søvnforeningen
1 20 21 e-blad
Når døgnet har timer 28:00
– Det er ikke en søvnforstyrrelse – det er en døgnrytmeforstyrrelse, sier Lena Adams. Hun lider av NON24, som hun kaller det. For Adams sover godt. Det er bare det at «mesterklokka» i hjernen ikke vil innordne seg med døgnets 24 timer. Og dette styrer alle kroppsfunksjonene – fordøyelse, temperatur og immunsystem.
14
CPAP-brukere promper mer 10 CPAP-bruk er bra for sexlivet 4
)WJM PN OBUUFO WS PQQMB HU PN EBHFO
,PNGPSUBCFMPHFGGFLUJW
4WOBQOÏTLJOOFSQBTTFSGPSEFBMMFSGMFTUFTPNIBSNJME UJMNPEFSBUHSBEBWTWOBQOÏ4LJOOFSFSPHTÌFUHPEU BMUFSOBUJWUJMEFTPNIBSBMWPSMJHHSBEPHIBS VUGPSESJOHFSNFEÌCSVLF$1"1 .BOHFCSVLFSFTMJUFSNFEÌWFOOFTFHUJMÌCSVLF$1"1 PHFUUFSMFWFMTFOFSMBW&OTWOBQOÏTLJOOFPQQMFWFTBW NBOHFÌWSFFOLMFSFÌCSVLF%FOHJSGSJIFUFOGSB TMBOHFSPHNBTLFS TBNUJEJHTPNMVGUWFJFOFÌQOFTQÌ FOOBUVSMJHNÌUF .BOHFUSPSBUNBOTFMWNÌCFUBMFIFMFLPTUOBEFOGPSFO TLJOOF NFOTMJLFSEFUJLLFMFOHFS4LJOOFCFIBOEMJOH UJMCZTQÌMJLMJOKFTPNCFIBOEMJOHNFE$1"1
)BSEVTQSTNÌMPNCFIBOEMJOHNFETWOBQOÏTLJOOFS 5BLPOUBLUNFEPTTQÌUFMFGPO
-ZTBLFS 1PTUCPLT 4PNOP.FE /PSEJD "# &QPTU JOGP!TPNOPNFE 5MG XXXTPNOPNFEDPNOP OP
SOMNUS bladetsomnus@gmail.com Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnforeningen Utkommer som digitalt e-blad fire ganger i året. ISSN 2535-7204 Nr 4 kommer også som papirutgave til alle medlemmene.
Vi vil bli hørt!
Sykehusinnkjøp er et nasjonalt foretak, en spesialisert og profesjonell innkjøpstjeneste for spesialisthelse- tjenesten. Oppgaven er å skaffe helseforetakene for eksempel IT-utstyr, legemidler,medisinsk-teknisk utstyr, medisinske og administrative forbruksvarer, og tjenester somvikarer og flyreiser. Helseforetakene samlet, kjøper varer, utstyr og tjenester for fleremilliarder kroner i året. Sykehusinnkjøp kjøper ikke varene,men g jennomfører anbud og forvalter avtalene. Sykehusinnkjøp leder anskaffelsesprosjektene, i tett samarbeidmed spesialistgrupper satt sammen av relevant fagpersonell, skriver de på sine nettsider. Det vil si at de innhenter anbud og bestemmer hva slags CPAPvi skal få over hele landet de neste årene. De bestemmer også hvilkemasker vi sompasienter skal levemed. Det settes opp nummererte lister over anbudsvinnerne i de forskjelligemaskekategoriene; helmaske, nesemaske og propper. Sykepleierne på søvn-avdelingene landet rundt må begynne øverst på listen, selv omdet kanskje er nr 17 på listen sompasser akkurat til ditt ansikt. Sånn er det bare. Søvnforeningen har bedt omå bli tatt med på råd. Vi vet ganskemye omhvor skoen eller ret- tere sagtmasken trykker. Vi vil sitte i et brukerråd! Og vi vil alle at allemaskene somkomg jennomnåløyet i anbudene, skal likestilles. Da kan sykepleieren se på ansiktet til pasienten,måle avstandmellomnesetipp og hake og finne ut at vi prøver nr 14 først.Men sykehusinnkjøp synes ikke det var en god idé. I sitt svar g jør de oppmerksompå at de har dyktige fagfolk i alle grupper somskal velge, og trenger ikke bru- kere. Vi gir oss ikke. Vi skal ig jenminne demom§ 35 i Helseforetaksloven: Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter somyter spesialisthelsetjenester og andre tjenester somhører naturlig sammenmed dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Og ikkeminst Pasientrettighetsloven: Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. (…) Pasient eller bruker har rett til åmedvirke ved g jennomføring av helse- og omsorgstje- nester. Pasient eller bruker har blant annet rett til åmed- virke ved valgmellomtilg jengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behand- lingsmetoder. Så får vi se omde vil høre på oss!
Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen, Bengt Røsth. Styret i Søvnforeningen: Leder: Pål Stensaas Nestleder: Knut Bronder
Sekretær: Marit Aschehoug Styremedlem: Marita Bjerke Styremedlem: Turid Høe Varamedlemmer: Torunn Figenschou, Arild Sørensen og Ragnhild Storbakken Annonser:
Annonsebestilling: Jannicke Isaksen: jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40. Annonsepriser:
1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale. Neste nummer kommer ca 11. juni 2021. Siste frist for manus og annonser 1. juni 2021. Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeningen 2021: Hovedmedlem 350 kroner. Familiemedlem 350 kroner for ett medlem og 55 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedlem privat: 500 kroner eller mer. Støttemedlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg inn på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjonell frihet, Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens øvrige regelverk.
Marit Aschehoug Redaktør
SOMNUS NR 1 - 2021
3
3
SOMNUS NR 2 - 2017
EREKSJONSPROBLEMER
CPAP er bra for sexlivet F å kjenner til at søvnapné kan gi ereksjonsproblemer. Samtidig sier forskning at problemene nærmest forsvinner ved riktig bruk av CPAP-maskin eller annen behandling for søvnapné.
