1/2026 AUTISME I DAG Medlemsblad for Autismeforeningen i Norge
Verdien av synlighet og rettigheter – CRPD i praksis Advokat Geir Lippestad om CRPD på side 16 CRPD er inkorporert i menneskerettsloven. Hva nå? på side 24 Rettigheter som forutsetter synlighet – når CRPD møter synlighetslogikk på side 26
Veiledningstelefon: 23 05 45 72 Autismeforeningens veilednings- telefon er normalt betjent på:
AUTISME I DAG
Mandag kl. 10.00–14.00 Onsdag kl. 10.00–14.00 Torsdag kl. 10.00–14.00
Utgiver: Autismeforeningen i Norge. Fire utgivelser per år . Abonnement: Årsabonnement kroner 300,– Medlemsbladet er gratis for Autismeforeningens medlemmer.
Sekretariatet: 23 05 45 70 Autismeforeningen kan nås på hverdager mellom kl. 9–15
E-post: post@autismeforeningen.no
Redaksjonen: Ruth Gravdal Sondre Bogen-Straume Sonja Lillevik Titti Aarnes Marte Oline Dalmo Thomas Johann Riise Linnéa Sentin
Redaksjonen: autismeidag@autismeforeningen.no
Besøks- og postadresse: Vollsveien 21, 1366 Lysaker Postboks 253, 1366 Lysaker
Nettsidene våre: På autismeforeningen.no finner du mer informasjon om foreningen, våre tilbud, våre ansatte, lokallag, likepersonstjenesten med mer. Følg oss i andre medier: facebook.com/autismeforeningen instagram.com/autismeforeningen_i_norge
Grafisk design: Tomy Hoang
Forsidefoto: Autismeforeningen i Norge
Foto og illustrasjoner, når ikke annet er oppgitt: Autismeforeningen i Norge
youtube.com/autismeforeningen tiktok.com/@autismeforeningen
Vi tar ikke ansvar for materiale som er sendt inn uoppfordret.
ISSN 0803-530X
Innhold
4
Hilsen fra Sentralstyret
6
Vi har fått egne lokaler og bygger vårt eget sekretariat
Autismeforeningen i Norge har levert høringsinnspill til justiskomiteen 7
8
Et fellesskap som setter spor
10
Autismespekterdiagnosen og dataspillavhengighet
16
Advokat Geir Lippestad om CRPD i praksis
19
Fortell oss om hvordan du takler stress!
20
Fagdag i Ålesund
23
To store medlemssamlinger i 2026, Alta og Gol venter
24
CRPD er inkorporert i den norske menneskerettsloven. Hva nå?
Rettigheter som forutsetter synlighet – når CRPD møter synlighetslogikk 26
Erfaringsrådet for ungdom - Å bli diagnosen eller å akseptere diagnosen? 30
34
Årsmøteseminaret 2026 i Møre og Romsdal
37
Troms er tilbake på kartet
38
Erfaringsrådet for voksne - Jobben på Clas Ohlson
Hilsen fra sentralstyret
Verdien av synlighet og rettigheter – CRPD i praksis Tekst: Ruth Gravdal Foto: Olav Helland
Fra venstre: Carine Strømmen Waal, Sonja Lillevik, Sondre Bogen-Straume, Titti Aarnes og Ruth Gravdal utgjør sentralstyret i Autismeforeningen i Norge.
annen norsk lov, noe som markerer et viktig skritt mot større inkludering og sterkere rettsvern.
Menneskerettigheter skal gjelde alle, også men- nesker med autisme. Selv om dette høres selvføl- gelig ut, har rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne historisk blitt behandlet som noe litt ved siden av de øvrige rettighetene. Den 9. desember 2025 vedtok Stortinget å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD, i mennes- kerettsloven. Nå får konvensjonen forrang over
I denne utgaven av medlemsbladet ser vi nær- mere på hva CRPD betyr, og hvorfor det betyr så mye for oss i Autismeforeningen. Advokat Geir Lippestad deler sine tanker om betydningen av konvensjonen og hvordan den kan styrke retts- sikkerheten i møte med systemet. Titti Aarnes gir
4 AUTISME I DAG
Videre kan du lese om autisme og dataspillav- hengighet, et tema som berører mange familier og som krever både forståelse og støtte frem- for skyld og skam. Tonje Melbø har skrevet en masteroppgave om tematikken og sett på hva dataspillavhengighet er, og hva risikoen og utfor- dringene rundt dette kan være for personer på autismespekteret. Vi ser også frem til fagseminaret i Ålesund i november, som dere kan lese mer om. Der får vi besøk av to anerkjente foredragsholdere, Peter Vermeulen og Maja Toudal. De vil dele kunnskap og erfaringer som gir faglig påfyll og inspirasjon, både for fagfolk, pårørende og personer med autismediagnose. Under nytt fra lokallagene kan du lese om fag- dagene i Møre og Romsdal og i Troms. Det er inspirerende å se hvor mye engasjement og kompetanse som finnes i lokallagene våre, dere er ryggraden i foreningen. CRPD gir oss et nytt verktøy for å fremme like- verd og deltakelse, men det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før rettighetene blir en naturlig del av hverdagen for alle. Denne utgaven er derfor en invitasjon til refleksjon, samarbeid og fortsatt kamp for reell likestilling.
oss en grundig og engasjerende artikkel om kon- sekvensene av lovfestingen, spesielt for autister og deres familier. Vår egen Marte Oline Dalmo tar oss med inn i et mer personlig og forskningsbasert perspektiv i sin tekst om synlighetslogikk. Hvordan retten til å bli sett og forstått henger sammen med retten til å delta på egne premisser. Hun minner oss om at rettigheter ikke bare eksisterer på papiret, men blir virkelige først når vi tør å vise hvem vi er, og når samfunnet lytter. Linnea fra Erfaringsråd for ungdom deler sine tanker om det å bli diagnosen eller å akseptere diagnosen. Samt Thomas fra Erfaringsråd for voksne som skriver om hvor viktig det er å ha en arbeidsplass å gå til. Synlighet går også igjen i årets tema for verdens autismedag den 2.april. Budskapet i temaet er å fremme at de som styrer skal forplikte seg til å fremme og beskytte rettighetene til autistiske mennesker. Temaet handler om å løfte frem mangfoldet innen autismespekteret og om å minne samfunnet på at mange fortsatt opplever å bli oversett eller misforstått. I bladet finner du en fin og reflektert artikkel skrevet av Annette Søreide hvor hun blant annet oppfordrer oss til å bruke 2.april - Verdens autismedag, til å minne samfunnet vårt om betydningen av anerkjennelse og inkludering for alle.
