søvnforeningen
2 20 20
e-blad
Lager smykker av søppel Line Mikalsen–Høiback har brukt mange år på å akseptere at livet ikke ble som det skulle. På tross av at hun har levd med narkolepsi hele livet, har hun tatt førerkort, utdanning og jobbet med markedsføring, salg og økonomi. Men hennes store interesse er å lage smykker og bilder av søppel som drivved, stein og glass hun finner på stranda. 4
Forvirring om helse- krav til førerkort
Sommertilbud på reise-CPAP
2 19
21
Klar for sommerferie? Denne sommeren vil mest sannsynlig være annerledes Vi håper likevel at alle kan slappe av og nyte litt fri. Mellom 22. - 29. juni har vi 15% rabatt på utvalgte produkter, inkludert reise-CPAP, DC-omformere og batteri i vår nettbutikk.
Sommertilbud 22. - 29. juni -15% på reise-CPAP og utvalgte reiseprodukter.
Les mer på shop.resmed.com
Ta vare på hverandre.
Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online.no Georg Mathisen – SOMNUS
Digitale smerter – Somnus i papir
Kan Jonas g jøre noe? Kan Jonas g jøre noe?kjhkjh hjkh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh
bladetsomnus@gmail.c m Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527
kjh kjh kjh kjh kjh kjh
Søvnforeningens styre har sommål å digitalisere forening- enmestmulig slik at de yngre sometter hvert tar over, kan bruke kreftene sine på det viktige arbeide formedlemmene og ikke såmye på papirarbeid og gammeldagse rutiner. Det har ogsåmed økonomi å g jøre. Det er faktisk dyrt og gammeldags å drive i papir og via postverket. Noen medlemmer har ikke epost. De får SOMNUS kopiert på kopimaskin og informasjon pr brev. Vi opplever også at andre vil ha SOMNUS i papirform, ikke digitalt. I september kommer SOMNUS nr 3 – og det kommer i papir! Til alle! I september er den egentlige stiftelsesdagen til foreningen og SOMNUS kommermed et jubileumsnummer – i posten. Noen medlemmer liker ikke at SOMNUS kommer digitalt. De tar g jerne all informasjon pr epost,men bladet vil de ha i papir. Regnestykket ser slik ut: hvert arkvi kopierer på felles- maskinen på kontoret, koster 1,20 kroner. Bladet har som regel 48 sider. Det er 57 kroner. Porto for brev over 100 gram er 45 kroner. Da koster det 102 kroner å sende bladet hjemtil hvertmedlem. Det er 408 kroner pr år for fire utgaver. Kontingenten er 350 kroner. Noen er villig til å betale et litt dyreremedlemskap for å få SOMNUS i papir. I dag er det de hyggelige damene på konto- ret i Solheimveien somkopierer bladene for oss. De legger bladet i konvolutter og sender ut for oss. Vi betaler bare for kopiering og porto (1,20 pr ark og 45 kr).MenAkershus FFO somhar kontoretmed sånn god service, er slått sammen til Viken FFO og skal flytte. Da er det ikke lenger noen hyggelige gratis hjelpere på kontoret. Hvemvil stå å kopiere et 48- siders SOMNUS i 100 ex og stifte og legge i konvolutt og frankere fire ganger i året? Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. Omvi skal trykke bladet på trykkeri, så vil det koste ca 35-40.000 kr i trykking og porto koster omtrent det samme. Grovt regnet vil det koste rundt 300.000 i året. Og da har vi ikke skrevet en eneste redaksjonell linje i bladet. Det koster også. Det digitale bladet koster noen kroner for lisensen for programvaren Flippingbook og så koster det redaksjonelt arbeid for ca 45.000 kr pr utgave. Det vil i praksis si at omvi fortsetter å trykke bladet og sende detmed Posten, så ryker halve budsjettet til Søvnforeningen. Da er det ikkemye ig jen til medlemsmøter og alt det andre vi jobbermed. Hvis noen har gode forslag til å løse dette dilemmaet, så send oss innspill. Vi lytter og vil g jerne at SOMNUS leses av flestmulig.
Utgis av Søvnforeningen Utkommer som digitalt e-blad
fire ganger i året ISSN 0 04-2487
8 georg_mathisen@yahoo.no Margaret Sandøy Ramberg – 8 stramber@online.no
Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Ma hisen, Bengt Røsth.
Styret i Foreningen for Søvnsykdommer: Leder: Inger Johanne Henriksen Serrano
Sekretær: Toril Tangen Kasserer: Willy Karlsen Styremedlemmer: Kerstin Marthe Ommundsen og Erik Aasum Varamedlemmer: Marita Bjerke, Geir Raastad og Line Mikalsen-Høiback Sekretær: Ma it Aschehoug Styremedl : Marita Bjerke Styremedlem: Turid Høe Varamedle mer: Torunn Figenschou, Arild Sørensen og Ra nh ld Storbakken Annonser: Annonsebestilling og bilag/innstikk: Jannicke Isaksen: 8 jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40 Annonsepriser: Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isa s n: jannickeis ksen@gmail.com mobil: 41 41 4 0. Styret i Søvnforeni gen: Leder: Pål Ste saas Nestled r: Knut Bronder
kjh kjh kjh kjh kj hkjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh
1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale.
Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 32 26 64 50
Neste nummer: Juni. Frist for innlevering av stoff og bestilling av annonseplass: XX. Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdommer koster per år: Medlemskap: Medlemskap i Søvnfo eningen 2020 Hovedmedle 350 kroner. Familiemedl 350 kroner for ett medlem og 55 kron r for hvert familiemedlem. Hovedmedlem kr 300,- Familiemedlem kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnforeningen.no Eller send epost til 8 post@sovnforeningen.no Du kan også sende et brev med opplysninger om navn og adresse på den som ønsker medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdommer, Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjo ell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medi r (medieansvarsloven) Neste nummer ko mer i papir il alle i september i forbindel e med foreningens 40-års jubileum. Siste frist for manus og annonser er 1. september. Støttemedl m privat: 500 kroner eller mer. Støttem dlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg i n på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com
kjh kjh kjh kjh Kan Jonas
Marit Aschehoug Redaktør
SOMNUS NR 2 – 2020
3
Line Mikalsen-Høiback: Aktiv sjel med begrensninger – Farenmed å ha en så invalidiserende sykdom somnarkolepsi, er atman blir sykdommen sin, istedenfor å bruke de ressurseneman har, sier LineMikalsen-Høiback.
