Somnus nr. 4_2021

4 20 21

søvnforeningen

I dette bladet har vi samlet en rekke gode artikler som har stått i e-bladet.

Janiche vant mot staten på walkover

Vanskelig å få hjelp mot insomni

Dårlig søvn koster milliarder

Dream Wisp

Komfort hver eneste natt

Bevegelsesfrihet og diskresjon Slangetilkobling og utåndingsport plassert øverst på hodet

Silikone ramme Lett, eksibelt materiale designet for komfort

Luftsirkulation i bøylen Unikt design tillater konstant luftstrøm gjennom bøylen for å hjelpe deg med å sove komfortabelt i hvilken som helst stilling

Åpent synsfelt Bruk briller, les og se på TV

Firepunkts hodestropp Gir eksepsjonell passform og komfort

Minimal kontakt nesepute design For eksepsjonell passform og komfort

Magnetiske klips Rask å ta på/av takket være magnetiske klips

Ask your provider about the Philips Respironics DreamWisp

RRDPGH TM 3/14/19 PN 1140617 MCI 4108529

SOMNUS

Søvnapné og insomni er folkesykdommer.Man regnermed at nesten 500.000 voksne nordmenn har søvnapné. Det er vanskelig å finne tall for insomni siden diagnosen ikke er godkjent somsykmeldingsgrunn i Norge og nevnes bare unntaksvis i legejournaler.Menman antar at det er omtrent 500.00 nordmenn som lider av insomni. Disse to folkesykdom- mene koster samfunnetmilliarder av kroner hvert år. Vi har ikke tall fra Norge,men en kanadisk undersøkelse viser at det er tapt produktivitet somkostermest, ikke sykefravær,medisiner eller bruk av helsevesenet. Mennesker somsover dårlig, fungerer heller ikke godt på jobb. Fårman diagnosen søvnapné, er behandlingsløpet lagt. Somregel får pasi- enten CPAPogmaske og for veldigmange kommer god søvn og gode våkne dager somet resultat av behandlingen. Noen greier segmed en apnéskinne. Det finnes også andremuligheter.Med andre ord: Søvnapnépasientene får hjelp til å løse sitt søvnproblem. Insomnipasientene får ikke det. Derimot står de i fare for å utvikle depre- sjon og falle utenfor arbeidslivet. Enten de ikke får sove når de legger seg, eller våkner etter kort tid og ikke får sove ig jen, så er hverdagen tung å komme g jennom. Det finnes selvsagt piller. De er effektivemedikamenter, og har få bivirkninger når de gis i en kort periode, 2-3 uker ved akutt innsov- ningsproblem. Bruken av sovepiller g jør ikke noemed selve årsaken til søvnproblemene. Professor Bjørn Bjorvatn skriver at ved kronisk insomni er det viktigmed en grundig utredning hos kompetent helsepersonell. Ved kronisk insomni anbefales i hovedsak ikke-medikamentell behandling. Forskningsresultater viser at over 80 % får bedre søvn, og fungerer bedre på dagtid etter kognitiv adferdsterapi for insomni. Denne behandlingen er blant annet basert på læringspsykologiske prinsipper. Så fint! Da er det bare for insomnipasientene å be fastlegen omen henvis- ning. Hadde det enda vært så enkelt. Det er ikke så enkelt somen CPAP eller en skinne. Dumå g jøre jobben selv. Det er en forutsetning at pasienten ermotivert for at ikke-medikamentell behandling skal lykkes. Det er et krevende behandlingsopplegg for pasien- ten. Det er vanskelig å g jennomføre for pasienter som ikke er interessert i å g jøre en egeninnsats.Men selv omman ermotivert og g jerne vil lære, så er kognitiv adferdsterapi i liten grad tilg jengelig for folk somtrenger det. Det finnes en selvhjelpsbok og det finnes nettbaserte kurs og youtubefil- mermed gode råd.Men terapi enten enkeltvis eller i små grupper, er van- skelig tilg jengelig. Spørsmålet er egentlig hvorfor ikke den kognitive adferdsterapien g jøres tilg jengelig for alle somtrenger det? Når insomniproblemene koster det norske samfunnetmilliarder av kroner hvert år,måtte det blir billigere i lengden å gi folk behandling somvirker. Pakkeforløp for noen diagnoser er kjempeflott. Pakkeforløp for insomnipasienter hadde vært fantastisk, ikke bare for pasientene,men for samfunnet. Hvorfor får ikke insomni- pasienter hjelp?

bladetsomnus@gmail.com

Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnforeningen

Utkommer som digitalt e-blad våren 2022 og som papirutgave på høsten 2022. I tillegg kommer det nyhetsbrev på epost innimellom. ISSN 2535-7204

Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen, Bengt Røsth. Styret i Søvnforeningen: Leder: Pål Stensaas Nestleder: Knut Bronder Sekretær: Marit Aschehoug Styremedlem: Arild Sørensen Styremedlem: Turid Høe

Varamedlemmer: Torunn Figenschou, Marita Bjerke, Ragnhild Storbakken, Tom Ørbech.

Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isaksen: jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40. Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale.

SOMNUS nr 4 2021 trykkes i papir til alle medlemmer og legges også ut som eblad. Denne utgaven inneholder de beste artiklene fra ebladene tidligere på året – som gjenbruk. SOMNUS nr 1 2022 kommer digitalt som eblad i mars. Siste manus og annonsefrist er 10. mars. Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeningen 2022: Hovedmedlem 350 kroner. Familiemedlem 350 kroner for ett medlem og 55 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedlem privat: 500 kroner eller mer. Støttemedlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg inn på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjonell frihet, Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens øvrige regelverk.

Norske politikere har hendene fullemed omikron-viruset akkurat nå og har neppe tid til å ta seg av andre folkesykdommer.Men vi skal ikke slutte åmase.

Marit Aschehoug Redaktør

SOMNUS NR 4 – 2021

insomnibehandling Får ikke (så nå satses det digitalt) D en beste behandlingenmot insomni er ikke tilg jengelig for pasientene. Derfor prøver forskere og leger å g jøre det digitalt.

Begrensesde ressurser gjør at få har tilgang til den behandlingen som har størst langtidseffekt, fast- slår Maria Hrozanova.

