Somnus nr 2_2014

Somnus nr 2 2014

Foreningen for søvnsykdommer

Tannlege Anders Dyrbing åpner søvnklinikk. Flere tannleger kommer etter, noen satser tverrfaglig og får med seg leger på laget. Side 4. Tannleger åpner søvnsentre

2 20 14

Foto: Georg Mathisen

Kan Jonas g jøre noe? Kan Jonas g jøre noe?kjhkjh hjkh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh Sykehuspartner er innkjøpsorganet somsørger for hjelpemidler til Helse Sør-Øst. For å spare penger vil Sykehuspartner bare ha anbud på CPAP som leveres i to separate deler,motordelen og fukte- Vi vil væremed og best mme

Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online.no Georg Mathisen – SOMNUS Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online.no Georg Mathisen – 8 georg_mathisen@yahoo.no Pål Stensaas – 8 ps@norskindustri.no Styret i Forening for Søvnsykdommer: Leder: Ing Johanne He riks Serrano Nestled r: Ma garet S. Ramberg Sekretær: Ma it Aschehoug Kasserer: Willy Karlsen Styremedlem: Erik Aasum Varamedle mer: Pål Stensaas, M tt Figgé og Line Mik lsen-Høiback 8 georg_mathisen@yahoo.no Margaret Sandøy Ramberg – 8 stramber@online.no Styret i Foreningen for Søvnsykdommer: Leder: Inger Johanne Henriksen Serrano Sekretær: Toril Tangen Kasserer: Willy Karlsen Styremedlemmer: Kerstin Marthe Ommundsen og Erik Aasum Varamedlemmer: Marita Bjerke, Geir Raastad og Line Mikalsen-Høiback Annonser: Annonsebestilling og bilag/innstikk: Jannicke Isaksen: 8 jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40 Annonsepriser: Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 63 86 44 00 Neste nummer: Neste nummer kommer i begynnel en av oktober med frist for levering av stoff 20. eptember. 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 32 26 64 50 Annonser: Annonsebestilling og bila /innstikk: Jannicke Isa s n: 8 jannickeisaks n@gmail.com mobil: 41 41 4 0 Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,-

kammeret. Pasienten får baremotor- delen til å begynnemed, ogmå selv oppdage at det fører til bronkitt, hoste, tørrhet, neseblod og plager

i svelget og halsen, før fukte- kammeret innvilges.Mange gir opp underveis og leggermaski- nen i skapet. Dermed utelukkes for eksempel en type CPAP som har alt integrert, i en boksmed fuktekammer ogmotor sammen. Den blir ikkemed i konkurransen. Det er dumt, for den har flightmodus, somkan være av interesse for dem somreisermye ogmå sove på flyet. Vi håper virkelig at alle i helsevesenet somtilpassermaskin og maske til nydiagnostiserte apnépasienter, sier i fra omatmaskinen egentlig har et fuktekammer, og at det finnes et utall masker å velge mellom. Ikke bare den ene somman tror passer og sompasienten fårmed seg hjem.Man oppfatter ikke såmye nårman sitter der med en ny diagnose, og enmaske og en slange somman skal bruke resten av livet. ‘’ Det er vi som har masken på og vet hvor den trykker. Aller viktigst er det at Søvnforeningen får en plass i et brukerråd hos Sykehuspartner. Det er vi somvet hvordanmedlem- mene har detmed sinemaskiner ogmasker. Det er vi somharmasken på og vet hvor den trykker. Det er vi somskal bruke dette utstyret resten av livet. I et brukerråd kan vi fortelle hvorfor noen setter CPAP-en i skapet fordi de ikke får det til.Vi vet hvordan det er å bruke CPAPuten fukte- kammer, og vi vet hvordan det er å ha feil maske.Vi kanmase og mase slik at det kjøpes inn det aller beste påmarkedet for å spare helsevesenet for de kostbare følgesykdommene til søvnapné. Sykehuspartner er sikkert gode på innkjøpsrutiner og anbudsdoku- menter.Vi er gode på hvordan hjelpemidlene preger hverdagen til pasientene. Det blir ikke dyrere å høre på oss, det blir bedre. Dessuten skal vi mase på produsentene – slik at de lager en liten, enkel og billig reisemaskin somgår på lommelyktbatterier. Maske og slange har vi selv! Fra årsberetningen til Sykehuspartner sakser vi: Det eravgjørende for Sykehuspartnerå ha en så god dialog sommuligmed kunderog brukere. Dette både forå forstå kundens behov,og forå sikre riktige prioriteringeri forhold til ressursinnsats . Vi er klare til å hjelpe dem!

Neste nummer: Juni. Frist for innlevering av stoff og bestilling av annonseplass: XX. Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdommer koster per år: Hovedmedlem kr 300,- Familiemedlem kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnforeningen.no Eller send epost til 8 post@sovnforeningen.no Du kan også sende et brev med opplysninger om navn og adresse på den som ønsker medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdommer, Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog

Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdom er koster per år: Hovedmedlem kr 300,- Familiemedle kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnfor ningen.no Eller send ep st til 8 sovnfo eni gen@gmail.com Du kan også sende et brev m d opplysninger m nav og adresse på den som ønsk medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdom er, Solheimveien 62 B, 1473 L rens og Telefon: 48 28 03 83

SOMNUS NR 2 - 2014

M ens sykehusene har årelange ventelister, vil tann- legene g jerne hjelpe flere søvnsyke. I Oslo, Drammen og Fredrikstad er nye søvnklinikker på vei.

søvnapné Stadig flere vil behandle

Claus Gamborg Nielsen står bak Drammen Søvnklinikk, og satser på klinikk i Oslo i neste omgang.

Georg Mathisen tekst og foto

I apnéskinnenes verden er det meste fremdeles uklart. Helseforetakene har ikke fått på plass rutinene sine, prak- sisen er forskjellig fra sted til sted, og anbudene som har gått ut så langt, har endt med klager og endringer. Søvnklinikker Men lenge før alt er på plass fra det offentlige helsevesenets side, står nye klinikker klare. Flere tannleger plan- legger å tilby både utredninger og behandling. De satser tverrfaglig og har fått med seg leger på laget. I sommer og høst åpner både Drammen Søvnklinikk og Somni Søvnklinikk – den siste med egen virksomhet i Fredrikstad og Oslo, men samarbeid med klinikker over hele landet. Håpet er å komme inn i ordnede for- mer og at søvnsyke skal få dekket behandlingen sin på linje med andre grupper som trenger medisinsk behandling. Men inntil det skjer, er

klinikkene klare for pasienter som vil og kan betale selv. Åtte år – Det er lang ventetid på mange sykehus, og også for å få privat behandling. Hvis du virkelig har pro- blemer, er det greit å bli hjulpet så snart som mulig, sier Claus Gamborg Nielsen. Han eier og driver Drammen Søvnklinikk, som åpner for fullt i høst. Han har også startet Oslo Søvnklinikk som eget selskap, men

noen virksomhet der blir det ikke før søvnklinikken i Drammen er innar- beidet. – Det er åtte år siden jeg begynte med snorkeskinner, og jeg var en av de første som begynte med det i

Norge, forteller Nielsen. Kompetansesenter

Han vil utvikle søvnklinikken til et kompetansesenter med søvnutred- ninger, tolkning av søvnregistrering og behandling som er skreddersydd for hver enkelt.