– Nei, jeg er jo ingen kunstner, men litt som Pippi Langstrømpe tenker jeg at «dette har jeg ikke gjort før, så
per man å kjøpe nytt. Og mange av disse små glassbitene er jo som små smykkesteiner. Gjenbrukstanke- gangen er en rød tråd. Man blir jo også gående å rydde litt, jeg har alltid med meg en pose, sier Line. Hjerte for de svakeste Hun har vært dårlig de siste ukene, og må gjøre noe for å holde seg våken. Siden begyn- nelsen av 2000 tallet har hun vært aktiv i Røde Kors. Først i hjelpe- korpset, så som leder for omsorg- saktivitetene, besøkstjenesten, for barn og unge, migrasjon mv. Nå er hun nestleder i lokalforeningen i Porsgrunn, frivillig i Bark (bar- nas Røde Kors) og så sitter hun i et utvalg i kommunen som skal lage en ny handlingsplan mot barnefattigdom. Under flyktning- krisen så hun virkelig hvor vanskelig mange har det, og hjertet banker for de yngste og fattigste. – Før kunne man se hvem som var fattige – ofte alenemødre og innvan- drere. Nå er det mer skjult. Det er vondt å se at barn bruker så mye energi på å skjule hvordan de har det. Ting er jo veldig dyrt i dag, men det er jo ikke slik at alle drar til badepar- ker eller Tusenfryd hvert år. Det er viktig å trygge foreldrene på at det er lov å si nei, at man ikke trenger å være med på alle de store tingene
tekst: Aina Johnsen Rønning
Allerede på barneskolen fikk hun sine første katapleksi- anfall. Men svineinfluensa- vaksinen ble sykdommen verre, og for 20 år siden ble hun diagnostisert med narko- lepsi. Det hindrer henne ikke i å ha livsvilje og livskvalitet – i alle fall ikke i de gode dagene. Pippi Langstrømpe Vi ringer henne i koronaisola- sjon og med hjemmeskole for en 10- og 12- åring. Det har ikke blitt noen turer til cam- pingvogna i Vestfold i det siste, men hun tar turer med
dette får jeg sikkert til». Jeg snekrer jo også litt, og da prøver jeg meg frem – feiler og prøver igjen. Jeg er nok en som ikke gir meg, sier Line. – Er det tilfeldig at du lager bilder og smykker av andres søppel? – Bruker man det naturen gir så slip- Line sier selv at hun ikke er noen kunstner, men lager smykker og bilder av stein hun finner på stran- da. – Bruker man det naturen gir så slipper man å kjøpe nytt. Og mange av disse små glassbitene er som små smykkesteiner.
en plastpose for hånden – i tilfelle hun finner skjulte skatter som har vært andres søppel. – Å gå på stranda og lete etter sjø- sliptglass, drivved og steiner er virkelig en fin måte å få tømt hodet på. Det samme er å lage bilder, smykker eller solfangere. Det er greit å ha noe meditativt å gjøre for å koble ut tanker og tungsinn, sier Line. – De er jo veldig sjarmerende disse bildene du lager. Har du noen kunstutdannelse bak deg?
4
SOMNUS NR 2 – 2020
Line Mikalsen–Høiback har brukt mange år på å akseptere at livet ikke ble som det skulle. Til tross for at hun har levd med sykdommen hele livet, har hun tatt førerkort, utdanning og jobbet med markedsføring, salg og økonomi.
hvert år. Men mange har dårlig sam- vittighet, overkompenserer og pådrar seg gjeld, sier Line. Annerledesdager – Du startet «Ønsketreet» for å gi fattige barn i Porsgrunn julegaver, og for halvannet år siden arran- gerte du en stor konferanse om barnefattigdom. Hvordan orker du alt dette. med en så alvorlig syk- dom? – Jeg jobber med ting når jeg er i form. Døgnet mitt er annerledes enn andres, og jeg kan ikke låse meg til en aktivitet på et bestemt klokkeslett en dag i uka. Man blir jo litt sær. Andre må leve livet sitt, og så duk- ker jeg opp når jeg kan, svarer hun. Fremtidsplanene som brast Hun har brukt mange år på å aksep-
tere at livet ikke ble som det skulle. Til tross for at hun har levd med syk- dommen hele livet, har hun tatt førerkort, utdanning og jobbet med markedsføring, salg og økonomi. Før hun ble ufør. Mye av denne kompe- tansen får hun brukt i frivilligheten, men det er helt klart en stor sorg at sykdommen endret så mange frem- tidsplaner. – Jeg mistet på mange måter fremti- den. Jeg ble mye verre etter svine- influensavaksinen, og jeg må si at jeg synes veldig synd på de unge som ble rammet. Jeg var jo «heldig» og hadde levd med sykdommen i mange år, mens de opplevde å få en så invalidiserende sykdom omtrent over natta. Det tok tid å bygge opp dette livet jeg har nå. Det er viktig at vi møter unge med sykdommen og viser dem at det er mulig å få et bra
liv selv med en alvorlig søvnsykdom, for jeg skjønner at de føler seg «unormale» og frykten for at de ikke har noen fremtid, sier Line. Sen diagnose – Du fikk jo diagnosen ganske sent? – Ja, og jeg trodde jo jeg var gal. Jeg har mange rare hallusinasjoner ved innsovning, og turte ikke fortelle noen om dem i frykt for å bli lagt inn på psykiatrisk. Da jeg kom til en nevrolog som beskrev symptomene mine, uten at jeg behøvde å si noe, fikk jeg hakeslepp. Å få et svar hjalp veldig, jeg trodde jo jeg var lat, deprimert eller gal, sier Line. – Og så meldte du deg inn i Søvnforeningen. – Jeg tok med meg mamma på første seminar fordi jeg ikke turte å dra
SOMNUS NR 2 – 2020 Man blir jo litt sær. Andre må leve livet sitt, og så dukker jeg opp når jeg kan. Line Mikalsen-Høiback ‘’
5
– Bildene lager jeg jo bare for meg selv, men plutselig kom det forespørsler fra folk som ville kjøpe dem. Men jeg vil jo ikke stresse og selger bare når jeg har laget noen, sier Line Mikalsen-Høiback.
Fremtidstro En stor sorg i livet er at hun føler familien lider under hennes sykdom. Ofte må mannen ta med seg barna alene på tur. Hun mener det handler om respekt – at de må få utfolde seg og leve sine egne liv. Hun har også lært seg tålmodighet. Selv om hun
alene, men der var det hun som var unormal. Jeg hadde jo aldri møtt noen som hadde det som meg, og her satt alle og snakket om ting jeg for- stod. Det hjalp veldig å bli med i Søvnforeningen, så godt at jeg ikke var alene, angsten slapp taket, sier Line.
har en søvnsykdom, så kan mannen hennes også være trøtt og sliten og trenge sympati. Det hun frykter mest nå, er katapleksianfallene der alle musklene i kroppen slutter å fungere. – Det er så skremmende for andre, og jeg kan bare ligge der og høre på hvor engstelige de er. Jeg har det mer under kontroll nå, men hadde jo håpet det gikk mer over med tiden. Jeg er 51 nå, men faller fremdeles sammen når noe blir for morsomt eller dersom jeg skvetter. Særlig risi- kerer jeg anfall når jeg er sliten, og har mannen min vært borte i noen uker kan jeg falle sammen når han kommer inn døra, sier Line. – Hva tenker du egentlig om frem- tiden? – Jeg prøver å ikke tenke så langt frem, fordi jeg har gått på så mange smeller i livet. Nå vil jeg bare leve et kjedelig vanlig liv å kunne være med på det jeg klarer å få til. Har jeg for høye ambisjoner blir jeg fort skuffet, denne sykdommen går jo ikke over, og til tider blir det verre. Jeg må være fornøyd med det jeg har, og akseptere det, sier Line. – Det virker jo som at du klarer å leve i nuet? – Ja, det er så viktig at jeg får bidratt, at jeg også har et voksenliv og steder der jeg får bekreftelse. Jeg måtte kan- skje tenke «hva brenner jeg for?», «hva kan jeg bruke energien til?», og ikke bare bli gående i meg selv. Alle kan hjelpe èn, men en kan ikke hjel- pe alle, men jeg må passe på å ikke gape over for mye, sier Line.
