Recovery - veileder for psykose

Recovery - veileder for psykose En medikamentfri tilnærming

Av personer med egenerfaring

Innholdsfortegnelse

Forord

s. 4

s. 5

Jeg trengte aldri en pille

s. 6

Innledning

s. 7

Alle må finne sin egen vei

2.1.

Terminologi

s. 8

s. 10

Hva er Recovery?

3.1.

Om Hvite Ørn

Diagnosesystemets begrensninger s. 10

3.2.

Internasjonal bevegelse for avskaffelse av diagnoser

Hvite Ørn er en landsdekkende medlemsorganisasjon for og av

s. 11

3.2.1.

personer med brukererfaring av psykiske helsetjenester og deres pårørende. Vi er opptatt av hele mennesket og mener at alle mennesker har et sjelelig potensial. Vi søker å være en samarbeidsorganisasjon, heller enn en kamporganisasjon. Hvite Ørn ble etablert i 2008, og vi har siden det holdt mange kurs, konferanser, leirsamlinger og drevet selvhjelpsgrupper. Vi er den eneste organisasjonen som arrangerer likerpersonsgrupper av og med psykoseerfarere. Vi er en av de sterkeste stemmene for psykoserammede og tvangsutsatte i psykisk helsevern.

Psykose

s. 10

Hva er psykose?

4.1.

s. 11

Simons historie

4.2.

s. 13

Symbolspråket i opplevelsen

4.2.1.

s. 14

Hva trigger en psykose?

4.3.

s. 15

Ulike psykotiske tilstander

4.4.

s. 15

Den grandiose tilstanden

4.4.1.

s. 15

4.4.1.1. Tors historie

s. 17

4.4.1.2. Guddommelig dikotomi

s. 18

Paranoia

4.4.2.

s. 19

4.4.2.1. Henriks historie

s. 22

Utvidet hørselsevne

4.4.3.

s. 23

4.4.3.1. Petters historie

s. 24

4.4.3.2. Lindas histrie

s. 24

Fødselspsykose

4.4.4.

s. 25

4.4.4.1. En sårbar tid

Noras historie: Mulighet for helbredelse

s. 25

4.4.4.2.

s. 26

4.4.4.3. Barseltraumer eller psykose?

Utgiver: Hvite Ørn med støtte fra Stiftelsen Dam Prosjektleder: Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen Tekstforfattere: Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen, Nora Graff Kleven og Jón Ágúst Einisson Bidragsytere: Marit Leiros og anonyme psykoseerfarere som har stilt til intervju Forsidefoto: Shutterstock Foto: Jan-Magne Tordenhjerte Sørensen Grafisk- og layoutdesign: Orgservice/ Tomy Hoang

Psykose – ulike forklaringsmodeller

s. 28

4.5.

s. 28

Den biokjemiske tankemodellen

4.5.1.

s. 30

s. 54

En traumebasert forståelse

Tur med overnatting

4.5.2.

6.5.2.

Biokjemiske versus den traume- baster forklaringsmodellen

s. 55

Pakking

6.5.3.

s. 31

4.5.2.1.

Alle de unødvendige tingene når du skal bære alt på ryggen

s. 56

6.5.4.

s. 32

Belastningsteorien

4.5.3.

s. 32

s. 57

Hjernen låst i REM-tilstand

Alle de nødvendige tingene

4.5.4.

6.5.5.

s. 33

s. 57

En indre, uløselig konflikt

Trivsel på tur

4.5.5.

6.5.6.

Det du kan, men ikke vil legge igjen

s. 35

Spiritualitet

4.6.

s. 57

6.5.7.

Monika Goretzki - The Differenti- ation of Psychosis and Spiritual Emergency

s. 57

Fysisk aktivitet som terapi

6.6.

s. 37

4.7.

Pårørendes rolle og stilling innen psykiatrien Ti gode råd som kan utvide din kontroll over stemmene Yoga - et medisinfritt alternativ for mestring av psykiske lidelser og stress

s. 59

6.7.

s. 38

Potensialet for en krise

4.7.1.

s. 39

Potensialet for et positivt utfall

4.7.2.

s. 62

6.8.

Traumer

s. 40

s. 64

Jørns historie

5.1.

s. 41

Hva er traume?

5.2.

s. 64

Skyld og skam

7.1.

s. 43

Indre eksponering

5.3.

s. 64

Medisinering

7.2.

s. 64

Hva pårørende bør reagere på

7.3.

Noen verktøy

s. 44

Sette seg mål

6.1.

Etterord

s. 65

s. 45

Strategier for å endre tankesett

6.2.

Om forfatterne

s. 66

s. 46

Affirmasjoner

6.2.1.

Referanseliste

s. 68

10.

s. 46

Positiv visualisering

6.2.2.

Foreslått videre lesing

s. 70

11.

s. 48

Tenke pent om alle du møter

6.2.3.

s. 48

Regler, dikt og sang

6.2.4.

Bytt ut forbannelse med å rope det du vil oppnå Forstå og håndter din aggresjon Håndtering av undertrykt aggre- sjon

s. 49

6.2.5.

s. 49

6.3.

s. 50

6.3.1.

s. 50

Henriks historie

6.3.2.

Hvordan håndtere frykt: Velg kjærlighet Få sunne kostholds-, spise-, og drikkevaner

s. 51

6.3.3.

s. 52

6.4.

s. 53

Naturen som terapi

6.5.

s. 54

Jans historie

6.5.1.