God lesing.
Instagram Følg oss på Instagram for oppdateringer og aktivitet.
Facebook Følg oss på facebook for nyheter og oppdateringer.
Skann eller klikk på facebook.com/ autismeforeninge
Skann eller klikk på instagram.com/ autismeforeningen_i_norge
AUTISME I DAG 5
Sekretariatet
Vi har fått egne lokaler og bygger vårt eget sekretariat
Det skjer mye spennende hos oss om dagen. Etter flere år med innkjøp av administrative tjenester fra eksternt firma, har vi nå tatt et stort skritt videre og etablert vårt eget sekretariat. Dette markerer starten på en ny fase for organisasjonen med mer selvstendighet, større nærhet til arbeidet vårt og bedre muligheter for utvikling.
Tekst: Ruth Gravdal og Hege Evensen
Ellen Støa.
Hege Evensen. Foto: Olav Helland
Kjersti Aas Edvartsen.
Jeg, Hege Evensen er sekretariatsleder og har ansvar for å lede og koordinere arbeidet i sekreta- riatet. Jeg har bakgrunn som vernepleier, veileder og leder. Kjersti Aas Edvartsen er organisasjonsrådgiver. Hun vil arbeide tett med organisasjonen og med- lemmene i ulike aktiviteter og utviklingsoppgaver. Hun har bakgrunn som journalist, redaktør og har erfaringer innen prosjektledelse. Ellen Støa, som har vært ansatt i AiN i mange år, vil fortsatt ha ansvaret for veiledningste- lefonen. Hun har mange års erfaring og vil være den som møter dere som tar kontakt på veiledningstelefonen. Vi ser frem til å bli kjent med medlemmer og samarbeidspartnere og til å bidra til arbeidet som gjøres i hele organisasjonen. Ta gjerne kontakt, vi hører gjerne fra dere!
Vi har ansatt to nye medarbeidere, i tillegg til en som jobber i 50 prosent stilling. Det gir et solid grunnlag for sekretariatet, og vi ser dette som en god start på veien videre. Våre nye lokaler på Lysaker gir oss et lyst, moderne og samlende arbeidsmiljø, et sted der vi kan vokse og skape enda mer aktivitet til beste for medlemmene våre. Vi ser lyst på fremtiden og håper å kunne utvide teamet ytterligere i tiden som kommer. En hilsen fra vår nye sekretariatsleder Hege Evensen Sekretariatet er nå nystartet, og vi er tre som gleder oss til å ta fatt på arbeidet. Vår ambisjon er å bygge opp et velfungerende sekretariat som kan støtte organisasjonen og bidra til utvikling i tiden fremover.
6 AUTISME I DAG
Høringer
Autismeforeningen har levert høringsinnspill til justiskomiteen Når det skal vedtas lover, som direkte påvirker våre medlemmer, leverer vi høringsinnspill skriftlig, og deltar på høringer muntlig. I januar stilte styreleder Ruth Gravdal og styremedlem Sonja Lillevik på høring i justiskomiteen.
Tekst: Ruth Gravdal
En av de viktigste oppgavene vi har i her i Autismeforeningen, er å påvirke politikerne, som skal lage lovene våre. Det vil si at når Stortinget skal ta en beslutning og har foreslått en ny lov, regel eller plan, så legges den ut på høring. Da er det viktig at vi som organisasjon leverer et skrift- lig høringsinnspill. Da kan vi komme med innspill på vegne av våre medlemmer og ivareta deres interesser. Det siste høringsinnspillet leverte vi til justiskomiteen i januar i forhold til Prop. 165 L (2024-2025) - Endringer i straffegjennomførings- loven mv. (isolasjon i fengsel). Autismeforeningen i Norge peker på i høringen at dagens bruk av isolasjon og tvang i fengsler ram- mer innsatte med autismespekterdiagnoser ufor- holdsmessig hardt. Autister har ofte utfordringer med stressregulering, kommunikasjon og sosiale tolkninger, noe som kan føre til misforståelser, økt straff og psykisk forverring. Foreningen støtter forslag om å redusere bruken av isolasjon og styrke dokumentasjonskrav, men uttrykker bekymring for at rammene fremdeles tillater altfor inngripende tiltak. De understreker at isolasjon og tvang bare bør brukes unntaksvis, under nøye vurdering og av personell med rele- vant kompetanse.
AiN etterlyser høyere autismekompetanse i kriminalomsorgen, bedre helsehjelp og mulighet for alternativ og tilrettelagt soning for autister. Vi anbefaler tett oppfølging, pårørendesamarbeid og strukturert hverdag fremfor isolasjon for å sikre psykisk helse og vellykket rehabilitering.
Sonja Lillevik og Ruth Gravdal på høring i justiskomiteen.
AUTISME I DAG 7
Verdensdagen for autisme
Et fellesskap som setter spor
Den 2. april markeres Verdensdagen for autisme over hele verden. Dette er dagen hvor vi sammen løfter frem autistiske mennesker, deres styrker, behov, erfaringer og perspektiver. Det er dagen vi minner samfunnet om betydningen av anerkjennelse, kunnskap og inkludering.
Tekst: Anette Søreide
senere enn før – blant annet fordi mange tidligere ble oversett eller feiltolket.
