søvnforeningen
2 20 21
e-blad
Sukker skader søvnen
Det begynte med at Bente Josefsen ble sukkeravhengig. For mye sukker og kos om kveldene er spesielt uheldig for søvnkvaliteten, mener hun. For det søte liv ødelegger nattesøvnen, både innsoving, at man våkner om natten eller at man ikke kommer inn i noen dyp søvn. 22
Advarer: Ikke bruk Philips CPAP-er!
Du kan ikke ta igjen en våkenatt 6
4
)WJM PN OBUUFO WS PQQMB HU PN EBHFO
,PNGPSUBCFMPHFGGFLUJW
4WOBQOÏTLJOOFSQBTTFSGPSEFBMMFSGMFTUFTPNIBSNJME UJMNPEFSBUHSBEBWTWOBQOÏ4LJOOFSFSPHTÌFUHPEU BMUFSOBUJWUJMEFTPNIBSBMWPSMJHHSBEPHIBS VUGPSESJOHFSNFEÌCSVLF$1"1 .BOHFCSVLFSFTMJUFSNFEÌWFOOFTFHUJMÌCSVLF$1"1 PHFUUFSMFWFMTFOFSMBW&OTWOBQOÏTLJOOFPQQMFWFTBW NBOHFÌWSFFOLMFSFÌCSVLF%FOHJSGSJIFUFOGSB TMBOHFSPHNBTLFS TBNUJEJHTPNMVGUWFJFOF ÌQOFT QÌ FOOBUVSMJHNÌUF .BOHFUSPSBUNBOTFMWNÌCFUBMFIFMFLPTUOBEFOGPSFO TLJOOF NFOTMJLFSEFUJLLFMFOHFS4LJOOFCFIBOEMJOH UJMCZTQÌMJLMJOKFTPNCFIBOEMJOHNFE$1"1
)BSEVTQSTNÌMPNCFIBOEMJOHNFETWOBQOÏTLJOOFS 5BLPOUBLUNFEPTTQÌUFMFGPO
-ZTBLFS 1PTUCPLT 4PNOP.FE /PSEJD "# &QPTU JOGP!TPNOPNFE 5MG XXX TPNOPNFE DPNOP OP
Forskjellsbehandling i helse-Norge Vi ser det gang på gang! Forskjellsbehandlingen. Pasienter behandles forskjellig fra helseregion til helseregion, fra sykehus til sykehus, til ogmed fra avdeling til avdeling på samme sykehus. Og fastleger sier en ting ett sted og noe annet et annet sted. Stadigmer finansiering og ansvar flyttes over til de regionale helseforetakene. Omvi synes Helfo var vanskelig, blir det neppe enklere i de fire regionale helseforetakene. Overgangen fra blå resept betalt avHelfo til H-resept betalt av de regionale helseforeta- kene har vist seg å bli veldig vanskelig. De nye H-reseptene må skrives ut av nevrolog i spesialisthelsetje- nesten. Det holder ikkemed en nevrolog i privat praksis. Da blir det store forskjeller i forhold til hvor du bor, omdet er gode nevrologer i nærheten. Det samme g jelder insomni somer et økende problem for veldigmange. Fastlegen kan skrive ut sovemedisiner,men det somvirkelig har vist seg å hjelpe, er kognitiv adferdsterapi.Med unntak avOslo og Bergen Søvnsenter, er det bare noen få klinikker somtilbyr adferdsterapi. Alle somtrenger det, burde få dette tilbudet på nett, betalt av staten.Men det får de ikke. Fastleger og sykehus gir forskjellige beskjeder omkjørenekt og sertifikat når du har fått diagnose søvnapnémedmer enn 15 pustestopp i timen. Reglene er uklare, og det er uenighet om hvordan de skal tolkes. Forskjellene blir endamer tydelige når det g jelder den store gruppen somstrevermed søvnapné. Noen steder er ventelistene endeløse. Noen sykehus har lang ventetidmellomsøvnunder- søkelsen der du får en diagnose somkan være dødelig og du får utlevert CPAPogmaske. Andre steder får dumed deg CPAPog maske samme dag. Noen søvnavdelinger er kjempeflinke til å la pasientene prøve seg frem for å finne denmasken sompasser aller best. Andre bare deler ut enmaske somdemener passer og skal du prøve fleremasker,må du gå hele rundenmed henvisning og venteliste til søvnavdelingen for å få en nymaske. Noen steder er sykehusene flinke til å holde kurs og sørge for at nye søvnapnépasienter får lære åmestre CPAPogmaske. Noen få steder deler bare utmaskin ogmaske og ønsker lykke til. Noen sykehus lar kvinner få CPAPberegnet for kvinner. Andre sykehus tar bare inn standardmodellen og gir den til alle. Vi som drifter Facebookgrupper for søvndiagnoser ser pasienthistoriene om forskjellene i helsetilbudet. Nå foran ferien, ser vi det på utstyr til CPAP. Noen får 12 volt omformer til camping- vogn og båt uten noen vanskeligheter. Andre får det ikke. Noen har fått batteriløsning og noen veldig få har fått reise-CPAP. Det burde være likt for alle,men behandlings- hjelpemiddelsentralene er underlagt en av de fire regionale helseforetakene og de lokale helseforetakene (les sykehusene) har egne budsjetter og budsjettansvar. Det er ikke enkelt –men det går ut over pasientene! Marit Aschehoug Redaktør
bladetsomnus@gmail.com Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnforeningen Utkommer som digitalt e-blad fire ganger i året. ISSN 2535-7204 Nr 4 kommer også som papirutgave til alle medlemmene. Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen, Bengt Røsth. Styret i Søvnforeningen: Leder: Pål Stensaas Nestleder: Knut Bronder Sekretær: Marit Aschehoug Styremedlem: Marita Bjerke Styremedlem: Turid Høe SOMNUS Varamedlemmer: Torunn Figenschou, Arild Sørensen, Ragnhild Storbakken, Tom Ørbech. Annonser:
Annonsebestilling: Jannicke Isaksen: jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40. Annonsepriser:
1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale. Neste nummer kommer ca 30/9 2021. Siste frist for manus og annonser 23 september 2021. Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeningen 2021: Hovedmedlem 350 kroner. Familiemedlem 350 kroner for ett medlem og 55 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedlem privat: 500 kroner eller mer. Støttemedlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg inn på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjonell frihet, Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens øvrige regelverk.