6
SOMNUS NR 2 – 2020
7
SOMNUS NR 2 – 2020
F olk flest vil ha sommertid året rundt, men det er slett ikke det beste for søvn og helse. Egentlig skulle Norge ha vært delt inn i to eller tre tidssoner.
verre for søvn og helse Sommertid -
mertid året rundt og for hva EU kom- mer til å vedta. For helse og søvn er det best med standardtid – eller vin- tertid, om du vil – hele året. De som har svart på undersøkelsen, har nok svart ut fra hva de synes er mest behagelig – lange, lyse kvelder, for eksempel. Men her er det ikke slik at det du selv føler at er best, faktisk er det. Det beste for døgnrytmen er at solen står midt på himmelen midt på dagen, konstaterer Bjorvatn. – B-mennesker vil ha mer lys om kvelden fordi de er mest våkne da, men det vil bare forsterke rytmen og gjøre dem til enda mer B-mennesker. De velger det som forsterker sin egen preferanse i stedet for det som hjel- per dem, sier han. Biologi og ulykker Han viser til kollega Till Roenneberg, professor på Ludwig Maximillian- universitetet i München. – Sommertid har alltid vært en poli- tisk diskusjon, men vi er nødt til å
diskutere biologien som henger sam- men med disse diskusjonene, skriver han i tidsskriftet Frontiers in Physiology. – Med sommertid endrer vi ikke bare tiden – vi endrer den sosiale klokken. Dagene blir ikke lenger; vi kommer bare hjem fra arbeidet tidligere, peker Roenneberg på. Han forklarer hvordan overgangen til sommertid om våren fører til at vi sover mindre, at tenåringer er trøttere om dagen, at det skjer flere ulykker og at hjerteinfarkt, slag og spontana- borter øker. Samtidig reagerer aksje- markedene sterkere enn normalt, noe som kan bety flere hundre milliarder kroner tapt. Norge i flere tidssoner Forskning taler sterkt imot å skifte mellom standardtid og sommertid, og enda sterkere imot sommertid hele året, ifølge Till Roenneberg. Både han og Bjørn Bjorvatn trekker også frem at mange land uansett kommer skjevt ut: De har valgt en
Tekst og foto: Georg Mathisen
Bare mellom Oslo og Bergen er det 20 minutters forskjell på hvor mye klokken egentlig er, forklarer Bjørn Bjorvatn. Professoren og senterlederen gjorde fjorårets undersøkelse av hva folk mener om ordningen med sommertid, sammen med kollegene ved Universitetet i Bergen og Nasjonal kompetanse for søvnsykdommer. Nå publiserer de snart nye funn som ser på om meningene er forskjellige avhengig av om du er A- eller B- menneske og hvor i landet du bor. Foretrekker fast tid 45 000 svarte på spørsmålene om sommertid, og nesten åtte av ti fore- trekker at hele ordningen fjernes. Hvis det skjer, mener 62 prosent – nesten en av tre – at Norge bør over på sommertid hele året. Bjorvatn er bekymret både for som-
8
SOMNUS NR 2 – 2020
Sommertid er en arbeids- tidsordning. Vil du ha lenger kvelder om somme- ren, er det bare å begyn- ne tidligere på arbeid, konstaterer Till Roenneberg.
tidssone som passer sammen med nabolandene, ikke en som passer med naturen og døgnrytmen. Lengst vest i Spania, for eksempel, viser klokken 12 – men målt etter solen på himmelen skulle den egentlig vært 10.30 om vinteren og bare 9.30 om sommeren. Hele Norge er plassert i samme tidssone. Men etter den reelle tiden – det vil si hvor solen står på himmelen – er det nesten to timers forskjell mellom Stad og Vardø. – Øst-Finnmark er lenger øst enn Istanbul, minner Bjorvatn om. Han er bekymret for at EU skal la hvert enkelt land velge tidssone og at land på samme lengdegrad kan havne i forskjellige tidssoner. Helse og vitenskap taler helt klart for at tiden som klokken viser, bør være mest mulig lik tiden som solen viser – det vil si at solen står høyest på himmelen og rett i sør når klokken viser tolv. Arbeidstid Løsningen er like enkel som den er upolitisk, argumenterer Till Roenneberg: – Sommertid er rett og slett en arbeidstidsordning. Det er ikke annet enn en beslutning om å gå på arbei- det eller skolen en time tidligere. Det er ikke en avgjørelse som verden, EU eller et land trenger å ta. Det er en avgjørelse som kan tas på arbeidsplassen. Alle som vil ha mer dagslys etter arbeidstid, kan overbe- vise kolleger og arbeidsgiver om at de kan få begynne tidligere på arbeid noen måneder i året, eller om å inn- føre større fleksibilitet for hver enkelt!
Det hjelper ikke at mange vil ha sommertid hele året – for søvn og helse er det best å ligge tettest mulig opp til soltiden, det vil si at klokken er tolv når solen står rett i sør, forklarer Bjørn Bjorvatn.
Fulle søvnkurs for medisinstudenter Leger kan lite om søvnmedisin, men nå er søvnkursene for medisinstudenter fulltegnet. – Studenter både fra Oslo og her i Bergen kan melde seg på et to ukers kurs. Det er ikke obligatorisk, men alle kan velge mellom ulike kurs og må ha to eller tre forskjellige i løpet av studiet, forteller Bjørn Bjorvatn. I Bergen har psykologistudentene hatt et slikt tilbud i flere år, men i år var første gangen at medisinstudentene fikk muligheten. – Det var fulltallig, og vi har fått veldig gode tilbakemeldinger, sier han. Bjorvatn tror at kurset gjør at flere blir interesserte i søvn. – Det er viktig når vi ser relativt dårlig interesse for søvn- medisin blant leger, at vi skaper mer kunnskap blant nyutdannede, sier han.
9
SOMNUS NR 2 – 2020
E n enkel operasjon hjelper søvnapné- pasienter som ikke kan bruke CPAP. Men operasjonen er for dyr, så norske pasienter får den ikke.
Tekst og foto: Georg Mathisen Apné-behandling er for dyr
– Da vi begynte, kostet inngrepet 160 000 kroner. Nå har det sikkert gått opp til 200 000, sier Shashi Gulati. Han er øre-nese-hals-spesialist og seksjonsoverlege på Haukeland i Bergen. Der har han behandlet to pasienter med søvnapneens svar på en pacemaker – et enkelt apparat som bruker elektrisitet for å stimu- lere tungemuskulaturen til å holde luftveiene åpne. Stimulerer tungemusklene – Det er en metode som egentlig begynte for lenge siden, men i 2014 ble den godkjent i USA. Nå er det en etablert metode, men den er dyr. I andre deler av verden brukes den hvis du ikke kan bruke CPAP, sier Gulati. Hypoglossal nervestimulator, heter dingsen som opereres inn. «Nervus hypoglossus» er det latinske navnet på tungenerven. – Vi legger inn et implantat i brystet, under kragebenet, nesten som en pacemaker. Via den stimulerer vi nerven til tungemuskulaturen. Vi legger en elektrode rundt nerven og stimulerer muskulaturen slik at når vi sover, faller ikke tungen bak- over. Den trekkes frem slik at luft- passasjen bak den utvides og luft- veiene holdes åpne, forklarer han.