Hvis du virkelig har problemer, er det greit å bli hjulpet så snart sommulig. Claus Gamborg Nielsen

SOMNUS NR 2 - 2014

Anders Dyrbing har startet Somni Søvnklinikk, og samarbeider med Colosseum-klinikkene over hele landet.

– Det blir mer og mer bruk av skinner. Ved alvorlig søvnapné bru- kes CPAP som førstevalg, men i de tilfellene CPAP ikke tolereres, kan skinnebehandling også vurderes. For mild til moderat apné er det jo skin- nene som er førstevalget og det enkleste for folk å bruke, sier han. Claus Gamborg Nielsen er opptatt av at det er viktig å følge opp pasien- tene, enten de bruker CPAP eller skinner, og gi dem alternativ behand- ling hvis den de får, ikke hjelper. I første omgang må pasientene som oppsøker søvnklinikken, betale selv. – Etterhvert vil det sannsynligvis komme refusjonsordninger, tror Claus Gamborg Nielsen. Individuell behandling I Fredrikstad har Anders Dyrbing startet Somni. Da Helsedirektoratet

fastslo en gang for alle at bittskinner skal dekkes av det offentlige når de brukes til behandling av søvnapné, var det Dyrbing som hadde tilpasset bittskinnene for pasientene som Sykehuset Innlandet Gjøvik tok opp saken på vegne av. – Miljøet er veldig skeptisk til nye klinikker, og man blir lett oppfattet som kommersiell, medgir han. Anders Dyrbing legger også vekt på at behandlingen må være bedre til- passet hver enkelt: – Det er viktig å få frem at vi ikke driver standardbehandling, sier han. Over hele landet – Det er ingenting som slår en vel- fungerende CPAP, understreker Dyrbing. Men noen av de hardest rammede klarer ikke å bruke CPAP- en. Dessuten:

– Den store massen er de som har mild og moderat søvn-apné, og det er der indikasjonsområdet for skinner ligger. Det krever volum når søvnapné- behandlingen skal settes i system og kompetansen opprettholdes, ifølge Anders Dyrbing. Somni samarbeider med Colosseum- tannklinikkene og kan dermed tilby mini-søvnklinikker over hele Norge. – Søvnsenteret vårt i Oslo skal være tverrfaglig med kardiologi, øre-nese- halsspesialist, lungelege, søvnfysio- loger, anestesiolog og spesialist på allmennmedisin, forteller han. Det regner han med skal bety at pasientene kan komme raskt inn til utredning, vises direkte videre til den spesialisten som kan gi best hjelp, og ha et godt teamsamarbeid om de mer kompliserte problemene.

SOMNUS NR 2 - 2014

Redaksjonen med høy

PULS på NRK-opptak

Redaksjonen i PULS (NRK tv) tok kontakt fordi de ville ha et innslag om søvnapné med ”levende” modeller. De ville ha dame og mann, en ung og en gammel, og de måtte være villige til å fremstå på riks- dekkende fjernsyn i bare pysjen iført CPA og maske. Styret etterlyste modeller både her og der, men ingen meldte seg innen fristen. Så derfor var det Somnus- redaktøren og frilansjournalisten som dro med seg CPAP og pysj og stilte i stu- dio på Youngstorget en formiddag i februar. Det var lite gla- mour og stjernebehandling. Ingen smin- ke, ingen fiksing på håret. ”Kom som du er” var mottoet. TV-teamet slepte ut en sengebunn fra rekvisitalageret og

redde opp med sengetøy fra samme lager. Så sto vi der, men CPAP-vesken over skul- deren og fortalte vår personlige historie om hvordan vi hadde oppdaget at vi hadde søvnapné, hvordan vi hadde fått hjelp og hvordan livet artet seg med CPAP på slep.

SOMNUS NR 2 - 2014

– Dette har vi da gjort før, sier journalist Georg Mathisen til redaktør Marit Aschehoug, som måtte stille i pysj i studio til opptak for NRKs program PULS. Ingen andre meldte seg for å bli helsekjendiser innen fristen.

Georg hadde oppdaget søvnapné på den ”vanlige” måten ved at ektefellen oppdaget at han ikke pustet om natten. Marit ble oppda- get på en jentetur der hun delte rommed en svigerinne som visste hva søvnapné er. Så la vi oss ned i sengen og fortsatte inter- vjuet g jennommasken! Fortalte hvordan CPAP virker og viste frem hvordan det ser ut når vi legger oss om kvelden. NRK-teamet var veldig fornøyd og skal lage mer om søvnsykdommer til høsten. Noen med Restless legs som vi melde seg frivillig? Søvnforeningen fikk mange gode tilbakemel- dinger på innslaget i PULS. Her kan du se innslagene: http://tv.nrk.no/serie/puls/mdhp12001014/03- 03-2014

SOMNUS NR 2 - 2014

Dette er 3D-skriving 3D-skriving omtales ofte med det engelske uttrykket «printing» også på norsk. Det er en prosess som bruker et materiale i flytende form eller pulverform, til å bygge opp et pro-

N este sommer kommer en ny type apnéskinne somer skrevet ut på en 3D-skriver.

dukt lag for lag. Utskriften bygger på en datafil med modell av det som skal lages. Produksjonen skjer uten støpeform, kutting eller boring. SKRIVER UT SKINNENE

luftstrømmen. – Det er ingen grenser for hvilke muligheter 3D- skriving gir. Det at vi nå kan utforme og skrive ut et fullstendig person- tilpasset munn- stykke for søvn- apné-pasienter, er en revolusjon, sier John Barnes i Csiro. Kommer neste år

Georg Mathisen Tekst

Australske forskere bruker 3D-tekno- logi både i munnen og i produksjo- nen. Den statlige forskningsorganisa- sjonen Csiro står bak arbeidet med å skrive ut munnstykker, eller apné- skinner. Personlig Forskerne og tannlegene som arbei- der med utviklingen, skanner mun- nen til hver enkelt pasient med en 3D-skanner. På den måten kan de lage et munnstykke som passer akku- rat. Så bruker de resultatene fra skan- ningen til å lage en skinne av titan, dekket av medisinsk plast. Skinnen er utstyrt med et andenebb-lignende pustehull som styrer luften gjennom munnen slik at tungen ikke forstyrrer

Munnstykkene holder kjevene i riktig posisjon og leder luft rett inn i strupen. (Foto: Csiro)

Forskerne samarbeider med tannhel- seselskapet Oventus om skinnene. – Den nye skinnen unngår alle kom- plikasjoner ved å lede luft inn i stru- pen, og den sørger for at pasientene ikke snorker, sier administrerende direktør Neil Anderson i Oventus. Ifølge Csiro ventes munnstykket å være klart til å tas i bruk av de første pasientene i løpet av 2015.

– Dette er en spennende mulighet for alle som lider av den alvorlige syk- dommen som søvnapné er. Og desig- nen gir oss store fordeler som det ikke er mulig å oppnå med mer tradi- sjonelle produksjonsteknikker, ifølge Barnes.

SOMNUS NR 2 - 2014

AKSJON

D et var kaldt, veldig kaldt,men utrolig givende å stå på stand

foran Stortinget tre dager i mars.