pasient for sykehistorie, analyse av søvnregistrering og informasjon. Det er mye å gå i gjennom på denne tiden, og dersom de ikke spør selv, så tar vi det dessverre vanligvis ikke opp, sier Lehmann. Farlig Viagra Når det nå er mulig å kjøpe Viagra uten resept er det en fare for at de med uoppdaget søvnsykdom vil behandle seg selv mot ereksjonssvikt. Dermed er terskelen høy for å dra til legen å finne årsaken til ereksjons- svikt som symptom på søvnapne. – Obstruktiv søvnapné øker risikoen for hjerte-kar-sykdommer. Pasienter med etablert hjerte- karsykdom bør ikke ta Viagra, sier Hrubos-Strøm. – Advarer dere dem mot det? – Nei, vi sier ikke noe dersom de ikke tar det opp selv. Søvnforeningen har heller ikke fått spørsmål om ereksjonssvikt fra med- lemmene, og er bekymret for at mange kjøper Viagra uten resept iste- denfor å gå til legen sin. – Det er viktig at dersom man har søvnproblemer, så må man teste seg og ikke eksperimentere på egen hånd med Viagra, advarer han. Ingen spør om råd Pål Stensaas, leder av
også er uavhengig knyttet til alvorlig- het av obstruktiv søvnapné. – Hjelper CPAP disse pasientene? – Noen forteller om at de får bedre ereksjon og overskudd etter CPAP, men ikke alle. Men jeg forsøker alltid å informere pasientene mine om at CPAP både hjelper mot symptomer, og at den kan forebygge hjerte-kar- problemer, sier Hrubos-Strøm. Tør ikke snakke om det Også Sverre Lehmann, førsteamanu- ensis ved Universitetet i Bergen, erfarer at ereksjonssvikt er et pro- blem søvnpasienter sjelden tør å ta opp – Det er veldig sjeldent at de tar det opp selv. Men det er klart at gruppen som har søvnproblemer ofte også har hjerte- karlidelser og diabetes, to andre sykdommer som ofte er årsak til ereksjonssvikt. Pasientgruppen er generelt trett på dagtid, og har bety- delig stress rundt livssituasjonen med dårlig fungering på arbeid og fritid. Så overordnet er dette en gruppe der dette vil være et problem, sier Lehmann. – Er det noe dere tar opp med pasien- tene? – Nei, ikke som fast rutine i klinik- ken. Husk at dette er en komplisert pasientgruppe der vi bare har mellom 20-30 minutter til rådighet for hver
Aina J. Rønning. Tekst
Menn med søvnapné har en overhyp- pighet av problemer med ereksjonen. Forskerne kan ikke si akkurat hva det er med søvnapné som gir disse pro- blemene, men antar at lavere oksy- genopptak og testosteron kan være blant årsakene. Forskningen fra 2009 og 2016 viser at mellom 63 og 69 prosent av menn med søvnapné har ereksjonsproble- mer. Tilsvarende tall for kontroll- gruppen er 47 %. En annen forsk- ningsrapport fra 2016 viser at 55 % av menn med ereksjonssvikt også hadde symptomer på søvnapné. I til- legg til lavere oksygenopptak og lavt testosteron, tror forskerne at søvn- mangel og tretthet i seg selv er en årsak til problemene. Alle disse tre faktorene bedres med riktig behand- ling, og derfor blir problemene min- dre dersom du bruker pustemaskinen riktig. – Dette er noe vi også har sett i vår praksis, og vi publiserte en artikkel på sammenhengen mellom en markør og hjertesykdom og ereksjon for en stund siden, sier overlege og somno- log Harald Hrubos-Strøm ved Akershus Universitetssykehus. Han legger til at de i en annen studie har vist at markøren, såkalt troponin,
4
SOMNUS NR 4 - 2020
myAir - din personlige veileder for enklere
appor Behandlingsr • Med myAir får du: behandlingen din enklere og mer effektiv myAir er et gratis veiledningsverktøy for ResMed Air10™-apparater søvnapnébehandling som viser fremgangen din ter . som hjelper deg å holde utstyret i orden. arsler Råd og v • nattens behandlingsdata eblikksbilde • Daglig øy eiledningstips • V med en skår basert på analyse av med skreddersydde instruksjoner
, som kan gjøre
egistrer deg i dag på R
esMed.eu myAir.R
NEVSOM
Millioner på konto 8,4 millioner til narkolepsioppfølging står på konto hos det nasjonale kompetansesenteret NevSom. Når du ikke vet om det kommer penger neste år, er det vanskelig å ansette folk, sier seksjonslederMartinAker. Narkolepsi-millioner står ubrukt
Georg Mathisen Tekst
Hvert eneste år siden 2012 har NevSom – Nasjonalt kompetansesen- ter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier – fått et eget til- skudd til å følge opp barn og unge som fikk narkolepsi etter Pandemrix- vaksinen. Tilskuddet begynte på 3 millioner kroner i 2013. I år er det økt til 3,8 millioner. «Oppfølging» Til å begynne med sto det i statsbud- sjettet at pengene skulle «styrke forskning og kunnskapsutvikling» om barn og unge med narkolepsi etter vaksinen. Nå bevilges til de «oppfølging». De retter seg mot barn og unge som har fått påvist narkolepsi, men det er ikke noe krav at det er bevist at nar- kolepsien skyldes vaksinen. Pengene skal brukes til å følge opp «barn og unge med identifisert narkolepsi som mulig følge av influensavaksinen Pandemrix». Ved årsskiftet sto 8 416 000 av kro- nene ubrukt på konto.– Regnskapet har hatt et underforbruk de fleste av årene, bekrefter seksjonsleder Martin Aker ved NevSom.
I statsbudsjettet er det bevilget fra 3,0 til 3,8 millioner til å følge opp barn og unge med narkolepsi hvert år de siste ti årene. (Foto: Peter Mydske, Stortinget)
– Men det er investert mange flere millioner i arbeidet med kompetan- seutvikling og oppfølging enn det som fremgår av regnskapet for de øremerkede midlene. I alle år har deler av arbeidskraften som benyttes i prosjektet, vært finansiert av kom- petansesenterets driftsmidler. I tillegg er seks årsverk finansiert av eksterne forskningsmidler som vi har lyktes
gjort at vi har vært forsiktige med ansettelser, for det fungerer ikke i praksis å ansette for ett år av gangen. Særlig ikke når vi trenger den spesi- elle kompetansen som kreves her, konstaterer Aker. Nå har han bestemt seg – og fått klarsignal – for å ansette flere og bruke av pengene som står på konto. De første har allerede begynt. – I år kommer vi antageligvis til å gå enten i null eller tre–fire hundre tusen i minus. Hvert av de neste tre årene regner vi med halvannen million i underskudd, forteller han.
med å få tak i. Ett og ett år
– En av utfordringene er at det ikke er definert noe tidsramme. Først når statsbudsjettet kommer, vet vi om vi har finansiering neste år. Det har
6
SOMNUS NR 1 - 2021
NevSom-leder Martin Aker har begynt å bruke mer av Pandemrix-oppfølgingspengene. (Foto: Marit Skram, NevSom)
Forskere og biobank Aker forklarer at tilskuddet egentlig skulle være en ganske kortvarig affære. Han snakker om hvordan forskningen går hånd i hånd med pasientoppfølging og innsamling av data til register, og opplæring av fag- personer når det kommer nye til. Han er glad for at bevilgningen er forlenget hvert år. Det har gjort det mulig for kompetansesenteret å bygge opp et forskningsmiljø fra null. I tillegg har det gått et million- beløp til biobank på Aker sykehus, som skal sørge for at både diagnos- tikken og behandlingen for disse pasientene blir bedre. Legene samler inn blodprøver og andre prøver fra pasientene som er med på forsk- ningsprosjektene, og så kan disse prøvene forskes på i neste omgang. – Midlene til dette prosjektet er øre- merket og satt inn på egen konto. Vi har også et kompetansesenteransvar knyttet til hypersomnier og bruker
mange av de samme personene. Det er svært få som har spisskompetanse på hypersomni, derfor må vi også sørge for opplæring, sier Martin Aker. Pasientkurs Han forteller at det som gjøres av pasientoppfølging, først og fremst er opplæringskurs der pasientene og nærmeste pårørende inviteres inn på opplæringsopphold. De av dem som er villige til å være med også på forskningen, får ekstra undersøkelser. – Men uansett får de legeundersø- kelse hos oss og opplæring om syk- dommen og hvordan de kan leve med den, sier han. Totalt har rundt 150 pasienter hatt slike kurs. I tillegg gir NevSom råd og veiledning til pasienter og pårø- rende som tar kontakt. Å skrive ut resepter er ikke en del av jobben til nevrologene hos NevSom. – Retningslinjene for nasjonale kom- petansesentre er tydelig på at vi ikke
skal overta behandlingsansvaret. Vår hovedoppgave er å få kompetansen bedre ut, sier Aker. – Når det gjelder personer som har utviklet narkolepsi etter svineinfluen- sapandemien, har vi i tillegg et ansvar for oppfølging. Derfor invite- rer vi pasientene og nærmeste pårø- rende til et opplæringsopphold. Alle som deltar på opphold hos oss, får detaljert epikrise med anbefalinger om videre oppfølging som vi eller pasienten selv kan formidle til behandler. Ifølge Aker bruker kompetansesente- ret en stor del av tiden på å svare på henvendelser og veilede nevrologer, fastleger og andre fagpersoner. – Mange pasienter opplever at de ikke får den tilgangen på kompetanse som de trenger. Vi mener som hoved- sak at disse bør følges opp i spesia- listhelsetjenesten, sier han.