Seksjonsoverlege Shashi Gulati legger inn et implantat i brystet, under kragebenet, nesten som en pacemaker.
– Virker hver gang Ifølge Gulati fungerer stimulatoren hver gang: Den hindrer pustestopp, og den sliter ikke ut tungemusklene. De første ukene kan de bli litt ømme, men heller ikke langtidsstudier har funnet noen bivirkninger. I Norge måtte han gjøre mye for å bevise effekten før han fikk lov til å operere de to første pasientene. Det skjedde i november 2015: – Dette virker, og pasientene bruker dem hver natt, sier han. Ikke kode, ikke penger Men så kommer økonomi og byrå- krati og stopper hele behandlingen
for nye pasienter. For at noen skal kunne opereres, må nemlig det nor- ske systemet ha en egen kode for akkurat den operasjonen. – Vi har søkt om å få laget ny kode, men det har vi ikke fått. Dermed har vi et finansieringsproblem, fastslår Gulati. Det er ikke alle som egner seg for et slik hypoglossusimplantat. Det spørs hvor den ligger, tettheten som sørger for at de slutter å puste når de sover. – Da vi søkte, så vi kanskje behov for å operere fire pasienter per år i vår region. De som egner seg for kirurgi og som ikke kan bruke CPAP eller apnéskinner, sier Shashi Gulati.
10
SOMNUS NR 2 – 2020
Et implantat som styres med en innretning omtrent på størrelse med en datamus – det er behand- lingen mot søvnapné som virker, men som staten ikke vil gjennom- føre. (Foto: Inspire)
Nå er det flere pasienter som venter på operasjon, men Helse Vest har ikke penger til å operere dem. – Vi har pasienter og vi har infra- struktur, og vi jobber videre for å få det til, sier han. Ingen løsning Hverken Direktoratet for e-helse eller Helsedirektoratet kan hjelpe søvn- apné-pasientene. Det er Direktoratet for e-helse som forvalter kodene som
Gulati snakker om. – Men det er Helsedirektoratet som i samarbeid med helse- og omsorgssektoren god- kjenner behandlingsmetoder og opp- retter nye koder, skriver senior kom- munikasjonsrådgiver Tor Aske Børresen i en epost. I Helsedirektoratet svarer avdelings- direktør Torunn Janbu også på epost gjennom kommunikasjonsavdeling- en: – Fagutvikling for å finne nye
behandlingsmetoder er positivt. Dersom man mener å ha gode resul- tater ved å bruke en ny metode, anbefaler Helsedirektoratet å sende denne til en vurdering i «Nye meto- der». Nye metoder er det nasjonale systemet for å prioritere hvilke medi- sinske metoder eller tiltak som skal innføres i, og finansieres av, den nor- ske spesialisthelsetjenesten, kom- menterer Janbu.
11
SOMNUS NR 2 – 2020
xxxx D a Fred Holstenmistetmuligheten til å fortsette som lege, engasjerte pasientene seg. Nå er psykiatri-spesialisten tilbake i jobb på Bergen søvnsenter. Pasient-hjelp fikk ham tilbake som lege Tekst og foto: Georg Mathisen
Tilbake til fastlegene Alle sa det samme, forteller han: Når han ble 75, var det slutt. – Jeg måtte begynne å tilbakeføre pasientene til fastlege. De fleste har ikke råd til å betale det det koster å få spesialisthjelp privat. Så kom jeg et stykke ned på listen, til Eva Rognvik. Hun ble forbannet, og i løpet av noen dager klarte hun å finne frem til den i Helfo som virke- lig har greie på dette, forteller han. Sjekker alderen – Helseforetakene avskilter behand- lere og setter pasienter i kriser. Pasientene havner tilbake hos fast- legen som i utgangspunktet sendte dem videre til spesialist fordi de ikke hadde faglig kompetanse å hjelpe dem skikkelig, oppsummerer Eva Rognvik. – Konsekvensene av alderssortering- en kan bli at folk som skal til spesia- lister, sjekker alderen på en behand- ler før de søker hjelp, sier hun. De vil sikre seg at spesialisten fortsetter å være i drift den tiden det tar å bli behandlet. Psykiaterkø Brevene og telefonene hennes førte frem: – Jeg ble kontaktet og fikk vite at når
jeg hadde hatt refusjonsrett i en viss tid, kunne jeg bare søke om å fortset- te. Så gjorde jeg det. Jeg har jo mis- tet driftstilskuddet mitt, men refusjo- nen fortsetter, forteller Fred Holsten. De fleste pasientene hadde han aller- ede «sendt hjem», men nå kommer det nye, selv om «jeg kan jo ikke drive og avertere», som han sier. – Det jeg synes er merkelig, er at i en tid hvor det er veldig lange køer for å komme til psykiater, avvikler man et allerede eksisterende tilbud som fungerer bra, sier han. Holsten er spesialist både i søvn- medisin og psykiatri. – 90 prosent av folk med psykiske problemer, har også søvnproblemer. Det er en veldig god kombinasjon, sier han.
– Det morsomme i historien er at professor Holsten brukte flere måne- der og mange telefoner og kom ingen vei. Eva Rognvik fikset det på noen dager, humrer Fred Holsten. Passerte 75 år Han er i full gang med å hjelpe pasi- entene igjen. Holsten driver Bergen Søvnsenter sammen med søvnspesia- listene Bjørn Bjorvatn og Øystein Vedaa. Rognvik, på sin side, står bak selvhjelps- og informasjonssenteret Hieronimus. – Mange bekymrete mennesker kontaktet oss fordi Holsten ikke fikk forlenget driftstilskuddet sitt, fortel- ler hun. Det handler om aldersgrenser. – Jeg fikk lov til å beholde refusjons- retten min til jeg var 75 år. Det måtte jeg søke om. Så ringte jeg Helse Vest, og også Helfo-systemet og folk på Stortinget, for å spørre om det var mulig å fortsette. Det andre spørsmålet var når jeg mister driftstilskuddet mitt. Privatpraktiserende spesialister har to inntektskilder: Driftstilskudd og pasientrefusjon, forklarer Holsten.
Fred Holsten er tilbake og hjelper søvnpasienter, fordi pasientene selv berget refusjons- retten hans. (Foto: Marit Aschehoug)
12
SOMNUS NR 2 – 2020
Småbarn med søvnvansker har større sannsynlighet for å få ADHD
Ny forskning viser sammen- heng mellom søvnproblemer i småbarnsårene og diagnosti- sering av ADHD i skole-alder. – Kanskje kan tidlige søvn- problemer brukes som en måte å identifisere barn med fremtidige atferdsvansker på, slik at disse kan få hjelp før, sier forsker Ingvild Holdø til nettstedet til Institutt for klinisk medisin ved univer- sitetet i Oslo. Legemiddelet Vallergan er en gammeldags allergimedisin som gis på resept hvis du har problemer med å sove. Vallergan gjør deg trøtt, men kan gi bivirkninger som lang- varig trøtthet og svimmelhet. Legemiddelet er ikke godkjent for bruk på barn under to år og har en usikker effekt på søvnproblemer hos så små barn. Til tross for dette har det vært skrevet ut store mengder Vallergan til de aller minste barna i Norge, over mange år. Holdø og kolleger var interessert i å undersøke bruken av Vallergan på barn i Norge. De fant en sammen- heng: – Vi har sett at det å få sovemedisinen Vallergan foreskrevet i alderen 0-3 år gir økt sannsynlighet for ADHD når barna kommer i skolealder, forteller Holdø. Hun presiserer at det ikke er sannsynlig at Vallergan er årsaken til ADHD-diagnosen, men at det er bakenforlig- gende søvnproblemer som kan kobles til diagnosen. – Resultatet tyder på at barn som har store søvnvansker tidlig i livet har flere utfor- dringer, som sjansen for å utvikle ADHD senere.