Georg Mathisen tekst og foto

– En halv million mennesker har langva- rige og alvorlige søvnproblemer. Begrensede ressurser gjør at få har til- gang til den behandlingen som har størst langtidseffekt, fastslår Maria Hrozanova. Hun arbeider med doktorgraden sin på NTNU i Trondheim. På den nasjonale søvnkonferansen på Solstrand var hun en av en lang rekke forskere som delte fersk kunnskap om søvn. Det er få behand- lingstilbud som hjelper uten å bruke medikamenter, peker hun på. Gullstandarden Det som faktisk hjelper, er individuell, kognitiv terapi, som forskerne også omtaler som CBT-I. Kognitiv atferdste- rapi mot søvnløshet, som det heter på norsk. «Kognitiv» er fremmedordet som betyr at det handler om å forstå og erkjenne – det vil si at du får hjelp til å finne og endre de tankene og den opp- førselen som gjør at du sover dårlig. – Det er gullstandarden for behandling av insomni, sier Patrick Faaland. Han er stipendiat ved NTNU. – Men CBT-I er ikke tilgjengelig for folk, slår også han fast.

Grupper Hrozanova ser på søvnkurset «Sov godt». Det er basert på kognitiv terapi, men i grupper på 15–20 personer som er med på fire totimerssamlinger. – Effekten er aldri undersøkt. Vi vil teste effekten av kurset og om det bør brukes som et nasjonalt behandlingstilbud, sier Hrozanova. Hun stiller også spørsmålet om hvilke insomnipasienter som får best utbytte av kurset, om det fører til forbe- dret søvnmønster og om mental helse har

om hvor mye overbevisninger og hold- ninger om søvn har å si. Det ser ut til at dysfunksjonelle overbevisninger og holdninger har mye å si for om den digi- tale behandlingen fører til positive endringer. NTNU-forsker Håvard Kallestad har også arbeidet med heldigital CBT-I. – Vi har vist at det kan gjennomføres helautomatisk og at det bedrer insomni, utmattelse og depressive symptomer, sier han. Nå håper han å studere det samme for pasienter med multippel sklerose. – 50 til 70 prosent av dem har søvnvan- sker. Det er snakk om søvnforstyrrelser, utmattelse og depressive symptomer. Når vi behandler søvnforstyrrelsen, virker det

noen betydning. Digital hjelp

Patrick Faaland, på sin side, arbeider med digital hjelp. Han stiller spørsmålet

4 ‘’

En halv million mennesker har langvarige og alvorlige søvnproblemer Maria Hrozanova

SOMNUS NR 4 – 2021

SØVNKONFERANSE

Pasienter flest får ikke den beste behandlingen mot insomni. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

også som vi kan gjøre noe med utmat- telse og depressive symptomer, sier Kallestad. Umulig å spå – Før behandlingene har du gjerne en magefølelse om behandlingene kommer

til å virke, sier Simen Berg Saksvik. Han er forsker og også en del av søvngrup- pen på NTNU og St. Olavs Hospital. Han har sett på hvordan feil forventning- er kan føre til at legene gjør dårligere valg. Det viser seg faktisk at det ikke er noen

sammenheng i det hele tatt mellom for- ventningene til legen og hvilket utfall behandlingen får for pasienten. Det har søvngruppen funnet ut etter å ha sett på 101 pasienter som er henvist til behand- ling for insomni.

Håvard Kallestad vil hjelpe pasienter med multippel sklerose – når de får hjelp med søvnforstyrrelsene, ser det ut til at det også går an å få gjort noe med utmattelse og depresjon.

Legene klarer ikke å forutsi om insom- nibehandlingen virker, forteller Simen Berg Saksvik.

CBT-I er gullstandarden, ifølge Patrick Faaland.

SOMNUS NR 4 – 2021

Virus går på nattesøvnen løs 21 prosent forteller omdårligere søvnkvalitet etter at korona- viruset stengte verden. B-menneskene rammes hardest.

Studenter sliter Forskerne Børge

Georg Mathisen tekst og foto

mene. Ellers ser vi store forskjeller mellom land. Generelt har det vært mer problemer i landene med flere smittede og flere døde, sier Bjorvatn. Han forteller også om en sammenheng mellom høy risiko for søvnapné og høy risiko for å havne på sykehuset med Covid-19. De som faktisk har søvnapné- diagnose, derimot, kommer ikke oftere på sykehuset med covid. – Det kan tolkes som at de som har fått diagnosen, har fått CPAP og er beskyttet, foreslår Bjorvatn. Dessuten: – Du skulle kanskje tro at B-mennes- kene har kunnet sove lettere enn før på den biologiske tiden sin, men de viser faktisk forverring i forhold til A-men- neskene, sier Bjorvatn. Han lurer likevel på om det resultatet kan ha med språk, kultur og måten spørsmålet er stilt på.

Mange flere har dårlig søvnkvalitet enn for et par år siden. – Likevel er det slik at de aller fleste rap- porterer ingen endring. Vi sover og har det sånn som vi har hatt det før,

Sivertsen ved NTNU og Siri Waage ved Universitetet i Bergen har sett studentene og sykepleierne har klart seg med søvn i koronaperio- den. på hvordan henholdsvis

– Stengning av cam- pus har vært dårlig for både søvn og psy- kisk helse blant stu- dentene, forteller Børge Sivertsen.

Bjørn Bjorvatn peker på at de som har størst risiko for søv- napné, også har stør- re risiko for å havne på sykehuset med Covid-19, men de som faktisk har fått søvnapné-diagnosen blir ikke covid-inn- lagt oftere enn andre.

sier Bjørn Bjorvatn.

– Blant studen- tene ser vi at de som fikk komme på campus, legger seg før og står opp før. Det har vært en generell forskyvning i døgnrytmen, men søvnlengden er det ingen forskjell på,

Sovno-sjefen har vært med på en interna- sjonal studie som ser på søvn og covid i 18. Del to var ferdig 1. desember. Økonomi De som har fått økonomiske problemer som følge av forbud, restriksjoner, ned- stengning og andre effekter av pandemi- en, er de som har hatt den største økningen i søvnproblemene. – Om de har vært smittet av Covid-19 og om de har vært i karantene, har ikke hatt like stor betydning for søvnproble-

Her er tallene: 20,8 prosent sier at søvnkvaliteten deres er forverret. 17,8 prosent sier at de har større problemer med å falle i søvn.

