle sammen Det er mye som skjer for tiden, både i Forsvarets seniorforbund og i verden rundt oss. På forbundskontoret jobbes det iherdig med planleggingen av årets landsmøte på Hamar i begynnelsen av mai, omtrent samtidig som du mottar dette bladet. Og verden har ikke blitt noe tryggere sted den siste tiden. Avdelingene gjennomfører sine årsmøter på løpende bånd. Det er spennende. Mange sliter med å få avløsning i sine verv, noe som kan føre til vansker med å få etablert nye styrer. Vi håper ennå flere av dere stiller dere til disposisjon for verv i avdelingen du tilhører, slik at styrene jevnlig skifter ut medlemmer og opprettholder kontinuitet i styrene. Landsmøtet 2023 gjennomføres på Hamar i tidsrommet 3.-4. mai 2023. Styret møter dagen før. Innkalling og dokumenter til møtet ble sendt ut før påske, og er lagt i StyreWeb. Se også egen sak annet sted i bladet. Mange av oss sees på landsmøtet, velkommen! Trygdeoppgjøret 2023 Årets trygdeoppgjør er i gang. Fredag 31. mars (møte i det engere utvalg) redegjorde Regjeringen for tallgrunnlaget (ref Teknisk beregningsutvalg – TBU) i forbindelse med årets trygdeoppgjør. Når det gjelder lønnsvekst skal det korrigeres for avvik 2 år tilbake i tid. Anslått lønnsvekst for 2021 var på 3,5 % og faktisk lønnsvekst var på samme nivå. Med andre ord ingen korrigering. Anslått lønnsvekst for 2022 var på 3,7 % og faktisk var på 4,3 %. Her får vi korrigert et avvik på 0,6 %. Når det gjelder prisvekst skal det korrigeres for evt avvik 1 år tilbake i tid. I 2022 var anslått prisvekst på 3,4 %. Faktisk prisvekst var på 5,8 %. Her får vi korrigert et avvik på 2,4 % i forbindelse med årets trygdeoppgjør. Selve trygdedrøftingene gjennomføres mellom partene mandag 15. og tirsdag 23. mai, etter at revidert nasjonalbudsjett er lagt frem. Resultatet etter drøftingene vil være klart etter møte den 23. mai. Det vil bli skrevet protokoll ifm trygdeoppgjøret, som vil følge saken til Stortinget og behandlet der i løpet av juni måned. NYTT FRA FORBUNDSKONTORET
NYTT FRA FORBUNDSKONTORET
Statsbudsjett 2024 Det tredje og fjerde møte med Regjeringen angående krav og innspill til Statsbudsjettet for 2024 gjennomføres fredag 28. april og torsdag 8. juni. Regjeringen vil på det tredje møte kommentere våre innsendte krav fra møte som ble gjennomført 20. desember i fjor. På det fjerde møte kan vi fremme evt justerte krav. Statsbudsjettet for 2024 legges frem av Regjeringen ila høsten.
MEDLEMSKONTAKT i 2023 De neste numrene er planlagt utgitt i midten av september og det siste nummer kommer ut i begynnelsen av desember. Vi kommer til å sende denne utgaven (MK2) på mail til alle, med link til den digitaliserte utgaven. Dette vil også gjelde fremtidige utgaver. Derved er det mulig å lese bladet på en fulldigitalisert utgave. Den digitaliserte utgaven vil legges ut på vår hjemmeside. Fra og med neste nummer vil vi gradvis redusere antall fysiske blader som sendes ut, og erstatte dette med digitalisert utgave, publisert til den enkelte via mail. Vi ser oss nødt til å gjøre dette, da Forsvarets Forum ikke støtter oss i fremtiden med å distribuere vårt medlemskontakt. Det blir for dyrt for oss å produsere og sende ut fysisk blad. Over tid vil vi kun lage en digital utgave, som blir sendt den enkelt digitalt. Det er ønskelig at avdelingene bidrar med stoff til Medlemskontakt. Frist for innsending av stoff er 3 uker før bladet er i postkassene. Hvordan kan du argumentere når du vil verve nye medlemmer til FSF? Det er to grunner som er spesielt viktige for å velge FSF: • FSF er en sosial arena hvor du møter igjen de du har jobbet med og møtt i din yrkesaktive periode. • FSF tar vare på dine