1. Forord

I denne recovery-veilederen har vi sammen- fattet brukererfaringer og verktøy som kan være nyttig for deg som er psykoseerfarer. Vi har laget en veileder hvor brukerperspektivet innen psykisk helsevern skal være det sentra- le perspektivet. Det er psykoseerfarere selv, og deres familier og pårørende, som er den primære målgruppen for denne veilederen. Vi ønsker samtidig at denne kunnskapskilden benyttes av for fagfolk som arbeider innen psykisk helsevern og for politikere og beslut- ningstakere. Hvite Ørn Norge mener at denne recovery-veilederen også vil være et viktig supplement til de veiledere og manualer som allerede brukes av behandlingsinstitusjoner som tilbyr medikamentfri behandling. Vi hå- per også den vil vekke interesse hos alle som er opptatt av psykisk helse. Det er anslått at ca. 1% av alle mennesker vil erfare psykose en eller flere ganger i livet. Vi har i alle år måttet lyttet til de fagmedisinske miljøene, men nå er det på tide å lytte til psykoseerfarere. Deres stemmer formidles gjennom denne veilederen, og vi håper alle som leser videre vil lese og lære!

Det viktigste vi vil si med denne veilederen, er til deg som står i den smertefulle opplevelsen av en psykose som raser:

Det finnes håp. Det finnes løsninger. Du kan bli bra.

Vi er flere som har opplevd dette. Det er ingenting galt med deg!

Jeg trengte aldri en pille

 Nora Graff Kleven

Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte en klem Jeg trengte å snakke om den som var slem Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte et fang To lyttende ører til min sorgfulle sang Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte en hånd som holdt meg stødig til jeg fikk tenkt meg om Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte et rom Til å være meg selv, selv med minner som kom

Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte mitt sinne Slutt å si at jeg skal holde det inne! Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte ei å bli dømt For alt jeg bar på som var blitt forsømt Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte å se De deler av meg som ei fikk bli med Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte en prat Jeg trengte å høre: "Det blir bedre snart" Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte øyne som så – som evnet å se at jeg hadde langt å gå Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte en tro på at jeg innerst inne faktisk var god Jeg trengte aldri en pille – om det ble aldri så ille! – Jeg trengte et vitne som bar sannheten fram.

Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte ny kraft Til å si alle ord som ble sittende fast Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte mitt skrik! Et rått og uhemmet uttrykk for svik Jeg trengte aldri en pille Jeg trengte å rase i fred; å tømme ut smerten et ufarlig sted

2. Innledning

«Hvis det bare forskes på sykdom, hvordan kan vi da forstå hvordan man blir frisk?»

D enne veilederen er ikke ment å være en vitenskapelig avhandling, men i første rekke skal den videre- formidle erfaringer fra psykoseer- farere til nytte for andre psykoseer- farere. Det er viktig ut fra et recovery-perspektiv at denne erfaringsbaserte kunnskapen forblir autentisk og at den hverken ”farliggjøres” eller på andre måter fremmedgjøres for de den er beregnet for. Det er i dag mangel på forsking på de som er blitt friske, og det er det vi i hoved- sak bygger denne veilederen på. Hvis det bare forskes på sykdom, hvordan kan vi da forstå hvordan man skal bli frisk? Vi ser med fortvilelse, frustrasjon og sinne på hvordan mennesker som opplever psykose blir behandlet av det som skal være hjelpeapparatet i Norge. Vi ser hvordan mye av det som kalles ”behandling” – det være seg medisinbruk eller tvang – virker mot sin hensikt. Gjennom vår organisasjon har vi møtt mange personer som sitter med smertefulle og traumatiske minner fra et system som var ment å skulle hjelpe. Samtidig forteller vår opplevde sannhet oss at det ikke behøver å være slik. Vi har kjent på kroppen at en psykotisk prosess kan være så mye mer enn det grusomme. Ja, det er sant at du kan oppleve skremmende og groteske hallusinasjoner i psykose. Du kan kjen- ne på en frykt så intens at hver celle i kroppen skjelver. Tankene kan rase i slik en fart at du ikke har sjans til å roe ned, ikke slappe av eller sove. Stemmer kan fortelle deg de verste ting. Og følelsene kan skifte dramatisk uten ett sekunds advarsel, fra lavt til høyt eller høyt til lavt. Men vi vet også at en slik gjennomgripende erfaring, hvor alt du trodde var sant blir snudd på hodet,

også kan bringe med seg betydelig personlig vekst, ny visdom, helbredelse av dype traumer og ny livskraft. Nede i det dypeste mørke kan du oppleve å finne en styrke du ikke ante at du had- de; du kan oppleve at et lys tennes i deg. Du kan finne enhet, kjærlighet, dybde og glede. Derfor bærer vi også med oss en sorg over den situa- sjonen psykoseerfarere står i. Om bare verden kunne se dette! Hvor annerledes ville ikke verden sett på psy- kose, hvis den ikke var definert som problemet, men løsningen? Ikke et sammenbrudd, men et gjennombrudd? Hva hvis denne kaotiske, intense og altoppslukende prosessen ikke er en sykdom, men kuren for å bearbeide en grunnleg- gende og eksistensiell smerte? Mange av oss som har kjent denne prosessen i vår egen sjel, har oppdaget at den er noe langt mer enn ubrukelig og syk galskap. Vi har kjent at denne, vår psykes prosess, bærer i seg en grunn- leggende visdom. Vi mener at det som kalles psykose, under de rette forutsetningene, kan bli en dypt personlig og transformativ prosess.