For mange av våre medlemmer er dagen mer enn en markering i kalenderen. Det er en anledning til å synliggjøre at autistiske mennesker er indivi- der med egne drømmer, interesser, ressurser og utfordringer – og at forståelse og tilrettelegging er nøkkelen til å skape gode liv. En samfunnsutvikling som merkes De siste årene har Norge sett en tydelig og vedva- rende økning i antall personer som får en autis- mediagnose. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at forekomsten har steget jevnt det siste tiåret, med 29.765 barn og unge diagnostisert mellom 2010 og 2022. Økningen har vært særlig markant blant de yngste barna: I alderen 2–5 år er diagnosetal- lene firedoblet for gutter og femdoblet for jenter i samme periode. Også helsetjenestene merker utviklingen godt. Ved Ahus økte antallet barn som fikk behandling for autisme fra 252 i 2020 til 594 i 2024 – mer enn en dobling på fire år. Dette samsvarer med erfaringene fra ulike fagmiljøer over hele landet. Samtidig har samfunnets oppmerksomhet endret seg. Fagpersoner peker på at økt kunnskap, særlig om jenter og voksne, gjør at flere får diagnose
Derfor ser vi nå både en reell økning i antall små barn som diagnostiseres tidlig, og en betydelig økning i antall ungdommer og voksne som endelig blir forstått på en måte som gir mening for dem. Denne utviklingen gir nye muligheter for tidlig støtte, men viser også at samfunnet må møte en voksende gruppe mennesker med bedre tjenester, større bevissthet og økt kompetanse. Å skape rom for annerledeshet Autisme handler ikke om mangel. Det handler om variasjon. Likevel møter mange autistiske men- nesker barrierer i hverdagen, ikke fordi de mangler evner, men fordi samfunnet fortsatt i for stor grad forventer at alle skal passe inn i samme mønster. Verdensdagen er en påminnelse om at ekte inklu- dering ikke bare handler om å tolerere forskjeller, men å verdsette dem. At universell utforming omfatter mer enn ramper og kontraster. Det handler også om tydelig kommunikasjon, forutsig- barhet og trygge miljøer. Respekt for nevrodiversi- tet styrker oss som samfunn.
8 AUTISME I DAG
Verdens autismedag 2026
Bevissthet er i seg selv ikke nok!
På FN-dagen for bevissthet rundt autisme oppfordrer vi til større forståelse, aksept og full respekt for rettighetene til autistiske personer.
Våre historier. Våre rettigheter. #AutismDay2026 #VerdensAutismedag2026
mennesker og deres familier. Fra tidlig barndom og gjennom hele livet. Den store økningen i autismediagnoser gjør arbeidet enda viktigere. Flere trenger støtte, kunnskap, møteplasser og et fellesskap som forstår. Takk til alle dere som bidrar! Som medlemmer og som tillitsvalgte i lokallagene våre. Som like- personer over hele landet.Takk til fagpersoner, pårørende og ikke minst autister som deler erfa- ringene sine og viser oss hva ekte inkludering kan bety. Vi markerer dagen – men jobber for hele året Verdensdagen for autisme 2. april er en viktig mar- kering. Allikevel er det hverdagene som forandrer liv. Det er i barnehagen, skolen, helsetjenesten, på arbeidsplassen og i nærmiljøet at inkluderingen må skje.
Ekte inkludering handler derfor om mer enn å åpne dører. Det handler om: • tydelig kommunikasjon • forutsigbarhet • trygge miljøer • forståelse for sansevariasjoner • respekt for nevrodiversitet Når vi tilpasser omgivelsene bedre, kan autistiske mennesker i alle aldre få rom til å leve som seg selv og bruke styrkene sine. Styrker som fortjener å bli synlige I autismespekteret finner vi mennesker med stor kreativitet, dypt engasjement, unikt detaljfokus, faglig fordypning og evnen til å se mønstre og sammenhenger andre overser. Mange utvikler sterke interesser som gir både glede, mestring og solid kompetanse. Disse styrkene blir tydeligst når menneskene bak får rom til å være seg selv, og når tilretteleggingen fører til at man kan bruke evnene sine fullt ut. Et fellesskap å støtte seg på Autismeforeningen i Norge arbeider hver dag for bedre levekår og livskvalitet for autistiske
La oss bruke dagen til å lytte, lære og bygge et samfunn der alle får være hele seg.
Gratulerer med verdensdagen for autisme til hver og en av dere!
Kilder: fhi.no, barnehage.no, ahus.no, forskning.no
AUTISME I DAG 9
Forskning
Tonje har sett på sammenhengen mellom autismespekterdiagnosen og dataspillavhengighet I en tid der skjermbruk og gaming diskuteres hyppig i offentligheten, finnes det fortsatt lite forskning på hvordan dataspill påvirker autister. I sin masteroppgave har Tonje Melbø undersøkt nettopp dette, og nå deler hun funnene med oss.
Tekst og foto : Titti Aarnes
Bakgrunnen for at dataspillavhengighet ble en del av oppgaven er at jeg er frivillig i Spillavhengighet Norge og under et årsmøte for noen år tilbake falt plutselig tanken ned i hodet mitt om at jeg skulle skrive om autisme og gaming. Som mamma og lærer i ungdomsskolen vet jeg at mange unge, spesielt gutter, er opptatt av dataspill. Jeg tenkte først at det sikkert fantes masse informasjon om koblingen mellom autisme og dataspillavhengig- het, og at internett nærmest ville flomme over av informasjon. Naturligvis startet jeg med noen enkle søk på nettet, men det som møtte meg var at det fantes svært, svært lite både informasjon og forskning på dette temaet. Jeg valgte i min oppgave å forske på autistiske unge voksne og voksne, primært i alderen 18 år og oppover. Grunnen til dette var at jeg så at det var gjort lite forskning blant voksne gamere, og jeg lurer selv på hvordan det går med dataspillingen etter at autistiske unge voksne og voksne flytter for seg selv og skal ha kontroll på blant annet spilltider selv. Hva skjer når de selv skal kontrol- lere hverdagen med alt det innebærer? Hvordan definerer man dataspillavhengighet og hvordan vet man om man er avhengig eller kun veldig glad i å spille?
Med bakgrunn som lærer, mor til en voksen autist og frivillig i Spillavhengighet Norge, kombinerer Tonje Melbø personlige erfaringer med faglig nys- gjerrighet. Gjennom en systematisk gjennomgang av eksisterende forskning har hun avdekket et tydelig kunnskapshull og et behov for mer målret- tet forskning og tilrettelegging. Vi har snakket med Tonje om motivasjonen bak oppgaven, funnene hun gjorde og hva hun mener fagfeltet fortsatt overser. Hva var det som inspirerte deg til å skrive masteroppgave om akkurat autisme og dataspillavhengighet? Inspirasjonen til å skrive masteroppgaven om autisme og dataspillavhengighet kommer fra litt ulike ting som har skjedd i mitt eget liv. Jeg er selv mor til en gutt, som snart er 26. Han er autist og har vært knyttet til gaming og dataspill. Han støttet meg i valget av oppgavetema og sa ja til å bli nevnt i denne sammenhengen. Det er viktig å poengtere at han ikke har et avhengighetsforhold til spillingen sin. Den dagen han ble diagnostisert med autisme bestemte jeg meg for å lære meg så mye jeg kunne om diagnosen, og har siden den dagen gjort dette til en del av arbeidshverdagen min som lærer i grunnskolen.