3
SOMNUS NR 2 – 2021
Ikke bruk dem! Philips advarer mot egne CPAP-er: H ar du CPAP fra Philips?Ta kontaktmed legen din, og ikke bruk den før du har snakketmed legen. Skum i maskinene kan være skadelig. Bare splitter nye DreamStation 2 er trygg.
tikler. Så kan disse partiklene komme inn i luftstrømmen i maskinen og dermed inn i luftveiene eller svelget til brukeren. Skummet kan også avgi gasser som kan gå samme veien. Puster du inn eller svelger disse stof- fene, risikerer du hodepine, irritasjon, betennelse, luftveisproblemer og i verste fall forgiftning eller kreft- fremkallende effekter. Hvis du gjør rent med for eksempel ozon – som du er anbefalt å ikke gjøre, men mange gjør det likevel – kan nedbrytingen av skummet bli forverret. Det samme kan varme og høy fuktighet der du oppbevarer CPAP-en. Resultatet er at Philips har gått ut med en sikkerhetsmerknad i Europa og en tilbakekalling i USA. Forskjellen henger bare sammen med forskjellig språkbruk og forskjellig juss. Repareres eller byttes – Enten må CPAP-en repareres på den måten at det gamle skummet tas ut og erstattes med en ny type skum, eller så må du bytte hele maskinen med en ny, fastslår Klink. Problemet er at det har for mange maskiner i bruk til at Philips klarer å bytte alle med en ny. Og en repara- sjon krever godkjennelser fra helse- myndighetene som tar tid å få. Med medisinsk utstyr går det ikke an å
bytte ut en komponent med en annen uten at det er godkjent. Usikker tid – Vi vil gjøre dette så fort som mulig, og vi er i dialog med myndighetene og arbeider sammen for å finne den raskeste måten å gjøre dette på. Men jeg kan ikke gi noe tidspunkt ennå. Akkurat nå arbeider vi hardt for å få all informasjon oversatt til hvert enkelt språk slik at vi kan støtte klinikere og leger, sier Steve Klink. Hverken han eller Philips i Norge kan oppgi noe antall på hvor mange norske pasienter som bruker de aktu- elle modellene. Advarselen gjelder blant andre Dreamstation og Dreamstation Go, men ikke Dreamstation 2, som ble lansert tidli- gere i år. CPAP-er fra Resmed og andre produsenter er ikke berørt: De bruker ikke dette lyddempende skummet. Kontakt legen Norske helsemyndigheter klarer ikke å gi noe nøyaktig svar ennå på hva som skjer med de brukerne som har Philips-CPAP-er. Men foreløpig er meldingen: Henvend deg dit du har fått CPAP-en utlevert – eller til legen din. Blant alle etatene i helsevesenet er det Sykehusinnkjøp som er kommet lengst i å kunne fortelle hva som vil
Tekst: Georg Mathisen
– Enten må den repareres eller erstattes. Slutt å bruke den inntil du har vært hos legen, ber Steve Klink. Han er sjef for presseavdelingen i Philips-konsernet. Nå må han hånd- tere problemer med millioner av CPAP-er og BiPAP-er som kan gi helseproblemer. Globalt er det snakk om tre–fire millioner maskiner. Legen vet best Som vanlig når leverandører tilbake- kaller eller sender ut advarsler mot sine egne produkter, så er Philips føre var. Det er ikke sikkert at du får hverken skader eller alvorlige bivirk- ninger av å bruke dem. Men Klink går likevel så langt som til å råde brukerne til å sove uten CPAP helt til de har spurt legen. – Vi kjenner ikke den eksakte histori- en til hver enkelt pasient. Det gjør legen din. Derfor må vi bare være veldig trygge og si at du må slutte å bruke den til du har vært hos legen. Legen kjenner helsen din og kan vur- dere om fordelen er større enn den potensielle risikoen. Vi på vår side må arbeide ut fra den verst tenkelige muligheten, sier Klink til Somnus. Det Philips har oppdaget, er at skum- met som skal redusere lyden i maski- nene, kan bli brutt ned til mindre par-
4
SOMNUS NR 2 – 2021
Dreamstation Go er blant Philips-modellene som brukerne får beskjed om å la stå til de har snakket med legen. (Foto: Philips)
Gjelder disse modellene: Advarselen gjelder alle maskiner av disse modellene som er produ- sert før 26. april 2021: E30 Dream Station ASV, ST, AVAPS, CPAP, Auto CPAP, BiPAP System One ASV4, Q series C Series ASV, S/T, Avaps Omnilab Advanced Plus Dream Station Go Dorma 400, 500 CPAP REMstar SE Auto CPAP Trilogy 100, 200 Ventilator Garbin Plus, Aeris, Lifevent Ventilator A-Series BiPAP Hybrid A30, A40, V30 Auto, Hybrid A30 Disse modellene er ikke berørt: Trilogy Evo, Evo OBM, EV300, 202 BiPAP A40 EFL, A40 Pro M-Series Dream Station 2 Omnilab Dorma 100, 200, REMstar SE Alle oksygenkonsentratorer, produkter for å levere medisin gjennom luftveiene og produk- ter som åpner luftveiene.
skje. Sykehusinnkjøp er – som nav- net sier – selskapet som kjøper inn utstyr, legemidler og tjenester på vegne av alle helseforetakene i Norge. – Sykehusene vil håndtere tiltak og eventuelle utskiftinger. De pasientene dette gjelder, må forholde seg til sitt sykehus, forteller kommunikasjons- rådgiver Aslak Ballari etter en sjekk. Ifølge Sykehusinnkjøp er det bare et fåtall slike maskiner som er kjøpt inn, ved spesielle tilfeller på enkelte sykehus. Helse Vest og Helse Nord, som delte ut Philips-maskiner tidligere, slutter seg til det som Sykehusinnkjøp sier: Det er neppe mange slike maskiner i bruk nå, og du som har en, må for- holde deg til sykehuset. Legemiddelverket er tilsynsmyndig- heten for medisinsk utstyr i Norge. – Vi overvåker situasjonen sammen med europeiske myndigheter, sier Nikolai Meldre Nordby, som er råd- giver for medisinsk utstyr. Han viser ellers til Philips: – Det er produsenten som er ansvar-
lig for at tiltakene beskrevet i advar- selen gjennomføres. Vi er i løpende dialog med produsenten om omfanget i Norge og følger prosessen nøye, sier Nordby. Han fastslår at pasienter skal hen- vende seg der de har fått utlevert utstyret, eventuelt til legen sin. Hverken Helsedirektoratet, Legemiddelverket, Sykehusinnkjøp eller helseforetakene vet hvor mange av de aktuelle modellene som faktisk er i bruk i Norge. Ingen av dem kan heller svare på spørsmålet om det finnes mange nok tilgjengelige CPAP-er slik at Philips-brukerne kan få en ny. De forskjellige statlige eta- tene svarer ikke på spørsmål om hvor lenge det tar å få nye maskiner eller om brukere som kjøper CPAP med sine egne penger for å få hjelp raskt nok, får refundert kjøpesummen. Daglig leder Knut Valland i Resmed, som har leveringsavtalen for hele landet i dag, mener at utfordringene til Philips ikke kommer til å påvirke Resmeds evne til å levere maskiner.