7
SOMNUS NR 1 - 2021
NEVSOM
-Til ingen nytte J aniche Henden varmed på forskning hos NevSom– som pasient og pårørende. – For oss pasienter er de til ingen nytte, sier hun.
for pasientene
ikke meg som pasient veldig mye. Elleve år etterpå vet vi ikke så mye om hva som faktisk skjedde. Kunne de ikke forsket mer på hvorfor noen fikk bivirkninger av vaksinen? spør hun. – Jeg er usikker på om disse midlene de får, blir brukt til beste for pasien- tene. Kanskje handler det om tydelighet, antyder hun. At det pasienten forven- ter, ikke står i stil med det mandatet som NevSom har. Kunnskap og register – Hvis NevSom skal være pasient- vennlig, må det være informasjon som gjør at vi som pasienter får et lettere liv med større kunnskap om det vi sliter med. Det må komme frem et mer helhetlig bilde av hva det egentlig er. Hadde de lyttet litt mer og prøvd å lære seg hvordan hver enkelt pasient opplever narkolepsien, tror jeg det hadde hjulpet veldig mange, sier Henden. – Det hadde jo vært fint om de greier å komme med dette registeret de snakker om. Hvor mange er det som har narkolepsi? spør Janiche Henden og understreker: – Det er hyggelig å være på NevSom, og menneskene er helt topp. Det er viktig for meg å si at det er flinke folk. Men det er systemet og hvordan disse midlene blir brukt!
Tekst: Georg Mathisen
Både Henden og sønnen hennes har narkolepsi. – Jeg takket ja for en stund siden til å bli med. Når jeg kommer dit, så viser det seg at det er et opplæringsprogram, sier hun. – Et opplæringsprogram skal ikke drives av leger. Men når de driver pasientopplæring samtidig som de driver med forskning, får de mer støt- – Så tar de masse tester, og så finner de ut at min sønn muligens har nar- kolepsi. Da kommer det bare brev i posten om at «vi mistenker at du har narkolepsi». Det er ikke sånn en skal presentere det for en 18–20 år gam- mel gutt, sier hun. te fra staten, sier hun. Diagnose i posten – Det gjør ikke meg eller ham noe, for vi er ikke så engstelige, men er det sånn de behandler andre som de har lurt inn der til masse tester og opplæringsprogram? Hvis de først har søvntest på pasienter, så er de pasientene deres, og da må de følge opp på en litt annen måte, mener Henden. – Egne prosjekter Hun mener at det som NevSom gjør, er knyttet til forskning, ikke for pasi- entene.
– Alt de driver med, er knyttet til deres egne prestisjeprosjekter. Jeg som pasient har ikke fått igjen noe derfra. Forskningen gagner heller Janiche Henden har narkolepsi etter Pandemrix-vaksinen i 2009. Hun kritiserer NevSom-systemet, men ikke folkene der.
8
SOMNUS NR 1 - 2021
Verdens søvndag ble markert
Sunnere søvn hos voksne
I tillegg til kliniske søvnproblemer, kan dårlige søvnvaner føre til dårlig søvn hos voksne. For å forbedre den gene- relle søvnen og velvære har World Sleep Society laget tips for sunnere søvn hos voksne: 1. Etablere en fast leggetid og fast tid å stå opp. 2. Hvis du pleier å ta en middagslur, bør den ikke være lenger enn 45 minutter. 3. Unngå overdreven inntak av alkohol fire timer før sengetid, og ikke røyk. 4. Unngå koffein seks timer før senge- tid. Det gjelder kaffe, te, energidrikk og sjokolade. 5. Unngå tung, krydret eller sukkerhol- dig mat fire timer før sengetid. En lett matbit før sengetid er aksep- tabelt. 6. Tren regelmessig, men ikke rett før sengetid. 7. Bruk behagelig, innbydende senget- øy. 8. Finn en behagelig temperatur på soverommet og hold rommet godt ventilert. 9. Unngå forstyrrende støy og lys og skjermbruk. 10. Sengen skal brukes til søvn og sex. Unngå å arbeide i sengen.
Norsk markering Hvert år i mange år har
19. mars var det den internasjonale søvndagen. Den markeres over hele verden. World Slep Society organi- serer aktiviteter og målet er å er å fremme god søvnhelse over hele verden. Verdens søvndag arrangeres fredagen før vårjevndøgn hvert år. Årets søvndag var den 14. i rekken og hadde slagordet «Regular Sleep, Healthy Future». Neste år blir det fredag 18. mars 2022. Organisasjonen som er grunnlagt av World Association of Sleep Medicine (WASM) og World Sleep Federation (WSF) arbeider for å spre kunnskap om søvn, døgnrytme, søvnhelse og søvnforstyrrelser over hele verden, spesielt i de deler av verden der kunnskap om søvn ikke er god nok.
Søvnforeningen hatt stand foran Stortinget denne dagen og kombi- nert informasjonsvirksomheten med å levere brev og petisjoner til helse- politikere. I fjor ble Søvndagen avlyst i Norge på grunn av pandemien. I år har Søvnforeningen markert dagen med to spennende YouTube-videoer – en om søvnapné og en om insomni – ta deg en pause og se hva som skjer av nyheter for begge diagnosene. NevSom promoterte sin podcast om å leve med narkolepsi og med en artikkel om å falle utenfor.
Podcast om narkolepsi
«Om å falle utenfor»
I 2019 stod søvnforeningens som vanlig foran Stortinget og demonstrerte maskiner og masker og informerte om søvndiagnoser. Fra venstre: Marie Helgeland, Torun Figenschou, Ellen Marie Arefjord, Pål Stensaas og Marit Aschehoug.