10 AUTISME I DAG
Frem til nå har det vært lite forskning på koblingen mellom autisme og dataspillavhengighet. Det har Tonje Melbø gjort noe med, og deler her sine funn fra sin masteroppgave om temaet.
1. Nedsatt kontroll over spill (f.eks. begynnel- ser, frekvens, intensitet, varighet, avslutning, kontekst); 2. Økende prioritet til spill i den grad spill går foran andre livsinteresser og daglige aktiviteter; 3. Fortsettelser eller eskalering av spilling til tross for forekomsten av negative konsekvenser. Mønsteret av spillatferd kan være kontinuerlig eller episodisk og tilbakevendende. Mønsteret av spillatferd resulterer i tydelig nød eller betydelig svekkelse i personlige, familiemessige, sosiale, pedagogiske, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder. Spillatferden og andre funksjo- ner er normalt tydelige over en periode på minst 12 måneder for at diagnosen skal kunne tildeles, selv om den nødvendige varigheten kan forkortes hvis alle diagnostiske krav er oppfylt og sympto- mene er alvorlige. Hvorfor mener du at denne tematikken er særlig viktig å forske på akkurat nå? Vi lever i en tid der det snakkes mye om skjerm- tid og hvilke måter det påvirker særlig barn og ungdom. Hvordan dette påvirker autister som er særlig sårbare i forhold til struktur og sosiale utfordringer, snakkes det mindre om. Jeg synes
I Norge har vi ikke tatt i bruk ICD-11 enda og den er ikke oversatt til norsk. Diagnosen Gaming Disorder står ikke oppført i ICD-10 som er den diagnosemanualen som brukes per i dag. Det er noe uklart for meg om gaming dataspillavhengig- het er noe som behandlere har tatt i bruk, og om det er enighet mellom de ulike behandlerne om de setter denne diagnosen. Det er forskjell på spillavhengighet og dataspillav- hengighet, og det er viktig å kunne skille mellom disse to. Spillavhengighet er en egen diagnose i både ICD (International Classification of Diseases and Related Health Problems), ICD-10 (World Health Organization, 2019b) som pathological gambling, og i ICD-11 skifter den diagnosetittelen til gambling disorder (World Health Organization, 2025b). Det er viktig å si at spillavhengighet hand- ler om avhengighet til pengespill og gambling. Gaming disorder er betegnelsen på engelsk ICD- 11. Jeg vil i denne masteroppgaven kalle det data- spillavhengighet, som er den norske oversettelsen. Ifølge WHO defineres dataspillavhengighet på føl- gende måte: Dataspillavhengighet er preget av et mønster vedvarende eller tilbakevendende spillat- ferd (digital gaming eller video-gaming), som kan være online eller offline, manifestert av:
AUTISME I DAG 11
som kalles grå litteratur. Dette er litteratur som ikke er fagfellevurdert og kan for eksempel være en presentasjon gjort på et seminar, upubliserte artikler eller andre masteroppgaver som omhand- ler lignende temaer, og som ligger tilgjengelig i databaser hos ulike høgskoler og universiteter. Google Scholar og ResearchGate er andre eksem- pler som inneholder grå litteratur. Etter innsamling av ulike artikler med studier som inneholdt de ulike søkeordene jeg hadde lagt inn, opprettet jeg ulike kriterier for hva de ulike arti- klene skulle inneholde for at de skulle inkluderes eller ekskluderes. Etter gjennomgangen av artikler etter de ulike kriteriene, startet jobben med full gjennomlesing av de foreløpige inkluderte artiklene. De som var godkjente etter lesing av overskrifter og sammen- drag. Til slutt satt jeg igjen med i underkant av 10 artikler. På nytt ble artiklene lest gjennom for å svare på ulike temaer fra de ulike studiene, som for eksem- pel hvilken metode som var brukt i studien, hvor mange deltakere, alder, kjønn, land/etnisitet og om de hadde en diagnose, først og fremst autis- mespekter diagnose. Jeg så også på formålet med studien, og hvilke resultater de ulike studiene oppga at de satt igjen med. Hva opplevde du som de største metodiske utfordringene? Innen mitt tema, var det gjort lite forskning og jeg fant få artikler som spesifikt handlet om dette. Det at det er gjort lite forskning og at det er få forskningsartikler er også et funn, og det gjorde for min del at prosessen ble litt todelt. På den ene siden var det spennende å sette i gang med noe som er nytt og uutforsket, men på den andre siden er det utfordrende å ikke ha så mange andre å støtte seg på. Det er vanskelig å finne både litteratur og kunnskap, og andre forskere å søke hjelp hos. Det at det var så begrenset med litte- ratur gjorde det også vanskelig å være restriktiv i utvelgelsen av hvilke artikler som skulle inklu- deres i oppgaven og ikke. En av grunnene til at oppgaven ble stor og kanskje ikke spisset nok, var at de som har gjort forskningen har gjerne sett på autisme og dataspillavhengighet sammen med
det var viktig å kunne bidra inn mot denne debat- ten ved å løfte fram hvordan dette kan være med på å øke risikoen for avhengighet og sosial tilba- ketrekking, spesielt for de som er i overgangen til voksenlivet, der forskningen viser seg å være begrenset. I en digital tidsalder er det viktig å se på både potensielle muligheter for læring og mestring, men også se på hvilke risikoer dataspill kan medføre. Forebygging og tilrettelegging er viktig, og da trenger vi kunnskap og mer forskning for at vi skal klare det. Hvordan gikk du fram metodisk, og hvorfor? Jeg brukte forskningsmetoden scoping review som min metode i masteroppgaven. En scoping review kan gjøres innenfor et tema hvor det er gjort lite forskning. Dette er en kunnskaps- oppsummering og den handler om å undersøke allerede publisert litteratur i stedet for å samle inn data fra enkeltpersoner. Den er systematisk fordi metoden innebærer en trinnvis framgangs- måte basert på en grundig og organisert plan som inkluderer krav til etterprøvbarhet (Ringnes, H. K. & Thørrisen, M. M., 2024). Metoden brukes til å gjenkjenne nøkkelinformasjon, samt at den kan brukes til å tette kunnskapshull om gitte temaer. Hovedgrunnen til at jeg ønsket å gjøre en scoping review var for å kunne samle det som fantes av litteratur innenfor mitt tema, autismespekterdiag- nose og dataspillavhengighet blant unge voksne og voksne. Det var en mistanke om at det var begrenset forskning gjort innenfor dette temaet, spesielt i Europa. Jeg har hatt ideen for tema klart for meg i 2 år. Den kom på landsmøtet i Asker våren 2023. Autisme og gaming. Jeg ville se på den negative siden av gaming. Høsten 2024 startet jeg opp for alvor med god hjelp av den dyktige og alltid rolige veilederen min, samt en flink bibliotekar med kompetanse innen den metoden som jeg hadde valgt for min oppgave. Begge ansatte ved Høgskolen i Østfold, avd. Halden. Jeg startet med å finne ulike søkeord, altså en søkestreng som jeg trengte til søk i ulike databa- ser. Jeg gjorde først søk i 3 ulike databaser. Disse databasene inneholder publiserte artikler med studier som hører inn under medisin, psykologi og pedagogikk. Jeg har også gjort ytterligere søk i det
12 AUTISME I DAG
innenfor temaet autisme og gaming.