Men hvordan? I denne veilederen har vi samlet personlig kunnskap fra mennesker med levd er-

faring med psykose – hvordan prosessen forløp, hva de tror årsakene kan være, og ikke minst, hva som bidro til at de kom seg gjennom proses- sen på en mest mulig skånsom måte. Vi har også hentet informasjon fra litteratur som bidrar til å forklare og belyse våre synspunkter. Grunnen til at vi har valgt å sette søkelys på psykoseerfaringer, er at psykotiske pasienter kommer i en særstilling innen psykiatrien da diagnoser som omfatter psykose er de mest stig- matiserte diagnosene innen psykiatrien. Psyko- tiske pasienter regnes som alvorlig sinnslidende og potensielt farlige. Psykotiske pasienter er også i den særstilling at deres behandling fore- går i skjæringspunktet mellom behandling og tvang, som kan bestå av frihetsberøvelse (tvang- sinnleggelse), holding, reimlegging, tvangsmedi- sinering både i institusjon og pasientens hjem, og større eller mindre grad av isolasjon i lengre eller kortere tid (skjerming), for å nevne de mest vanlige. Men, det finnes andre måter å håndtere en psykose på som ser potensialet og ikke begrens- ningene til en som opplever psykose. Det er to hovedårsaker til hvorfor vi velger å fokusere på medikamentfri behandling. For det første kon- staterte man allerede på 1970-tallet gjennom studier, at psykosepasienter som ikke får lang- tidsbehandling med psykofarmaka har en raske- re bedringsprosess enn de som blir langtidsme- disinert [1] . En større andel opplevde bedring. For det andre har vi, gjennom vårt arbeid, sett at pasienter har opplevd at medisinering med psykofarmaka ikke virker symptomlindrende. Størrelsen på denne andel av psykosepasien- tene er usikker, men det er ikke akseptabelt at denne pasientgruppen står uten behandlingstil- bud, hvis medikamentfri behandling ikke etable- res og tilbys.

2.1 Alle må finne sin egen vei

Vi vil understreke at alle må finne sin egen vei gjennom psykosens landskap. Det som opp- leves godt og helbredende for en person kan være nettopp det som trigger, er krenkende eller traumatiserende for en annen person. Det finnes ikke én ”oppskrift” som vil fungere for alle, nettopp fordi vi alle bærer på ulike erfaringer og ulike tolkninger knyttet til disse erfaringene. Inn- holdet i denne veilederen er ment som forslag til verktøy, aktiviteter og tenkemåter som den enkelte kan teste ut ifra hva som føles rett for en selv. Om vi tenker at årsaken til psykose er sam- mensatt og kan være trigget av 20 ting som har bygget seg opp og belaster samtidig, blir veien ut av uføret å ta bort de tingene eller i alle fall så mange ting at det ikke er mer belastning enn man kan tåle. Ikke alt er like håndgripelig, men noe kan være enklere å ta tak i. Derfor er lurt å begynne med de tingene som er enklest å gjøre noe med. Rekkefølgen kan være individuelt, men vi har erfart at det kan være lurt å jobbe trinn for trinn og steg for steg der det ene tiltaket avløser det andre.

[1] Harrow M. «Factors involved in outcome and recovery in schizophrenia patients not on antipsychotic medications. «Journal of Nervous and Mental Disease 195 (2007): 406-14

3. Terminologi

3.1. Hva er Recovery?

3.2. Diagnosesystemets begrensninger I tillegg til utfordringer knyttet til de ulike per- spektivene, møter vi også begrensningene i dagens diagnosesystem. En rekke psykoseerfa- rere kjenner seg igjen i de mange diagnoser man har fått til forskjellige tider i livet etter hvert som situasjoner endrer seg. Etter å ha snakket med mange hundre mennesker om temaet kan de aller fleste «normale» mennesker si at de fyller mange av de kriteriene for en psykisk diagnose i en eller annen periode i livet. Men dette var defi- nert som naturlige reaksjoner på livssituasjoner og utfordringene gikk over av selv, er tilbakemel- dingen vi får fra mange av dem som ikke gikk til behandling. Jan kan kjenne seg igjen i nesten alle diagno- sene, i barndommen hadde han nok ADHD, da han ble eldre hadde han veldig mye angst og har også mange ganger vært deprimert. Den første gangen han ble psykotisk var han manisk og etter innleggelse var han deprimert i flere måneder. Han sluttet med medikamentene og det gikk ganske bra en god stund før han igjen ble psykotisk og da fikk han diagnosen paranoid schizofreni og senere schizoaffektiv lidelse. Mange mener diagnoser ikke er til hjelp. De fun- gerer for å få rettigheter i samfunnet, men ikke terapeutisk eller når vi ser på mennesker utfra et recovery-perspektiv. Når vi jobber med recovery på en god måte ser vi forbi diagnosen og foku- serer direkte på problemstillinger. Å sette navn på tilstander er nyttig og derfor bruker vi en del ord og begreper som allerede er kjente. Vi skulle gjerne vært med å lage ord og begreper med utgangspunkt i erfaringsperspektivet, og dette er noe vi vil jobbe videre med fremover.

Recovery innen psykisk helsevern handler om tilfriskning gjennom en personlig prosess. Recovery startet som en grasrotbevegelse i USA med røtter tilbake til 1970-tallet og har fra og med 1980-tallet spredd seg til hele den indus- trialiserte verden. Det unike med recovery er at kunnskapen er utviklet gjennom enkeltpersoners levde erfaringer med psykisk uhelse og bedring. Det er derfor en modell for bruk av erfaringsba- sert kunnskap, der erfaringene til de som har opplevd psykose samt deres pårørende, står i fokus. Helbredelsen er en personlig prosess som tar utgangspunkt i personlige erfaringer og ressurser og hva personen selv mener skal til for å komme videre. Dette i sterk motsetning til tradisjonell medikamentbasert psykiatri. Recovery er ikke å komme tilbake til der du var før, men en prosess som er rettet fremover. Det er et sentralt element å ta eierskap til egen helse. Recovery tilbyr en løsning som gjelder for mange, men ikke alle. Alle mennesker har ulike utgangspunkt, ulike ønsker og forutsetninger.

«Recovery er ikke å komme tilbake til der du var før, men en prosess som er rettet fremover.»