13
SOMNUS NR 2 – 2020
CPAP OG SMITTE
vask den bedre Bruk CPAP - men B ruk CPAP-en som før så lenge du ikke er så syk at du har problemermed å puste,men vask den ekstra godt. Det er rådet fra overlege og søvnforskerHarald Hrubos-Strøm.
og kan føre med seg smitte. – Trykket i CPAP-maskinen gjør at det sirkulerer mer partikler. Derfor har også verdensorganisasjonen for anestesileger advart mot å bruke den i intensivbehandling av Covid-19. Pleiepersonale som ser til pasienter som bruker CPAP, bør derfor også bruke verneutstyr, forteller han, men understreker: – Dette er noe helt annet enn den vanlige bruken av CPAP og maske! Bedre vask De generelle rådene om hygiene, og ikke minst håndvask, har du sannsyn- ligvis lest mange ganger. Koronaviruset smitter lett. Derfor skal vi hoste og nyse i albukroken og vaske hendene hele tiden. Akkurat det samme prinsippet – enda bedre vask enn vanlig – er like viktig for CPAP-en: – Den beste informasjonen jeg har funnet til den vanlige CPAP-bruke- ren, er en sak som doktor Bruce L. Davidson i Seattle skrev på CNN, forteller han. Davidson spekulerer i at smitte til lungene kan skyldes partikler som går fra ditt eget svelg og over i luftveiene mens du sover. Aspirasjon, som det heter med et fag- uttrykk. – Dette blir bare spekulasjoner, men
Tekst og foto: Marit Aschehoug
Han har prøvd å sette seg inn i hva slags forskning som er publisert og hva som er kjent rundt koronaviruset og bruk av CPAP. Det viktigste er: Bruk CPAP-en som vanlig. Vask den enda bedre enn vanlig. Vask hender og ansikt godt før du legger deg. Skyll eventuelt nesen med salt- vann. Unngå alkohol om kvelden. Hvis du eller partneren din har luftveissymptomer, så bør dere sove på hvert deres rom. Hvis du blir så syk at du har pro- blemer med å puste, kan det hende at du bør unngå CPAP. Blir du så syk, så trenger du uansett legehjelp, og da bør du spørre legen. Usikre svar – Det er forferdelig vanskelig å gi gode svar, sier Hrubos-Strøm. Det betyr i praksis at det godt kan komme endringer og ny kunnskap i dagene som kommer. – Vi vet at i den net- tundervisningen som Helse- direktoratet har organisert, ble det
advart mot å bruke CPAP i forbin- delse med utvikling av intensivtreng- ende sykdom. Hvis man har blitt så syk at man virkelig har problemer med å puste, så er det grunnlag for å mistenke at CPAP-maskiner kan bidra til økt aerosoldannelse, sier han. Aerosoler er dråper som er så små at de holder seg svevende i luten Overlege og søvnforsker Harald Hrubos-Strøm anbefaler ekstra god hygiene for CPAP-brukere i forbin- delse med corona-smitten.
14
SOMNUS NR 2 – 2020
Slik rengjør du masken:
Fortsetter på neste side
Å vaske fuktekammer og maske skal være en del av morgenrutinen din. Sunlightsåpe eller f.eks. zalo er fint. Bla om og få vaskeråd for maske og slange.
han kommer med noen fine råd, og det er derfor jeg har lyst til å trekke frem akkurat den saken. Det han skriver, er at det er viktig å vaske hender og ansikt godt før man legger seg. Han råder også til å unngå alko- hol om kvelden fordi det øker risiko- en for å få sekrét ned lungene. Og til slutt understreker han nødvendighe- ten av å rengjøre CPAP-en sin vel så mye som man gjør til vanlig, fortel- ler Harald Hrubos-Strøm. Han vil ikke gi noe ekstra råd om å koke vannet til fukteren på CPAP-en.
Det er ingen beviser for at kokingen har noe å bety. Derimot anbefaler han å sove på eget rom hvis du eller den du deler soverom med, har symptomer på forkjølelse eller influensa. Det skyldes faren for aerosoler. – Det er også holdepunkter for å anbefale saltvannskylling ved alle
typer øvre luftveisinfeksjon, sier han. – Hvis en av dere har luftveissymp- tomer, bør dere kanskje sove på eget rom. Samtidig er det viktig å under- streke at søvnapnépasienter som har nytte av maskinen sin, skal fortsette å bruke den, sier Hrubos-Strøm.
ResMed International har en nettside med mange spørsmål og svar om CPAP og corona. Den kan du lese her: https://www.resmed.co.uk/patient/get-support/covid-19/
15
SOMNUS NR 2 – 2020
Rengjøring av CPAP, fukter og slange
ikke for AirTouch F20 med memory foam. Bruk en myk børste til å ren- gjøre ventilen og kneleddet. Skyll alle delene godt i rent vann og la dem lufttørke, men unngå direkte sollys. Da er alt rent og tørt til du skal legge deg. Du kan også bruke våtservietter for rengjøring av CPAP-masker, som er særlig praktisk spesielt når du er på farten. Disse serviettene i 100 % bomull er en hurtig, enkel og praktisk måte å rengjøre masken på. Stroppene Hver uke bør du vaske hele stroppe- systemet. Håndvask hodestroppen, inkludert de myke omslagene. Skyll godt, klem hodestroppen for å fjerne
overskytende vann, og la lufttørke. Unngå direkte sollys. Hodestroppen kan vaskes uten å bli demontert. Fargestoffet i hodestroppen kan farge av under den første vasken. Slangen Slangen vasker du hver uke. Normal rutine er å skylle slangen med så varmt vann som en vanlig varmt- vannskran gir. Du holder den ene enden av slangen helt inntil kranen og setter på varmtvannet mens resten av slangen ligger i vasken. La det renne godt og rist slangen etterpå for å få ut vannet. Noen spør om du kan bruke såpe eller eddik i vasking av slangen. Det er ikke å anbefale med mindre du
tekst og foto: Marit Aschehoug
Masken: Følgende rengjøringsanvisning gjelder for de fleste masker: Hver morgen må du demontere maskede- lene. Hvis du bruker en neseputemas- ke, bør du demontere putene fra ram- men. Bløtlegg og håndvask maske- delene (unntatt hodestropp og myke omslag) ved å gni dem forsiktig i varmt vann (ca. 30 °C) med mildt oppvaskmiddel. Ansiktsfett- og olje må fjernes fra plastbelgen som er nærmest huden din for å sikre best mulig maskeforsegling. Dette gjelder
Slangen må skylles godt med varmt vann hver uke. Og du kan lage deg en «tørke- snor» med blylodd i den ene enden og en klut i den andre
Apotek kan ordne influensavaksine Helsedirektoratet mener at et felles system for å ordi- nere av influensavaksine uavhengig av virksomhet i helsetjenesten eller apotekbransjen er den beste løs- ningen for å øke vaksinasjonskapasiteten. Bakgrunnen er ønsket om å øke kapasiteten for influensavaksinering. Direktoratet mener dagens regelverk for rekvirering og ordinering av vaksiner medfører flere særlige utfordring- er. Blant annet mener de at dagens regelverk ikke har tatt høyde for apotek som vaksinasjonssted, og at ikke- regulert pris på vaksine eller egenbetaling av adminis- trasjon går utover likeverdig tilgang på helsetilbudet. Samtidig peker direktoratet på utfordringer rundt plan- legging, innkjøp og distribusjon av vaksiner mot sesong- influensa. I dag er FHI eneleverandør av vaksine til influensavaksi- nasjonsprogrammet som beskrevet i forskrift om nasjo- nalt vaksinasjonsprogram og i smittevernloven.