9
SOMNUS NR 1 - 2021
S eksjonsoverlege Sverre Lehman ved Haukeland universitets-sjukehus sier at luft i magen ikke rapporteres somnoe stort problemgenerelt hos deres pasienter,men at enkelte CPAP-brukere svelger en del luft fra CPAPog kan plagesmed luftavgang begge veier.
og raper CPAP-brukere mer? Promper
milliliter tarmgass i løpet av et døgn, og hos de fleste er dette fordelt på mellom rundt ti og tjue utslipp. Hausken skiller mellom de stille geriljaprompene, som ofte kan dunste ganske mye, og de bråkete prom- pene, som er mer eksplosive, men som ikke nødvendigvis lukter så ille.
opp, og det blir for mye av den, så øker det volumet og stresser tarm- veggen, og vi får smerter og ubehag. Det er volumet som fører til smerte. Få det ut, pleier Hausken å si. Normalt å rape hele dagen Det er helt normalt å rape 20-25 ganger om dagen. Dette er en refleks vi har som fører til utluftning fra magen. Det finnes ingen pre-
Marit Ascehoug Tekst
CPAP-maskinen presser til en viss grad luft ned i mage og tarm. Overlege Lehmann anbefaler å even- tuelt justere ned max-trykkene avgitt fra CPAP-maskinen hvis dette er et
plagsomt problem. Hva er promp?
sis definisjon av hva som er mye raping, men hvis du opplever at du raper mer enn før, og /eller
Promp er rett og slett tarmgass. Den kommer enten ovenfra, gjennom luf- ten du svelger eller på grunn av bak- terier i tykktarmen. Hver gang du svelger, svelger du ti milliliter luft. Dersom du tygger tyggegummi, svelger du masse luft hele tiden. Og buktalere prater faktisk ved å svelge luft. Hvis ikke luften rapes opp, går den ned gjennom hele tarmsystemet, som er 6–7 meter langt, sier Trygve Hausken, overlege og professor ved Gastroenheten, Klinisk institutt 1 på Universitetet i Bergen til forskning.no. Vi promper 10-20 ganger om dagen Tarmgass består hovedsakelig av nitrogen, karbondioksid og hydrogen. I tillegg er det små mengder av svo- vel, som er med på å danne den vonde lukten. – Normalt slipper vi ut rundt 200
at rapingen plager deg, kan det være fornuftig å prøve å gjøre noe med det, skriver Norsk
Helseinformatikk. Noen opplever at rapingen blir verre når de er stresset. Psykologiske faktorer og atferd spiller en viktig rolle. Forskere har sett at
de som plages med mye raping, raper mindre når de ikke vet at de blir observert. Symptomene tiltar når de vet at de blir observert. Raping kan være høylydt og forstyr- rende i sosiale sammenhenger.
Få det ut! – Alle får luft i magen av for eksem- pel rå løk, erter og fårikål. Disse mat- varene inneholder tungt fordøyelige karbohydrater, som er populære blant bakteriene. Dersom gassen hoper seg
10
SOMNUS NR 1 - 2021
Ofte stilte spørsmål om søvnapné Noen spørsmål går igjen og igjen fra nye søvnapnépasien-
bruker luftfukter på utstyret, sier han. – Tørre slimhinner og skorpedan- nelser i nesen – skyldes det også CPAP? – Tørr luft under trykk fra CPAP kan gi disse plagene. Da er luftfukter behandlingen. – Gir sentralapneer samme symp- tomer som ubehandlet obstruktiv søvnapné? – Sentral søvnapné kan opptre uten kjent årsak men også som følge av hjertesykdom eller sykdom i sentral- nervesystemet. Har pasienten hjerte- eller nervesykdom vil symptombildet ofte være påvirket også av disse til- standene. Ved hjertesvikt er slapp- het/kraftløshet og tungpust ved anstrengelse, og åndenød når man ligger flatt, vanlig. For øvrig er det
stor grad av likhet mellom sympto- mer ved obstruktiv og sentral apné: Oppvåkninger med tung pust, brysts- merte om natten, insomni, hypersom- ni (dagtidstretthet), konsentrasjons- vansker, morgenhodepine. – Gir «grunn pust» samme symp- tomer som ubehandlet obstruktiv søvnapné? – Hvis du med «grunn pust» mener hypoventilasjon/ for svak pusting, er svaret stort sett ja (forstyrret søvn og nedsatt dagtids-fungering), men: Hypoventilasjon skyldes nokså mange forskjellige medisinske til- stander (for eksempel. sykelig over- vekt, KOLS, nevromuskulær syk- dom, medikamenter mm.) med sine typiske symptomer.
ter. Det kan være greit å få svarene. Seksjonsoverlege Sverre Lehmann ved Haukeland universitetssjuke- hus svarer. – Noen klager over heshet og sår hals. Kan det ha noen sammen- heng med bruk av CPAP? – Mange er tørre og såre i munn og hals før de begynner med CPAP på grunn av snorking med vibrerende løsvev i svelget, forteller Lehmann. - Munnpusting gir tørrhet fordi luften som trekkes inn ikke varmes opp og fuktes av neseslimhinnen på vei ned. CPAP-behandling kan også gi heshet og sår hals, mest hos de som ikke
Gode råd: Siden CPAP-bruken kan føre til mye luft i maven og derfor raping, kan det være lurt å se på andre faktorer som også bidrar til mye raping. Det handler om mengden luft du svelger.
H-resept i stedet for blå resept Fra 1. februar overtar de regionale helseforetakene (RHF-ene) finansi- eringsansvaret for seks legemidler brukt i forbindelse med multippel sklerose (MS), narkolepsi, immunsvikt og sjeldne tilstander. Pasienter med gyldig blåresept fra før 1. februar kan benytte den så lenge resepten gjelder. Helsedirektoratets beslutning om hvilke legemidler som overføres er gjort på bakgrunn av en offentlig høring. Endring av finansieringsansvar innebærer at budsjettmidler overføres fra folke- trygden til RHF-enes rammebevilgning for 2021 og at finansieringsan- svar for all bruk av legemidlene overføres. Fra 1. februar 2021 vil det ikke lenger bli innvilget stønad over folketrygden til disse legemidlene, verken i blåresept- eller bidragsordningen. Krav til resepten Alle resepter utstedt fra og med 1. februar 2021 på overførte legemid- ler må: være merket som h-resept inneholde en refusjonskode (basert på ICD-10 diagnosekode- verket) være forskrevet av sykehuslege eller avtalespesialist med rett til å forskrive h-reseptlegemidler. Dette innebærer at allmenn- praktiserende leger ikke lenger kan forskrive h-reseptlegemidler Pasienter med gyldig blåresept fra før 1. februar 2021, kan hente ut legemidlet på apotek i hele reseptens gyldighetsperiode uavhengig av om forskriver har rett til å forskrive h-reseptlegemidler. De som har fått stønad over folketrygdens bidragsordning, må selv kontakte for- skrivende lege om videre behandling. I første omgang vil gjeldende praksis for forskriving av de overførte legemidlene videreføres. RHF-ene vil gjøre en vurdering av de aktuelle legemidlene, og sørge for å informere om eventuelle endringer i for- skrivningspraksis.
Ikke røyk Ikke spis tyggegummi
Sjekk tannprotesene (gebiss). Hvis disse ikke sitter godt, kan dette føre til at du svelger mer luft. Unngå drikke med kullsyre. Ikke snakk med mat i munnen. Tygg maten rolig og godt. Ikke spis når du er nervøs eller engste- lig. Ikke skyll ned mat med drikke. Ikke legg deg ned like etter et måltid. Gå heller en liten tur, det hjelper på fordøyelsen. Drikk små slurker fra glass. Ikke drikk fra sugerør, boks, eller flasker. Ikke sug på kjærlighet på pinne eller annet hardt godteri. Spis mindre mat med luft i - som pis- ket krem, mousse og suffle. Vær forsiktig med mat som gir luft i magen, som for eksempel erter, linser, brokkoli, løk og sjokolade.
11
SOMNUS NR 1 - 2021
PANDREMIX
Føler seg lurt Vaksinerte barn i 2009: F ørst nå innrømmermyndighetene at de vaksinerte tusenvis av barnmot svineinfluensa i 2009, uten at vaksinen var testet på barn. – Våre barn ble brukt somtestpersoner uten vår vitende og vilje, sierTove AnitaMortensen Jensen i Bodø.