3.2.1. Internasjonal bevegelse for avskaffelse av diagnoser

En rekke fagpersoner vil gjerne beskrive bedring som symptomlette eller symptomfrihet. Dette innebærer at bedring er forstått som et utfall eller et kontret resultat som kan måles av klini- keren eller forskeren etter objektive kriterier. For eksempel kan omfanget av symptomer pasien- ten har nå sammenliknet med før, eller i hvilken grad han eller hun er tilbakeført til arbeidslivet, være et mål på hvor «frisk» pasienten er. Slik vi ser det så er ikke bedring et sluttprodukt, men en prosess der psykisk helse stadig skapes. Slik blir bedring en grunnleggende personlig prosess der individet selv er den sentrale aktør. I møte med et system hvor diagnoser dikterer rettigheter og målet ved tilfriskning ofte er å få vedkommende tilbake i jobb, er det lett å føle seg overkjørt og at selvopplevd livsglede ikke teller i bedringsprosessen, men at det er ytre faktorer som rår. Når den som opplever sin livs- krise i stedet får hjelp til å sette seg selv i fører- setet i eget liv, vil livsglede, trygghet og mestring få bedre kår til å vokse. Et ønske om å delta i samfunnet gjennom arbeid og andre aktiviteter kommer gjerne av seg selv når man i større grad er fornøyd med og trygg på egen person. Nedenfor er det listet opp noen av de stør- ste forskjellene i behandlingsstrategier mellom det recovery-orientert synet og de mer tradisjonelle holdningene man møter innenfor det profesjonelle fagmiljøet: Recovery paradigme: Patologi og symptomer Livet og hverdagen Sykdomshistorie Biografi Sykdomsorientering Personorientering Behandlingstiltak Ressurser Lege og pasient Erfaringsekspert Diagnose Personlig mening Compliance/«lydighet» Valgmulighet RCT-studier Erfaringskunnskap Eksperter Egenkontroll Profesjonelt ansvar Personlig ansvar A kontekstuell I sosial kontekst Medisinsk paradigme:

The American Psychiatric Association´s Diag- nostic and Statictical Manual (DSM-5) ble publi- sert i 2013. Dette er en håndbok som benyttes av fagpersonell blant annet når det skal stilles diagnoser. Etter at den femte utgaven ble utgitt har de psykiatriske diagnosene i økende grad blitt diskutert og stilt spørsmålstegn ved. Orga- nisasjonene The British Psychological Society og The Society for Humanistic Psychology (Ameri- can Psychological Association, Division 32) har vært sentrale i denne debatten og har utfordret «psykiatribibelen». Sammen har de to organi- sasjonene dannet Task Force for Diagnostic Alternatives (TFDA). [2] Ettersom håndboken brukes som et sentralt verktøy for fagpersonell er det viktig at standar- den blir diskutert. Alle mennesker er forskjellige, og har ulike erfaringer som må anerkjennes og sees i sammenheng med en persons psykiske utfordringer. For oss er det viktig at fokuset ligger på det enkelte mennesket og dets behov. Verdier som menneskerettigheter, humanisme, fellesskap og dialog må være sentrale i arbeidet med mennesker. Vi må se på livet i sin helhet. Det er helt sentralt at alle de ulike formene for belastning, som vi som individer opplever, må erkjennes og anerkjennes. Det er i belastningene at de underliggende årsakene til psykisk uhel- se har sin opprinnelse. Vi krever derfor at det norske helsevesenet, på bakgrunn av dette, må være villig til å endre sin tilnærming. Vi må flytte fokus vekk fra symptomer og se enkeltmennes- ket og dets behov. Vi opplever en positiv utvikling hvor flere fag- folk ser verdien av en humanistisk tilnærming i stedet for det biomedisinske perspektivet. Dette perspektivet villeder fagmiljøet til å tro at svaret er å finne i bestemte deler av hjernen, og at mer forskning på dette området er veien å gå, uten å ta innover seg individets behov.

[2] Valla (2020)

4. Psykose

indre utrykk og nærmest se en rekke filmsnut- ter av ulike scenarier. Dette kan være alt fra en svært traumatisk art til noe himmelsk og eufo- risk. Synene kan også ha lyd samtidig som det er dypt inni den psykotiskes følelser. Det kan være så sterkt at man blir helt oppslukt og styrt av det. Dette kan være meget vanskelig å bear- beide alene. Man har egentlig behov for å dele opplevelsen med andre, men mangler ofte både språk og nære relasjoner som forstår hva dette innebærer. Mange lever med hallusinasjoner og ønsker ingen behandling for dette, men søker heller veiledning på hvordan man kan forholde seg til og leve med hallusinasjonene. Det finnes tilgjen- gelig erfaring på hvordan dette kan gjøres. Blant psykoseerfarere og spesielt hos dem som har klart å gjennomleve psykosene sine uten å bli medisinert, er det noen trekk som går igjen. Psykosen er en oppvåkningsprosess, der man blir ført inn i en utvidet eller spirituell sinnstil- stand. Det er en prøvelse som går utpå at man må lære seg å tenke på en ny måte. Det er også en utfordring at ubearbeidete traumer også kommer opp for dagen i psykosetilstanden. Dette er veldig skremmende og mange lar seg dessverre styre av sin egen frykt, noe som ofte får uheldige konsekvenser. For å kunne stå i den- ne nye bevisstheten, må man møte sin egen frykt og gjennomskue sine traumer på en måte som gjør at man ikke lenger lar seg styre av frykt. Den største utfordringen med psykosen er at vi har en tendens til å analysere symbolspråket og budskapet i en tillært kontekst. Noe som skaper forvirring og mer indre stress. Det skjer oftere feil i tolkningen dersom belastningen (stresset) er for stort. I tillegg kan andre faktorer som påvir- ker hjernens arbeidsevne som generell sykdom (feberhallusinasjoner) og mangel på tilstrekkelig med næringsstoff, som er nødvendig i hjernens drift og vedlikehold, påvirke. Noen føler at psy- kosen trigges av stress som kommer av frustra- sjon over å gjennomskue falske konsepter som man føler seg forpliktet til å endre.