å stå på stand foran Stortinget MORSOMT

Marthe fra Oslostyret kom. Stadig flere kom. Og så opplevde vi noe stort! Det kom en ung, flott dame bort til oss. Hun hadde lest om stan- den og oss på Facebook. Hun hadde tatt bussen helt fra Hønefoss for å snakke om en vanskelig hverdag. Like etter kom det en ung dame til og vi håper vi greide å gi dem litt hjelp og oppmuntring, denne gangen om narkolepsi. Mange kvinner kom og fortalte at de måtte dytte i mannen om natten fordi han sluttet å puste. Vi demonstrerte maskin og masker og fortalte hvor farlig søvnapné egentlig er. Vi tror vel egentlig at vi kanskje reddet noen En dame fortalte at mannen hennes var av den sta typen. Ikke ville han bruke CPAP og han ville ikke engang bruke sikkerhetsbeltet i bilen, hun var helt fortvilet, for han pustet jo ikke om natten. Da måtte vi anbefale mer drastiske hjelpetiltak. Vi ba henne skaffe brosjyrer fra begravel- liv de dagene. ... og ga råd

sesbyråer og spre dem rundt i huset slik at han ikke kunne unngå å legge merke til dem. Når han omsider spur- te hva det skulle være godt for, skulle hun svare at hun forberedte seg på å bli enke, siden han ikke ville bruke CPAP. Det synes hun var et strålende råd. Publikumsmagneter Mange innvandrere fikk svar og informasjon. Unge mennesker spurte ”på vegne av en venn” og tok med seg brosjyrer. Og Willy og Erik viste seg som publikumsmagneter på voksne menn. Der følte de at de virkelig kunne åpne seg. Hvor mange vi snakket med på de tre dagene? Mange, mange hundre. Og greide vi å redde ett liv, så var det verd frosne fingre og slitne bein.

Marit Aschehoug, tekst og foto, Georg Mathisen,foto

Kasserer Willy hadde lastet opp bilen med partytelt, bord, stoler, nyinn- kjøpte banner og rollups og brosjyrer og alt mulig annet. Han gled inn foran Stortinget med bilen og satset på at vi slapp parkeringsbot de minuttene det tok å laste ut. Selv kom jeg fra jobben med rygg- sekk og lastetralle med alt vi trengte av mindre utstyr, tillatelser, papirer, gaffatape, kniv, saks, tau. Plutselig kommer to kjendiser bort til oss og spør pent om vi kan flytte bilen litt og vente med å pakke ut noen minutter. Det var Jule- og Påskenøttene personlig, Øystein Bache og Rune Gokstad som skulle ta opp en av påskenøttene akkurat foran Stortinget. Vi kom visstnok med på innslaget! Vi fikk kontakt... Torunn Gløtta, medlem i Oslo, kom med ullpledd. Susanna og Anne

(se også side 14)

Hun hadde tatt bussen helt fra Hønefoss for å snakke om en vanskelig hverdag

SOMNUS NR 2 - 2014

Sekretæren på vei fra kontoret til Stortinget.

”Oslobenken” trådte til. Fra venstre Susanna Mørch, Torunn Gløtta og Anne Marthe Sletten.

Øystein Bache og Rune Goksøyr tok opp Påskenøtter slik at Willy og Marit kom med på opptaket.

Fra venstre: Pål Stensaas, Marit Aschehoug, Inger- Johanne Henriksen Serrano, Nina Foyn, Erik Aasum, Susanna Mørch og Willy Karlsen.

Bak Søvnforeningens banner, lå det en kar som tok oppfordringen om god søvn helt bokstavelig.

Bannerne vakte oppsikt slik at folk stanset og ble interessert.

SOMNUS NR 2 - 2014

AKSJON

S øvnforeningen nådde en rekke av de målene styret hadde satt forAksjon Våken Hverdag.

Aksjon våken hverdag

Apnélink som nå er godkjent som diagnostisk metode. Søvnforeningen ønsker at for eksempel Activwear klokken kan tas i bruk av fastleger eller nevrolog og brukes til en første diagnostisering av andre søvnsyk- dommer. Private klinikker har god kompetanse både på søvnutredning og CPAP og masketilpasning. De har nesten ikke ventetid. Spørsmålet måtte derfor bli todelt: Bruk av enkle metoder for søvnutred- ning hos fastlegen, og tiltak for å kutte ventelistene. 160 aviser Spørsmålet til helseminister Bent

Høie ble også formet som en presse- melding og sendt ut via NTB. Den fikk enorm respons og havnet i svært mange av Norges ca 160 aviser. Å komme seg inn i Stortinget under spørretimen når ”vårt” spørsmål skul- le stilles, viste seg å være en utfor- dring. Besøksgalleriet var fullt og styret ventet i flere timer på fortauet før det ble plass på galleriet og ende- lig kom spørsmålet ”vårt”. Da var alle i salen gått unntatt spørsmålsstil- ler Bente Stein Mathisen (H), helse- ministeren som skulle svare, stor- tingspresidenten, stenografene og styret i Søvnforeningen. Neste år ønsker vi å få til en ny

Marit Aschehoug tekst og foto

– Vi må gjøre noe som synes! – Vi må verve flere medlemmer! – Vi må opplyse om at særlig søv- napné er en folkesykdom! – Vi må kjempe for å kutte i ventelis- tene for utredning. – Vi lager en demonstrasjon foran Stortinget og spør helseministeren! Ideene myldret da styret begynte planleggingen av Aksjon Våken Hverdag. Det aller første styret gjor- de var å søke politiet og Stortinget om å få stå på stand på Eidsvolls plass den uken i mars da det både var den internasjonale narkolepsidagen og den internasjonale søvndagen. Det fikk vi. Hva skal vi spørre om? Så planla vi hva vi skulle spørre hel- seministeren om. Søvnforeningen mener at ventelistene for søvnutred- ning og tilpasning av CPAP og maske kan kuttes dramatisk ved å ta i bruk ressursene som finne på en annen måte. Fastlegene kan utføre søvnregistrering ved hjelp av

aksjon med engasjement i fylkeslagene og andre ste- der der vi har lokale kon- taktpersoner. Alle kan stå på stand, vi lager felles profileringsmateriale og samkjører det slik at vi bruker samme uken til samme problemstilling og får god pressedekning. Planleggingen har begynt. Hold av uke 12 i mars neste år!

Trangt om plassen, både utenfor og inne på Stortinget! Pål Stensaas, Erik Aasum og Inger- Johanne Henriksen hutrer i køen.

Hold av uke 12 i mars neste år!

SOMNUS NR 2 - 2014

LOVFORSLAGET

TRE ÅR i departementets skuff L ovforslaget som kan gi narkolepsi-syke barn økt erstatning, har ligget i Justisdepartementets skuff i tre år.