opptjente rettigheter, og er den som jobber for de som har vært ansatt i offentlig sektor. Det gjør ikke nødvendigvis de andre seniororganisasjonene. Pensjon og seniorrettigheter er ikke nødvendigvis noe vi kan ta for gitt, de må kjempes for. Rekruttering, medlemspleie og medlemsfordeler Etter en markant nedgang i medlemsmassen i 2020 og 2021 hadde vi en positiv utvikling i 2022. Denne trenden synes å fortsette i 2023. Pr 15 april har vi fått 125 nye medlemmer og mistet 91. FSF har fornyet rabattavtalen med DekkTeam. Rabattavtalen dekker nesten hele landet og omfatter dekk, felger, kjetting, batterier og dekkhotell. Ved kjøp, referer til Forsvarets seniorforbund. Se mere info på vår hjemmeside
Kontaktinformasjon til forbundskontoret: Leder Jan Erik Thoresen, mobil 488 97 060, e-post jet@fk.fsforb.no Nestleder Per Anders Volden, mobil 483 58 035, e-post pavo@fk.fsforb.no Sekretariatsleder Iren Isfeldt, mobil 926 03 257, e-post iren@fk.fsforb.no Virksomhetskontroller Halvor Døhlen, mobil 408 87 284, e-post halvor@fk.fsforb.no Informasjons- og kommunikasjons-
leder Knut Nordbø, mobil 904 78 597, e-post knut@fk.fsforb.no
Vi har fortsatt med hjemmekontor et par dager i uken, så bruk mobiltelefonnumrene våre eller send e-post når dere vil ha tak i oss! I tillegg har Forsvaret anskaffet ny telefonsentral, og vi har ikke fått nye telefoner ennå, så kontortelefonene våre virker fremdeles ikke. Trolig vil vi flytte til andre kontorer i løpet av året, men hvor dette blir og når det skjer er ikke avgjort ennå.
22 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 23
ANNONSE
ANNONSE
Reiseglede, trygghet, trivsel & felleskap
*Kr.1000.- pr person i bestill tidligrabatt før 01.05.23
5% medlemsrabatt (på grunnpris)
19.10.- 05.11. 2023
Buss tur/retur
19.10 - 05.11.23
fra 26 990.-*
Å reise er å leve - opplev verden med oss!
25 390,-
Buss/fly
19.10 - 04.11.23
21 600,-
24.10 - 05.11.23
Fly/buss
24.10 - 04.11.23
Fly/fly
15 990,-
Solgruppen fyller 30 år og 19.10 går første jubileumstur med buss fra Trondheim med påstigninger underveis til Oslo. Her går vi ombord i Color Lines flotte skip til Kiel. Trivelig tur med mange opplevelser og 4 hotellovernattinger nedover. Vi skal bl.a oppleve vakre Rhindalen, gourmetbyen Lyon, Chateauneuf du Pape, Pavebyen Avignon, Catalonias hovedstad Barcelona og kystperlen Sitges. Vi skal besøke den eksklusive bodegaen Llopart og ikke minst kunstnerne Cathrine Bergstrøm og Jarl Goli sitt studio og galleri. Vi ankommer Albir 24.10.23. Her kan man velge om man vil bo i leilighet eller på hotell med halvpensjon. Albir har noe for enhver smak. På Solgruppens Bok-Cafe har vi felles lunsj og byvandring. 26.10 blir det jubileumsfest med forskjellige artister. Gåtur ut til fyret med piknik, musikk og allsang. I tillegg kan man være med på aktiviteter, sosialt samvær og spennende utflukter. Her er noe for den aktive og den som vil slappe av. Her er cafeer og restauranter av mange slag. Mange små butikker og på søndager er det marked. I parken spiller vi boccia. Strandpromenaden går bort til en av Spanias vakreste byer Altea. Man kan velge å ta fly hjem eller bli med bussen tilbake. Avgang med bussen 01.11.23 nordover mot Narbonne hvor vil tilbringer første natten. Vi besøker kjente byer som Jeanne d'Arcs fødested Orleans, vi har sightseeing i Paris, turen videre går igjennom Belgia hvor vi overnatter i Antwerpen bl.a kjent for diamanthandel. Vi tar fergen fra Emden i Tyskland til Kristiansand hvor vi ankommer 05.11.23 og kjører videre mot Oslo/Trondheim. Ønsker du å ta buss den ene veien og fly den andre ELLER fly begge veier så ta så kontakt for tilbud. Velg selv hvor lenge du vil bo i Albir.