4.1. Hva er psykose?

Psykoser kan forklares som sanseforstyrrelser. Hjernens oppgave er å med å ta imot, tolke, kvalitetssikre, sortere og bearbeide hva som er relevant, viktig eller uviktig av innkommende signaler fra syn, hørsel, hud mm., i det hele tatt alt som foregår inni kroppen og alt som påvirker kroppen utenfra. Det er en konstant informa- sjonsstrøm og mye må sorteres bort som uve- sentlig, gjerne basert på og sammenlignet med det hjernen har lagret av tidligere informasjon. I denne prosessen er det lett for hjernen å ta feil, blande sammen og feiloppfatte. Selvsagt tar hjernen feil av og til, men det kan være vanskelig å oppdage. Psykosen er en annerledes sinnstilstand der fø- lelser blir forsterket. For noen kan det oppleves som en ekstase hvor man føler seg guddomme- lig eller sterkt spirituell. Psykosen kan for eksem- pel inneha et budskap om at noe i samfunnet bør endres. Mange mener de har gjennomskuet etablerte sannheter som er influert av løgn og vranglære. Noen opplever at de får kanalisert et budskap fra en høyere og sann bevissthet. Budskapet kommer som oftest i symbolspråk og gir rom for tolkning. Det kan være vanskelig å oppfylle samfunnets krav når man har indre mas fra stemmer. Men dette er ingen funksjonshemning. Det er noe som stjeler oppmerksomheten med varierende grad, og kanskje bare for en begrenset periode. Til sammenligning: Det er ingen funksjonshem- ning å ikke få med seg hva som blir sagt grunnet forstyrrelser fra trafikkstøy. I en psykose kan den indre verden bli forsterket slik at man har en opplevelse av å drømme i våken tilstand. Det betyr at man kan få mange

Hva som tilhører virkelighet eller bare fantasi skal vi forsøke å holde oss nøytrale til i denne veilederen. Vi vil videreformidle hvordan ting oppleves fra psykoseerfarerens side. Opple- velsen i en psykose kan være som om man blir oppslukt av en åndelig dimensjon der man får tilgang til informasjon som ligger i den universel- le eller kollektive bevisstheten. Det kan være seg at det er historiske forhold, nåtid eller framtid. Om det man ser har noe med fakta å gjøre er usikkert, men uansett har det man ser eller opp- lever et budskap i seg på mange plan. Det er viktig for oss understreke at psykose ikke nødvendigvis er en tung sinnslidelse og derfor ikke må overdramatiseres. Hvordan vi ser på psykosen betyr mye for en psykoseerfarer og deres omgivelser. Ser du på psykosen og tilhø- rende erfaringene som en gave – hva har du lært om deg selv eller andre gjennom psykosen? Ved å ikke bære på bitterhet, men ved å fokusere på det positive og være takknemlig for den opple- velsen du har vært igjennom, vil psykosen kunne representere en vei videre.

le av det. Han kan til tider sitte alene i huset der han bor og gapskratte av alt det komiske folk gjør når revolusjonen åpenbares for massene. Gleden og latteren fører ham etter hvert inn i en transe. I transen begynner han å føle seg mektig og guddommelig. Han kjenner en varm energi i brystkassen som er hinsides alt han har følt tidligere i livet. Etter hvert føler Simon at han utvikler overnaturlige evner og kommer i kontakt med åndelige vesener/engler. Han får se inn i en fremtid hvor vi mennesker på jorden lever i overflod, fred, rettferdighet og harmoni med alt annet liv. Dette må jo være det som religionene beskriver som paradis. Det rare er at dette virker så utrolig realistisk. Det handler jo bare om at folk endrer sine holdninger og samarbeider. Alle jobber sammen og drar i samme retning. “Hvor- for i all verden har vi ikke fått til dette før?” spør Simon seg selv om. “Jo, egoisme, kortsiktighet og grådighet er jo årsaken. Menneskeheten lever under en gedigen løgn som styrer oss med frykt. Nå har jeg forstått det. Jeg må jo møte statsmi- nisteren og kongen for å fortelle hva jeg vet. Jeg må dra til Oslo og gå inn på Stortinget.” Simon drar med en gang selv om det er midt i påske- høytiden. Han har en følelse av at det er flere som kjenner til den kommende revolusjonen.

4.2. Simons historie

Simon er en fyr som er opptatt av rett- ferdighet, vern om natur og mangfoldet. Han blir ganske frustrert over vår vestlige kultur og levesett. Han kjenner seg ikke helt hjemme i det egoistiske og kortsik- tige jaget etter materielle verdier. Etter mange års frustrasjon får han det for seg at det er en slags revolusjon på gang. En Kristus-skikkelse skal komme og endre verden til det bedre. Endelig skal det skje noe stort føler Simon! Han blir litt gledesruset på tanker om revolusjon og han begynner å se for seg scenarier på hvordan revolusjonen vil utvikle seg. Han føler også mer og mer at han har en viktig politisk rolle i denne prosessen. Simon ser for seg folks reaksjoner og redsel for endring. Det han ser er noen ganger veldig komisk og han begynner å