andre fenomener innenfor autisme, slik som blant annet aleksitymi og hikikomori syndrom.
Det at hikikomori er nært beslektet med autisme og hvordan dette kan føre til ekstrem tilbaketrek- king var noe som gikk veldig inn på meg. Hvor langt dette kan gå og hva det kan føre til, gjorde meg trist. Temaet er i seg selv alvorlig og det er trist å lese om hvor store konsekvenser dataspill- avhengighet kan få for mange. Avhengighet i seg selv er alvorlig for alle som kjemper med det, men når det kommer i tillegg til en kanskje utfor- drende hverdag med autisme, er det tøft for alle involverte. Hvordan opplever autister at omgivelsene reage- rer på deres gamingvaner? Det er litt vanskelig å si så mye om, siden jeg ikke har gjort forskningen selv. Jeg har ikke snakket med noen informanter i forbindelse med forsknin- gen jeg har gjort og bare rapportert om den forskningen som andre har gjort. Metoden som har blitt brukt i alle mine inkluderte artikler har gått ut på spørreundersøkelser basert på aktivitet på blant annet på plattformer på internett. I til- legg er vi kanskje inne på et av kjerneproblemene innenfor autismeforskning, nemlig selvoppfattel- sen av tid brukt på spill. Aleksitymi er et begrep som dukket opp i flere av mine inkluderte artikler. Aleksitymi er ingen egen diagnose. Autisme og aleksitymi kan være faktorer som gjør det vanskeligere å erkjenne hvor mye tid som egentlig brukes på spillingen. Hvordan påvirker familien, venner og andre gamingbruk for autister? Dette er et viktig og godt spørsmål, men jeg har ikke direkte tatt det inn i oppgaven. Det jeg har sett på i masteroppgaven min er mer virkningen av dataspillavhengigheten påvirker det sosiale rundt spilleren, slik som familie, venner og andre. Her er det lett å se for seg at jo mer tid brukt på dataspill, desto større blir distansen til det sosiale livet for den som er avhengig. Hva ser du som de mest alvorlige konsekvensene av dataspillavhengighet for autister? Påvirkning av den mentale helsen, alvorlig til- baketrekking, tap av vennskap og den sosiale tilhørigheten til familie og samfunnet rundt seg.
Hva er hovedfunnene i oppgaven din? Et av hovedfunnene er at det er gjort lite tidligere forskning på temaet. Det er gjort mest forskning innenfor det som skjer her og nå, altså såkalte tverrsnittstudier. I alle mine inkluderte artikler blir det anbefalt mer forskning, spesielt å gjøre forskning over tid for å se på hvordan gaming og internettbruk påvirker over tid. Hva ser du som typiske grunner til at autister kan bli særlig tiltrukket av dataspill? Det er ulike grunner til bruk av dataspill, men vi vet at det er mange som bruker dataspill til enten å koble av fra en kaotisk hverdag og spiller alene, eller at det brukes som en inngangsport til å være sosial og spille med andre gamere. Her kan det være andre spillere fra klassen eller nærområdet, men også fra helt andre deler av verden som har de samme interessene for de ulike spillene. Kan du si noe om hvordan spesialinteresser og repetitiv adferd hos autister kan spille inn på gamingvaner? Dette er ikke noe jeg utdypet så mye i oppgaven min, men de ulike artiklene som er inkludert i opp- gaven min nevner ulike ting som kan være med å påvirke at tid brukt på dataspill og internett kan påvirke en eventuell dataspillavhengighet. Det diskuteres av flere om bakgrunnen, eller hensik- ten for spillingen kan spille inn, og i hvilken grad spillingen påvirker de dagligdagse gjøremålene til personen. Det er kanskje ikke hvor mye tid som brukes som utgjør hovedgrunnen for dataspill- avhengighet, men på hvilke måter det påvirker valgene som personen tar. Fant du noe som tyder på at autister utvikler avhengighet på andre måter enn nevrotypiske gamere? Jeg sier noe om dette i hovedfunnene mine, men dette er en del av et lengre svar. Det er litt van- skelig å gjøre en konklusjon på grunn av ganske sprikende funn i de ulike artiklene. Hva overrasket deg mest i funnene dine? Som jeg har nevnt tidligere ble jeg kanskje mest overrasket over at det ikke fantes mer forskning
AUTISME I DAG 13
Hva tror du fagfeltet misforstår eller overser når det gjelder autisme og gaming? Jeg tenker at det er veldig viktig at fagfeltet tileg- ner seg mer kunnskap når det gjelder autisme og gaming, men også etter hvert kombinasjonen. Det er noe med å se hele personen, ikke bare autis- men, eller bare avhengigheten/spillingen. Det er selvfølgelig sammensatt, uansett om autisme er inne i bildet eller ikke. Hvor gikk det fra interesse til en avhengighet? Hva er triggerne? Er det trau- mer eller store livsendrende opplevelser osv. En annen ting som er viktig er å knytte kontakt med personen slik at det er trygt å åpne seg. Her vet vi at autister kan ha en større utfordring med å dele sine opplevelser og åpne opp om sine problemer. Hvordan håper du at forskningen din kan brukes i praksis? Jeg håper at forskningen min vil gjøre at det blir større fokus på temaet autisme og dataspillav- hengighet. Jeg vet at det blir gjort forskning innen avhengighet til dataspill i Norge, og det er et stort ønske fra meg om at autisme kan kobles til denne forskningen. Spillavhengighet Norge har et sam- arbeid med ADHD Norge, og jeg syns det hadde vært fint om det kunne bli et liknende samarbeid med Autismeforeningen. Hvis du skulle forske videre på temaet, hva ville du undersøkt neste gang? Hvis jeg skulle forsket videre på temaet, ville jeg ha sett på jenter i autismeforskningen. Dette var en av de tingene som kom frem da jeg leste tidli- gere forskning i forbindelse med masteroppgaven. Hvorfor er det flere gutter som diagnostiseres innenfor autismespekteret, også innenfor kombi- nasjonen av autisme og dataspillavhengighet. I tillegg kunne jeg godt tenkt meg å forske mer på bruk av Lootbokser i dataspill. Det er mulig å ha en komorbiditet mellom dataspillavhengighet og spillavhengighet (avhengighet innenfor gambling og pengespill). Denne kombinasjonen handler da om en avhengighet innenfor dataspill og bruk av penger i disse spillene. Lootbokser er laget for å kunne kjøpe seg til fordeler og våpen i de ulike dataspillene.