5
SOMNUS NR 2 – 2021
FORSKNING
Du kan ikke kompensere for en våkenattmed å sove lenge natten etter. Ny, norsk forskning viser hvordan søvn er avg jørende for å tømme hjernen for avfallsstoffer.
Du kan ikke ta igjen en
våkenatt Tekst og foto: Georg Mathisen
av avfallsstoffer. Alt som produserer energi, produserer også avfallsstoffer. Dem er du avhengig av å kvitte deg med. Hvis du har dårlig evne til å kvitte deg med avfallsstoffer, vil det potensielt kunne skade hjernen, for- klarer han. Det er der søvnen kommer inn i bildet. Det er mens du sover at du skiller ut disse avfallsstoffene. Forskningen er viktig for å forstå hvordan du utvikler demens, og også for å lære mer om problemer etter skader og sykdom. Medisin og matematikk – Derfor var spørsmålet vårt: Hvordan påvirker absolutt søvn- mangel denne evnen til å kvitte seg med stoffer? spurte Eide og forsker- kollegene hans. Han har hatt med seg både matemati- kere og statistikere i tillegg til klini- kerne: Dette er forskning der hverken legen eller matematikeren kommer noen vei uten samarbeid.
Universitetet i Oslo, Rikshospitalet og Simula Reseach Laboratory har samarbeidet om forskningen. Den bygget på forskningen som var gjort på dyr tidligere og som viste at utskillelsen av avfallsstoffene er min- dre helt uten søvn. Så har forskerne brukt et kontraststoff – det samme som brukes når du skal ta et MR- bilde – og sett på hvordan dette kontraststoffet skilles ut hos dem som sover over natten og hos dem som ikke gjør det. Kommer ikke tilbake – Vi fant at dette stoffet blir dårlig utskilt fra hjernen hos dem som ikke sov, forteller Eide. Forskerne undersøkte 35 forskjellige regioner i hjernen og klarte å få resultater for hver enkelt region. Det var ingen tvil om at de som går gjennom en natt helt uten søvn, skil- ler ut mye mindre enn dem som sover. – I neste omgang tenkte vi at «dette
– Dette er helt nye funn. Det er første gang vi ser dette på mennesker, for- teller Per Kristian Eide. Professoren og seksjonsoverlegen på Rikshospitalet har ledet forskningen som har funnet nye svar på hvor viktig søvnen er for å holde hjernen fri for avfallsstoffer. Skilles ut – Det vi har gjort, er å se på hele hjernen, og ikke bare en liten del. Vi har sett på hvordan molekyler skilles ut fra hjernen og hvordan en natt helt uten søvn påvirker utskillelsen av disse molekylene, sier Eide. Han snakker om molekyler. Du kan like gjerne snakke om avfallsstoffer. – Hjernen er en storforbruker av energi. Hjernen bruker en femtedel av det som hjertet pumper ut. Derfor har hjernen også en stor produksjon
6 ‘’
Dette er helt nye funn. Det er første gang vi ser dette på mennesker. Professor Per Kristian Eide
SOMNUS NR 2 – 2021
Per Kristian Eide og kolleger fra Rikshospitalet, Universitetet i Oslo og forskningsselskapet Simula har gjort nye funn om søvn.
blir sikkert kompensert hvis du bare sover godt påfølgende natt». Vi fant ut at det blir det ikke, sier han. Du tar deg med andre ord ikke inn igjen på én natts søvn. – Dette er aldri bevist før, understreker Eide. Forskningen er publisert i Brain, som han beskriver som et veldig tungt tidsskrift. Der fikk den mye oppmerksomhet. – Grunnen til at dette vekker så stor oppsikt, er at vi for første gang har et bevis på hvor- dan søvn påvirker hvordan vi skiller ut stoffer, sier han. Viktig for søvnløse, også Per Kristian Eide forstår at resulta- tene ikke akkurat virker oppmun- trende på dem som sliter med å sove. – Da tenker jeg at det er ekstremt
viktig at vi forstår hvordan hjernen vår fungerer og hvordan søvnen påvirker hjernen. Ny kunnskap er aldri negativt, og denne typen kunn- skap hjelper oss å legge til rette for alle som sliter, sier han. Forskningen fra Oslo har betydning for mer enn avfallsstoffer. Den hjel- per også til å forstå hvordan det går an å forbedre transporten av medisin inne i hjernen. Det kan bli viktig for å utvikle medisin mot narkolepsi, men det kan også føre til muligheten for «medikamentell søvn»: At legen kan gi deg medisiner som gjør noe av det som kroppen gjør når du sover. – Kanskje vi kan gi medisiner mot de negative påvirkningene av å ikke sove. Det er en del av det overordne-
de perspektivet vårt, forteller Eide. Flere funn Han varsler at det kommer flere resultater fra forskningen. Dem kan han ikke si noe om: I forskningens verden er det svært viktig å holde resultatene hemmelig til de er publi- sert i et vitenskapelig tidsskrift. Men det kommer mer. – Vi er ikke primært en søvn- forskningsgruppe. Vi er opptatt av hjernefunksjon, blodårer, gjennom- strømning av stoffer i hjernen og fare for demensutvikling. Når vi har sett på søvn, er det fordi den har så fundamental påvirkning av hjernen og hjernens funksjon, sier Per Kristian Eide.
7
SOMNUS NR 4 – 2018
NORDISK SØVNKONFERANSE
D u er opptatt av hvordan du fungerer i hverdagen – ikke hvor du passer inn på en eller annen skala som legene og forskerne bruker. Nyemetoder prøver å g jøre det lettere å avdekke søvnapné og enklere å finne ut hvordan du har detmed narkolepsi.