Simon har ikke hatt så mye kontakt med venne- ne sine i det siste. Han ringer en kamerat for å fortelle hva som er på gang. Kameraten virker litt rar og forsøker å komme over på andre temaer. Simon er nå kun opptatt av revolusjonen og vil ikke snakke om noe som er mindre viktig enn dette akkurat nå. Dette ender opp med at sam- talen avsluttes brått. Simon synes alt virker så merkelig, fikk en slags «déjà vu» da samtalen var over. Virkeligheten er plutselig blitt så magisk. Så virkelig og så uvirkelig på en gang. Simon tar på seg ytterklær og er klar for å dra til Oslo. Det går hverken buss eller tog til Oslo denne dagen. Han går ut til riksveien for å haike og får sitte på med en varebil som kjører flytte- lass. Han snakker med sjåføren om alt mellom himmel og jord uten at han deler budskapet han sitter inne med. Likevel synes han at sjåføren ga ham mange hint som om sjåføren visste om at det var noe stort på gang. Han blir sluppet av ved Oslo sentralbanestasjon. Da varebilen hadde kjørt videre fikk Simon enn følelse av at det ikke var tilfeldig at akkurat denne sjåføren ga ham haik til Oslo. Simon går opp til Stortinget, men der var det helt dødt og tomt. Han tenker da at han heller får gå opp til Slottet og kongen først. På veien opp dit får Simon en ubehagelig følelse av at det er noen som har sabotert revolusjons- planen og satt ut falske rykter om ham. Det var en konspirasjon som motarbeidet alt sammen. Kongen hadde dessverre blitt et gissel for denne konspirasjon og var derfor ikke helt til å stole på. Simon gikk inn på en pub i stedet og bestilte seg en øl. Der kom han i prat med en mann. De snak- ket om politikk og EU. Mannen visste tydelig ikke noe om revolusjonsplanene. Etter en stund følte Simon at det var litt trist og ville reise hjem igjen. Han fant et tog som gikk til nabokommunen og dro tilbake med det. Da han kom hjem, gikk han å la seg og fikk sove øyeblikkelig. Da han våknet om morgen dagen etter, slo han på TV-en. Da hadde han fått tilbake den varme følelsen han hadde hatt før han dro til Oslo. Det var deilig. Jo, det er en revolusjon på gang og det som kom på TV bekreftet det hele.

Til forskjell fra tidligere hadde nå revolusjons- prosessen to sider. En som jobbet for og en som jobbet imot. Han så for seg en kamp mellom de to sidene. De gode jobbet for revolusjon og fred på jorden mens de andre var mektige folk som ikke ville ha endring. Det var de som tjente seg styrtrike på skjevhetene på kloden. Simon opp- levde at han var involvert i denne kampen, og følte at de onde kreftene visste hvem han var og at han jobbet for revolusjon. Han følte seg mer og mer truet av konspirasjonene mot revolusjon. Etter hvert følte Simon seg både overvåket og forfulgt. Simon skulle så gjerne ha snakket med noen om hva han opplever, problemet er at han vet ikke hvem som er på hans lag lengre og derfor ikke hvem han kan stole på. Han får for seg at det er en mikrofon og skjult kamera i TV- en. Han handler i affekt og kaster TV-en gjennom vinduet uten å åpne det - så glasset knuses i et kraftig smell. Han skriker ut av vinduet «NÅ ER DET NOK!». En nabo blir forskrekket og ringer politiet. Poli- tiet kommer og ringer på døren. Simon føler at politifolkene er korrupte og nøler med å åpne døren. De roper: “Åpne døren!” Simon nøler. Han løper ut balkongdøren, men en av politimenne- ne har gått bak huset og får øye på ham. Poli- timannen løper etter Simon og kaster seg over ham. Simon blir holdt nede og de andre kommer også til. Han blir lagt i håndjern og satt inn i politibilen. Simon kommer i en sjokktilstand og snakker uten å tenke seg om, som om han er styrt av noe på utsiden av seg selv. Det kjører til politistasjonen og står der en stund føre de kjører til legevakten. På legevakten mener de at Simon er psykotisk og må legges inn på psykia- trisk sykehus. Hva som så skjer videre med Simon vil vi ikke komme nærmere innpå i denne veilederen. Poenget med Simons historie i denne sammen- heng er å belyse symbolspråket i hva Simon har opplevd.

4.2.1. Symbolspråket i opplevelsen

Symbolspråket kan fortelle mye. Problemet for Simon er at han ble for betatt av opplevelsen fordi han aldri noen gang tidligere hadde opp- levd noe så sterkt. Han kunne ikke ta inn bud- skapet som et budskap. Han trodde at dette var noe som skjedde i øyeblikket og krevde handling fra hans side. Hadde Simon hatt noen erfarne venner eller noen som hadde vært gjennom lignende opplevelser å snakke med, ville han sannsynlig opptrådd annerledes og stått i det mer som en observatør. Hva er budskapet i dette? Har Simon i det hele tatt vært psykotisk? For Simon var dette en veldig sterk opplevelse som gjør det vanskelig å fornekte at vi mennesker er mer enn bare biologi. Tilstanden var både fascinerende og overveldende. I en annen kultur ville dette blitt betraktet som en åndelig oppvekker. Å endre sin bevissthetstilstand til en spirituell tilstand kan føre til en alvorlig livskrise. En krise der man må endre både sitt syn på virkeligheten, sine hold- ninger og jobbe for å komme seg ut av et liv styrt mer eller mindre av frykt. Ulike maktstrukturer har spredd frykt gjennom årtusener, for med det å kunne kontrollere folkemassene. Noen steder i verden har denne fryktbaserte maktutøvelse foregått i mer enn 5000 år, når vi for eksempel ser tilbake til Faraoenes tid i Egypt. Det handler egentlig bare om opplysning, men det er ikke alle som vil opplyses da de av ulike grunner er redde for forandring og redde for å bli utstøtt. Majoriteten av folket lever i uvisshet om mulighetene og forståelsen av at om vi alle kunnet samarbeide og handlet utfra en felles samfunnsøkonomisk interesse ville alle blitt rikere enn i rådende modell. Menneskeheten har blitt løyet for i generasjoner og er styrt av ulike

konsepter basert på frykt. Kirken med kristen- dommen og Islam er eksempler på slike konsep- ter hvor maktpersoner har utnyttet sin posisjon og påført samfunnet frykt. Det kan skape konflikt å kritisere etablerte religioner, noe som ikke behøver å dreie seg om hverken fornektelse av Gud eller påstand om at Jesus eller Mohammed aldri har eksistert. Det som er kritikkverdig, er det som handler om frykt, kontroll og betinget kjærlighet. Slike eksistensielle dilemmaer er uansett uunngåelig for de fleste som havner i en psykosetilstand. Skal noen hjelpe en person i en eksistensiell krise må man være god til å tolke og snakke psykosens symbolspråk i metaforer. «Klarer man å bli en observatør i denne tilstanden har man kommet langt»