Ikke behandlet For tre år siden foreslo et regjerings- oppnevnt utvalg endringer i regelver- ket for pasientskadeerstatning. Det ville blant annet gitt økt erstatning til mange av de narkolepsisyke barna. I dag er erstatningen til barn standar- disert, med en øvre grense. Utvalget foreslo mer individuelle vurderinger og at erstatningen også skal ta hen- syn til at barna ikke kan velge karri- ere. – Det er mange forslag til endringer som gjør det bedre for både pasienter som blir utsatt for større ulykker. Det er også fremmet forslag om smerteerstatning som alle andre land i Europa, sier regiondirektør Helga Skofteland i Forbrukerrådet til NRK. Justisdepartementet sier at utvalgsar- beidet følges opp. Departementet vil ikke kommentere saken eller si noe om når arbeidet kommer til å være ferdig. Fremdeles saker Over fire år etter vaksineringen mot svineinfluensa mottar Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) frem- deles saker fra pasienter som har fått narkolepsi. – Bare i år har vi mottatt 31 nye

saker og det viser at det fortsatt er en del som melder erstatningskrav til oss etter denne vaksinen, sier direk- tør Rolf Gunnar Jørstad. Han ser flere grunner til at noen har ventet så lenge med å søke. – Å melde saken til oss i NPE er ikke nødvendigvis det første man tenker på når man blir syk. For en del vil

Georg Mathisen tekst og foto

Jens Jensen (17) fra Gildeskål lever med narkolepsi og sterke hallusina- sjoner etter svineinfluensa-vaksinen. Han fikk to millioner kroner i erstat- ning, men kunne fått mellom fire og fem hvis han hadde vært voksen da han fikk Pandemrix, forteller NRK Nordland. – Ødelagt liv – Fullstendig urimelig. De vi skal beskytte mest, har det dårligste retts- lige vernet, sier assisterende general- sekretær Per Oretorp i Personskade- forbundet LTN. – Erstatningene er for lave, når man vet at livet til disse barna er blitt øde- lagt, sier advokat Christian Lundin, som representerer halvparten av barna som ble syke etter vaksinen, til NRK. Kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg i Norsk pasientska- deerstatning understreker at ingen av sakene som gjelder narkolepsi blant barn, er avsluttet. Erstatningene vil bli høyere, fordi de skal dekke både påløpne og fremtidige utgifter, for- klarer hun.

det være slik at man håper på å bli frisk, og da er det ikke nærlig- gende å søke om erstatning, sier Jørstad. Han peker også på at symptomene kan

Rolf Gunnar Jørstad

komme gradvis og at det kan være andre forklaringer på dem, men opp- fordrer pasienter som mener at de kan ha fått en skade etter vaksinen til ikke å vente for lenge med å melde fra. Nå har NPE mottatt 439 saker som gjelder Pandemrix-vaksinen. 89 har fått medhold, 273 har fått nei, mens 77 fremdeles er under behandling.

Erstatningene er for lave, når man vet at livet til disse barna er ødelagt.

Advokat Christian Lundin.

SOMNUS NR 2 - 2014

HELSEPOLITIKK

H elseminister Bent Høie vil g jøre flere søvnutredninger utenfor sykehusene, og oppfordrer pasienter til å sjekke ventelistene. – Han svarer ikke på det han blir spurt om, mener leder Inger-Johanne Henriksen Serrano i Søvnforeningen.

flere utenfor sykehusene VIL UTREDE

Vil bruke Aleris mer Det er i Troms spriket er størst mellom ventetiden på de offentlige og det private sykehuset. Når Somnus går i trykken, er ventelisten

og spesialister i og utenfor sykehus bør i større grad samarbeide om denne pasientgruppen. Dersom mer utredning kan utføres utenfor sykehusene, enten av spesia- list eller allmennlege, men slik at pasienten sikres tilstrekkelig og riktig kompetanse, vil flere kunne utredes utenfor sykehus og ventetiden redu- seres, ifølge Bent Høie. – Bruk private Han oppfordret også pasientene til å vurdere om de vil få behandling på et sykehus med kortere ventetid. Og dessuten: Bruk avtalene med private. Regjeringen vil innføre fritt behandlingsvalg og øke kjøpet av private helsetjenester, konstaterte helseministeren. Bente Stein Mathisen ville vite om Høie kan legge til rette for egne tak- ster slik at fastlegen kan undersøke og avgjøre eller utelukke om en per- son kan ha søvnapné. Det vil helse- ministeren ikke – han henviste til vanlige takster for konsultasjon. Inger-Johanne Henriksen Serrano, som leder Foreningen for søvnsyk- dommer, har ingen som helst tro på at noe vil skje, etter å ha hørt Høie svar: – Vi fikk ikke noe svar. Helseministeren svarte ikke på det han ble spurt om, sier Serrano.

Georg Mathisen tekst og foto

Samtidig som Foreningen for Søvnsykdommer arrangerte aksjons- uken Våken Hverdag og sto på stand utenfor Stortinget, spurte Bente Stein Mathisen (H) om søvnapné inne i stortingssalen. – Flere hundre tusen nordmenn lider av søvnapné, men de færreste blir diagnostisert. Faren for hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes og depresjoner øker for hver pustestopp ut over det normale. Ubehandlet søvnapné gir økt sjanse for arbeids- og trafikk- ulykker, fastslo Mathisen, som lurte på hva helseminister Bent Høie (H) vil gjøre for å kutte de lange ventelis- tene på søvnutredning. – Krever innleggelse – Undersøkelsen er kostnadskrevende og krever sykehusinnleggelse, kon- staterer Høie. – Det finnes undersøkelser som kan gjøres hjemme, men de er ikke like pålitelige. Det er stor variasjon når det gjelder registreringsutstyr, og det kreves særskilt kompetanse for å tolke resultatene, sa helseministeren i Stortingets spørretime. – Allmennleger med særskilt kompe- tanse om søvnapné kan sannsynligvis i større grad enn i dag ta del i under- søkelse og behandling. Allmennleger

52 uker på UNN Harstad sykehus, 17 uker på UNN i Tromsø og én uke på Aleris. Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord lover å ta

opp at flere kan henvises til Aleris. – Våre undersøkelser de siste dagene viser at det er få pasienter i Helse Nord som venter lenger enn mellom 13 og 26 uker. Dette er maksimale ventetider, og mange får tilbud om utredning på et tidligere tidspunkt, forteller han. – I hovedsak er det pasienter ved UNN Harstad og Nordlandssykehuset Bodø som kan vente for lenge. Det viser seg også at pasienter i Helse Nord som venter for lenge, i liten grad blir henvist til Aleris Helse, som Helse Nord har avtale med, innrøm- mer Tollåli. – Jeg kommer til å ta opp dette med fagsjefene i helseforetakene og i andre samarbeidsfora vi har med fag- miljøet. Helse Nord utarbeider for tiden også en regional fagplan for øre-nese-hals hvor dette blir behand- let, sier fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord.

SOMNUS NR 2 - 2014

Ventelistene mai 2014:

Etterlyser takster I Legeforeningen tar Praktiserende spesialisters landsforening tak Bent Høies svar i spørretimen, og etterlyser takster for søvnregistrering. – Vi trenger å få takster slik at dette også kan gjøres utenfor sykehus, sier leder Sverre Dølvik. Han peker på at behovet er stort. – Vi anslår at det er opp mot 700 000 pasienter som trenger å utredes for dette. Sykehusene har et par års ventetid. Så finnes det noen private søvnutredningsinstitutter, men alt i alt er kapasiteten for lav, konstaterer Dølvik. Samtidig er han opptatt av at fastlegen ikke uten videre kan gjøre alt. Spesialistene har både utstyret og kunnskapen som skal til for å stille de riktige spørsmålene før selve søvnregistreringen. – I prinsippet hadde jeg ikke hatt noe imot at utred- ningene ble gjort hos allmennleger, men i utgangs- punktet er kompetansen hos avtalespesialistene, sier Sverre Dølvik. Ber om ressurser Også Allmennlegeforeningen vil gjerne få gjort søvnutredning og -behandling utenfor sykehus, nærmere bestemt hos spesialistene. Men det trengs ressurser, ifølge leder Kari Sollien. Hun peker på at fastlegene allerede har mange oppgaver å ta seg av. – Per i dag så er det svært vanskelig å få utført en slik undersøkelse under en vanlig konsultasjon hos fastlegen. Dette grunnet tilgangen på nødvendig utstyr og fordi utredningen krever at pasienten overnatter, sier hun. – Vi mener denne type utredning og behandling i større grad burde utføres av avtalespesialistene. Det vil også kunne bidra til å redusere ventetiden, sier Kari Sollien i Allmennlegeforeningen.