15,2 prosent sier at de har større problemer med å sove gjennom hele natten. 13,2 prosent sier at de har større problemer med at de våkner for tidlig om morgenen. 9,5 prosent sier at de har større problemer med mareritt. 17,1 prosent sier at de har større problemer med kronisk utmattelse. 16,2 prosent sier at de har større problemer med overdreven trøtthet. 16,9 prosent sier at de har større problemer med at de sovner på dagtid

SOMNUS NR 4 – 2021

SØVNKONFERANSE

Ikke søvn som gir hodepine Hodepine og muskelsmerter er de største farene for uførhet, og søvnforstyrrelser kan bidra til begge deler. Men det er ikke overtidsarbeid som gir problemer for dem som har ekstra lange arbeidsdager.

Alle restriksjonene de siste to årene har skapt økonomiske problemer for mange. De som sliter med økonomien, er de som har fått den største økningen i søvnproble- mene. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Seniorforsker Dagfinn Matre på Statens arbeidsmiljøin- stitutt (bildet) har forsket på helsearbeidere, kabinper- sonale på fly og piloter etter én dag og fire sammen- hengende dager med ti til fjorten timers arbeidstid. Kabinpersonalet er de eneste som plages av mer hode- pine etter flere lange dager, men de viste seg å sove en hel time lenger før fjerde lange arbeidsdag enn før den første. Sosiale medier verst Det er ikke noe nytt at skjermbruk om kvelden forstyrrer søvn. – Sosiale medier er spesielt potente, sier rådgiver Gunnhild Johnsen Hjetland ved Folkehelseinstituttet (bildet). Hun har sett på hvordan forbruket av sosiale medier i sengen utsetter tiden for å legge seg til å sove. – Vi har målt søvn med selvrapportering, og de unge sier selv at de legger seg for sent på grunn av bruk av sosiale medier. Derimot blir de sjelden vekket av vars- linger, og flertallet har mobilen på lydløs om natten. Men 20 prosent av guttene og 12 prosent av jentene har aldri mobilen

på lydløs, sier Hjetland. Skinner på gehør

Forskerne lager apnéskinner på gehør. – Skinnene skal være så tynne som mulig samtidig som de skyver underkjeven så langt frem som mulig uten at det er ukomfortabelt for pasienten, forklarer Ulrik Leidland Opsahl (bildet). Han er tannlege ved Senter for søvnme- disin på Haukeland og doktorgradsstipendiat på

sier Sivertsen. De som ikke har fått lov til å dra på skolen, bruker lengre tid på å sovne, og atskillig flere plages av insomni av dem som har måttet være innestengt hjemme på jente- eller gutterom- met. – Studentene sliter med søvnen, og stengning av campus har vært dårlig for både søvn og psykisk helse, sier Børge Sivertsen. Sykepleiere sover mindre Også blant sykepleierne har mange søvnproblemer. Siri Waage forteller om at det er grunn til å tro at denne typen problemer øker som følge av belast- ningene. Hun tror også at søvnproblemene varierer med smittebølgene. – 80 prosent har samme søvnlengde som før pande- mien. Flere sover mindre enn seks timer, forteller hun. Før pandemien gjorde 11 prosent det; nå er andelen 16 prosent. Omtrent like mange sier at de sover dårligere enn før.

Universitetet i Bergen. Hvis skinnene kan lages på mål slik at de passer best mulig, går det an å få mer effekt ut av behandlingen samtidig som pasienten får en bedre opplevelse. Spørsmålet er hvordan du klarer å finne akkurat den posisjonen som gir best mulig effekt. – Forslaget vårt er å måle volumet i de øvre luftveiene ved hjelp av akustikk, sier Opsahl. Han forteller om en studie som viser at behand- lingen blir mye mer vellykket for pasientene som har fått skinne på denne måten. Nå skal forskerne se videre på om forskjellige behandlere kommer frem til den samme skinneløsningen for hver pasient. Forsker på kjevetrening

For 15 år siden viste en studie hvordan søvnapnépasi- enter som spilte didgeridoo, ble bedre av søvnapnéen. Forskningsgruppeleder Harald Hrubos-Strøm (bildet) på Ahus følger opp med å se på hvordan det virker å trene kjevemusklene – myofunksjonell terapi, som det heter på fagspråket. Studien viste at puste- stoppene ble halvert, men den hadde noen svakheter. – Vi ønsker ikke å se om én type myofunksjonell terapi er bedre enn en annen – vi ønsker å se om det virker,

sier Hrubos-Strøm. Han forteller om hvordan forskjellige typer pasienter har forskjellige problemer. Den alle ser for seg og som fastlegene sender til søvnspesialistene, er den middelaldrende, overvektige mannen som ikke er våken nok til å gjøre det han har lyst til. Så har du mange med forstyrret søvn eller insomni sammen med andre lidelser – og du har mange uten så mange synlige symptomer. Kvinner med underutviklet underkjeve og dermed dårlig plass i svelget, for eksempel. Noen av dem kan ha alvorlig søvnapné uten diagnose.

Andelen syke- pleiere som sover mindre enn seks timer, har økt fra 11 til 16 prosent, forteller Siri Waage.

SOMNUS NR 4 – 2021

Søvnproblemenes kostnader for samfunnet P å hjernerådskonferansen innledet professor Børge Sivertsen paneldebattenmed sitt foredrag omsøvn- problemenes kostnader for samfunnet.

vanskeligheter øker. Bare unntaksvis fanges det opp av statistikken. FHI ruller nå ut en stor nasjonal folkehelseundersø- kelse som skal gå i mange år fremover, og der vil søvn og søvnvanskeligheter bli en del av undersøkelsen. Ferske tall viser at kvinner er mer utsatt for søvnvanskeligheter. 15-20 % av nor- ske kvinner sliter så mye med søvn at de tilfredsstiller kriteriene for diagnosen insomni. 10-12 % av menn sliter med det samme. En undersøkelse av studen- ters helse, viser at en tredjedel av stu- denter ved universiteter og høyskoler slite med søvnvanskeligheter – særlig innsovningen. Pasientgruppen med psy- kisk helse har også en høyere risiko for søvnproblemer. Mangler norske tall Det er foretatt en undersøkelse om søvn under koronaepidemien og det blir en ny undersøkelse neste år. Ellers er det van- skelig å finne tall om søvnproblemer i norsk helsestatistikk. For noen år siden ble det publisert en artikkel fra St. Olav i Trondheim som viste at av 42.000 pasi- enter innenfor psykisk helse, var det bare 42 pasienter som hadde en søvndiagnose i journalen sin. – Det sier litt om at søvnproblemer ikke sees som det primæ- re problemet, men noe som følger med andre diagnoser, sa Børge Sivertsen. – Det blir ikke fanget opp og da er det vanskelig å regne på kostnader og konse- kvenser. Ofte er søvnproblemene selv- rapportert og bare unntaksvis nevnt i pasientjournaler. Faller ut av arbeidslivet En annen måte for om mulig å si noe om kostnadene for samfunnet, er å sjekke