Aina J. Rønning Tekst og foto
Tove er mor til Jens, som er en av dem som fikk erstatning fra staten fordi han fikk narkolepsi etter å ha tatt vaksinen mot svineinfluensa. I 2009 og 2010, altså forrige gang man massevaksinerte mot en farlig virus- sykdom, ble det ikke opplyst at vaksinen ikke var testet på barn. – Da jeg leste det ble jeg faktisk så lei meg at jeg holdt på å begynne å grine. Ingen foreldre ville satt denne vaksi- nen på sine barn dersom de viste at vaksinen ikke var prøvd ut på barn, sier Jensen. Minst 56 ble alvorlig syke En studie fra 2017 viser at vaksinerte hadde fem ganger høyere risiko for å få narkolepsi enn uvaksinerte etter tre års oppfølging. Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet kommenterte den gang svineinfluens- avaksinasjonen på et kurs for journa- lister, der hun sa at Folkehelse- instituttet ville hatt en annen åpenhet knyttet til usikkerhet og uenighet om vaksinen, enn det de hadde i 2009 og 2010. Først med en bred avisdekning av bivirkningene av svineinfluensav- aksinen i forbindelse med koronavak-
– Ingen foreldre ville satt denne vaksinen på sine barn dersom de viste at vak- sinen ikke var prøvd ut på barn, sier Tove Jensen.
Covid-19? – Mannen min snakker om det, men ikke jeg og ikke Jens. Han har en såpass alvorlig sykdom at vi ikke tar sjansen, sier Jensen. Barn skal ikke vaksineres I følge Helsenorge.no anbefales det ikke at barn under 18 år vaksinerer seg i første omgang. De vaksinekandi- datene som har kommet lengst, er ikke testet på barn under 16 år, opply- ses det. Dessuten er det svært sjeldent at barn blir alvorlig syke av korona. «Når vi har mer kunnskap om vaksi- nene kan det bli aktuelt med individu-
sinen, er det blitt allmenn kjent at svi- neinfluensavaksinen ikke ble testet på barn. – Jeg satt og leste kommentarene under Dagblad-artikkelen om Jens, og lurte på om det var egoistisk av meg å tenke at ungene våre var blitt brukt som testpersoner. Vi ville ikke frivillig ha gått med på det, sier Jensen. – Hva vil du si til foreldre som blir bedt om å la sine barn bli brukt som testpersoner for en ny vaksine? – Ikke gjør det! Barn kan ikke velge selv, og skal ikke brukes som testper- soner! – Vil dere vaksinere dere mot
12
SOMNUS NR 1 - 2021
Tove Jensen er primus motor for ungdommed hypersomnier i Bodøområdet og inviterer til pizzakvelder, bowling- konkurranser og noen ganger til Lasertag alt med støtte fra søvnforeningen. Her er Jens klar til kamp i Lasertag i 2017.
ell vurdering for barn med en alvorlig underliggende sykdom», opplyser Helsenorge.no.
nasjonene – først i en snill utgave som lyder og farger. Så i en mye slemmere utgave. Jens fortalte selv at han savner å være våken og ha en overflod av energi.
– Å bare kunne løpe og løpe. Man vet ikke hvor bra man har det før man mister det. Det er fint å være med i ungdomsgruppa og møte andre som har det litt som meg her i Bodø. Jeg
Jens tok vaksinen i 2009 Som 13-åring var Jens kvikk, morsom og sosial. Vaksinen i 2009 viste seg raskt å ha uhel- dige bivirkninger på Jens. Etter noen få dager fikk han sitt første anfall. Familien skjønte sammenhengen med en gang, og tok ham med til legen. Det ble starten på en lang kamp. Først for å få en diagnose på Jens, en narkolep- sidiagnose. Så for å få erstat- ning for et tapt liv. Jens fikk en svært stor invaliditetspro- sent – 64 prosent. Moren til Jens fortalte til SOMNUS i 2017 at Jens fikk alt. Han sli- ter med mye mikrosøvn, kon- stant tretthet og hallusinasjo- ner. I begynnelsen sov han 23 timer i døgnet. Så kom hallusi-
er nok hardest rammet av søvnsykdom, men en liten plage for noen kan være en stor plage for andre. Man kan ikke måle det sånn, sier Jens. – Jens har fått alt av plager han kunne fått etter svinein- fluensavaksinen. Det er forfer- delig bittert, og vi sitter på en skyldfølelse, forteller Tove Jensen.
Dagbladet har for- talt historien om Jens. Trykk på bil- det for å få linken,
13
SOMNUS NR 1 - 2021
NON24
28 timer Når døgnet har K roppen og hjernen virker somde skal – så lenge døgnet har 28 timer. LenaAdams skulle ønske legene kjente til Non24. Da kunne unge som lider av syndromet, få vite det tidsnok til å velge en utdannelse sompasser.
var uten oksygen en stund. Ellers går Non24 igjen i enkelte familier, for- klarer Adams. Foreldre med forsinket søvnfasesyndrom får barn med Non24. Foreldre med Non24 som forskyver døgnet med én time per natt, får kanskje barn med den mer ekstreme varianten – de som er våkne i tre dager og sover mer enn et døgn. Ofte henger det sammen med andre problemer. Mye migrene. Mange har – Og så er det veldig vanlig blant blinde, selv om Blindeforbundet i Norge ikke ser ut til å være klar over det. Jeg snakker for en veldig under- representert gruppe: Vi som har Non24 og ser, sier Lena Adams. Følger rytmen Som voksen har hun begynt å leve «free run». Det vil si at hun følger kroppens naturlige rytme. – Det har sine praktiske utfordringer, men det gir fysisk og psykisk stabi- litet. Jeg har mye bedre immunsy- stem og mye mindre migreneanfall. Det fungerer for kapasiteten til å gjøre ting, konstaterer hun. Døgnrytmen hennes varierer litt, men det naturlige døgnet hennes er van- Non24 samtidig med ADHD, Asperger eller hjerneskade.
ligvis rundt 28 timer. Det vanligste blant dem som har Non24, er litt over 25 timer. Så har hun perioder hvor hun blir «sittende fast» et par uker i et standarddøgn. – Da kan jeg tro at «nå er jeg frisk» og «nå har det gått over», sier hun. De Non24-erne som er produktive, er de som går «free run», ifølge Adams. De får ikke de psykiske problemene, og noen er i arbeid. – IT er en vinner. Jeg jobbet der selv. Og oversetteryrket passer. Spesielt innen informasjonsteknologi er det muligheter, fastslår Lena Adams. Tidligere diagnose Det hun først og fremst håper å oppnå med å snakke mye om Non24, er å sørge for at helsevesenet lærer seg at syndromet finnes og klarer å stille diagnosen så tidlig som mulig. – Håpet er at de unge finner det ut veldig tidlig så de kan velge utdan- ning ut fra det og kan jobbe selvsten- dig, sier hun. Non24 skal i hvert fall kunne fastslås i tolvårsalderen. Støttegruppen som hun engasjerer seg i – Sighted Non24 – karakterise- rer hun som et positivt initiativ: – Vi får inn foreldrene i gruppen. Når foreldrene ser hvordan det fungerer, legger de til rette for deg.