Tekst: Georg Mathisen Sjekker
det som betyr noe
kolepsi, forteller at de plages av at de er trøtte på dagtid. Men samtidig for- teller rundt halvparten at de er gene- relt slitne og aldri føler seg uthvilt, og at de har problemer med å tenke, huske, konsentrere seg eller følge med. Mellom hver fjerde og hver tredje sliter også med ustabilt eller dårlig humør. Alt dette er vanskelig å måle på en skala. Likevel snakker også Tomi Sarkanen om en skala for å finne ut hvordan pasienter med narkolepsi egentlig har det. Han arbeider med ICF – WHOs klassifisering av funksjon, funksjons- hemning og helse. Den legger ikke hovedvekten på sykdom og diagnose, men på funksjonsevnen til hver enkelt. – Det er en internasjonal standard for å beskrive og måle funksjonering og funksjonsnedsettelse. Vi har gjort intervjuer basert på dette ramme- verket, og resultatene er på vei, for- teller han. Apné-spørsmål Det å finne ut om du har søvnapné er et annet område der leger og forskere snakker om skalaer, mens pasientene først og fremst vil vite hva som feiler dem og hvordan de kan få behand- ling. Her arbeider Riikka Huhta på universitetet i Helsinki med en ny metode for å avdekke obstruktiv søvnapné. Det hele er en del av doktorgraden hennes. – Du ser hvor viktig dette er når du
ser på trafikkulykker. Nedsatt syn gir deg 1,09 ganger så høy risk for å komme i en ulykke, som gjennom- snittet. Søvnapné og narkolepsi gir deg 3,71 ganger så stor risiko som snittet, sier hun. Derfor har hun prøvd å lage et enkelt verktøy for å sortere ut hvor sann- synlig det er at du har søvnapné. Det har hun brukt på yrkessjåfører – 1095 av dem har svart på spørreskje- ma, og 160 mannlige yrkessjåfører har vært med hele veien og tatt poly- grafi.Løsningen hennes heter Bamsa. Fem spørsmål. B for BMI over 30. A for alder over 50. M for mann. S for snorking minst en dag i uken – og A for apné som noen har lagt merke til på ett eller annet tidspunkt. Falske positive Så er det spørsmål, da, hvor godt den kjappe spørreundersøkelsen virker. 86 prosent av dem som har søvn- apné, svarer ja på fire av de fem spørsmålene, og 100 prosent svarer ja på tre av dem. Problemet er falske positiver: Nesten hver fjerde av de friske sjåførene som ble testet, svarer ja på fire spørsmål – og halvparten av de friske svarer ja på tre spørsmål. – Det er viktig å bringe nye og enkle verktøyer inn i helsesektoren for å forutsi hvor sannsynlig det er at du har OSA, mener Riikka Huhta selv. Om akkurat Bamsa er det verktøyet, derimot, det er forskerne uenige om.
Det var bare to korte presentasjoner i løpet av to hele dager med nordisk søvnkonferanse. Men for pasienter med søvnsykdommer er de to presen- tasjonene et signal om hvordan noen prøver å gjøre hverdagen enklere for dem. Er du våken? – Vi trenger verktøy for å måle virk- ninger som betyr noe for pasienten, konstaterer Tomi Sarkanen. Han er nevrolog på universitetssykehuset i Tampere i Finland. Forskerne snakker gjerne om MWT og ESS. Det første er en test som viser hvor godt du klarer å holde deg våken – det andre er en skala som måler hvor trøtt du er på dagtid. – Det som er viktig for pasienten, er hvordan en sykdomstilstand påvirker livet og hvordan han eller hun opple- ver sykdommen. Det er snakk om MWT (Maintenance of wakefulness test) kontra om pasienten klarer å hode seg våken i klasserommet. Vi vet hva som er viktigst for pasienten. Men det er vanskeligere å måle, sier Sarkanen. – Er pasienten i stand til å gå på skolen eller studere i det hele tatt? Vanskelig å tenke Aller flest av dem som lider av nar-
8
SOMNUS NR 2 – 2021
For den som lider av søvnapné, er det viktigere om du sovner under en forelesning enn hvor du havner på en eller annen skala som legene bruker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Kjeven blir mindre Underkjeven til mennesket blir
kreften sitter, sier Ulla Anttalainen på universitetssykehuset i Turku i Finland. Hun peker på hvordan både alder og BMI gjør det vanskeligere å finne ut av om det er noen sammenheng. Medisin mot trøtthet En ny medisin mot trøtthet gir gode resultater for pasienter med både narkolepsi og søvnapné. Men bivirk- ningene er mange. Det var professor Yves Dauvilliers på universitetet i Montpellier i Frankrike som presenter- te Solriamfetol på den nordiske søvn- konferansen. Medisinen brukes mot trøtthet på dagtid. Ifølge tallene til Dauvilliers rapporterer 40 prosent av narkolepsipasientene og 70 prosent av søvnapnépasientene som har tatt medisinen, at de er normalt våkne på dagtid. Den har forbedret livskvalite- ten og produktiviteten på arbeidsplas- sen, sier han.Blant spørsmålene er pris og bivirkninger. Mer enn en av ti for- teller om hodepine; en av femten for- teller om kvalme og like mange om nedsatt appetitt.
ner. Selv bruker han den som bak- grunn for arbeidet sitt med å trene ansiktet, munnen og tungen som til- tak mot søvnapné: OMT. – Det vi trenger, er å finne pasientene som er motiverte for å gjøre disse øvelsene, fastslo Hrubos-Strøm på den nordiske søvnkonferansen. Nå arbeider han med det europeiske Sleep Revolution-prosjektet, der 37 europeiske forskningsinstitusjoner prøver å forbedre forskning, diagnose og behandling av søvnapné. I første omgang skal han rekruttere 100 pasienter for å prøve treningen i tre måneder. Kreft-tall spriker Henger søvnapné sammen med større risiko for å rammes av kreft? Etter den nordiske søvnkongressen å dømme er svaret et klart «vet ikke». – Noen studier viser en sammenheng, andre viser ingen sammenheng. Alvorligere søvnapné ser ut til å øke sammenhengen, og det ser ut til at sammenhengen også påvirkes av hvor
mindre, og det gir flere søvnapné. – Hodeskallen krymper, og spesielt underkjeven. Vi bruker kjeven meka- nisk mye mindre enn tidligere, forkla- rer Ahus-forsker Harald Hrubos- Strøm. Han viser til pakistansk forsk- ning som har sett på forandringer i hodeformen gjennom tre generasjo-
Mindre kjeve gir mer søvnapné. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
9
SOMNUS NR 2 – 2021
E n liten operasjon skal sørge for at du bruker dine egnemuskler til å holde luftveiene åpne omnatten. Énmillion kunne fått behandlingen,men færre enn 13 000 får den.