Portugal & Spanias hvite landsbyer 26.09. - 03.10.23 + ønsket antall uker i Albir etterpå Dette er en flott kombinasjonstur med 1 ukes opplevelsesrik reise med buss og "sydenferie" i populære Albir etterpå. Vi flyr ned til Faro i Portugal hvor bussen vår venter. Høydepunktene er mange: Tavira - Algarvekysten - Jerez de la Frontera - Pettersen Bodega - Cadiz - Marbella - Mijas - Alpujarra - Cartagena. I Albir kan du velge hvor lenge du vil bli, utflukter mm, fly hjem til Norge.
Kyst til kyst USA 21.09. - 11.10.23
Ytre Hebridene 05. - 13.09.23
Vi inviterer til en spennende tur i Vesterled, til den skotske øy- rekka Ytre Hebridene, plassert på kanten av verden utenfor vestkysten av Skottland.
Uforglemmelig tur fra New York til San Francisco. Her får du det meste av det du forbinder med USA. Inkl. norsk høstfest. Yellowstone Nasjonalpark. Amerikabussen.
Reisevertinne Lillian Lilleløkken
Kort og langtidsferie til Albir
Reis når du vil, bo hvor du vil og vær så lenge du vil - vi skreddersyr din reise!
Følg oss på facebook www.solgruppen.no 73 53 50 12 solgruppen@solgruppen.no
følg oss på facebook
73 53 50 12
solgruppen@solgruppen.no
24 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 25
Opphaug 60 år 70 år 3. aug. 5. aug. Oslo Lillehammer 9. aug. Steinkjer 11. aug. 11. aug. Lakselv Fornebu 12. aug. 12. aug. Lillehammer 13. aug. 15. aug. Varteig Varteig 16. aug. 21. aug. Sørvik Magne Illøkken Bjørnar Klevgård Drammen Jessheim Geir Hagnes Moss Tor Petter Ekroll Rygge Jan Lassemo Elverum Raymond Linde Roy Fransplass Kristiansand S Slependen Drammen Kjersti Bjønnæs Soleim Maire Linden Alvdal Eirik Holmstrøm Yngve Kjeldsen Passebekk Oslo Glenn-Egil Torgersen
HVEM FYLLER ÅR!
HVEM FYLLER ÅR! 100 år Halfrid Paulsen Sørreisa 26. jul.
11. jun. 12. jun. 12. jun. 13. jun. 18. jun.
Ketil Erland Bekken Lill Irene Bakkeeiet Bjørn Steinar Riise Grethe Vengstad
Jan W Thorsen
Horten Bjerkvik
19. jul. 19. jul. 21. jul. 21. jul. 21. jul. 24. jul. 26. jul. 1. aug. 8. aug.
Rygge 70 år 80 år 80 år 90 år 7. jun. 8. jun. Sellebakk Oslo 8. jun. Sandefjord 11. jun. 12. jun. Bodø Stjørdal Råholt 13. jun. 2. jul. 3. jul. Kirkenær Hamresanden Åsgårdstrand 6. jul. 9. jul. Fredrikstad 16. jul. 18. jul. Bjerkvik Laksevåg Hønefoss 23. jul. 23. jul. Sandnes 28. jul. 9. aug. Rud Lillestrøm 10. aug. 19. aug. Sola Våler i Solør 21. aug. 27. aug. Siggerud Bergen 29. aug. Steinkjer Jessheim 2. jun. 3. jun. Oppdal 4. jun. 4. jun. Moss Våler i Solør 6. jun. 6. jun. Voss Hønefoss Vestsida 16. jun. 18. jun. Oslo 22. jun. 23. jun. Lillehammer Brekstad Frogner 23. jun. 25. jun. Røyse 26. jun. 30. jun. Hafrsfjord Hønefoss 30. jun. Lillehammer Jan Nordkild Bjørn Kjell Njå Sandvika Vigdis Mikkelsen Sjetnemarka Ingeborg Aarflot Høibråten Strømmen Minnesund Ole Fredrik Borgen Jon Ivar Nilsen Eidsvoll Brita Holmen Voldnes Strømmen Ivar Gjetnes Halden Per Helge Nordskog Lillehammer Fyllingsdalen Kjell Røte Torbjørn Braset Kjell Erlandsen Tverlandet Andenes Hønefoss Asbjørn Fægri Rolf Helge Stave Andenes Per Wilhelm Gjertsen Råde Jan Næss Lakselv Odd Mobæk Sørumsand Hønefoss Bjarne Gåsbakk Laila Martinsen Ottestad Marit Zahl Marki Hallstein Øversjøen Kåre Theodorsen Viggo Emil Elstad Moen Hønefoss Ove Hølland Oslo Oslo Jørgen Berggrav Øivind Christophersen Nils Gunnar Korsvik Kolsås Lakselv Stål Westerhus Steinkjer Bjerkvik Bente Kristin Jakobsen Sigrunn Hatløy Simensen Hønefoss Kirsten Irene Solli Verdal Horten Ivar Sjømyr Roar Simensen Hønefoss Geir Lund Bodø Bardu Terje Nyberget Svein Sandnes Flaktveit Else Bjørg Wisth Alfhild Stokkereit Larvik Lillehammer Egil Arne Johansen Astrid Berntsen Halden Lillehammer Solveig Mørk Bodø
Ragnar Pettersen-Helgesen Fjelldal
5. jul.