Georg Mathisen Tekst og foto
Lena Adams kaller dagens forsøk på å løse Non24 med søvnhygienetiltak, for tortur. En gang drev hun IT-firma i Alaska – fra en hytte uten innlagt vann eller internett. Nå er hun tilbake på Mo og prøver å lære verden om en døgnrytmeforstyrrelse som de færreste kjenner til. Noen påstår til og med at Non24 ikke rammer seende i det hele tatt. Det har mange navn. Ikke-24-timers søvn-våkenhetssyndrom. Frittløpende døgnrytme. Hypernychthemeralt syndrom. N24SWD. Men Lena Adams og gruppene hun engasjerer seg i og sammen med, snakker gan- – Det er ikke en søvnforstyrrelse – det er en døgnrytmeforstyrrelse, sier hun. – Jeg sover veldig godt. Antagelig er det «mesterklokka» i hjernen som ikke går som alle andres. Den som styrer alle kroppsfunksjonene – for- døyelse, temperatur, immunsystem og celleregenerering. Selv tror hun at det dukket opp da hun druknet som treåring og hjernen ske enkelt om Non24. Mest blant blinde
14
SOMNUS NR 1 - 2021
Lena Adams kaller dagens forsøk på å løse Non24 med søvnhygienetiltak, for tortur.
«Du er så lat» Selv fikk hun høre da hun var ung at «du er så lat». – På skolen mente lærerne at jeg brukte stoff. Jeg skjønner ikke hvor- dan jeg skulle hatt råd til det … Men jeg var bestandig så sliten da jeg gikk på ungdomsskolen, forteller hun. Hun klarte ikke å gjennomføre videregående skole hjemme på Mo. Så begynte hun på videregående i Nesna i stedet. – Alle lærerne der var utdannede spesialpedagoger. Jeg fikk ikke ført fravær, jeg måtte bare levere alt og være på prøvene. Da gikk jeg fra å være en veldig dårlig elev til å være en topp elev. Der tok de meg inn som jeg var, sier hun. – Det skulle jeg ønske at legene også gjorde …
– Bedre i USA Diagnosen fikk hun i USA som 24- åring. Hun er full av lovord om helsevesenet der sammenlignet med det norske. – Det var så enkelt å få hjelp der. Jeg opplevde helsetilbudet som bedre. De har en biologisk forståelse av men- nesket – ikke en forståelse som er så psykologisk at det grenser til det reli- giøse. De forholder seg til det viktig- ste: Vitenskapen, sier hun. Når medlemmene i Sighted Non24 blir spurt, sier de at du skal gå til en ekspert og få diagnosen. En ekspert på døgnrytmeforstyrrelser, ikke på søvnforstyrrelser. Med diagnose fra Alaska og bolig på Mo i Rana er Lena Adams selv et godt bevis på ett poeng som hun trek- ker frem når noen mener at det er bare blinde som rammes av Non24: –
Sånn som vi lever her oppe, med mørketid, er det rart at de mener at døgnrytmen er så mye avhengig av lys! sier hun. Sammen minst én dag Nå forteller hun hvordan kjæresten har akseptert døgnrytmen hennes. Det er ikke enkelt å være i et forhold når de ikke kan møtes og være våkne samtidig. – Rådet som jeg fikk, er at du står opp én dag i uken uansett. Jeg har gjort det på søndag, og så gjør vi noe han liker. Nå under koronaen har vi vært mer sammen uavhengig av det, men det er et veldig godt råd, sier hun. – Men de fleste med Non24 er single og ser ikke for seg at de blir noe annet. Måltidene hennes følger heller ikke
15
SOMNUS NR 1 - 2021
24-timersdøgnet. Hun spiser når hun er sulten. Kjæresten lager mye mat, men hun er ikke så flink til å spise den. Spis før sengetid – Det som er viktig, og som ikke er det samme som for andre, er at du spiser før du legger deg, sier hun. Det er for å få nok søvn uten å våkne før du er utsovet av at du er sulten. – Og det som har revolusjonert mitt liv, er at jeg har begynt å drikke kaffe med sukker om morgenen. Med leng- re søvnperiode trenger jeg å få opp blodsukkeret med én gang. Alkoholisme er et annet problem som mange sliter med sammen med Non24. Du drikker deg så full at du sovner. Det prøvde Lena Adams noen ganger i tenårene. Men mange fort- setter å prøve og ender opp med alkoholproblemer. Nå som hun følger døgnrymen til
kroppen sin, mener hun at hun får det beste av alle verdener. Stillhet om natten, nordnorske sommernetter der hun kan gå ut og fotografere, arbeids- ro, muligheten til å lese – og så shop- ping og sosialt liv når hun er på en dagrytme. – De som har forsinket søvnfase- syndrom, kan jobbe med fast arbeids- tid, men de opplever aldri det å stå opp klokken seks. Det er herlig når det skjer. Det tristeste er å stå opp elleve om kvelden. Det er deprime- rende, sier hun. Selv har hun ikke noe problem med søvnkvaliteten i det hele tatt. Som sagt: Non24 er en døgnrytmeforstyr- relse; ikke en søvnforstyrrelse. Det som avgjør søvnkvaliteten, er helt andre ting. Bor du i etasjen under en barnefamilie, så kan du sove dårlig om dagen uansett om du har Non24 eller ikke. Verre er det nå som noen land har
hatt portforbund: Lena Adams fortel- ler for eksempel om hvordan pasien- ter i Frankrike ikke har fått lov til å gå ut og handle i våkentiden sin. Håper på forskning Nå håper Non24-pasientene at noen vil forske på dem. Det mangler kunn- skap og forskning om temaet, blant annet fordi de er en liten gruppe. – Det vi vil, er at hvis noen kommer til legen, skal legen vite hva det er. Så folk slipper å slite. Så de kan til- passe livene sine og oppleve bra helse. Det de tilbyr oss i dag, er tor- tur! erklærer hun. – Jeg skjønner at det er vanskelig for folk å forstå Non24, fordi det er fjernt fra egen virkelighet. Men ver- den var ikke laget for at vi skulle være bønder alle sammen. Søvn er veldig mye mer enn 8+16 timer!
Mennesket er ikke laget for at alle skal sove og stå opp som bønder, konstaterer Lena Adams.
16
SOMNUS NR 1 - 2021
Sleep and Respiratory Care
DreamWear family Mask Portfolio
Buy online: philips.no/shop
DreamWear Nasal
DreamWear Gel Pillow
DreamWisp
DreamWear Full Face
KORONA
SØVN hjelper koronavaksinen S over du godt i dagene før og etter koronavaksinen, så er det mer sannsynlig at den virker somden skal. God søvn kan også beskyttemot selve koronaviruset.