Avhengigheten kan også føre til blant annet depresjon og tanker om selvmord. Store økono- miske utfordringer og problemer dersom det i tillegg brukes penger inn i spillene. Hvis dataspill- avhengigheten fører til fravær fra jobb, vil det også få økonomiske konsekvenser. Hva slags støtte- eller behandlingsformer mener du fungerer best for denne målgruppen? Lavterskeltilbud som Spillavhengighet Norge eller Hjelpetelefonen til Blå Kors vil være til hjelp, både for den personen som sliter, og i tillegg kunne være en støtte for de pårørende. Det er fastlegen som er den som kan henvise til den offentlige helsetjenesten. For personer under 18 år er det habiliteringstjenesten som er den offentlige hjelpeinstansen. DPS er for voksne som sliter med dataspillavhengighet. Det er så vidt jeg vet ingen hjelpeinstanser som er tilrettelagt spesielt for autistiske personer. Prosessen for å komme inn i et behandlings- opplegg kan være en påkjenning både for den som sliter med en avhengighet, men også for de pårørende. Det er viktig at også de nærmeste pårørende blir hørt og sett i det de står i. En avhengighet er noe som krever mye, både mens det står på, men kanskje like mye når man er på vei ut av det. Et støtteapparat i form av samtaler med andre som har vært i samme situasjon, enten som avhengig eller som pårørende, kan være med på å gjøre en stor forskjell. Hva kan nærpersoner gjøre for å hjelpe, uten å skape konflikt eller øke stress? Skaffe seg kunnskap om hva dataspillavhengig- het er. Ta kontakt med noen av lavterskeltilbu- dene som finnes, Det kan i starten være til hjelp å snakke med andre som skjønner hva denne avhengigheten går ut på. De kan også være behjel- pelige med tips om hvordan man skal tilnærme seg problematikken. Kanskje først og fremst sette av tid til å snakke sammen om bekymringen rundt tiden som brukes på spillingen. Være interessert og delta, eller snakk om hva som skjer i spillene, hvem de spiller sammen med osv. Det er viktig å skille mellom det som er mye tid brukt på dataspill og når det går over i en avhengighet.
14 AUTISME I DAG
Bli medlem
Hvert medlem teller!
Autismeforeningen i Norge (AiN) er en sammenslutning av personer med en autismespekterdiagnose, foreldre, foresatte, familie, fagfolk og andre interesserte.
Som medlem får du mulighet til å delta på spennende og engasjerende aktiviteter i ditt lokallag. Flere medlemmer gir også mer økonomisk støtte til lokallagene som igjen muliggjør økt aktivitet. I tillegg vil det også gi foreningen en sterkere stemme opp mot beslutningstakere.
Skann her www.autismeforeningen.no
Bli en del av et sterkt fellesskap og bidra til vår innsats for å øke kunnskapen om autisme!
AUTISME I DAG 15
Menneskerettigheter
Advokat Geir Lippestad om CRPD i praksis Inkorporering av CRPD styrker rettighetene våre, men hvordan fungerer det for oss i møte med forvaltningen? Advokat Geir Lippestad forklarer oss hvordan det fungerer i praksis.
Tekst: Ruth Gravdal og Kine Myrvold Olsen
Hva tror du blir de største utfordringene med denne inkorporeringen? Det viktigste nå, er god opplæring. Kommuner og statlige organer må sørge for at saksbehandlere har kunnskap om konvensjonen og forstår at den nå ligger over alminnelige lover ved motstrid. Hvis konvensjonen ikke vurderes i vedtak der den er relevant, kan det være en saksbehandlingsfeil. Jeg tror vi særlig vil se endringer når det gjelder universell utforming, spesielt digitale flater, lære- midler og offentlig informasjon. Konvensjonen er tydelig på at universell utforming er en menneskerettighet. Et annet område er retten til å velge hvor man vil bo og motta tjenester. Mange får i dag tilbud om bolig i kommunale fellesløsninger. Hvis de ønsker å bo hjemme og motta tjenester der, får de ofte avslag. CRPD er tydelig på retten til å velge bosted innenfor rimelige rammer. Det handler ikke om at man kan gå til en arbeids- giver og si at konvensjonen gir meg rett til å jobbe, så nå må du gi meg jobb. Men staten må legge til rette for at strukturene for at man kan jobbe er på plass. For eksempel funksjonsassistanse, hjelpe- midler og tilrettelegging. Vi vet jo at blant annet funksjonsassistanse er et område der det ikke er
Jeg hadde nylig gleden av å besøke advokat Geir Lippestad på kontoret hans for å få et dypere innblikk i hva inkorporering av CRPD i norsk lov faktisk vil bety for våre medlemmer. Det kan være krevende å forstå hva dette innebærer i praksis, og derfor var det nyttig å få perspektiver fra en med både solid juridisk kompetanse og kunnskap om hvordan det er å navigere i disse systemene. Nå er CRPD inkorporert i norsk menneskeretts- lov. Hva innebærer dette sett fra et juridisk ståsted? CRPD har vært en del av norsk rett i mange år fordi den ble ratifisert, altså godkjent, av Stortinget i 2013. Det som er nytt nå, er at kon- vensjonen er tatt inn i menneskerettsloven. Tidligere var det slik at dersom konvensjonen var i motstrid med norsk lov, for eksempel helse- og omsorgstjenesteloven, så gikk den norske loven foran. Nå er det motsatt. Når CRPD ligger i men- neskerettsloven, har den forrang fremfor alminne- lige lover ved motstrid. Vi har et lovhierarki i Norge. Øverst står Grunnloven. Deretter kommer menneskerettslo- ven, hvor blant annet barnekonvensjonen, kvinne- konvensjonen og nå CRPD ligger. Under der igjen ligger de alminnelige lovene. CRPD har dermed fått en betydelig styrket rettslig status.