Marit Aschehoug tekst og foto

Med utgangspunkt i insomni, kunne han legge frem sammenlignbare tall fra Canada, Australia og USA som omregnet til norske forhold, antyder kostnader på mange, mange milliarder i året knyttet til insomni og søvnvanskeligheter. Konklusjonen fra de tre landenes under- søkelser, viser at tapt produktivitet er det store problemet. Det er ikke sykefravæ- ret eller medisinene, eller bruk av helse- tjenenester som koster mest. Pasienter med insomni produserer mindre på jobb enn om de hadde sovet godt om natten. – Vi ser det samme i klinisk praksis, sa Sivertsen, – de er trøtte og uopplagte, klarer ikke å holde fokus en hel arbeids- dag og må ha pauser. Den tapte produk- tiviteten spiser ca ¾ av kostnadene ved insomni. De australske tallene viser kostnadene for samfunnet ved de tre vanligste søvn- sykdommene: søvnapné, insomni og restless legs. Justert for valuta og befolk- ning o.l. er det snakk om kostnader på mellom 19 og 38 milliarder norske kro- ner i året. Da representerer tallene 12 % restless legs, 30 % insomni og 58 % søvnapné. De amerikanske tallene ser på kostnader knyttet til redusert produktivitet forårsa- ket av søvnproblemer. Omregnet til nor- ske tall, dreier det seg om 9 til 12 milli- arder norske kroner pr år. Insomni og særlig innsovningsvanskelig- heter, er økende, sa Sivertsen. – Dette er en av våre aller største folkehelseutfor- dringer. Forekomsten av psykiske lidelser er stort sett stabil, mens søvn-

Insomni diagnosekriterier Insomni foreligger når pasienten opp- lever søvnproblemer: innsovningstid mer enn 30 minutter, og/eller oppvåk- ninger på mer enn 30 minutter per natt og/eller oppvåkning mer enn 30 minutter før ønsket oppvåkningstids- punkt. Tilleggskriteriet er at pasienten har ledsagende symptomer på dagtid, som å ikke føle seg uthvilt, tretthet, konsentrasjonsproblemer og/eller humørsvingninger. Kronisk insomni defineres med plager minst tre dager per uke og varighet i minst tre måneder. Børge Sivertsen er psykolog. Han er professor og seniorforsker ved Uni- helse og Folkehelseinstituttet. På Hjernehelsekonferansen holdt han inn- legg om kostnader for samfunnet ved søvnvanskeligheter.

SOMNUS NR 4 – 2021

HJERNEHELSEKONFERANSE

Hjernehelsekonferansen om søvn ble til fem webinarer På grunn av pandemien valgte Hjernerådet å avholde Hjernehelse- konferansen i år som webinarer. Unntaket ble avslutningen, webinar 6. Da inviterte Hjernerådet nesten 100 gjester til en debatt i Det norske teateret. Webinarene kan du spille av på Hjernerådets Facebookside eller på youtube når du søker på Hjernehelsekonferansen 2021. Webinar 1: Søvnen – et mysterium! Søvn er viktig for oss, men vi vet fort- satt lite om hva som skjer i hjernen mens vi sover. I webinar 1 gir søvnek- sperter deg innblikk i sin kunnskap. Professor Bjørn Bjorvatn har det store overblikket. Professor Ståle Pallesen snakker om søvn gjennom tidene, og førsteamanuensis Rune Enger tar deg med inn i en spennende verden om hjernen som vaskemaskin mens vi sover. Konferansier er nevrolog og overlege Anette Storstein. Webinar 2: Jeg får ikke sove… Mange sliter med å sove. På webinar 2 forteller to personer om sine erfaringer med dårlig søvn.Overlege og førsteama- nuensis Harald Hrubos-Strøm gir oss innblikk i hele seks grupper av søvnsyk- dommer, mens psykolog Lina Hantveit kommer med praktiske råd til dem som sliter med insomni.Insomni er den van- ligste av søvnsykdommene og omfatter vanlige søvnvansker. Konferansier er nevrolog og overlege Jeanette Koht. Webinar 3: Hjernen og søvnen Mange med hjernelidelser har også dårlig søvn. Vi ser på sammenhenger mellom søvn og depresjon og andre psy- kiske lidelser. For migrene og søvn kan man spørre hva som er høna og hva som er egget. Nevrodegenerative sykdommer som MS, Parkinson og demens er også ofte forbundet med søvnproblemer. Du risikoen for å falle ut av arbeidslivet. Ett av problemene med å finne tall og fakta på dette, er at insomni ikke er en god- kjent diagnose i Norge for å få sykmel- ding. Dermed kan ikke forskerne finne data i sykmeldingsregisteret. Forskerne fant en annen vei inn i tallene og fant at insomni gir mer enn 50 % mer risiko for både korttids og langtids sykefravær og varig uførhet. Det er med andre ord en

Debatten bølget ivrig da deltakerne skulle diskutere hva søvnproblemer koster samfunnet av tapt arbeidskraft. Fra venstre: debattleder Aslak Bonde, nevrolog Ragnhild Berling Grande, professor Børge Sivertsen, Hjernerådets styreleder Magne W. Fredriksen, Marit Aschehoug, politiker Lubna Boby Jaffery fra Arbeiderpartiet og politiker Hassan Nawaz fra Høyre.