nå, er at effekten av vaksinen kan være avhengig av hvordan du sover i dagene før og etter vaksinering. – Du bør prioritere å sove godt før og etter. Det er lett å si, og de som sliter med å sove, blir bare enda mer stres- set av å høre sånt. Men de som ikke prioriterer å sove – de som ikke har søvnproblemer, men som lar være å sove nok – de bør prioritere søvnen rundt vaksinasjonen, fastslår han. Det bygger han på data fra vaksiner mot influensa og mot hepatitt. Der har det vist seg at de som sover lite eller ingenting, opplever at vaksinen ikke er like effektiv. – Det er nok en ting som bare understreker at det å sove, er viktig, ifølge Bjorvatn. Søvn som bivirkning Han kan ikke si noe om hvor grensen går og hvor mye kortere søvnen må være før det gir utslag. Men jo større forskjell mellom søvnbehovet og det du faktisk sover, jo større er risikoen. Søvn kan også være en bivirkning av vaksinen. Det er logisk: En vaksine kopierer deler av den samme effekten som den sykdommen du vaksineres mot. Hvis du får influensa eller en annen infeksjon, så reagerer kroppen med å gjøre deg trøtt og sliten slik at du sover lenge. Vaksinen gir mye
mildere symptomer enn sykdommen, men du kan bli litt syk på samme måte som av en infeksjon og dermed sove mer. Risiko ved søvnapné – Vi har også fått høre at noen som har fått covid-19, rapporterer at de sover dårligere og mindre. Det er jo naturlig at hoste, feber og smerter gir dårligere og mindre søvn. Selv om de fleste sover mer ved infeksjoner, så sover de ikke bedre. Ikke når de hos- ter annethvert sekund. Det blir litt som søvnapné, når du hele tiden har problemer med pusten, sier Bjorvatn. Internasjonale studier peker på at søvnapné kan gi økt risiko for koro- na, men pasienter med søvnapné står ikke på listen over risikogrupper. – Den listen justeres hele tiden. Faren er sannsynligvis størst for dem som har udiagnostisert søvnapné eller ubehandlet søvnapné, understreker Bjørn Bjorvatn.
Tekst og foto: Georg Mathisen
Forskernes verden er full av studier om covid-19 og søvn. Men hvis du skal finne ut hvorfor bedre søvn kan hjelpe deg både å unngå å bli syk og å få effekt av vaksinen, så må du se på mer generell forskning: – Det er noen studier som ganske overbevisende viser at søvn og immunforsvar påvirker hverandre. Det er kanskje ikke så ulogisk, mener Bjørn Bjorvatn – professor ved Universitetet i Bergen og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. – Det å sove lite og dårlig øker risikoen for at du er mot- tagelig for bakterier og virus, at du blir syk og at forløpet er mer alvor- lig. Dermed er det naturlig å tenke seg at det samme gjelder for covid-19. – Det er spennende, og det er gjort stu- dier som ikke er publisert ennå. Men vi ser sammenheng mellom søvn og infeksjoner: De som sover lite og dårlig, har høyere risiko enn de som sover godt, konstaterer Bjorvatn. Sov før vaksinen! Det andre som er spennende akkurat
18
SOMNUS NR 1 - 2021
De som har søvnapné, men ikke har fått behandling for den, løper antageligvis større risiko for å bli alvorlig syke av koronaviruset, ifølge Bjørn Bjorvatn. (Arkivfoto)
Frykter ikke narkolepsi fra covid-vaksine
Selv om de inneholder noen av de samme stoffene som Pandemrix, er det lite sannsynlig at covid-vaksinene fører til at noen får narkolepsi som bivirkning. Det er Emmanuel Mignot, som leder søvnsenteret på Stanford-universitetet og ses på som en av verdens fremste eksperter på narkolepsi, som beroliger. Han har skrevet innlegg i Journal of Clinical Sleep Medicine sam- men med barnelege og vaksinespesialist Steve Black. – Siden koronavaksinene også rulles ut raskt, har risiko- en for at noe lignende kunne skje, blitt tatt opp, peker Mignot og Black på. Det samme stoffet som var der for å forsterke virkestoffet i Pandemrix kan bli brukt i koronavaksinene. Men andre vaksiner med samme stoff har ikke økt narkolepsifaren, og det er lite sannsynlig at det er derfra bivirkningen kommer, ifølge forskerne. Legevitenskapen har lært litt av svineinfluensavaksine- ringen. Blant annet at denne influensatypen og infeksjo- ner i de øvre luftveiene kan utløse narkolepsi. Dessuten viste det seg at legene ikke var i stand til å behandle narkolepsien godt nok, og byråkrati gjorde det vanskelig for pasientene å få den beste behandlingen. – Dette kan ha vært den største feilen av alle, siden rask behandling har en enorm effekt på barnas langsiktige prognose, skriver Mignot og Black.
Emmanuel Mignot ser på det som lite sannsynlig at covid-vaksinene fører til narkolepsi.
19
SOMNUS NR 1 - 2021
Nye doktorgrader innen søvn
Tidsskriftet søvn har nettopp kommet ut med nr 1 2021 og det har mye spennende lese- stoff om søvn. Tidsskriftet utgis av SovNo.no på Haukeland. Blant annet har de oppsummert alle doktorgrader om søvn siden oktober i fjor. Fra oktober 2020 frem til januar 2021 har det vært åtte disputaser innen søvnfeltet. Spennvidden i tema er stor, og søvn i hele livsløpet er forsket på. Fra søvn hos barn født ekstremt prematurt til søvn i psykia- trien og søvn hos eldre pasienter med demens. Det skriver rådgiver Tom Willy Aasnæs som har oppsummert doktorgradene i siste utgave av tids- skriftet SØVN som utgis av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdom- mer på Haukeland. Tidsskriftet og flere tidligere utgaver kan du lese her Effekt av lysbehandling på søvn hos demente sykehjemspasienter Søvnproblemer er svært vanlig hos personer med demens, og spesielt blant dem som bor på sykehjem. Lys påvirker døgnrytmen og er avgjø- rende for regulering av søvn-våken- hets-syklusen. Denne avhandlingen viser at økt eksponering for lys på dagtid (Bright Light Treatment/BLT) er en lovende tilnærming for å bedre søvn hos personer med demens i sykehjem. Gunnhild Johnsen Hjetland Ph.d. fra Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Psykolog og Forsker ved Avdeling for helsefremmende arbeid, Folkehelseinstituttet Astrocytters rolle ved søvn og drenasje av avfallsstoffer i hjernen Tidligere søvnforskning har fokusert på nevroner i hjernen. Studier har i den senere tid også antydet at astro- cytter, som er stjerneformede gliacel-
både sovemedisiner og beroligende medisiner. Funnene i denne avhand- lingen indikerer at eksponering for veitrafikkstøy på nattestid kan øke risikoen for symptomer på insomni. Kandidaten fant et høyere soveme- disinbruk på sommeren enn i resten av året, noe som kan skyldes mer hørbar trafikkstøy da det er vanlig å ha soveromsvinduet åpent når været er varmt. Jorunn Evandt Ph.d. fra Institutt for helse og sam- funn, Universitetet i Oslo, Master i nevrovitenskap Forsker ved Avdeling for miljø og helse, Folkehelseinstituttet Forskning har vist god effekt av mør- keterapi ved bipolar lidelse og opp- dagelsen av den blålysfølsomme dagslysreseptoren i øyet har gitt muligheter for en virtuell mørketera- pi. Blokkering av de blå bølgeleng- dene i lyset skaper et fysiologisk mørke for hjernen, og er en mer Blåblokkerende briller og bipolar mani praktisk behandlingsmetode enn full- stendig mørke. Henriksen undersøkte om blåblokkerende oransje briller som tilleggsbehandling ved mani hadde effekt sammenliknet med pla- cebo (klare briller), og resultatene viste at pasientene i blå-blokkerings- gruppen fikk en svært rask bedring av mani-symptomer, sammenliknet med placebo-gruppen. Tone Elise Gjøtterud Henriksen Ph.d. fra Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen Psykiater og Overlege ved Valen Sjukehus Livskvalitet, psykisk helse og medisinsk komorbiditet hos pasienter som fikk narkolepsi type 1 etter Pandemrixvaksinen Etter vaksinasjonskampanjen i 2009 med Pandemrix, økte forekomsten av narkolepsi type 1 i Norge. Også små barn var blant de berørte. I sitt arbei- de har Nordstrand undersøkt fenoty-