16 AUTISME I DAG
Den 9. desember vedtok Stortinget å inkorporere CRPD i menneskerettsloven. Sentralstyreleder Ruth Gravdal har snakket med advokat Geir Lippestad om hva dette innebærer for våre medlemmer.
virkemidler som er nødvendige for å sikre det. Hvis noen mister transport og dermed jobben, må ret- ten til arbeid og deltakelse vurderes. Når det gjelder skole, er universell utforming og reell tilgang fortsatt ikke fullt ut oppfylt. Manglende samordning kan føre til at barn faller ut av skolen. Konvensjonen styrker vurderingen av systemene rundt eleven, ikke bare enkeltvedtak. Tror du vi vil se flere rettssaker der CRPD påbero- pes direkte for domstolene? Ja. Konvensjonen er overordnet og generell, og domstolene vil måtte trekke opp grensene for hvor langt rettighetene strekker seg. Det er norske domstoler som avgjør dette. Det er en misforstå- else at utenlandske myndigheter bestemmer i Norge. Hvilke endringer mener du kommunene nå faktisk må gjøre i sin praksis, spesielt innen skole, bolig, helse og universell utforming? Kommunene må lage en plan for opplæring og kunne dokumentere at ansatte som fatter ved- tak har kunnskap om konvensjonen. De må sikre at menneskerettslige vurderinger faktisk gjøres. Det vil på sikt kunne redusere antall klager og rettssaker.
nok timer i dag, og det er heller ikke nok timer til brukerstyrt personlig assistanse som gjør at man kan komme seg ut i jobb. Hvilke muligheter har enkeltpersoner til å klage på brudd i forhold til menneskerettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne? Er det Statsforvalteren som er rett instans? Ja, først og fremst Statsforvalteren når det gjelder enkeltvedtak i kommunen. I saker som gjelder diskriminering eller manglende universell utforming, kan også Diskrimineringsnemnda være aktuell. Det viktige er at CRPD vurderes i ved- takene. Hvis det ikke er gjort, bør det påpekes i klagen. Hvordan vil inkorporeringen styrke de rettslige rammene for personer med funksjonsnedsettelse i møte med skole, helse, omsorgstjenester, NAV og kommunale tilbud? Noen mener at norsk lov allerede er i samsvar med konvensjonen. Vi har diskrimineringslov, rettighetsbestemmelser i opplæringsloven og helse- og omsorgslovgivningen. Likevel vil inkor- poreringen få betydning. Ta for eksempel brukerstyrt personlig assistanse. Når konvensjonen slår fast at deltakelse i samfun- net er en menneskerett, må man vurdere hvilke
AUTISME I DAG 17
vil slippe klager om man gjør det riktig. Jeg har jobbet med etterhåndsfeltet i mange år og vil tippe at noe av det første vi vil se endringer på, er dette med retten til å velge hvor man vil bo og motta tjenester. Kommunene vil få færre mulig- heter til å bestemme at man skal bo på en institu- sjon eller samordnet bolig for å motta tjenester av dem. Mange opplever et gap mellom rettigheter på papiret og rettigheter i praksis. Tror du inkorpo- reringen vil minske dette gapet, eller trengs det mer enn en lovendring? Lovendringen er viktig, men ikke tilstrekkelig alene. Det trengs ressurser og politisk vilje. Det er mange som strever med rettighetene sine og kommunene strever med dårlig økonomi. Universell utforming, hjelpemidler, funksjonsas- sistanse, BPA og tilrettelegging i skole og arbeid krever investeringer. Vi kan sammenligne med likestillingskampen for kvinner. Rettigheter måtte følges opp med struk- turelle endringer og investeringer for å gi reell effekt. Det samme gjelder her. Uten finansiering og prioritering kommer vi ikke langt, men inkorpo- reringen er et viktig skritt.
Et eksempel er at det for en tid tilbake ble lagt ut anbud om boliger til mennesker med utviklings- hemming i Oslo kommune. Og da vet man at det er dyrt og vanskelig å skaffe bolig i Oslo. I anbudet sto det at boligene kan ligge inntil 14 mil fra Oslo. Utviklingshemmede som trenger bolig i Oslo, og som i dag kanskje bor i Oslo, kunne få tilbud om bolig i en radius av 14 mil fra Oslo. Det er nok ikke i strid med lovverket som gjaldt før CRPD kom inn i menneskerettsloven, men hvis man hadde fortsatt med et slikt anbud nå, er det et spørsmål som jeg ville sett på som interessant for domsto- lene. Det er ikke bare en grunnleggende mennes- kerett å velge hvilken bolig man bor i, men også i hvilken kommune. Hva vil du si til en kommunedirektør som mener at de allerede oppfyller CRPD gjennom dagens lovverk og rutiner? Da vil jeg si at det er veldig rart om man er sikker på det, fordi Stortinget åpenbart mente at det var nødvendig å styrke rettighetene, siden konvensjo- nen ble tatt inn i menneskerettsloven. Mitt råd er å sørge for opplæring til kommunens ansatte og systematisk vurdering av konvensjo- nen i alle relevante saker. Ressursmessig vil man spare kommunen for mye ekstra arbeid, for man
Lokallag Autismeforeningen har i dag 19 aktive lokallag, plassert rundt i hele landet. Gå inn på nettsiden vår for å se en fullverdig oversikt over lokallagene, og deres kontaktinformasjon.
Se oversikt her autismeforeningen.no/ lokallag
18 AUTISME I DAG
Forskning
Fortell oss om hvordan du takler stress! I løpet av våren vil vi i samarbeid med Mindre Stress-prosjektet sende ut en kort spørreundersøkelse om stressmestring. Bli med slik at vi alle kan lære mer om hvordan vi mestrer eller ikke mestrer stress!
Tekst: Tonje Torske og Jon Fauskanger Bjåstad Illustrasjoner : Ida Kolbeinson Kemp fra «Mindre Stress» programmet.