I eksistensielle kriser er psykosens innhold ofte preget av polaritet, det gode og onde, mørke og

lys Konflikt mellom disse motpolene kan skape dveling rundt hvilken side man selv er på. Der er ikke så rart at man kommer inn i den energien fordi det er hva de aller fleste av oss har lært oss fra de etablerte religionene. I en psykotisk reise kan man få kjenne på både godt og ondt. Klarer man å bli en observatør i denne tilstanden har man kommet langt. En observatør springer ikke rundt og skal frelse eller advare andre. Å ta denne rollen er de færreste trent til å klare - så uten veiledning eller forkunnskap er man nesten dømt til å miste fotfeste i denne tilstanden. Had- de man derimot lært at dette er en eksistensiell krise og hvordan den utarter seg, ville situasjo- nen blitt lettere. Symbolspråket i psykosen er ofte visuelt, men kan også komme fra ikke-fysiske stemmer eller begge deler samtidig. Det som ofte er mest utfordrende er når dette river i følelsene og gjør den som står i det redd. Mange hevder at det er frykten som skaper de virkelige vanskelighetene. Jo mer fryktløs man klarer å bli, jo mer blir man i stand til å være en slags observatør i psykosetil- standen. Som observatør kan man lettere forstå symbol- språket. Man kan for eksempel se ulike bevegel- ser, mønstre, farger og scenarier. Man kan se at mørke og lys faktisk ikke kan eksistere uavhengig av hverandre. Ingen skygge uten lys. To krefter som ikke kan forenes må nødvendigvis ikke være i evig konflikt, de kan heller ha et har- monisk samspill og med det tjene hverandre; en harmonisering av krefter i konflikt. For å få frem med seg selv, må man finne balansen i kontras- tene; en mening med det onde og det gode. En observatør kan gjennomskue religionenes frykt- baserte løgner og hersketeknikker over folket. Det finnes ikke noe evig helvete. Kjærlighet er alle fargene forenet i harmoni. Om man ikke låser seg fast i symbolikken ved å være for analytisk i selve tilstandsforløpet får man fremdrift og kommer seg igjennom. Når man er igjennom, kan man om man føler for det analysere eller tolke symbolikken.

4.3. Hva trigger en psykose?

Årsakene til psykose er veldig sammensatte, og det kan på en enkel måte forklares med at man blir overbelastet med stress fra mange kanter. Både indre stress og stress fra omgivelsene. Stress fra ubearbeidede traumer og redsel, angst, usikkerhet, dårlig selvbilde og selvbebrei- delser. For eksempel uavklarte forhold i jobben, studiet, foreningen, menigheten, venner og familie. Nedenfor en oversikt over noen av de vanligste triggere for psykose: • Stress • Lite eller mangel på søvn • Frykt av ulik karakter • Traumer (overgrep langt tilbake i tid) • Grubling på ubesvarte eksistensielle gåter • Overiver til å løse store komplekse samfunnsproblemer • Tap av nære relasjoner • Tap av kjærlighet • Sjokk (for eksempel etter ulykke, ran eller voldtekt) • Sorg over ødelagt natur man ofte har besøkt og elsket • Overganger i livet • Konflikt i nære relasjoner • Indre konflikt som resultat av tidligere traumer • Fødsel

4.4. Ulike psykotiske tilstander

Det er vanskelig å avgrense tilstander i en psy- kose, for mange går i hverandre. Her har vi valgt å forsøke å kategorisere noen. Vi vil igjen minne om at tilstanden oppleves veldig individuelt, og ingen psykose er lik en annen.

4.4.1. Den grandiose tilstanden

I maniske og såkalte grandiose psykoser er det ofte at man identifiserer seg med Gud, Kristus, konger eller historiske kjente personer som Na- poleon, keiser Augustus, jomfru Maria osv. Hva kan være grunnen til det? Dette har flere svar, akkurat som psykosen kan ha flere dimensjoner. Det kan for eksempel forklares ved at personen som har en grandios psykose har et mindreverdighetskompleks, og plutselig får en sterk følelse av å være mektig. Dette vil vedkommende antagelig aldri følt tidligere. Da må man, på grunn av noe tillært og ubevisst, finne andre knagger enn seg selv. Da kan det slå ut i at man blir en historisk person. Om man også har en sterk følelse av åndelighet, kan denne personen være Gud, Kristus eller en annen historisk religiøs gallionsfigur.