møter Margrethe Hansen, Håvard Kallestad, Aud Nome Dueland og Michaela Gjerstad. Konferansier er nevrolog og overlege Jeanette Koht. Webinar 4 Noen sover for mye! Marie Morstad Sagen har narkolepsi. Hun gir råd om hvordan narkolepsi- pasienter bør behandles. Til sine medpa- sienter sier hun: «Sykdommen krever selvdisiplin, men tenk på mulighetene, ikke begrensningene». Nevrolog Stine Knudsen Heier forklarer hva som skjer i hjernen ved narkolepsi. Barne- og ung- domspsykiater Berit Hjelde Hansen understreker at narkolepsi-pasientene ikke er late, men jobber hardt for å fungere. Stine og Berit jobber på NevSom. Konferansier er nevrolog og overlege Jeanette Koht. Webinar 5 Skjermbruk, lys og søvn Mye skjermbruk påvirker søvnen vår. Forskning viser at vi sover mindre, sier professor Mari Hysing. Postdoktorstipendiat Ingvild West Saxvig sier at ungdom bør sove 8-10 timers hver natt, men en studie viser at de sover under 7 timer. PhD-stipendiat Daniel Vethe viser hvordan de bruker oransje lys om kvelden som ikke-medi- kamentell behandling mot psykiske sterk sammenheng mellom søvnvanske- ligheter og frafall fra arbeidslivet. Kroner og øre For å finne relevante norske tall, fortalte Sivertsen at forskerne lener seg mot andre tilstander for å finne relevante tall. Psykiske lidelser bruker ca 1/3 av det norske trygdebudsjettet, det vil si 60-70 milliarder kroner i året. Angst og depre-

lidelser for å teste om det gir bedre til- friskning. Konferansier er nevrolog og overlege Anette Storstein. Webinar 6 Søvnproblemer er kostbart! Avslutningen av Hjernehelsekonferansen ble arrangert på Det norske teateret 25. oktober 2021. Professor og forsker Børge Sivertsen fra Folkehelseinstituttet holdt et innledningsforedrag. – Søvnproblemene koster det norske samfunnet milliarder – hvert år. Det er særlig stygge tall for studenter. Hver tredje student sliter med søvnen. Men insomni, som er den vanligste av søvn- problemene, regnes ikke som en diagno- se. Søvnvansker gir økt risiko for andre sykdommer og for frafall fra arbeids- livet, sier Børge Sivertsen. Podcaster om søvn: Gå på Spotify.com og søk på hjerne- helsekonferansen – da kommer Hjernepodden opp: Rastløse bein tar nattesøvnen (30 minutter) nevrolog Einar Kinge Jeg får ikke sove (36 minutter) overlege Harald Hrubos-Strøm Om hukommelse (37 minutter) hjerneforsker Andreas Engvik God søvn – bedre hjernehelse (44 minutter) professor Bjørn Bjorvatn sjon er to hovedårsaker. Sammenhengen mellom insomni, depresjon og angst er den vanligste årsaken til frafall fra arbeidslivet. Det er gjort undersøkelser som viser at om du har insomni og utvikler depresjon, så er sannsynligheten for å falle ut av arbeidslivet svært stor. Det samme om du har depresjon og utvikler insomni.

SOMNUS NR 4 – 2021

J aniche Henden fikknarkolepsi etter Pandemrix– vaksinen i 2009. Siden 2016 har hun kjempetmot Norsk Pasientskadeerstatning for å få erstatning etter vaksinen. Saken skulle opp for retten i oktober. En rapport fra en rettsoppnevnt sakkyndig nevrolog på Ullevål var krystallklar på at vaksinen var årsaken til sykdommen. Staten trakk saken, Janiche har fåttmedhold og rett til erstatning. Her er hennes histore:

Janiche vant

på walkover

utbrent og utslitt. Jeg har alltid vært aktiv, kjørte sønnen min rundt hele som- meren fordi han drev med idrett. Jeg kunne godt stå opp klokken seks om morgenen, for da var jeg våken, men så måtte jeg ha en dupp ved 9-tiden. Det forklarte jeg med at jeg hadde stått opp så tidlig. Påtrengende søvnbehov Når vi var ute og kjørte, så stoppet jeg bilen og tok en liten dupp innimellom. Sovebehovet var veldig påtrengende. Jeg kjempet imot, men det gikk ikke, jeg bare måtte sove. Jeg hadde noen ekle, uforklarlige episo- der på veien. Jeg blacket ut noen sekunder og plutselig var jeg våken igjen. Det var veldig rart, jeg skjønte ikke hva det var. Det var så rart, at jeg rett og slett ikke fortalte det til fastlegen. Dessuten ville jeg ikke gå til legen og si at jeg noen ganger blacket ut noen sekunder. Jeg kunne ikke risikere fører- kortet, da ville jeg stått uten jobb. Jeg tok min rolle som bilsjåfør alvorlig og stoppet og sov litt før jeg kjørte videre. Det første som skjedde da jeg fortalte det, fikk jeg kjøreforbud. Jeg hadde en alvorlig episode der jeg skulle kjøre av veien for å sove litt, men jeg blacket ut, og våknet etter noen sek- under. Da hadde jeg kjørt forbi avkjørse-

len og kjørte videre i 60 km/t. Det skremte meg og jeg googlet da jeg kom hjem. Jeg hadde lenge hatt rare strøm- ninger i beina, og det er jo katapleksi. Jeg datt ikke, men strømningene kom i

Tekst: Marit Aschehoug Foto: Sander Henden

– Livet mitt i 2009 var helt greit. Jeg hadde jobbet noen år med salg og nettopp begynt i ny jobb i et legemiddel- firma. Som alle andres liv som alenemor til en sønn på 10-11 år, var det travelt. Sønnen min var i risikogruppen og hadde tatt vaksinen på skolen. Jeg tenk- te overhodet ikke på om jeg skulle ta vaksinen eller ikke. Jeg skulle bare ta den. Problemene kommer – Da begynte det. Det tok ikke så lang tid før jeg var hos fastlegen og klaget over at det var noe galt, men jeg visste ikke hva det var. Livet endret seg uten at jeg kunne sette ord på hva det var. Jeg hadde hjemmekontor og jobbet med salg. Hvis jeg ble trøtt, så gjorde jeg bare noe annet. Jeg hadde på mange måter flere knagger å henge symptomene på enn et barn har. Det var mange ting i mitt liv som unnskyldte og forklarte trøttheten. Jeg mistet to jobber i denne perioden og surret rundt. Jeg følte meg som en taper. Ingenting fungerte. Pappa døde på denne tiden, altfor ung og det ble vanskelig tid. Det var ikke noe tid til å klage, det var så mange andre som hadde det verre. Jeg følte meg helt

forbindelse med store følelser. Så dro jeg til fastlegen og sa: – Jeg tror jeg har narkolepsi.