ResMed kunngjorde 1. februar 2020 at hvis du bruker ozon-renseapparat på CPAP-en din, så gjelder ikke lenger garantien på utstyret. Slik ser kunngjøringen ut: Garantioppdatering: Med virkning for salg av ResMed-produkter fra og med 1. februar 2020 vil ResMeds begrensede garanti ikke gjelde skade på ResMed-produkter som skyldes bruk av ozon- apparater. Du mister garantien om du bruke ozon- preparater skyller ekstremt godt så det ikke finnes rester igjen. Noe fuktighet blir gjerne igjen i slangen når du har skyllet den. Hvis du kjenner noen som spiller tuba, så har de en tørkemetode som er fin til CPAP-slang- en: Den består av en veldig lang tråd/bånd med et bittelite blylodd i den ene enden og en liten flanell- klut i den andre ende enden. Du sender blyloddet først inn i slagen mens du holder den loddrett og den lille kluten tar med seg fuktige på vei ut. Fuktekammeret Generelt bør du tømme vannbeholderen hver morgen og vaske den i varmt vann, med et mildt vaskemiddel, og deretter skylle den grundig med rent vann og la den tørr beskyttet mot direkte sollys. Hver måned bør du inspisere vannbeholderen for slitasje og forringelse og bytte vannbeholderen hvis en komponent er sprukket, ugjennomsiktig eller bulkete. Merk at det demonterte beholderlokket, platen og sokkelen også kan vaskes i en oppvask- maskin på skånsom syklus eller glassyklus (kun øverste hylle). Hvis du ser hvite pulversedimenter i vannbeholderen eller kalkbelegg, kan du rengjøre disse ved bruk av en løsning med én del hushold- ningseddik til 10 deler vann.
Kommunene bestiller til sine innbyg- gere fra FHI, mens apotek kjøper rett fra grossist og grossist kjøper fra den som har markedsføringstillatelsen. Etter gjeldende rett har ikke farmasøy- ter på apotek per i dag rett til å ordi- nere eller å rekvirere sesonginfluensav- aksine til pasienter på apoteket. Pasienten må derfor henvises til en lege for å få resept på vaksine som kan ekspederes.
Rett til å rekvirere Legemiddelverket har vurdert at apotekloven ikke er til hinder for at farmasøyter kan gis rekvireringsrett for influensavaksiner. Helsedirektoratet konkluderer i sin samlede vurdering at farmasøyter kan gis rekvirerings- rett for å gi adgang til å ordinere vaksine mot sesong- influensa. Direktoratet mener også at sykepleiere på lik linje med farmasøyter kan gis rekvireringsrett for å gi adgang for ordinering av sesonginfluensa. De setter allikevel spørs- målstegn ved behovet for en slik rekvireringsrett for flesteparten av sykepleierne. Ordinering etter nasjonal prosedyre vil ifølge direktora- tet bidra til å redusere unødvendig byråkrati rundt ordi- nering og rekvirering av vaksiner, samt at det gir en felles føring for både helse- og omsorgstjenesten og apotek. Utvidelse av ordineringsadgang vil også gjøre eierproblematikk og profesjonskamper mindre aktuelt, skriver Helsedirektoratet.
Søvnforeningen har laget en helt amatør- messig video om rengjøring av CPAP og utstyr. Den kan du se her:
https://www.youtube.com/watch?v=3qfyz_S244A
17
SOMNUS NR 2 – 2020
10
teknikker som kan gi deg bedre søvn
Sliter du med dårlig søvn? To søvnforskere har gjennomgått de 10 vanligste teknikkene som skal hjelpe folk til bedre søvn. Her er teknikkene de mener fungerer best og dårligst. Betydningen av en god natts søvn skal ikke undervurderes. Resultatet kommer umiddelbart dagen etter. I tillegg til å gi oss bedre humør, er søvn ren medisin for oss. – Søvn er viktig for både psykisk og somatisk helse. Får man for lite søvn er man mer utsatt for depresjon og angstlidelser, sier søvnforsker og professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen til VG. Han og søvnforsker og professor Torbjörn Åkerstedt ved Karolinska instituttet har vurdert søvnrådene. 1. Militærmetoden Avspenningsteknikker for musklene og «tømming» av hodet. Dom: Kan hjelpe mange 2. 4–7–8-metoden En populær pusteøvelse med dype åndedrag, holde pus- ten og puste langsomt ut. Dom: Kan kanskje hjelpe noen 3. Klassikeren «telle sauer» Å sovne ved hjelp av et indre bilde som er positivt. Dom: Kan sannsynligvis fungere. 4. Meditasjon Å meditere en stund rett før du legger deg, eller når du
er i sengen, skal gjøre det lettere å sovne. Dom: Fungerer antagelig på mange. 5. Vektteppe Å sove med et vektteppe, et teppe med innsydde vekter, har blitt populært de siste årene. Dom: Ingen bevis på at det fungerer. 6. Medisiner Behandling med medisiner mot søvnløshet. Dom: Fungerer relativt bra, men det er ikke en langvarig løsning. 7. Søvn-skilsmisse Sov på separate rom: Hvis partneren din snorker, beve- ger seg i søvne eller har en annen døgnrytme enn deg. Dom: Vil sannsynligvis fungere hvis det virkelig er en for- styrrelse fra en sengepartner. 8. Varmt bad Et varmt bad før leggetid er et klassisk gammelt triks. Dom: Fungerer på de fleste 9. Planter på soverommet Plantene øker fuktigheten innendørs, noe som gir renere og bedre luft. Dom: Sannsynligvis ingen effekt. 10. Søvnrestriksjon og stimuluskontroll Med søvnrestriksjon justerer du tiden i sengen til den tiden du faktisk sover. Denne metoden har den beste støtten i forskning for å sove bedre og dypere. Dom: Best effekt ifølge forskning.
Hele saken kan du lese på VG+: https://www.vg.no/forbruker/helse/i/QoLmxA/forskere-om-ti-soevnteknikker-metoden-som-funker-best
18
SOMNUS NR 2 – 2020
Sömnapné
Ta kontroll over din søvnapné
CPAP du kan ta med deg overalt
Kampanjen varer fra 15.06 til 15.07.2020 Kampanjekode: sommer2020
20% rabatt på batteriløsning
Ny pris 8599 NOK
www.philips.no/sovnapne
KORONA
video Legemøte på ble brått populært H un var godt i gangmed åmøte hypersomni- pasientene på skjermen. – Nå har det plutselig gåttmye kjappere, sierMichaela D. Gjerstad.