Vil operere for å holde luftveiene åpne
Tekst: Georg Mathisen
Det forteller Hervé Janssens. Salgsdirektøren i GTX Medical har vært på forskningsmøte hos Sovno for å snakke om hypoglossus-stimu- lering mot obstruktiv søvnapné. I denne sammenhengen selger han et system som heter Genio, utviklet av belgiske Nyxoah. – Vi retter oss mot pasienter med moderat til høy AHI. Omtrent en milliard mennesker lider av søvn- apné. Litt mindre enn halvparten har moderat til alvorlig apné, sier han. Stimulerer nerven Løsningen består av en nevrostimula- tor; en liten dings som opereres inn med et lite snitt i haken på pasienten. Der plasseres den slik at den stimule- rer hypoglossusnerven – nerven som kontrollerer bevegelser i tungen. I tillegg har pasienten en aktiverings- brikke. Det er en litt større dings som du fester under haken når du legger
Genio består av en nervestimulator uten ledninger og batteri, en akti- veringsbrikke, en klistrelapp til å feste aktiveringsbrikken – og daglig barbering for den som har skjeggvekst.
deg til å sove. Aktiveringsbrikken og stimulatoren sørger for at den inner- ste delen av tungen beveger seg slik
at den bidrar til å holde luftveiene åpne. – Flere og flere helsevesen godtar
10
SOMNUS NR 2 – 2021
Nest Hub kan overvåke søvnen Hver morgen får du oversikt over hvordan du har sovet, snorket og hostet. Google har utviklet en slags radar som er så sensitiv at den kartlegger de ørsmå bevegelsene fra hjertet og lungene gjennom dynen. Teknologijournalist Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten har gått til sengs med Googles nye Nest Hub. Hans erfaring etter et par ukers bruk er at tjenesten som helhet fungerer svært godt. Google til- byr nemlig ikke bare en hel masse tall og grafer du må for- søke å forstå. I tillegg får du skriftlige oppsummeringer og konkrete forslag til tiltak. Etter en uke foreslo Nest Hub at Bjørkeng heller skulle surfe på mobilen om morgenen enn om kvelden. - Den ber meg også få litt sterkt lys i øynene på morgenen, for å gi min indre klokke faste tider. Spørsmålet er likevel hvor mye vekt man skal legge på denne typen forslag fra en dings basert på maskinlæring. For å etablere en slags standard for hva som kan kalles god søvn har Google samarbeidet med amerikanske søvnlegers forening. Ett av medlemmene er seksjonsleder Kristian Bernhard Nilsen ved søvnlaboratoriet på Oslo universitets- sykehus. – Om du velger å bruke slik teknologi alene uten råd fra en lege, kan enkelte kanskje bli litt unødvendig bekymret. Men for alle dem som lider av døgnrytmeforstyr- relser og søvnløshet, kan en slik kartlegging være utrolig nyttig. Brukt i samråd med fastlegen kan resultatet bli vel- dig, veldig bra, mener han. Nilsen mener personvernutfor- dringene er den største hindringen for å ta teknologien i bruk i helsevesenet, skriver Bjørkeng i sin oppsummering. Googles nye Nest Hub inneholder noe helt nytt: En søvn- kartleggingssensor som kan brukes helt uten at du selv merker den. Den kommer i tillegg til alle de vanlige funksjo- nene som assistent, smarthus og stemmestyrt musikkavspil- ling. Smartklokker har hatt lignende funksjoner lenge. Men klokkene er ikke i nærheten av å kunne skaffe seg en like god oversikt over sovingen din som det Google nå plutselig kan. Funnene fra søvnkartleggingen vil ikke bli brukt til å tilpasse annonser, ifølge Google. I stedet skal tjenesten finansieres av en abonnementskostnad som Google forelø- pig ikke har bestemt størrelsen på. Det første året er gratis, men så må man bare gjette.
Hervé Janssens kom på forskningsmøte i Bergen – på digitalt vis.
denne behandlingen. Men av en million pasi- enter som kvalifiserer til slik behandling, er det færre enn 13 000 som får den, forteller han. Klarer ikke CPAP Janssens peker på at svært mange ikke klarer å bruke CPAP. – Tallene varierer fra 29 til 83 prosent. Ny fransk forskning viser at halv- parten gir opp CPAP i løpet av tre år. Skinner er et alternativ, men de er mer passende for moderat og lett apné. Kirurgi er et stort inn- grep, og det kan disku- teres hvor effektiv den er på lang sikt, sier han. Salgsdirektøren forteller
hvordan ni av ti pasien- ter med hypoglossus- stimulering bruker den mer enn fem dager i uken. Tre av fire bruker den minst fem timer i løpet av natten, og mer enn fire av fem sier at de er fornøyde med systemet. De opplever ikke kiling eller irrita- sjon, og den aktiveres med en gang de sovner. – Det er viktig å behandle obstruktiv søvnapné, også om du ikke klarer å bruke CPAP. Dette er en døde- lig sykdom, og svært mange har andre alvorli- ge sykdommer som koster dem og samfun- net mye, sier Hervé Janssens.
Dataene må over- sendes en server. Bare slik kan du få resultater og råd i Google Fit-appen på mobilen. En Nest Hub står bare på nattbordet – og følger med på hvordan du beveger deg under dynen. Pris: ca. 1150 kroner
11
SOMNUS NR 2 – 2019
S ykehusinnkjøp HF har på vegne av de regionale helseforetakene g jennomført en nasjonal anskaffelse for biPAP, CPAPogmasker til biPAPog CPAP. Hele anbudet er estimert til en verdi på ca 360millioner kroner og omfatter også forstøvere, sug og hostemaskiner.
ResMed har fått anbudet for CPAP, bipap og apneskinner
Når en pasient skal få tilpasset maske, så må sykepleieren begynne øverst på listen. Det er ca 15 masker i nese- og helmaskekategori- ene, og 7 i nese- propper. Disse er evaluert etter kvalitet og pris og legges i rangert liste. De øverste på listen er de som først bør vel- ges, og om disse ikke tilfredsstiller pasientens behov
Marit Aschehoug, tekst. Foto: Produsentene
Hvem som har fått anbudene for CPAP-masker, varierer og er oppgitt i rangert rekkefølge (se liste under). Avtalen for CPAP og masker gjelder fra 1. april 2021 til 31. mars 2023, med mulighet for forlengelse i ett år av gangen i maksimalt to år. Det betyr at alle som får diagnosen søvnapné og skal behandles med CPAP, får en ResMed-maskin. To utgaver av CPAP Den vanlige CPAP’en heter AirSense 10 Autoset og finnes i en standard utgave i sort og en utgave for kvinner i hvitt. Den for kvinner har en litt annen pusterytme enn standard- modellen. Begge apparatene ligger i listen til Sykehusinnkjøp HF og kan bestilles av sykehusene. Men det er enkelte sykehus som ikke ønsker å ha flere modeller og velger derfor bare å føre en av variantene. Når det gjel- der bipap og Vpap er det også ResMeds maskiner som gjelder. Lumis er valgt inn i kategoriene Bilevel PAP uten avansert alarm og Bilevel PAP med utvidede funksjo- ner. Det er også en kategori for Adaptiv Servoventilator, og her er det AirCurve 10 CS Pacewave som er inne i avtalen.