– Det vet jeg ingenting om, sa legen. Han sjekket DHLA– genet og henviste meg videre, men jeg fikk aldri noen spe- sialisttime. Så jeg tok kontakt med Per Egil Hesla, og det ble mer og mer klart: Jeg hadde tatt vaksinen og det stemte med tidsrommet da jeg ble dårlig. Når jeg leser journalen min, ser jeg at det stemmer. Det hele startet to måneder etter vaksinen. Hjerneskade ikke sovesykdom – For meg er narkolepsien ikke bare en sovesykdom, men en hjerneskade. Jeg opplever det mer som en nevrologisk lidelse i hjernen. Jeg reagerer annerledes på ting, jeg er mer sensitiv, mer usikker og fått noen ADHD– lignende sympto- mer. Jeg er slett ikke som jeg var før. Narkolepsi er ikke bare søvnen, den delen har jeg håndtert. Vi er forskjellige, og jeg trenger ikke så skrekkelig mye søvn. Etter at jeg fikk medisiner, fikk jeg orden på nattesøvnen min. Det som også maskerte sykdommen, var at jeg hadde

10 ‘’

Jeg mistet to jobber i denne perioden og surret rundt. Jeg følte meg som en taper. Janiche Henden

SOMNUS NR 4 – 2021

migrene og det står i journalen min: pasienten har mye hodepine. Men denne hodepinen var ikke slik som migrenen var før. Det var en annen hodepine. Jeg var syk hver morgen. Når jeg ble trøtt, tenkte jeg at det var på grunn av hodepi- nen. Da jeg fikk medisiner, forsvant hodepinen. Jeg var hos nevrolog i 2010, men hun var aldri opptatt av søvnen, bare av

hodepinen. Ingen spurte meg underveis om søvnen. Jeg sov jo godt. Jeg tenkte ikke over at jeg drømmer veldig mye, ingen har spurt meg om det. Jeg vet jo ikke hvor mye andre folk drømmer. Jeg hadde heldigvis ikke så mye mareritt. Jeg hadde ett skrekkelig mareritt, – at jeg hadde vært i seng med Donald Trump. Mine drømmer føles veldig vir- kelige. Det var fælt. Jeg prøver å ikke se

på meg som syk, for å leve handler om å håndtere de utfordringer man får. Du er ikke sånn som du var før, du tåler mye mindre og det må man bare akseptere. Jeg gikk hos lege i fem år som aldri fant ut at det var noe galt med meg. Jeg trod- de det var kreft eller ALS og var så bekymret og redd at jeg måtte ha medisi- ner for redselen. Jeg hadde så vondt i kroppen, vondt i hele kroppen, i mus-

SOMNUS NR 4 – 2021

klene. Og hodepinen. Det må snakkes mer om andre symptomer vi pasienter opplever, ikke bare om søvn, som mus- kelsmertene og hodepinen som sympto- mer på narkolepsi. Det er viktig. Klinisk beskrivelse Grunnen til at veldig mange sliter med å få diagnosen og erstatningen, er fordi beskrivelsen av narkolepsi inneholder mange feilkilder. Den er bare beskrevet klinisk og ikke med alle symptomene vi som pasienter opplever. Vi kan ikke bare forholde oss til den kliniske beskrivelsen av narkolepsi. Hvis du søker på ME, så får du opp en masse symptomer. Sånn er det ikke med narkolepsi., Hvis ikke du sover mye på dagtid, har du ikke narko- lepsi ifølge klinikerne. Seksualiteten Men hvis det konstateres overdrevet dagtrøtthet (excessive daytime sleepi- ness), hva sliter du med som følge av det? Som f.eks. hodepine og muskel- smerter. Eller hvordan er for eksempel sexlivet seksualiteten og samliv? Det er forsket en del på sex og søvnmangel, men det er lite omtalt i sammenheng med narkolepsi. Jeg er opptatt av dette fordi jeg selv har følt på dette, dette er viktig for livskvaliteten til oss med hypersomnier, og jeg mener det er viktig å få med i forhold til en eventuell men– erstatning. Jeg har mistet mange år av mitt liv. Jeg har vært singel siden 2009. Det er hele 12 år– Jeg har ikke orket å ha kjæreste og ett eller samliv, jeg kan ikke ha en mann i mitt liv når jeg er så lite opplagt. Dette har påvirket livet mitt, tap av sex og samliv kan oppleves veldig vanskelig, og må tas alvorlig, uansett om man er mann eller kvinne. Dette burde det vært forsket på og snakket mer åpent om! Det ble mange unge med diagnosen fra 2009 som kanskje ikke tør å spørre og kanskje ikke vet hva normal seksualitet er. Kanskje særlig for gutta, er det flaut å

klarere. I min sak stod det faktisk i jour- nalen min, men det måtte likevel gå mange år. En rettsoppnevnt sakkyndig nevrolog leste journalen grundig og skrev en sakkyndigerklæring som ble hensyntatt. Vi vil vel alle at de som har rett på erstatning skal få det. Ikke omvendt. Problemene i NPE og Helseklage er ikke at de mener jeg ikke skal få erstatning, for det tror jeg absolutt ikke. Problemet er at de har en haug med nyutdannede jurister som skal bygge CV’en sin. Derfor vrir og vrenger de på hvert komma i saksmappen. De er ikke opptatt av pengene, de er bare opptatt av jussen. Jo mer vinnende saker de har, jo bedre på CV’en og bedre karriere videre. Det er mye prestisje for dem. Det gjør pro- sessen vanskelig for pasientene. Det som finnes av dokumentasjon, blir lest feil. Og deres sakkyndige lege har jeg aldri snakket med. Men jeg ser at han har lest journalen og avslår mitt krav uten å opp- dage at journalen faktisk sier at mitt krav er legitimt. Den sakkyndige i NPE er kjent for å aldri gi medhold i Pandemrix saker. NPE har kastet bort fire av mine år, statens penger og arbeidstid. Var dette det hele? Jeg hadde gjort meg klar til å kjempe i retten nå i oktober. Alt som skulle til, var en grundig samtale med en nevrolog på Ullevål som også hadde leste journalen min ordentlig. Og som laget en rapport som førte til at sta- ten trakk saken på flekken. Hva har de holdt på med? Kunne de ikke gjort det med en gang? Mye hadde vært spart, da hadde mitt liv de siste fem årene sett helt annerledes ut. Kompetanse og forskning – Det hjelper ikke om NevSom forsker på en haug med temaer, hvis ikke resul- tatene blir formidlet til de riktige instan- sene som trenger det. Jeg er kritisk til NevSom – ikke til enkeltpersoner, men til systemet. De er en forskningsarena som ifølge mandatet skal lære opp helse- personell rundt i landet og spre kunnskap om hypersomnier. Det burde også være deres oppgave å formidle kunnskap til NPE og Helseklage om disse diagno- sene. Hypersomnierne er sjeldne syk- dommer. Det sitter folk i NPE som ikke aner hva hypersomi og narkolepsi er