Personer med autisme har større risiko enn per- soner uten autisme for å utvikle stressplager og tilleggsvansker som angst og depresjon. Derfor ønsker vi å kartlegge hva som stresser personer med autisme i hverdagen og hva som oppleves som hjelpsomt for å takle stress. Dette gjøres i sammen- heng med utviklingen av «Mindre Stress» program- met som Tony Attwood og Jon Fauskanger Bjåstad har laget. Hva er «Mindre Stress» «Mindre Stress» er et program som er tilpas- set personer med autisme og som baserer seg på teknikker fra kognitiv atferdsterapi. Det er utviklet for å fremme livskvalitet og psykisk helse hos personer med autisme. «Mindre Stress» er støttet av Stiftelsen Dam (SDAM_UTV532344), Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT), de regionale fagmiljøene for autisme, ADHD og Tourettes syndrom (RFM/RKT/R-FAAT) i Helse Vest, Helse Midt, Helse Nord og Helse Sør-Øst, og Autismeforeningen i Norge. Hvem kan svare på spørreundersøkelsen? Spørreundersøkelsen om stressmestring er laget i samarbeid med Autismeforeningen i Norge og professor Tony Attwood. Målgruppen for spørre- undersøkelsen er barn (fra og med 12 år), ungdom og voksne med autismespekterdiagnoser (ASD). Det vil også være mulig for foreldre å enten hjelpe barn/ungdom med å svare eller å svare på vegne av egne barn.
AUTISME I DAG 19
Fagdag
Fagdag i Ålesund
HOLD AV DAGEN 20.11.2026
Autismeforeningen i Norge inviterer til fagdag i Ålesund fredag 20. november 2026. Vi har gleden av ønske to internasjonalt anerkjente profiler fra autismefeltet velkommen: Først Peter Vermeulen kl. 9–12, deretter Maja Toudal kl. 13–16. Dette blir en lærerik dag som treffer både personer med diagnose, pårørende og fagfolk. Sett av fredagen allerede nå, dette vil du ikke gå glipp av.
Tekst: Ruth Gravdal Foto: Privat
Den første foredragsholder heter Peter Vermeulen og er en anerkjent belgisk psykolog. Peter har doktorgrad i psykologi og pedago- giske vitenskaper fra Universitetet i Leuven og Universitetet i Leiden. Fra 1987 til 1998 jobbet han i den flamske autismeforeningen – først som hjemmetreningsveileder for familier med barn med autisme, senere som leder for hjemmetre- ningssenteret og til slutt som kursholder og foreleser. I perioden 1998–2018 var han seniorrådgiver, foreleser og kursholder ved Autisme Centraal, og siden 2018 har han vært en del av teamet ved Sterkmakers in Autisme (Strongmakers in Autism) i Gent. Peter er grunnlegger og leder av Autism in Context, og han holder foredrag over hele verden. Han har vært hovedtaler på mange internasjonale konferanser og er en anerkjent stemme innen autismefeltet. Han har skrevet over 25 bøker om autisme, oversatt til mer enn ti språk. Blant titlene fin- ner vi Autism as Context Blindness (2012), som
Peter Vermeulen.
20 AUTISME I DAG
– utfordringen er at verden ikke fungerer absolutt. Den er full av nyanser og usikkerhet. Autisme kan dermed beskrives som en intoleranse for verdens iboende usikkerhet. I foredraget forklarer Peter begrepet absolutt tenkning (redusert kontekstfølsomhet i hvordan hjernen forutser verden). Han løfter også frem nye, tankevekkende perspektiver – som hvorfor tradisjonelle treningsprogrammer for følelses- gjenkjenning og sosiale ferdigheter ikke nødven- digvis passer for autistiske personer, og hvorfor et «autismevennlig» miljø handler om mer enn å dempe sanseinntrykk. Den andre foredragsholder er Maja Toudal, en dansk psykolog med autisme og ADHD, samt foredragsholder og forfatter. I sin første bok, What Your Autistic Child Wants You To Know, kombinerer hun egne erfaringer med faglig innsikt for å gi foreldre en dypere forståelse av hvordan autistiske barn opplever verden. Hennes neste bok, Energy Accounting, skrevet i samarbeid med Dr. Tony Attwood, er en praktisk guide til selvfor- ståelse og tilpasning for bedre livskvalitet.
vant flere priser i USA, The Predictive Brain and Autism (2022), What Really Works with Children with Autism (2024) og 250 Lifehacks for Young Autistic Adults (2025). I 2019 mottok Peter Passwerk Life Time Achievement Award for sitt mer enn 30 år lange engasjement for autismefeltet i Belgia. Absolutt tenkning i en relativ verden: Praktiske implikasjoner for støtte, tiltak og undervisning er det Peter vil snakke om i foredraget sitt. I fore- draget forklarer Peter begrepet absolutt tenkning (redusert kontekstfølsomhet i hvordan hjernen forutser verden). Han løfter også frem nye, tanke- vekkende perspektiver – som hvorfor tradisjonelle treningsprogrammer for følelsesgjenkjenning og sosiale ferdigheter ikke nødvendigvis passer for autistiske personer, og hvorfor et «autis- mevennlig» miljø handler om mer enn å dempe sanseinntrykk. Mange av dagens ideer om den autistiske hjernen bygger på gamle forestillinger om hvordan hjer- nen fungerer. Tidligere ble hjernen ofte sammen- lignet med en datamaskin med input, prosesse- ring og output, en nyttig metafor den gang, men lite treffende sett i lys av nyere hjerneforskning. Hjernen er nemlig ikke en datamaskin, den gjetter mer enn den beregner. For å kunne gjette klokt, har hjernen utviklet en helt spesiell evne: følsomhet for kontekst. Den bruker både indre og ytre sammenhenger til å forutsi verden rundt oss. Dette fenomenet kalles «predictive coding» – den forutsigende måten hjernen bearbeider informasjon på. Men hva skjer hvis hjernen i mindre grad bruker kontekst for å forstå verden? Hvis den i stedet danner mer absolutte og presise modeller for å forutsi hva som vil skje? Dette er typisk for autisme. En slik kognitiv stil kan forklare hvorfor mange autistiske personer opplever utfordringer med kommunikasjon, sosialt samspill, sansing og fleksibilitet i tanker og handlinger i hverdagen. Den forutsigende hjerneforståelsen av autisme representerer en nevroaffirmativ tilnærming. Det er ikke noe galt med absolutt tenkning i seg selv
Maja Toudal.
AUTISME I DAG 21
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40Made with FlippingBook - Online magazine maker