Fremdeles er det et helt år å vente bare på å bli undersøkt mange steder. Men de to kjappeste sykehusene – Aleris i Tromsø og Sykehuset Innlandet på Kongsvinger – har hal- vert ventelisten til henholdsvis én og fire uker, Også sykehusene i Bærum, Drammen, Førde, Lovisenberg i Oslo og Molde har redusert ventelisten kraftig. Sørlandet sykehus i Arendal, derimot, har mer enn doblet ventetiden de siste månedene, og også i Tønsberg og Levanger har ventetiden økt. Her er ventetidene på søvnregistrering – utredning av pustestopp under søvn (polygrafi) – innhentet 27. mai fra frittsykehusvalg.no: Et helt år å vente, eller reis til Kongsvinger, Tynset eller Namsos

Akershus universitetssykehus Lørenskog

52 uker 15 uker

Aleris sykehus Aleris sykehus Bærum sykehus Drammen sykehus Finnmarkssykehuset Førde sentralsjukehus Haugesund sjukehus Helgelandssykehuset Lovisenberg sykehus

Oslo

Tromsø

1 uke

Sandvika Drammen Kirkenes

16 uker 33 uker 35 uker 25 uker 24 uker 12 uker 30 uker 20 uker 52 uker 48 uker 36 uker 36 uker 30 uker 6 uker 4 uker 23 uker 6 uker 28 uker 52 uker 20 uker 22 uker 52 uker 17 uker 16 uker 40 uker

Førde

Haugesund

Mosjøen

Oslo

Molde sjukehus

Molde Bodø

Nordlandssykehuset St. Olavs hospital

Trondheim

Stavanger universitetssjukehus Stavanger

Sykehuset i Vestfold Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Sykehuset Telemark Sykehuset Østfold

Tønsberg

Gjøvik Tynset

Kongsvinger

Levanger Namsos

Skien

Fredrikstad

Sørlandet sykehus Arendal Arendal

Sørlandet sykehus

Kristiansand

UNN Harstad sykehus

Harstad Tromsø

UNN Tromsø Volda sjukehus Ålesund sjukehus

Volda

Ålesund

SOMNUS NR 2 - 2014

P rivatpersoner kan i noen tilfeller få advokatutgiftene sine helt eller delvis betalt av staten. I noen typer saker kan alle få fri rettshjelp. RETTSHJELP

Fri rettshjelp med behovs- prøving og egenandel I en del saker kan du søke om behovsprøvd fri rettshjelp. Dette gjel- der først og fremst i: Ekteskaps- og familiesaker (saker om felleseieskifte/økonomisk oppgjør etter ugift samliv og saker om forel- dreansvar/daglig omsorg og sam- værsrett) Arbeidssaker i forbindelse med oppsigelse/avskjed Oppsigelse i husleieforhold Erstatning for personskade eller

I andre saker er det inntekt og for- mue som avgjør om du kommer inn under ordningen. Sjekk reglene, og spør advokaten din om råd. Fri rettshjelp blir ikke gitt automa- tisk. Du må søke til fylkesmannen i fylket ditt for å få slik støtte. Regelverket er komplisert, og noen ganger kan det være vanskelig å for- utsi utfallet av en søknad. Vær også klar over at rettighetene dine kan endre seg underveis i løpet av en sak dersom den økonomiske situasjonen Ordningen med fri rettshjelp gjelder bare i saker som regnes som spesielt viktige for folks velferd. Fri retts- hjelp kan dekke både utgifter i for- bindelse med rettssaker (fri sakførsel) og annen advokatbistand (fritt retts- råd). Når du går til en advokat, er advokaten forpliktet til å informere deg om fri rettshjelp dersom det kan tenkes at du kommer inn under ord- ningen. I enkelte saker har advoka- tene selv myndighet til å innvilge fritt rettsråd. Spør gjerne advokaten på forhånd om han eller hun tar opp- drag som betales av staten gjennom fri rettshjelp. I de aller fleste tilfeller vil det være advokaten din som søker om fri rettshjelp på dine vegne. Nærmere informasjon om hvordan du søker fri rettshjelp, får du hos fylkes- mannen eller ved å kontakte advokat. din blir forandret. Viktige saker

tap av forsørger I enkelte klagesaker om trygd Behovsprøving - hvor mye kan du tjene? Hvor høy inntekt og formue du selv og eventuelt også ektefellen/samboe- ren din har, er avgjørende for om du kan få fri rettshjelp i disse sakene. For å få fri rettshjelp må du som hovedregel ikke ha årlig bruttoinn- tekt over 246 000 kroner eller net- toformue over 100 000 kroner. Har du ektefelle/samboer, blir økono-

SOMNUS NR 2 - 2014

mien vurdert samlet. Inntektsgrensen er 369 000 kro- ner for ektefeller og andre som lever sammen og har felles øko- nomi. Først når advokatbistanden blir ansett for å være betydelig i for- hold til den inntekten du har, kan det bli gitt dispensasjon fra disse inntektsgrensene. Egenandelen - hvor mye må du betale selv? Advokatene er pålagt å kreve inn en egenandel i disse sakene, og denne egenandelen kan bli innkrevd på forskudd. Tjener du mindre enn 100 000 kroner i året, slipper du likevel å betale egenandelen. For tiden er egenandelene føl- gende: I saker som gjelder rådgiv- ning utenfor rettssak (fritt rettsråd) utgjør egenandelen 965 kroner. Beløpet tilsvarer den offentlige timesatsen (salærsatsen) advokatene får i slike saker. I saker som går for domsto- lene (fri sakførsel), skal du selv betale 25 prosent av kostnadene. Det er imidlertid satt et tak som innebærer at

ingen skal betale mer enn 4525 kroner i egenandel. Dette tilsvarer fem ganger salærsatsen. Fri rettshjelp - dette bør du være klar over Selv om du har fått innvilget fri rettshjelp, kan du bli pålagt å betale motpartens saksomkost- ninger dersom du taper rettssa- ken. Din økonomiske situasjon kan komme til å endre seg mens saken pågår. Selv om du hadde krav på fri rettshjelp da saken startet, kan økt inntekt eller økt formue føre til at du ikke lenger omfattes av ordningen. I slike tilfeller kan staten frata deg støtten, eventuelt kreve tilbake støtte som allerede er utbetalt. Det kan også hende at økono- mien din blir svekket underveis i saken slik at du blir kvalifisert for fri rettshjelp. I så fall er det viktig å søke om fri rettshjelp i etterkant. Staten vil i slike til- feller kunne etterbetale støtte. Selv om det er satt en inntekts- og formuesgrense, er det åpnet for en viss skjønnsmessig vur- dering av den økonomiske situ- asjonen. Regelverket er kompli- sert, og det kan være vanskelig å forutsi utfallet av en søknad. Unntaksvis kan det også bli inn- vilget fri rettshjelp i andre typer saker enn de som er nevnt ovenfor. Dette gjelder saker som har spesielt stor innvirk- ning på søkerens velferd. Som du ser, kan det noen gang- er være vanskelig å vite om du har krav på fri rettshjelp. Er du i tvil om du har krav på fri rettshjelp, søk!