engang. Da må NevSom pushe sin kom- petanse og hele tiden samarbeide og sende NPE ny forskning og nye funn. Det mener jeg også er NevSoms oppga- ve. Disse institusjonene skal egentlig jobbe sammen for komme frem til de riktige avgjørelse i NPE, ikke mot hver- andre. Alene Jeg følte meg helt alene i prosessen med NPE, fordi det ikke var noen som kunne hjelpe meg til å få NPE til å forstå hva det dreier seg om. Jeg burde også vært med på kompetanse- overføringen fra NevSom i større grad. NAV forvalter systemet videre når vi ikke orker å jobbe. Hvor mange er vi som fikk hypersomni etter vaksinen i 2009? Tallene er usikre. NevSom burde ha nøyaktige tall – deres tall burde være fakta. Det er de som har fått oppdraget fra Stortinget å følge opp denne pasientgruppen spesielt. Jeg reagerer også litt på at NevSom ope- rerer som sakkyndig eller vitner for noen pasienter, men ikke for alle. Retten slet med å finne noen som ville være retts- oppnevnt sakkyndig i min sak. Jeg fore- slo nordiske eksperter, det ville de ikke godta. Nevrologen på Ullevål sa ja. Kurs for å mestre livet Jeg vil ikke ha mestringskurs med leger som forelesere, da blir det for klinisk. Det er det de kan. De må få inn noen som kan snakke direkte til meg og lytte til det jeg kan fortelle, og formidle dette på en god måte til mine nærmeste. Vi trenger ikke grafer og prosenter for søvntyper. Vi trenger å lære hvordan jeg som person er påvirket av narkolepsien og hvordan dette påvirker hverdagen vår som familie. Jeg føler ikke at søvnen er mitt største problem. Det kan godt ten- kes at det rent klinisk er det, men det føles ikke slik for meg, og det er en vik- tig forskjell. Jeg har masse små oppvåk- ninger som jeg ikke merker, men det ødelegger selvsagt søvnkvaliteten. Det vesentlige i mitt liv og for sønnen min er hvordan denne dårlige søvnen går ut

snakke om. Jeg tør! Diagnose i 2016

I 2016 fikk jeg omsider diagnosen. Doktor Hesla sa anbefalte meg å søke erstatning. Jeg bare sendte inn et enkelt skjema slik at det ble registrert. Jeg fikk ut journalen min, og da ble det hele mye

over vårt hverdagsliv. Gode råd til andre

Det viktigste rådet etter min erfaring er: Prøv å ha en balansert tankegang! Prøv å

12 ‘’

Jeg tror jeg har narkolepsi, sa jeg. – Det vet jeg ingenting om, sa legen. Janiche Henden

SOMNUS NR 4 – 2021

være rasjonell! Dette handler ikke om Staten, og det handler ikke om vaksi- ner. Staten er ingen å være sint på,

De tok fra meg den Janiche jeg var. Ikke bare fordi jeg fikk narkolepsi som endret meg. Jeg skulle sende jour- nalen min i øst og vest, alle

man straffer ikke staten ved å være sint, man blir bare ett evig offer som ingen bryr seg om. Man har egent-

skulle bestemme over meg, alle skulle vurdere og for- telle meg om mine egen kropp og helse. Jeg betød ingenting, mine ord betød var

lig vært drit uheldig. Men det kan skje på

andre områder i livet også. Det må man bare godta. Systemet fun- gerer ikke optimalt, og det må man også lære seg å godta på et vis. Et annet råd er å sette seg inn i saken din, lese og lese og ikke stole på noen. Ring og mas hvis det er noe du ikke forstår. Det er kjempeslitsomt. Men du må bare

ingenting verdt. Jeg ble fratatt å være et men- neske. Jeg sli- ter med å godta at jeg er fratatt å være ett autonomt menneske,

og at jeg ikke har en stem- me om egen kropp og helse.

gjøre det for det er bare deg som kjem- per for deg. Jeg har lest og lest og oppdatert meg på forskning og sendt videre. Det er bare

journalen som bygger din sak. Mine ord teller ikke. Det er bare journalen som teller. Du må finkjem- me den og dra ut alt som kan være av betydning. Innerst inne hadde jeg tro på at så lenge det står i papirene mine at jeg har narko- lepsi og fikk det etter vaksinen, så må det gå i orden på et vis. Hvis det ikke gikk i orden, så tenkte jeg at da må det bare bli «Shit happens, godta det og levet livet videre, uten sinne og bitterhet. Vi får alle utdelt et lodd her i livet og det har vi ikke alltid styring over. Så da må man bare gjøre det beste ut av det man Janiche Henden ‘’

Nå er Pandemrix bak meg Først nå kan jeg tenke klart og ta meg selv tilbake. Det skjedde egentlig da jeg tok den nye vaksinen nå i forbindelse med coronaen. Akkurat da var jeg ferdig med Pandemrix i 2009. Nå har jeg lagt den bak meg. Jeg føler meg mer hel, og jeg er blitt hørt og sett. Jeg er litt mer i water. Litt roligere. Jeg kan snart begyn- ne å ta tilbake meg selv. Det er bare erstatningsutmålingen igjen.

har fått utdelt. Hvis man greier å reson- nere sånn, så får man det bedre med seg selv. For meg har dette vært en lang kamp, det skal jeg ikke underslå. Jeg har vært langt nede. Jeg har vurdert om livet har vært verdt å leve. – De tok fra meg den Janiche jeg var. Jeg betød ingenting. Jeg ble fratatt å være et menneske, sier Janiche Henden.

Jeg orket ikke å ha kjæreste eller samliv. Jeg har vært single siden 2009. Dette burde det ha vært forsket på.