Slik ser det ut når Michaela D. Gjerstad tar imot pasien- tene på helsenett.
Jeg bruker ikke dette for nye pasien- ter, forteller hun. Helsevesenet i Norge har sin egen løsning for digitale møter mellom lege og pasient. Norsk Helsenett leverer løsningen – samme statssel- skap som leverer e-resepter, Helsenorge.no og kjernejour-nalen. – Kravene til personvern er tilfreds- stillende. Jeg kan låse samtalen slik at ingen kan komme inn uten at jeg gir tilgang, understreker Michaela D. Gjerstad. Retningslinjene fastslår at en konsultasjon må kjøres med video. Bare stemme har mindre for seg. Og så synes hun altså at det er en nyttig løsning, mest der hun kjenner pasienten fra før. Nyttig med hypersomni – Så kommer det veldig an på diag- nosene, sier Gjerstad, som også er ekspert på parkinson. – Spesielt hypersomnipasienter liker
at de ikke trenger å komme inn hit, forteller hun. Det kan tilpasses hver enkelt, men hun prøver å ha én kon- sultasjon på video og den neste fysisk hvis det lar seg gjøre. Får hjelp Pasienter som ikke er spesielt data- kyndige, kan få hjelp av familie. – Alle klarer det kanskje ikke alene, men ofte er det nyttig for konsulta- sjonen at familien er med. Men det må alltid være med samtykke fra pasienten, understreker hun. Gjerstad har søvnpasienter fra hele landet, men det er først og fremst Rogaland hun arbeider med. – Det gode med Norsk Helsenett er at det går bra på tvers av kommune- grenser. De er ofte et problem ellers. Det finnes forskjellige plattformer, men dette er den som er godkjent for pasientkonsultasjoner, forteller hun.
T ekst og foto: Georg Mathisen
Hun er overlege på Stavanger univer- sitetssjukehus og ekspert på søvn. Da koronaen stengte Norge, var hun godt i gang med forsøkene med å møte pasientene på skjermen i stedet for at alle måtte være avhengige av å – Før koronaen var dette på test- stadiet, forteller hun. Bare for noen måneder siden var mange skeptiske til å møte legen på nett, akkurat som de var skeptiske til å møte kolleger og forretningsforbindelser i nett- møter. Så skiftet det plutselig. – Det er det ene positive med koro- naen: Den har brakt oss mye lenger frem. Det som tok mye mer tid før, er lettere å akseptere nå. – Man må jo bruke dette varsomt. komme til sykehuset. Skiftet plutselig
‘’ 20
Det er det ene positive med koronaen: Den har bragt oss mye lenger frem. Michaela D. Gjerstad.
SOMNUS NR 2 – 2020
OPPRØR I SØVNMEDISINMILJØET: Helsedirektoratet nytolker førerkortreglene
Norsk Søvnmedisinsk forening drøfter saken og spesialis- tene er opprørt. Helsedirektoratet har nytolket reglene for helsekrav i førerkortforskriften når det gjelder søvnighet på dagtid og AHI-grense på 15.
Fylkesmannen korrigerer tidligere veileder: Trykk her
hvordan vi skal kunne håndheve dette. Og siste ord er forhåpentligvis ikke sagt, skriver hun i en epost til Søvnforeningen. – Det er mange med høy AHI som ikke er trette på dagtid, eller trette ved bilkjøring. Men de kan ha høyt blodtrykk, natt-tissing, hodepine, snorke kraftig, ha hjerteflimmer, ha gått gjennom hjerteinfarkt som kan være symptomer på søvnapné. – Risikoen for at flere nekter å la seg søvnregistrere i frykt for å miste retten til å kjøre bil, kan øke. Hofossbråten tror at tallet på søvnre- gistreringer kanskje kan falle. Ventelister Hun bekrefter at det kan være vente- lister på flere måneder for å få CPAP etter søvnregistreringen. – Vi må legge om mange rutiner om pasienten skal få tilpasset CPAP samme dag som man leser av søvnre- gistreringen. Og det er ventelister for å få den nødvendige etterkontrollen
når man har brukt CPAP en stund. Vi som helsepersonell skal kunne dokumentere at pasienter oppnår effekt og symptomkontroll etter pasi- enten har tatt i bruk CPAP. Men det er ingen krav til at AHI skal være under 15 på denne etterkontrollen. Det er vanskelig å vite hva som er symptomkontroll dersom pasienten ikke var dagtrett før oppstart av CPAP. Da må vi dokumentere at de har sluttet å tisse om natten, har min- dre hodepine, er mindre munntørr etc.. Hvor går grensen på «godkjent CPAPbruk»? Er det nok med 4 timers bruk 3-4 ganger pr uke? Minimum 5 timer hver natt? Her er det mye uavklart, sier søvnsykepleier Lotte Hofossbråten. Hun tror at flere pasienter vil ha apnéskinne, ettersom det er færre kontroller med bruk av den i etter- kant. Hofossbråten håper på en god debatt rundt spørsmålene slik at man kan få belyst alle sider og få en avklaring.
T ekst og foto: Marit Aschehoug
Ingen av søvnekspertene Søvnforeningen har kontakt med ønsker å kommentere dette før det er drøftet i NOSM, Norsk Forening for Søvn Medisin og ØNH-foreningen. Søvnsenteret på Haukeland drøfter også saken. Hovedproblemet nå er at om du får diagnosen søvnapné og har mer enn 15 pustestans i timen, så får du muntlig kjøreforbud med en gang. Ventetidene fra du får diagnosen til du får CPAP og kommer i gang med behandling kan være veldig lang. Det varierer fra sykehus til sykehus. Og tillatelse til å kjøre bil får du ikke før det er «bevist» at du har god symptomkontroll, det vil si på etter- kontrollen etter at du har fått CPAP. For yrkessjåfører og andre som er helt avhengige av sertifikatet sitt, kan det bety måneder uten mulighet for å jobbe. Klør seg i hodet Somnus har henvendt seg både til Helsedirektoratet og fylkesmannen i Viken uten å få svar. Søvnsykepleier Lotte Hofossbråten på Kongsvinger sykehus forteller at de klør seg i hodet og lurer på hvordan de skal forholde seg til dette. – Vi er svært frustrerte. Det er ikke slik noen av oss i fagmiljøet ønsker å ha det. Vi forstår ikke hvordan det er mulig å komme frem til noe slikt, og
Somnologene Bjørn Bjorvatn (t.v.) og Harald Hrubus-Strøm vil vente med å uttale seg til den nye tolkningen er drøftet i fagmiljøene.
21
SOMNUS NR 2 – 2020
CPAP Redder koronasyke med B ritiske leger hevder at de har redusert korona-dødstallene fordi de har gitt pasientene billig-CPAP.