Kan overta foreldreperm

Hva skjer når en nybakt mor eller far har narkolepsi med katapleksi? Da er det mulig for den andre forelderen å overta hele eller deler av den lønnede foreldrepermisjonen, forteller Nav. Søvnforeningen har fått spørsmål fra en mor som har opplevd at det er mer tvil om reglene nå enn da hun og mannen fikk det første barnet sitt, og han fikk sju måneders betalt permisjon. Men har du legeerklæring, så kan det frem- deles løses på den måten, melder regel- verkskontoret i Nav: – Far kan overta hele eller deler av forel- dreperioden dersom mor på grunn av syk- dom er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. Det forutsetter at far har rett til foreldrepenger. Han kan kun ta ut fedrekvo- ten dersom både han og mor har rett. Det er altså ingen ekstra permisjon, men kun fordeling/overføring, svarer Nav på spørs- mål fra Somnus.

SOMNUS NR 2 - 2014

PROFIL

P rofessor, lege, forsker og ”søvnguru” Bjørn Bjorvatn (51) i Bergen kanmer enn søvn:

BRANNS – Jeg har trent jentelag!

– Kan også dyr ha søvnsykdommer. Søvnapné, for eksempel? – Noen hunderaser snorker enormt. Som chow-chow’en, den med den lange, blå tungen. Jo, jeg tror den har apné...men hunder kan vi dog ikke behandle med CPAP. Driver vekselbruk hele uken Isteden behandler Bjørn Bjorvatn mange andre, og da snakker vi selv- sagt bare menneskepasienter. Det gjør han i en uke som virker kre- vende, fordi det er nye arbeidsfelt, og arbeidsplass på nye steder, hver uke- dag: Hans største stillingsprosent, på 50 %, er som professor ved Universitetet i Bergen. Der holdes stadig forskningen i hevd. Den klinis- ke delen av jobben er på Senter for Søvnmedisin ved Haukeland Universitetssykehus, åpnet i mars 2011. Senteret ligger administrativt under Lungeavdelingen, mens tre fag- avdelinger samarbeider om å drive utredning og behandling av søvnsyk- dommer; lunge, øre-nese-hals og nev- rologi/nevrofysiologi. Også tannlege og en psykiater er tilknyttet dette sen- teret. I tillegg er han 20 % ansatt som leder av Nasjonal Kompetanse- tjeneste for Søvnsykdommer (SOVno), startet i 2004, som både utøver formidling, forsking og fagut- vikling innen søvn, samt underviser

om fagfeltet i grunn-, etter- og videreutdanningene. Tjenesten er samlokalisert med Senter for søvnme- disin. Men det stopper ikke der. Én kveld i uken er han ved Bergen Søvnsenter. Puh! Søvn så det holder! Og i en privat allmennpraksis som fastlege mandager. Flere av disse enhetene går også i hverandre, så her gjelder det å holde hodet klart -– og komme seg til rett sted hver dag. Han greier det, med finslipt planlegging og god oversikt. Kortet tappet i Roma Med en slik en smørbrødliste av uke- aktiviteter får han brukt sine store kunnskaper i det vide og brede. Og trives med vekselbruket. Han setter også av tid til å skrive om faget sitt, utgir bøker og publikasjo- ner, holder foredrag, reiser på kon- gresser. Og rakk en privat tur med sin kone til Roma like før han møtte Somnus. En tur som får konsekvenser tidlig i samtalen: – Rrring! – Unnskyld, jeg må ta denne telefo- nen. Kortselskapet hans er på mobilen, og kan fortelle at Bjorvatns American Express Card er i aktivitet i Roma. Det tappes for tusenvis av kroner. NÅ! – Aha! summerer han fort opp. - Det var derfor kortet ble tatt inn på et

Ellen Marie Arefjord tekst og foto

Hvorfor Bjørn Bjorvatn ble så ble opptatt av søvn? Det er jo lett å tro at det var fordi han har søvnproblemer selv. Men neida. – Jeg sover godt om natten, jeg...jeg kan alle triksene, vet du! åpner han. Men han har alltid har vært interes- sert i hjernen – og da han fikk et Rotary-stipend til Amerika i 1983 traff han en gruppe psykologer som gjorde ham lysten på å forske nettopp på hjernen. Noe han etter hvert gjor- de. Men først, medisinstudiet da han kom hjem. – Så ballet det på seg. Jeg traff Reidun Ursin, en kapasitet på feltet basal søvnforskning her i Bergen. Fascinerende! Reidun tok imot med åpne armer i 1985, og det å være under hennes vinger var en god start, parallelt med studiet. Hun er still going strong, vel åtti år gammel! Det ble både medisinsk embetseksa- men og doktorgrad på Bjørn Bjorvatn. Det siste på rotter og søvn. Og etter et nytt opphold i USA fulgte ”post.dok”, som det heter når man har tatt sin doktorgrad. Da endte han opp med å vite alt om katter og søvn, i tillegg til disse rottene - og mennes- kesøvn. Noen som slår ham her? Neppe.

Vi dør av å bli livredde for en sykdom vi ikke har! Bjørn Bjorvatn om helseangst

SOMNUS NR 2 - 2014

– Interessen for søvn i Norge er gedigen – vi merker det ikke minst på vårt nettsted www.SOVno.no. Der har vi spen- nende hjemmesider, og opererer også interaktivt. Spørsmål – svar, svisj! opplyser Bjørn Bjorvatn. bakrom ett av stedene vi var på. De har sikkert kopiert det. – Oi! Orker du å fortsette samta- len etter dette? – Jeg kan faktisk strikke, og jeg spil- te mye sjakk da jeg var yngre. Ble nærmest kalt en nerd. Jeg synes det andre. Jeg må si jeg reagerte på hvor stort saken ble slått opp, og at selv stasminister Erna Solberg ble bedt om å gi en kommentar. Hallo! Fantes

er flott med Magnus Carlsen. Vi trenger enere. Enere skaper bredde. Se på sjakkinteressen i Norge for tiden! Men det er også et tankekors: – Det norske samfunnet har ikke all- tid fremelsket enere. På skolen skulle man liksom ikke få komme videre i matte før de andre i klassen hadde nådd samme nivå. Men noen er nå en gang rikere utstyrt enn andre, og bør tas vare på. Selv om dette ikke helt er del av den sosialdemokratiske tan- kegangen... Bjorvatn trekker frem en annen topp, Petter Northug. En idretts-ener som plutselig var i media på grunn av noe som ikke hadde med skiidrett å gjøre: – Jeg synes han håndterte det som nylig skjedde på en god måte. Men jeg forsvarer selvsagt ikke handling- en hans. Og han ble tatt knallhardt, som den mediemagnet han er. Men han bør ikke bli straffet hardere enn