Asta Trønnes Karin Brekke Gerd Moshølen
Bjørn Johansen
25. jul. 1. aug.
Odd Ledang
Tori-Lena Mylius Eikanger Ole Kristian Thomesen
14. aug. 14. aug. 16. aug. 21. aug. 21. aug. 24. aug. 28. aug.
Elisabeth Pedersen John Harald Pedersen
11. aug. 12. aug. 15. aug. 15. aug. 17. aug. 21. aug. 22. aug. 22. aug. 24. aug. 27. aug. 29. aug. 29. aug. 30. aug .
Tore Svein Sørensen
Jørund Skaali Herdis Haugaa
Maren Nåvik
Tistedal Røyken
Hønefoss Lillestrøm Jevnaker
24. aug. 26. aug. 27. aug.
Ragnhild Nordvik
Sigurd Iversen
Mary Eid
Ola Johansen
Tom Rune Estensen Odd Helge Stenødegård
Bodø Oslo
Jørn Didriksen
Bjørg Saga
Reidar Granerud
Grethe Ruud
Sigrun Pedersen Elna Lappegård Esther Prestmo John Emil Bøhn
Hamresanden Lillehammer
Harald Karlsen Wallenius
Alf Tore Smedstad Berit Asbjørnsen
Gratulerer til alle jubilanter
Anne Martha Berntsen
Leif Mostue Vigar Aabrek
3. jun. 3. jun.
13. jun. 14. jun. 17. jun. 20. jun. 20. jun. 21. jun. 23. jun. 24. jun. 25. jun. 27. jun. 29. jun.
Per Sverre Rannem
Turid Borrmann
Arnt Bakk
Anne Lise Lønberg Bjørn Tore Tyseng
Anna Iversen
Ruth Lium
Eberhard Kupkow Esther Sjøquist Ole Kristian Olstad
8. jul.
Svein Erik Rø Brit Andresen
13. jul. 15. jul. 16. jul. 17. jul. 18. jul. 20. jul. 21. jul. 25. jul. 25. jul. 29. jul. 1. aug. 3. aug.
Annbjørg Helene Julton
Randi Berit Bugge Erling Johansen Gunnvor Offigstad
1. jul. 3. jul. 4. jul. 5. jul. 6. jul. 7. jul.
Hans Jan-Olav Hertwig Svein Kolbjørn Waade
Bardu Bardu Bodø
Anne Smedsrud
Halden Hegra
Elin Helene Friheim
Per Hetty
Bodil Luneng Terje Moen
Øverbygd Stjørdal Steinkjer
Magny Lofthus Dagrun M Venes
Fyllingsdalen
Brekstad
Asgeir Tromsdal
Randi Elisabeth Johansen
Rygge Bjugn
18. jul. 18. jul.
Nils Sten
Stjørdal
Eivind Levor Frisvold
26 - Medlemskontakt nr. 2 - 2023
Medlemskontakt nr. 2 - 2023 - 27
Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20-21 Page 22-23 Page 24-25 Page 26-27 Page 28-29 Page 30-31 Page 32Made with FlippingBook - PDF hosting