ler som omgir nervecellene i hjernen også er viktige for søvn, våkenhet og drenasje av avfallsstoffer. I sitt dok- torgradsarbeid har Bojarskaite under- søkt søvnen hos sovende mus ved hjelp av to-foton lasermikroskopi av hjernen. Funnene i avhandlingen viste reduserte kalsiumsignaler i astrocyttene under søvn sammenlig- net med når musene var våkne. Samlet sett danner resultatene i avhandlingen grunnlag for ytterligere studier som potensielt kan identifi- sere nye behandlingsstrategier for søvnforstyrrelser og nevrodegenerati- ve lidelser som for eksempel Alzheimer's sykdom. Laura Bojarskaite Ph.d. fra Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Mastergrad i Farmasøytisk vitenskap Postdoktor ved Universitetet i Oslo Nattlig trafikkstøy: insomni og sovemedisiner Eksponering for veitrafikkstøy er et folkehelseproblem fordi det kan påvirke søvn og helse, som hjerte- og karsykdom, fedme, diabetes og kreft negativt. I sin avhandling har Evandt undersøkt sammenhengen mellom veitrafikkstøy på nattestid og symp- tomer på insomni og bruk av sove- medisiner. Videre undersøkte hun grad av samsvar mellom selvrappor- tert og registerbasert medisinbruk for
20
SOMNUS NR 1 - 2021
pen til pasienter i Norge som utviklet narkolepsi type 1 etter svineinfluensae- pidemien og Pandemrixvaksinen. Hun hadde hovedfokus på helserelatert livs- kvalitet, psykisk helse og komorbide sykdommer, spesielt overvekt og fedme. I sitt arbeid fant kandidaten at helserela- tert livskvalitet ble svekket tidlig i opp- følgingen, men det var en forbedring i helserelatert livskvalitet etter to års opp- følging. Videre fant hun en høy fore- komst av symptomer på redusert psy- kisk helse, spesielt depresjon og sosial angst. Omtrent halvparten av pasientene som inngikk i Nordstrands arbeid hadde komorbide medisinske sykdommer. Arbeidet hennes fremhever viktigheten av å gi pasienter med narkolepsi en tett individuell oppfølging for å forhindre komorbiditet og sekundære komplika- sjoner, samt å muliggjøre bedre behand- ling og forbedre helserelatert livskva- litet. Sebjørg Elizabeth Hesla Nordstrand Ph.d. fra Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Nevrolog og Lege ved barneavdelingen Ullevål, Oslo Universitetssykehus Kvinner med angst eller depresjon i svangerskap og etter fødselen er under- diagnostisert og underbehandlet, og det er derfor viktig å avdekke risikofaktorer for disse lidelsene i denne perioden. Kandidaten undersøkte om insomni i svangerskapet var en risikofaktor for angst og depresjon i disse ukene. Osnes konkluderer med at det er viktig at hel- sepersonell er klar over at gravide kvinner med insomni har økt risiko for å ha angst og depresjon i svangerskapet og for å utvikle angst og tvangssympto- mer etter fødselen. Framtidig forskning bør vektlegge om ikke-medikamentell behandling av insomni i svangerskapet fører til lavere forekomst av insomni, ngst og depresjon i svangerskap og den Søvn, angst og depresjon hos gravide og barselkvinner
Lenger ventetid for andre sykdommer Innenfor somatiske sykdom- mer økte ventetiden fra 61 til 65 dager og andel frist- brudd gikk opp fra 2,4 til 7,7 prosent i 2020. Litt flere enn 1,9 millioner pasienter ble behandlet ved somatiske sykehus i 2020, det er en nedgang på 3,5 prosent fra 2019. Ventetiden var stabil i psykisk helsevern og TSB (Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser) og andel fristbrudd økte for TSB og psykisk helsevern for voksne. Dette viser tall som er rapportert fra spesialis- thelsetjenesten til Norsk pasientregister for 2020. Lavere vekst i Fritt behandlingsvalg Det er fortsatt vekst i antall pasienter som benytter seg av godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg, men veksten er lavere sammen- lignet med tidligere år. Om lag 17 800 pasienter benyt- tet seg av ordningen i 2020, omkring 2000 flere pasienter sammenlignet med 2019. Til sammenligning var veksten i antall pasienter fra 2018 til 2019 på om lag 7000. Dette viser en ny rapport fra Helsedirektoratet. Gjennom godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg kan private tilbydere, også de uten avtale med et regionalt helseforetak, godkjennes som leverandør av spesifikke helsetjenester. En pasient kan velge å få behandling hos disse så lenge leverandøren er god- kjent gjennom ordningen, og pasienten har rett til nød- vendig helsehjelp i spesialis- thelsetjenesten. Helsedirektoratet utarbeider hvert år statusrapporter for ordningen.
Søvnproblemer hos barn født ekstremt prematurt
Kristine Stangenes har i sitt doktor- gradsprosjekt undersøkt søvnvaner og forekomst av søvnproblemer i en nasjo- nal populasjon med to kull barn født ekstremt prematurt sammenlignet med barn som er født til termin. Studiene viser at barn født ekstremt prematurt har høyere forekomst av søvnproblemer i barndommen, og har andre søvnvaner ved 11 års alder enn barn født til ter- min. Hun fant også at søvnproblemene hos barna født ekstremt prematurt er assosiert til både nevrologiske funk- sjonsnedsettelser, psykiske vansker og lungehelse. Resultatene gir nyttig infor- masjon med tanke på oppfølging av for tidlig fødte barn. Kristine Stangenes Ph.d. fra Klinisk Institutt 2, Universitetet i Bergen Barnelege og Overlege ved Avdeling for helseregisterforskning og utvikling ved Folkehelseinstituttet Hvordan påvirker nattesøvn atferd neste dag hos pasienter ved et psykiatrisk sykehus? Tilstrekkelig med søvn er viktig, og søvnforstyrrelser kan ha flere negative helsemessige konsekvenser, men det er lite kunnskap om hvordan søvnforstyr- relser påvirker atferden neste dag hos pasienter i en psykiatrisk avdeling. Han undersøkte sammenheng mellom søvn om natten og oppvåkningsproblemer samt kognitiv funksjon hos psykiatriske pasienter med forsinket søvnfaselidelse, og fant at mange pasienter hadde pro- blemer med å våkne, selv med en svært kraftig alarm. Pasienter med forsinket søvnfaselidelse presterte dårligere på kognitive tester om morgenen enn om kvelden. Kandidaten konkluderer med at søvnlengde og variasjon i søvnlengde mellom to netter er relatert til pasienters atferd neste dag og at funn i studien kan ha betydning for hvordan man behand- ler ved forsinket søvnfaselidelse, og hvordan man legger opp behandlingen ved psykiatriske akuttposter. Knut Langsrud, Ph.d. fra Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Psykiater og Konstituert avdelingssjef for psykiatrisk akutt og mottaksfunksjoner ved St Olavs hospital
nærmeste tiden etter fødsel. Rannveig Storaune Osnes Ph.d. fra Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Psykiater og Overlege ved DPS Ålesund poliklinikk
21
SOMNUS NR 1 - 2021
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37Made with FlippingBook Publishing Software