SOMNUS NR 4 – 2021

JENBRUK

GJENBRUK

På de neste sidene er det saker fra e-bladene i år. Denne sto i Somnus nr. 2/2021

SUKKER ødelegger søvnen D et siste året har Bente Josefsen solgt flere bøker enn Jo Nesbø, med en folkelig bok omhelse og sukker. Hunmener sukker- inntaket harmye å si for helsa og for nattesøvnen.

snakker om hvordan kiosker, kafeer og bensinstasjoner pusher boller på kun- dene som om de skulle få betalt for det. Josefsen har nå inngått avtaler med res- tauranter om å servere også sukkerfrie alternativer. Hun podcaster, foredrar og hjelper folk direkte. Hun mener de nor- ske bedriftshelsetjenestene og helsevese- net generelt ikke tar problemet på nok alvor i Norge. I Sverige er «friskverns- konsulenter» en normal del av bedrifts- helsetjenesten. – 70 prosent av nordmenn er i dag i kategorien overvekt eller fedme. Og det finnes mange sukkeravhengige som er tynne. De kompenserer med å overtrene, ikke spise vanlig mat eller bruke avfø- ringsmidler. I det perspektivet mener jeg det ikke er å overdrive å tro at 25 pro- sent av den norske befolkningen er suk- keravhengige, slik forskning på amerika- nere viser, sier Josefsen. Avhengighet er avhengighet Vi holder oss til en kaffe latte hver, men nyter på tross alt kunne sitte på en kafe i årets forhåpentlig siste koronanedstengte periode. Josefsen gir et krasj-kurs i avhengighet for å sette ting i perspektiv. – Man deler inn i prosessrelatert og inn-

taksrelatert avhengighet, men ofte sliter man med en kombinasjon av dette der- som man er belastet med gener som gir avhengighet, og et miljø som trigger avhengigheten. Prosessrelatert handler om hva man gjør, alt fra spillavhengig- het, shopping, jobbing, sex og trening. Inntaksrelatert handler jo om det man tar inn, som narkotika, alkohol og mat. Det er det samme belønningssenteret i hjer- nen som aktiveres, og selv om man ofte har en «favoritt-avhengighet», misbruker man ofte forskjellige ting samtidig, som sexavhengighet og rusavhengighet, sier Josefsen. – Og når blir bruk til misbruk? – Dersom du bare bruker noe sosialt, kan du stoppe når som helst og det gir ingen konsekvenser i hverdagen. Et ska- delig bruk er overforbruk i en periode i livet. Det kan få konsekvenser for deg, men man kan skjerpe seg og sjonglere mellom bruk og misbruk. En avhengighet er kronisk, men behand- lingsbar. slik at man kan leve et liv i til- friskning, altså bli symptomfri. Belønningssenteret er aktivert, og man klarer ikke å ta seg sammen, sier Josefsen.

Aina Johnsen Rønning Tekst og foto

Josefsen er spesialist på sukker innen avhengighetsmedisinen. Det er en utdan- nelse man ikke får i Norge, så hun har utdannet seg i Sverige og USA. Det begynte med at hun selv oppdaget at hun var nettopp sukkeravhengig. – Jeg hadde tidligere problemer med overproduksjon av insulin, og klarte å skjerpe meg i mange år. Men så fikk jeg to barn på veldig kort tid, fikk sove vel- dig lite og ble sittende på kveldene å spise. Til slutt var det så ille at jeg stod opp og spiste om natta. Jeg kunne spise en hel kake, og deretter ta fatt på isbok- sen. Hver dag tenkte jeg at jeg skulle slutte, hver kveld brøt jeg alle forsetter. Jeg tenkte med meg selv at det var som om jeg var alkoholavhengig – bare på sukker. Jeg kom over en bok om sukker- avhengighet, og alt stemte på meg. Da dro jeg til Sverige og fikk denne behandlingen som jeg senere tok utdan-

ning i, sier Josefsen. Mange fristelser

Vi er på en kafe i regntunge Drammen. Bolleduften henger over lokalet, og vi

14 ‘’

Jeg kom over en bok om sukkeravhengighet, og alt stemte på meg. Bente Josefsen

SOMNUS NR 4 – 2021

GJENBRUK

Sukker skader søvnen Den norske tradisjonen med mye suk- ker og kos om kveldene er spesielt uheldig for søvnkvaliteten, mener Josefsen. – For å få god søvn må man produ- sere melatonin, Da trenger man serotonin, som blir forstyrret av sukker. I tillegg slår hjertet fortere, og det er jo ikke bra når man skal sove, og ikke bra for helsen, forklarer hun. Josefsen erfarer at de fleste som kom- mer til henne med en sukkeravheng- ighet, har utfordringer med søvn, både innsovning, at man våkner om natten eller at man ikke kommer inn i noen dyp søvn. 90 prosent opplever en bedring når man slutter å spise så mye sukker. – Jeg har til og med opplevd slanke mennesker som har slitt med søvn- apne i årevis, og om blir bedre når sukkeret er borte, sier Josefsen. – Selv så trodde jeg alltid at jeg var et D-menneske. Jeg brukte slumreknap- pen i en time og var dødstrett selv om jeg hadde lagt meg tidlig. Nå er jeg A minus, og våkner med en gang der- som jeg får nok søvn. Jeg har en smartklokke som måler søvnen min, så det er dokumentert, smiler hun. stadig flere leger tatt kontakt for å få hjelp selv, eller sendt egne pasien- ter til henne. Hun er kritisk til helse- vesenet som ikke tar problemet på alvor, og som behandler symptomene og ikke årsakene til søvnproblemene. For dette er et problem på tvers av sosiale skillelinjer, økonomi og utse- ende. – Jeg har også leger som kunder, de er jo bare mennesker de også. En lege drakk fem liter Pepsi Max om dagen og klarte ikke å slutte. Kunstig søt- ningsstoffer er jo nesten like ille som sukker. – Du har jo jobbet i Coca Cola selv. Spekulerer industrien i dette? – Ja, det mener jeg definitivt. Man har jo forsket på hva som er den ulti- mate avhengighetsskapende kombina- sjonen, og det er salt, sukker og fett. Som Smash, og reklamen deres er at det er så godt at du ikke kan stoppe å spise bare en. Det er klart at dette er en bevisst strategi for å få folk avhengig og kjøpe mer, sier Josefsen. Mer bevisste leger Etter at hun ga ut boken «Bli Frisk uten sukker» har

Det siste året har Bente Josefsen solgt flere bøker enn Jo Nesbø med en folkelig bok om helse og sukker. Hun mener sukkerinntaket har mye å si for helsa, og for natte- søvnen.

SOMNUS NR 4 – 2021

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51 Page 52 Page 53 Page 54 Page 55 Page 56

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online