Narval apnéskinne har vunnet anbudet for apné- skinner. Den tilpasses enten ved avtrykk av munn- hulen/tennene eller ved skanning.
Apneskinnen Narval Søvnapnéskinnen Narval CC er førstevalget i nasjonalt anbud som startet opp 1. juni 2021. Dette er en avtale som gjelder i 2 år, med mulig- het for forlengelse 1+1 år. Narval CC fremstilles både ved tradisjonelt avtrykk av munnulen/tennene og ved skanning av munnhulen. Som leve- randør av apnéskinne, ber ResMed om at tannleger som har spørsmål eller lite erfaring med Narval CC tar kontakt for nødvendig opplæring og kvalitetssikring. Oversikten over alle de forskjellige maskene ligger i prioritert rekkefølge på Sykehusinnkjøps nettsider. Avtalene for masker er ettårige med årlige minikonkurranser og rerange- ring, med mulighet for å tilby nye produkter.
kan man prøve de som er lavere rangert. Unntak fra rekkefølgen på listen er om den øverste masken på listen ikke har tilstrekkelig god pass- form til pasienten for optimal behandling. Eller om den øverste masken skaper uforholdsmessige store tekniske vanskeligheter ved bruk sammen med aktuelle behand- lingsapparat. Om den masken som står øverst på listen for eksempel er utsolgt, kan man velge lenger ned- over på listen. Ikke er på listen? Inntil 10 % av årlig volum ved syke- husene kan brukes til utprøving av produkter som ikke er på rammeavta- len, i en periode begrenset oppad til seks måneder.
12
SOMNUS NR 2 – 2021
Nesepute nummer en på listen er AirFit P10 fra ResMed.
Nese- maske nummer en på listen er Dream- wisp fra Philips. Nese- maske nummer to på listen er AirFit N20 fra ResMed.
Ventilerte nesemasker i rangert rekkefølge: 1. Dreamwisp w/HGR/ Philips Norge AS 2. AirFit N20 / ResMed Norway AS 3. N20 Classic / ResMed Norway AS 4. AirFit N30i / ResMed Norway AS 5. JOYCE One Nasal / Nowus Healthcare A/S 6. Dreamwisp w/HGR Fitpack * / Philips Norge AS 7. AirFit N30 * / ResMed Norway AS 8. CARA Nasal * / Nowus Healthcare A/S 9. Wisp Fabric frame W/HDGR / Philips Norge AS 10. Mirage FX / ResMed Norway AS 11. F&P ESON2 Ventilert Nesemaske / Fisher & Paykel Healthcare 12. Dreamwear under the nose fitpack /Philips Norge AS 13. Pico W/HDGR / Philips Norge AS 14. F&P ZestQ Ventilert Nesemaske / Fisher & Paykel Healthcare 15. Respireo soft nasal silent * / Avalon Medical AS Ventilerte neseputemasker i rangert rekkefølge: 1. AirFit P10 / ResMed Norway AS 2. AirFit P30i / ResMed Norway AS 3. Dreamwear gel pillow fitpack / Philips Norge AS 4. Nuance PRO Gel W/HDGR / Philips Norge AS 5. Swift FX / ResMed Norway AS 6. F&P Evora Neseputemaske * / Fisher & Paykel Healthcare 7. F&P Brevida Neseputemaske / Fisher & Paykel Healthcare Ventilerte helmasker i rangert rekkefølge: 1. AirFit F20 / ResMed Norway AS 2. AirFit F30i * / ResMed Norway AS 3. CARA Full Face * / Nowus Healthcare A/S 4. Dreamwear Fullface / Philips Norge AS 5. AirFit F30 / ResMed Norway AS 6. F&P Vitera Ventilert Helmaske / Fisher & Paykel Healthcare 7. JOYCE One Full Face / Nowus Healthcare A/S 8. F&P Simplus Ventilert Helmaske / Fisher & Paykel Healthcare 9. Respireo Primo F * / Avalon Medical AS 10. Quattro Air / ResMed Norway AS 11. Amara View W/HDGR / Philips Norge AS 12. AirFit F10 / ResMed Norway AS 13. Amara Gel W/HDGR * / Philips Norge AS 14. JOYCE SilkGel Full Face * / Nowus Healthcare A/S 15. Quattro FX / ResMed Norway AS.
Nesepute nummer to på listen er AirFit P30i fra ResMed.
Nesepute nummer tre på listen er Dream- wear gel pillow fitpack fra Philips.
Nese- maske nummer tre er N20 Classic fra ResMed. Nese- maske num- mer fire er AirFit N30i fra ResMed.
Nesepute nummer fire på listen er Nuance PRO Gel fra Philips. Nesepute nummer fem på listen er Swift FX fra ResMed.
Nesemaske num- mer fem på listen er JOYCE One Nasal fra Nowus.
Helmaske nummer en på listen er AirFit F20 fra ResMed.
Helmaske nummer to på listen er AirFit
F30i fra ResMed.
Helmaske nummer tre på listen er CARA Full Face fra Nowus Healthcare.
Helmaske nummer fem på listen er AirFit F30 fra ResMed.
Helmaske nummer fire er Dreamwear Fullface fra Philips.