– Jada. Jeg er forsikret, det går sik- kert bra. Og jeg er ganske imponert over at dette ble snappet opp så fort. Et raskt sceneskift fra Roma til Bergen følger. Professoren/ lederen/legen/forskeren uttrykker glede over at en så stor søvnkompe- tanse er samlet i én by, og at han er heldig å få være del av miljøet. Så er også ”søvnservicen” i Bergen høyt rangert, og kjent langt utenfor lan- dets grenser. At Bjorvatn selv beher- sker å fortelle om det store feltet søvnsykdommer, både når han snak- ker og skriver, viser et diplom på kontorveggen. Han har fått det fra Universitetet i Bergen, for fremra- gende forskningsformidling. Signert det medisinske og odontologiske fakultet i 2010. – Jo, gjevt å ha, medgir han. - Er du opptatt av noe annet enn søvn? Strikking? Sjakk?

det ikke viktigere nyheter enn at Petter hadde drete på draget? Sans for spansk fotball – Tilbake til andre interesser du måtte ha? – Fotball! Jeg har til og med trent Branns jentelag. En av mine døtre var balljente da seriegullet kom hem te’ Bærgen i 2007. Vi satt på den såkalte altanen på stadion, i fremste rekke. Det var store greier. Han er den første til å si han blir sur når Brann taper: – Jeg kan bli eitrende sint på dom- merne og hyle ut at det er uuuurett- ferdig . Meningsløst, vet du...og min kone kaller meg helt sløkket når det kommer til min fotballidioti. Jeg klarer ikke å la være å sitere tabel- lene ute og hjemme. – Så byen er Bergen og laget er Brann?

SOMNUS NR 2 - 2014

Han drar litt på det. – Kanskje flaut å svare...men altså: engelske Queens Park Rangers. Helt fra jeg var liten gutt har jeg hatt sansen for dette laget, som jeg har sett spille hjemmekamper på Loftus Road i vestlige London. I samme slengen tar han uhem- met med at han også har stor sans for spansk fotball. – Spanske spillere har litt andre kvaliteter, de er hakket bedre enn...enn... De har en helt annen ballbesittelse også, det er ikke bare tut og kjør! – Tradisjonelt spiller Brann kamp i Bergen 16. mai. Så du årets kamp? – Nei, bare i reprise denne gangen. (Og Brann hadde ikke tapt et 16.mai-oppgjør siden 2002 da Bodø/Glimt vant med 2-1. Sesongens første bortesei- er for laget nordfra). Somnus får vite grunnen til at det ikke ble fotballkamp: Bjorvatn og kona valgte heller å se to bysbarn som har det med å score mål på en litt annen bane. Ylvis-brødrene. Ertet for rar dialekt Pip-pip, ny telefon, fra en av familiens unge: – Kommer du snart? Kan du kjøre meg? – Nei, svares det fra en travel mann midt i et intervju. – Du får ta bussen. – Men den går bare hver halv- time! – Beklager, jeg kan ikke. Snakkes! Så reflekterer han litt over at barna lett kan kreve service hele tiden, og at alt skal gå så Legen/lederen/forskeren og professoren Bjørn Bjorvatn, i en korridor på Søvnsenteret. Han kom rett fra et administrativt møte om stipendiater, som avrunding arbeidsdagen, før han gikk på intervjuet med Somnus i 16-tiden.

fort i dag: – Vi lever raskere og raskere, nærmest uten komma og punk- tum, det går i ett eneste ban- kende kjør. På godt og vondt. Jeg synes synd på ungdom- men, som må være PÅ hele tiden, sier familiemannen, som også har to bonusbarn. Tvillinggutter på 13. Bjorvatn snakker raskt, gesti- kulerer ofte, samler fingrene bak hodet, og prater med en særegen dialekt. En blanding av sør og øst. Han er født i Tvedestrand. Men med en politikerfar (Øyvind Bjorvatn), som kom på Stortinget for Venstre fra Aust-Agder i 1965, ble det Oslo i to stortingsperioder i oppveksten. Fra han var to til ti år. – Jeg ble ertet for å snakke rart i Oslo … og det samme i Tvedestrand. Snakker fort og mye Nå er det Bergen som gjelder. Og om det skulle knipe med å forstå Bjørn Bjorvatn har det ikke med blandingsdialekten hans å gjøre. Snarere med tem- poet han snakker i. Det går fort i svingene for den taleføre søvneksperten. Han har mye på hjertet. Som at han er svært opptatt av at det alltid må stilles riktig diagnose for den enkelte søvnsykdom. En pasient kan ofte ha flere søvndiagnoser. – Hver av dem må behandles helt tilpasset lidelsen, noe som krever ulik tilnærming og for- skjellige medikamenter. Døgnrytmeforstyrrelse krever for eksempel lys, hypersomni våkenstimulering. Helt for- skjellige behandlingsprinsip- per. – Man må kunne de ulike fel- tene, fastslår han. – Apropos å kunne . Kan fast- leger flest nok om søvn? I en ellers lynrask ordflom tar han seg tid til å nikke et par ganger, og svarer med litt stolt-

SOMNUS NR 2 - 2014

het at i Bergen har søvnsykdommer vært del av medisinstudiet i minst 15 år. – Rundt om i landet gjøres det også en stadig bedre jobb med søvnun- dervisning, selv om det finnes sprik. Tidligere var det lite og ing- enting om søvnsykdommer i løpet av studiet i Oslo. – Noe gjenstår, altså? – Jo, det er stadig viktig å øke kompetansen. Og å undervise – med et engasjement som smitter over på studentene, basert på et godt vitenskapelig fundament. Ikke som avisforsider som hemningsløst slår opp saker som at du kan ha en dødelig sykdom uten å vite det . Vi dør av å bli livredde for en syk- dom vi ikke har! Har angst for å være syk selv om du føler deg frisk. Bare se på unge mennesker i dag: de vil ha sjekket alt. ALT, i frykt for en eller annen sykdom! Mens sannheten er at folk flest blir eldre og eldre... Fikk kreft som 29-åring At han, som forsker på søvnsyk- dommer selv ikke har søvnproble- mer, tror han er en fordel: – Om man forsker på egen lidelse kan man lettere kjempe for mer penger til egen forskning. Blir det helt edruelig, liksom? – La meg spørre om noe: når en elev med diagnosen narkolepsi får akutt behov for å sove, har han gjerne et rom på skolen hvor det er lov å trekke seg tilbake. Hva når andre med søvnsykdom- mer, som søvnapné, knapt klarer å holde seg våken? Har man krav på å få ta seg en blund på

Bjørn Bjorvatn tok den hvite legefrakken på da han ga en liten omvisning i lokalene til Søvnsenteret. Her viser han del av en innkjøpt billedserie. Motiv: sovende personer og en hund, fulgt som en hurtig- rute, minutt for minutt gjennom natten. Egenartet, spenstig fotokunst.