Ekstra oksygen og bedre masker gjorde CPAP-ene til koronahjelpemiddel. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
50/50 om du overlever Warrington-sykehuset klarte å stable på bena 24 ventilatorer da koronavi- ruset rammet. Disse ventilatorene brukes når covid-pasienten trenger hjelp til å puste. De består av en slange som må opereres inn i strupen på pasienten under narkose, forklarer britiske medier, som snakker om en 50/50-sjanse for å overleve behand- lingen. I hele verden forteller leger om at det er vanskelig å hjelpe pasientene tilba- ke til god helse etter at de er behand- let med ventilatorer. Storbritannia ble først rammet etter at de norske tal- lene hadde nådd toppen, men ble rammet langt hardere med mange flere smittede og døde. – Vi så veldig nøye på hva som hend- te i andre land, spesielt i Italia, og lærte av dem, sier Mark Forrest. Han forteller at teamet på Warrington-sykehuset fort fant ut at ventilatorene ikke var noen magisk medisin mot viruset. – Hvis vi kan holde pasientene unna ventilatoren, må det være en god
genforsyning. Sky News har snakket med tobarns- mor Donna Wall, som har ligget på intensiven med hjelp til å puste. – Jeg begynte å føle meg bedre med én gang. Jeg vil ikke bli en del av statistikken. Jeg vil tilbake til de to barna mine, sier hun. Fjernsynsstasjonen har også snakket med 64-årige Harold Thomson, som kom rett på intensiven da han ikke var i stand til å puste. – Jeg trodde ikke jeg kom til å kunne reise hjem, sier han.
Tekst: Georg Mathisen
– Forebygging er bedre enn behand- ling, konstaterer Mark Forrest over- for Sky News. Forrest er lege på Warrington-sykehuset mellom Manchester og Liverpool. Der har han og kollegene brukt enklere og billigere CPAP-er enn de som søv- napné-pasienter bruker, til pasienter med covid-19 som trenger hjelp med å puste. Raskere friske Legene har fikset CPAP-ene litt for å sørge for at pasientene slipper en tøff operasjon. CPAP-ene kan redde liv og samtidig kan de hjelpe pasienter som har greid seg gjennom sykdom- men til å bli raskere friske. Det er ikke forskning på dette. – Ofte ser vi positive reaksjoner i løpet av et kvarter, sier Forrest. Han og kollegene modifiserer forenklede CPAP-er med å utstyre dem med bedre masker og koble dem til oksy-
Britisk helsevesen har slitt mer enn de fleste med koronaviruset. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
22
SOMNUS NR 2 – 2020
Flere legemidler med melatonin godkjent
nyhet, for det er så vanskelig å ventilere, sier han.
Lungebetennelse I Norge forklarer Erik
Martiniussen hvordan behand- lingen med ventilator kan være det som faktisk gjør at noen koronasmittede ikke overlever. Martiniussen er journalist i Teknisk Ukeblad til vanlig, men helt i starten på koronaepidemien ga han ut boken «Krigen mot bakteriene». Timingen var tilfel- dig – han har arbeidet med boken i fem år. Når viruset rammer, svekker det immunforsvaret slik at det blir lettere for bakterier å angripe. – Luftveisinfeksjoner av virus svekker immunforsvaret slik at bakterier lettere kan angripe. Det er vanlig også for virus som for- årsaker influensa eller forkjø- lelse. Koronaviruset Covid-19 skiller seg fra den vanlige sesonginfluensaen ved at flere av pasientene utvikler lungebeten- nelse, sier Martiniussen. Antibiotika De pasientene som får kunstig oksygen, får gjerne antibiotika for ikke på dra på seg en bakteri- ell infeksjon i tillegg. I Kina fant forskerne tidlig ut at over halv- parten av pasientene som døde med korona i Wuhan, der det bele startet, hadde pådratt seg en bak- teriell infeksjon før de døde. I Norge kan en slik infeksjon behandles med antibiotika. – Men i Italia, for eksempel, dør nesten 11 000 pasienter av resi- stente mikrober hver år. I Norge er tilsvarende tall 69, forteller Martiniussen. Han forklarer det med den store mengden antibiotika som brukes i kjøttproduksjonen i Italia – over 100 ganger mer enn i Norge – men også i et land som Storbritannia.
Nå er flere legemidler med melatonin godkjent i Norge. Behovet for melatoninproduk- ter via ordningen med godkjenningsfritak blir derfor mindre. Følgende legemidler er i dag god- kjent i Norge: Melatonin tablett 3 mg (Melatonin Orifarm) Melatonin depot 2 mg (Circadin) Melatonin depot 1 mg og 5 mg (Slenyto) Leger kan bruke legemidler utenfor godkjent indikasjon. Det betyr for eksempel at det ikke er nødvendig å søke om godkjenningsfritak selv om melatonin depot 2 mg gis til en pasi- ent som er under 55 år. Fra 1. mai 2020 skal apotekene bare ekspedere nye søknader om godkjen- ningsfritak dersom legen har begrun- net hvorfor pasienten trenger et pro- dukt som ikke er godkjent i Norge.
Dette kan for eksempel dreie seg om behov for annen formulering, behov for annen styrke eller behov for pro- dukt uten laktose. Helfo yter individuell stønad for ulike melatonin-produkter ved søvn- forstyrrelser hos barn og ungdom (til og med 17 år): (Trykk her) Kosttilskudd med melatonin Legemiddelverket har bestemt at pro- dukter med melatonin med døgndose inntil 1 mg ikke nødvendigvis må klassifiseres som legemiddel. Dette åpner for at melatonin i lave doser kan selges som kosttilskudd. Regelverket for kosttilskudd håndte- res av Mattilsynet. I dag selges mela- toninprodukter med inntil 1 mg
døgndose i butikker og slike pro- dukter er også tillatt for privat- import.
Meldesystemet for bivirkninger forbedret Med ny forskrift er Legemiddelverkets bivirkningsregister et nasjonalt helse- register som kan kobles med data fra andre registre, i likhet med for eksem- pel Medisinsk fødselsregister. Bivirkningsmeldinger fra helsepersonell får økt informasjonsverdi, fordi de kan deles og berikes med data fra andre registre. Legemiddelverkets bivirkningsregister inneholder meldinger om mistenkte bivirkninger av legemidler fra helsepersonell, pasienter og pårørende i Norge. Bivirkninger meldes ved mistanke. Det er tilstrekkelig at den som melder mener det kan være sammenheng med bruk av et eller flere legemidler. Det er ikke krav om at en slik sammenheng er bevist. Det er grunn til å tro at det har vært en underrapportering av bivirkning- er, blant annet fordi meldeplikten til nå har vært begrenset til leger og tann- leger. Med ny forskrift utvides meldeplikten til flere grupper helsepersonell, som farmasøyter, sykepleiere, helsepersonell på sykehjem/i hjemmetjenesten og helsesykepleiere. Bivirkninger meldes via melde.no. Dette er en felles meldesentral for uøn- skede hendelser i helsetjenesten hvor flere typer uønskede hendelser meldes samme sted. Registrering av fødselsnummer i bivirkningsmeldingene er en viktig forutsetning for å kunne koble sammen og dele data med andre regis- tre. Du trenger ikke samtykke fra pasienten eller pårørende for å melde inn disse opplysningene til Bivirkningsregisteret. Foreløpig er det bare helsepersonell som kan bruke denne tjenesten for å melde bivirkninger av legemidler. (Kilde: Legemiddelverket)
23
SOMNUS NR 2 – 2020
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41Made with FlippingBook Online newsletter