13
SOMNUS NR 2 – 2021
forskjellen på helseforetak og helseregion? Hva er B egrepene er vanskelig å holde styr på. Hvemg jør hva? Hvembetaler for hva?Hva betyr forkortelsene RHF og HF? Er ikke region og foretak det samme? Nei det er ikke det
regionale helseforetakene oppgaver innen forskning, utdanning og opp- læring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene løser sine pålagte oppgaver enten ved at sykehus eid av de regionale sykehu- sene utfører oppgavene eller at tjenestene tilbys av private. Hver av de regionale helseforetakene har et hovedkontor og eier noen helseforetak (HF) Helse Sør-Øst RHF som har ansvar for befolkningen i Agder, Vestfold og Telemark, Viken, Oslo og Innlandet. Helse Sør-Øst har hovedkontor på Hamar. Helse Sør-Øst RHF eier følgende helseforetak: Akershus universitets- sykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Sunnaas sykehus HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset Østfold HF, Sørlandet sykehus HF, Vestre Viken HF, Sykehusapotekene HF og Sykehuspartner HF. I tillegg har Helse Sør-Øst RHF et tett og for- pliktende samarbeid med private ide- elle sykehus som Lovisenberg, Revmatismesykehuset og
Diakonhjemmet og andre private tjenestetilbydere. Helse Vest RHF har ansvar for befolkningen i Rogaland og Vestland. Hovedkontoret til Helse Vest ligger i Stavanger. Helse Vest RHF eier følgende helse- foretak: Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF, Sjukehusapoteka Vest HF og Helse Vest IKT AS. I tillegg har Helse Vest RHF et tett og forplik- tende samarbeid med private ideelle sykehus som Haraldsplass og andre private tjenestetilbydere. Helse Midt-Norge RHF har ansvar for befolkningen i Møre og Romsdal og Trøndelag. Hoved- kontoret til Helse Midt-Norge ligger i Stjørdal. Helse Midt-Norge eier føl- gende helseforetak: Helse Møre og Romsdal HF, St. Olav Hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. I tillegg har Helse Midt-Norge RHF et tett og forpliktende samarbeid med private tjenestetilbydere.
Tekst: Marit Aschehoug
Helseforetak er en samlebetegnelse på regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF) som ble opprettet etter at staten tok over ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkes- kommunene 1. januar 2002. Virksomheten til regionale helsefore- tak og helseforetak reguleres av helseforetaksloven av 2001. Norge er delt i fire helseregioner. Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. RHF står for regionale helseforetak. Hver av de fire har ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenes- ter. Staten eier de regionale helse- foretakene. Inndelingen av landet i helseregioner er basert på de regiona- le helseforetakenes ansvar for å sørge for helsetjenester til befolkningen i et avgrenset geografisk område. Hvert regionale helseforetak (RHF) har med dette ansvar for egen helseregion. I tillegg til å drive sykehusene har de
14
SOMNUS NR 2 – 2021
Norge er delt i fire helseregioner (RHF). Staten eier de regionale helseforetakene. Hver av de fire har ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester.
Helse Nord RHF har ansvaret for befolkningen i Nordland, Svalbard og Troms og Finnmark. Hovedkontoret til Helse Nord ligger i Bodø. Helse Nord RHF eier følgende helse- foretak: Helgelandsykehuset HF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Sykehusapotek Nord HF og Helse Nord IKT. I tillegg har Helse Nord RHF et tett og forpliktende samarbeid med private tjenestetilby- dere. Sykehusinnkjøp kjøper inn til alle Under mottoet Gode innkjøp, mer helse! er Sykehusinnkjøp (som er et helseforetak) en spesialisert og profe- sjonell innkjøpstjeneste for spesialisthelsetjenesten. Hovedkontoret ligger i Vadsø. Nordlandssykehuset HF, Finnmarkssykehuset HF,
Foretaket er delt inn i seks divisjo- ner: Divisjon nasjonale tjenester, divisjon legemidler, divisjon nord, divisjon Midt-Norge, divisjon sør-øst og divisjon vest. Foretaket har fire eiere, det er de fire regionale helseforetakene. De eier 25 prosent hver. Deres oppgave er å gjennomføre anskaffelser på vegne av alle helse-
foretak i Norge. Det gjelder IT-utstyr, legemidler, medisinsk-teknisk utstyr, medisinske og administrative for- bruksvarer, og tjenester som vikarer og flyreiser. Deriblant innkjøp av CPAP, masker, osv. I norsk målestokk er helseforetakene store innkjøpere av utstyr, materiell, varer og tjenester. Helseforetakene samlet, kjøper varer, utstyr og tjenes- ter for flere milliar-
der kroner i året. Sykehusinnkjøp kjøper ikke varer eller tjenester rent fysisk, men gjennom- fører anbudsrunder og avtaler og følger opp avtalene.
Sykehusinnkjøp er en spesialisert og profesjonell innkjøpstjeneste for spesialisthelsetjenesten. Hovedkontoret ligger i Vadsø.
15
SOMNUS NR 2 – 2021
STUDIE
Tekst og foto: Georg Mathisen sove med skinne Flere klarer å M ange flere klarer å sove hele nattenmed apné- skinne, ennmed CPAP. Til g jeng jeld har CPAP-en større effekt for demsom faktisk bruker den.
Ikke forskjell – Det er interessant at vi ikke ser noen tydelig forskjell, sier han, og understreker at det dreier seg om gjennomsnittstall på gruppenivå. – Det kan tenkes at CPAP-en blir brukt såpass mye mindre per natt at den litt mindre effekten på puste- stopp som skinner har, tas igjen med at de blir brukt mer, sier han. Skinner har nemlig mindre effekt på antallet pustestopp. – Det vi måler, er bare når de har på seg apparaturen. All den tid den ikke er på, må vi anta at de har samme antall pustestopp som det som var utgangspunktet. Har du halvparten så mye bruk per natt, men dobbelt så god effekt, så vil de to metodene kunne nulle hverandre ut når vi snak- ker om opplevd effekt, sier han. Klart andrevalg Lars Martin Berg ser hvordan noen har veldig god effekt av apnéskinne, mens andre har liten effekt. Konklusjonen er at skinne bør prøves som et andrevalg når CPAP-en ikke lykkes. – Når pasienten ikke får til å bruke CPAP, bør skinne være et til- gjengelig alternativ, sier han. I dag er det noen sykehus som tilbyr apnéskinne som andrevalg, men flere av dem stiller krav om AHI på 15
dier. En randomisert kontrollert undersøkelse, som det heter – det vil si en studie der du sammenligner to grupper som er mest mulig like. For dem som har alvorlig søvnapné, er forskningen ganske klar på at det er CPAP som gir klart best effekt. Derfor så Berg på dem som ikke har fullt så mange pustestopp. – Det vi fant i studien vår, var at det er veldig mange flere som bruker skinner hele natten når vi sammenlig- ner med CPAP. Hypotesen vår er at skinnen ikke er like mye i veien når de snur seg, og de kommer ikke like lett ut av stilling, sier han. 70 mot 33 prosent – Etter et år er det rundt 70 prosent som bruker skinnen, mens så lite som 33 prosent i denne gruppen bruker CPAP-en sin, forteller Lars Martin Berg. Da snakker han om den vanlige definisjonen av hva som er akseptabel bruk: Minst fire timer per natt, minst fem netter i uken. Hovedfunnet er at det er såpass stor forskjell på hvor mange som bruker skinne og CPAP. – Det vi også ser, er at det er minst like mange av dem som faktisk bruker skinne, som har en forbedring, forteller Berg. Han peker på at da begynner datamateria- let å bli så lite at tallene er usikre.