arbeidsstedet? – Nei, du kan ikke slå i bordet med et krav. Men jeg tror på åpenhet, å snakke med arbeidsgiver, og i beste fall håpe på at det kan tilrettelegges for litt søvn. Så kan man kanskje heller jobbe litt lenger, eller hjem- mefra? Selv har legen funnet en balanse i det å ha medisinsk kunnskap i bøt- ter og spann … og å få en krevende diagnose, 29 år gammel. – Jeg fikk ondartet lymfekreft rett etter studiet. Skjønte jo ingen ting. Ikke hadde jeg røkt, jeg trenet, og hadde alltid vært sporty. Likevel ble jeg syk. Og måtte ha cellegift- behandling. Bjørn Bjorvatn har siden da vært opptatt av å ta egen livserfaring inn i møte med pasientene. – Til tross for at jeg var ganske dårlig gikk det bra, fortsetter han. – Og jeg tror at hendelsen har vært

med på å forme meg. Det ble på ett vis sundt med denne kreften, i den forstand at jeg ble veldig oppmerk- som på ikke å bli en besserwisser som vet det som er verdt å vite om hvordan andre pasienter opplever sin sykdom. Nei, når det kommer til alvorlig sykdom kan jeg ikke alt om hvordan den enkelte pasient har det - og tar det. De har sin erfaring, jeg hadde min , sier søvnprofesso- ren, og ser på klokken. – Å, så mye? – Ja, kanskje vi skal gi oss? Og å være enige om at søvn er kommet for å bli? – Helt greit. Vi sier det sånn.

Tor Solheim i Philips viser frem «armbåndsuret» som registrerer avvik i søvnprosessen. (Foto: Georg Mathisen)

Fotballspillere med søvnklokke Toppfotballspillere får det som

Fotballklubb til Romsdals Budstikke. Klubben har 11 Actiware-klokker. I Somnus nummer 3 i fjor fortalte Tor Solheim i Philips hvordan de ikke egner seg til å utrede søvn- apné, men for eksempel kan brukes ved forsinket søvnfasesyndrom. For den som ikke er profesjonell fotballspiller, koster det

6700 kroner å få gjennomført en slik regis-

søvnpasienter ikke får: En «klokke» som måler hvor mye de sover, hvor mye de beveger seg og hvordan lyset er. – Vi har et sterkt søkelys på restitu- sjon, og der er mat og søvn de to viktigste områdene. Det sier fysio- terapeut Lars Håvard Sæbø i Molde

trering. Det offentlige vil ikke betale.

Men Foreningen for Søvnsykdommer i Akershus har en Actiware-klokke som medlemmene kan låne og få avlest.

SOMNUS NR 2 - 2014

S øvnapné øker risikoen for diabetes, hjerte- karsyk- domog tidlig død.

DOKTORGRAD om søvnapné, fedme og diabetes

Jan Magnus Fredheim t.v. har tatt doktorgrad på søvnapné, fedme og diabetes og funnet at man fak- tisk kan få søvnapné av å ha diabetes. Overlege dr.med. Jøran Hjelmesæth fra Sykehuset i Vestfold.

I sin doktorgradsavhandling har lege og forsker Jan Magnus Fredheim funnet at vektreduksjon, uavhengig av om dette oppnås via fedmekirurgi eller livsstilsendring, kan være en meget god behandling hos sykelig over- vektige pasienter. Fredheim har forsvart sin doktorgrads- avhandling ved Institutt for klinisk medisin ved Oslo universitetssykehus. Fredheim og hans kolleger fant at to tredeler av sykelig overvektige med prediabetes, hadde søvnapné. Dette er ikke påvist tidligere. Hos pasienter med diabetes hadde 78 prosent søvnapné, sammenlignet med kun 33 prosent av de med nor- malt blodsukker. Doktoravhandlingen testet også nøy- aktigheten til et apparat som kan diag- nostisere søvnapné på en praktisk og enkel måte. Apparatet viste seg å gi pålitelige resultater sammenliknet med dagens "gullstandard". Økt bruk av slike enkle apparater kan dermed bidra til enklere og raskere diagnostikk og redusere behovet for henvisning til mer omfattende og kostbare undersøkelser i spesialisthelsetjenesten. Doktorgradsprosjektet inneholder studi- er fra en større undersøkelse som ser på forskjellen mellom endringer i livsstil og slankekirurgi. Dessuten er det en valideringsstudie hvor man sammenlig- ner et nytt søvnregistreringsapparat med en referansemetode, for å se om det nye apparatet kan brukes også på sykelig overvektige. Tidligere studier tyder på at søvnapné

i de to gruppene viste det seg at det ikke var noen forskjell på de to grup- pene når det gjaldt bedring i søvnapné. Det var altså selve vektreduksjonen, og ikke vektreduksjonsmetoden, som spilte noen rolle for bedringen i søvnapné.

kan øke risikoen for diabetes, men i den første studien antydes det at diabetes kan forårsake søvnapné. Det ble funnet en sterk sammenheng mellom diabetes og søvnapné hos sykelig overvektige personer. Det som imidlertid er helt ny viten er den sterke sammenhengen mellom prediabetes og søvnapné som ble funnet i studien. Det viste seg at personer med prediabetes hadde nesten like høy forekomst av søvnapné som personer med diabetes. Det ble utført søvnregistrering på 137 sykelig overvektige pasienter og 67 % av pasientene med prediabetes hadde søvnapné. Blant diabetikerne var fore- komsten også høy (78 %). Hos de som hverken hadde diabetes eller prediabe- tes var forekomsten bare halvparten så høy (33 %). Pasientene ble på nytt søvnregistrert ett år etter behandlingsstart. Det er få stu- dier som har sammenliknet effekten av kirurgisk versus konservativ vektreduk- sjonsmetode på søvnapné. Hypotesen var at gastric bypass var mer effektivt enn livsstilsendring i å redusere antall nattlige pustestans og alvorlighetsgra- den av søvnapné. Etter ett år hadde pasientene i livsstils- gruppen redusert vekten sin med 8 %, mens pasientene i kirurgigruppen hadde redusert vekten med 30 %. Begge gruppene hadde færre nattlige pustestans, men totalt sett var reduksjo- nen signifikant større i kirurgigruppen. Da vi så korrigerte for endringen i BMI

Den tredje delen av forskningspro- sjektet undersøkte om et søvnregis-

treringsapparat, ApneaLink, kan brukes som scree- ningverktøy for søvnapné. Apparatet er ikke testet på sykelig overvektige tidligere. Vi sammenlignet det med en referanseme- tode (Embletta), et bedre søvnregistre- ringsapparat, for å se om det er nøyaktig nok til bruk på sykelig overvektige. Studien søvnregistrerte 105 sykelig over- vektige pasienter med gjennomsnittsalder 44 år og gjennomsnittlig BMI 44. Den første natten med registrering ble utført med kun ApneaLink, mens den påfølgende natten var med både ApneaLink og referansemetoden. Ifølge studien hadde ApneaLink høy diagnostisk nøyaktighet og det var godt samsvar mellom ApneaLink og referan- semetoden. Resultatene fra denne siste studien viser at en enkel søvnregistrator som ApneaLink kan være til hjelp for ikke-spesialister når de skal diagnostisere søvnapné hos sykelig overvektige. Dette kan bety kortere ventetid på søvnregistre- ring og behandling for søvnapné for denne pasientgruppen; innen et felt der ventetidene nå er betydelige.

SOMNUS NR 2 - 2014

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48

Made with FlippingBook Online newsletter