Pasientene som ligger i grenseland for å få CPAP, bør tilbys skinne som et alternativ, fastslår Lars Martin Berg, etter å ha forsket flere år på pasienter med søvnapné. Disse pasientene får ikke alltid muligheten til å få apnéskinne i dag. Mild og moderat Det er ikke de hardest rammede pasi- entene han har arbeidet med. Det er dem som har AHI fra 10 til 30. Berg tar doktorgraden ved Universitetet i Tromsø og har sammenlignet apné- skinner og CPAP. – Det begynte med en forespørsel om å se på kvalitetssikring av apné- skinne. Det ballet på seg, og plutselig satt jeg der med et prosjekt som for- håpentlig blir en doktorgrad. Nå ven- ter jeg bare på å disputere, sier Berg, som til daglig arbeider på den offent- lige tannhelsetjenesten i Trøndelag fylkeskommune. Prosjektgruppen hans begynte i 2014 og har sett på søvnkvaliteten til 104 pasienter ved sykehusene i Tromsø og Trondheim. Det er ikke mange å dra konklusjoner ut fra, men det er vanskelig å få med flere på slike stu-
16
SOMNUS NR 2 – 2021
Lars Martin Berg kon- kluderer med at apnésk- inne bør være en plan B for pasienter som ikke lykkes med CPAP – også for dem som har helt ned mot ti pustestopp i timen.
eller høyere. – Det betyr at de som ligger i grenseland for å få CPAP, ikke får tilbud om skinne hvis de mislykkes med CPAP-en, peker han på. Så er det en diskusjon om noen bør henvises til slanking eller operasjon når de ikke får til å bruke CPAP. Den diskusjonen går ikke Berg inn i: – Det vi har vist, er at skinner kan bedre søvnkvaliteten like mye som CPAP når apnéen i utgangspunktet ikke er så alvorlig. Det er ingen universalfasit for enkeltindividet. Funnene våre støtter at CPAP er førstevalget ved behandling av søvnapné, men også at skinner er et godt alternativ for veldig mange så lenge den ikke er alvorlig, oppsum- merer han. Lik livskvalitet Berg og kollegene hans har målt søvnkvaliteten ut fra hvordan pasien- tene selv rapporterer den – det som heter Pittsburgh Sleep Quality Index. I tillegg har de spurt om generell livskvalitet knyttet til helse, ved hjelp av skjemaet SF-36. Det er et veldig utbredt spørreskjema om helse og livskvalitet. – Der fant vi i grove trekk det samme: Det er ikke noen forskjell i bedringen med skinne eller CPAP, hverken når vi tar med bare dem som er flinke til å bruke det eller når vi ser på alle. Det gir uttrykk for at både søvnkvalitet og livskvalitet har med mye mer å gjøre enn antallet pustestopp, sier Lars Martin Berg.
17
SOMNUS NR 2 – 2021
Insomni -J eg kan ikke huske en eneste dag i livet der jeg ikke har gruetmeg til kvelden, fordi jeg vet ikke omjeg får sove eller ikke, forteller LinnéaMyhre (31) i podcasten «Venner av internett».
øker blant unge
– Ja, men folk overvurderer hvor stor effekten er. Søvn er bare en medvir- kende faktor og kan gi en litt økt risiko. Unge sliter mest Forskning fra Asia, USA og Europa tyder på at insomni blant unge har økt de siste årene. Den norske under- søkelsen av studentenes helse, SHoT- undersøkelsen viser at flere studenter sliter med søvn enn tidligere. Det er lite forskning på årsakene til de unges søvnproblemer, men Pallesen tror på de samme årsakssammen- henger som de fleste foreldre har dedisert seg frem til. – De unge føler et sterkere press nå enn tidligere, og blir stresset av kra- I 2019 ga Linnea Myhre ut boken Meg, meg, meg som er et nærgå- ende generasjonsportrett av en ung kvinne i en rastløs samtid. En fortelling om skjønnhetsjag og press, forventninger og vokse- smerter. Det er en bok om å lete etter seg selv og sin egen framtid, samtidig som man skyver den unna.
I dag er dette endret, man ser på det som en egen sykdom som kan føre til depresjon og andre sykdommer, sier Pallesen. Skamfullt For Linnéa Myhre, som i det siste har kjempet seg gjennom søvnløse netter i «Kompani Lauritzen» har søvn- problemene ført til mye skamfølelse. I podcasten sier hun: – Det sitter veldig, veldig mentalt, at søvn er en ting som skal være van- skelig, og som nå har gjort at jeg på en måte har møtt meg selv litt i døra. Pallesen bekrefter at problemene er forbundet med mye angst og selv- bebreidelse. – Jeg får inn pasienter som tror de vil få kreft fordi de sover dårlig. Media hausser dette veldig opp, og det uhel- dige fokuset gir for noen prestasjons- angst. Søvn er jo best dersom man ikke fokuserer på det bevisst, så denne prestasjonsangsten gjør situa- sjonen bare verre, sier Pallesen. – Men dårlig søvn kan føre til fedme, hjerte- karsykdommer, dia- betes og kreft, i følge forskning?
Aina Johnsen Rønning tekst
Insomni er den mest vanlige søvn- forstyrrelsen i Norge. Definisjonen på insomni er at man våkner om natta og er våken i 30 minutter eller leng- re, om man bruker 30 minutter eller mer på å sovne, om det skjer mer enn tre ganger i uka i tre måneder og om dette gir negative konsekvenser på dagtid. – For at man skal stille diagnose må være et klinisk problem. Noen eldre ligger mer enn en time hver kveld før de får sove, uten at de synes det går ut over noe på dagtid. Dette er en subjektiv diagnose, ut fra pasientens symptomer og legens skjønn, sier professor Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen. – Så om ikke legen tar deg alvorlig, bør du bytte lege for å få en diagnose? – Det kan være en løsning. Det er skjedd mye rundt hvordan man ser på insomni. For 20-30 år siden anså man insomni som symptom på noe annet.
18
SOMNUS NR 2 – 2021
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43Made with FlippingBook Annual report maker