4.4.1.1. Tors historie

Tor har gått en stund med denne følelsen av guddommelighet og har behov for å snakke med andre om hva han opplever. Det å komme inn på en samtale om dette viser seg lettere tenkt enn gjort. Dessuten må det jo også medfølge en svært viktig oppgave når man er en åndelig stor- het. Tor begynner å fortelle sin medstudent; «Det kommer til å skje store ting fremover. Jeg har fått en viktig oppgave. Jeg er ikke den du tror jeg er. Jeg er Kristus». «Hva?» sier hans studiekame- rat Kent, «Er du i ferd med å gå fra forstanden?» «Nei, jeg vet det høres merkelig ut, men jeg har

Tor har kommet i en prosess der han har åpnet opp for en veldig sterk følelse av mektig gud- dommelighet. Han har også utviklet overnatur- lige evner som klarsynthet og telepatisk kontakt med andre vesener. Opplevelsen er fascinerende og får Tor til, for første gang, å føle seg viktig. Han begynner en slags ubevisst prosess der han må finne en forklaring på dette han opplever. Det som automatisk skjer, er at han begynner å knytte opplevelsen med det han har hørt og lest om religion og åndelighet.

Skal man klare å veilede Tor må han føle seg trygg med veilederen. Det hjelper på tryggheten å møte en veileder som har opplevd det samme som han. Først må Tor få anerkjennelse som Tor, slik at han ikke behøver å skyve tilstanden over til en mektig, historisk person som han mener har mye høyere verdi enn han selv. Så må kris- tusbevisstheten avpersonifiseres. Tor kan leve med den mektige følelsen, men det betyr ikke at han behøver å frelse verden eller starte en revo- lusjon. Dette krever lange og mange samtaler. Det er viktig å vinkle saken fra mange perspekti- ver, dette kan gjøres ved at veilederen har en so- kratisk dialog. Stille smarte spørsmål som får Tor til å se saken fra nye sider. Målet med samtalen er altså ikke å fjerne følelsen av mektighet, men å hjelpe Tor til å stå harmonisk i det. En annen uheldig forestilling er at på grunn av Tors guddommelighet tror han at han er over alle andre og vet alt best. Det kan godt hende at Tor vet bedre, men det vil uansett ikke fungere om han hever seg over andre og blir arrogant. Med dette i tankene er det viktig å sette seg og alle andre likeverdig. Det er enkelt å si det, men det krever sitt å få det til i praksis. Man må få inn i ryggmargen at alle mennesker er like mye verd, uansett religiøs tilhørighet. Re- ligiøse, åndelige eller for den saks skyld ateister, har samme verdi. Rik og fattige. Til og med gode og onde. Livet er et stort rollespill der vi skal erfare alle menneskelige aspekter. Det som er kunststykket med å stå i en utvidet bevissthet er at en må endre fryktens logikk til kjærlighetens logikk (se kapittelet 6.2.3 Hvordan håndtere frykt: Velg kjærlighet). Det er her gammel spiri- tuell visdom og naturreligioner blir viktig. Sånn sett handler ikke religion om underkastelse, blind tro, dogmer eller vedtatte leveregler, men om visdommen som skal til for å kunne fungere i en spirituell/utvidet bevissthets tilstand. Når man skal utvikle seg spirituelt kan det være lurt å akseptere noen nye begreper. Som begre- pet “guddommelig dikotomi”, fra boken Him- melske samtaler av Neal Donald Walsch.

fått en viktig oppgave, jeg må dra til paven slik at verden får vite at Kristus er tilbake», svarer Tor. «Nå tuller du, enten så er dette en spøk eller så må du oppsøke en psykolog». Samtalen kommer ikke stort lengre. Tor er skeptisk, hva skulle lik- som en psykolog kunne om dette? Han må møte en prest eller aller helst paven. Kanskje kongen kan bidra? Dessverre endte det opp med innleg- gelse og antipsykotisk medikasjon for Tor. Siden dette heftet handler om å tilnærme seg psykose medikamentfritt, skal vi foreslå en mulig vei for Tor å håndtere den grandiose tilstanden. Vi vet fra Tors fortid at han ikke akkurat har blomstret av selvtillit. Han har ikke noe dårlig erfaring fra spirituelle miljøer, og har nok for det meste fått perspektivet sitt om spiritualitet i fra de etablerte religionene. Da er det forståelig at han som så mange andre før ham går i blindga- ten «jeg er Kristus». Det som er viktig er at den mektige og guddom- melige følelsen ikke skal undertrykkes. Det som kan hjelpe Tor er å stå i følelsen på en harmonisk måte. Da kan den ikke være styrt av tvangstan- ker eller ideer som understøtter frykt. Vi må få Tor til å se på tilstanden som en ubetinget til- stand som ikke handler om en spesiell oppgave eller personlighet. I stedet for å være Kristus, den eneste på jorden, er Tor i en kristusbevissthets- tilstand. Det er Tor som er i ferd med å komme i en ny tilstand som ikke er unik for ham, men som mange andre også kan komme i.

«Målet med samtalen er altså ikke å fjerne følelsen av mektighet, men å hjelpe Tor til å stå harmonisk i det.»

4.4.1.2. Guddommelig dikotomi

Guddommelig dikotomi innebærer at det er mulig for to tilsynelatende selvmotsigende sannheter å eksistere samtidig på samme sted: Skygge er fravær av lys; uten lys ingen skygge. Dette er et utsagn som mange syns det er van- skelig å godta. De liker orden, og det som ikke passer inn i deres verdensbilde, blir automatisk avvist. Når to virkeligheter som later til å motsi hverandre begynner å gjøre seg gjeldende, vil mange umiddelbart mene at en av disse virke- lighetene må være feil, falsk og usann. Det tar en god del modenhet å se og akseptere at de faktisk begge kan være sanne. Men i en absolutt verden, i motsetning til den relative verden vi lever i, er det åpenbart at den sannheten som er «alt som er» av og til skaper en effekt som kan se ut som en selvmotsigelse, sett med et relativt utgangspunkt. Dette kalles Guddommelig dikotomi, og er en svært reell del av den menneskelige erfaringen. Og det er praktisk talt umulig å leve et ansten- dig liv uten å akseptere dette. Man beklager seg alltid, er sint, lager bråk, i et forgjeves forsøk på ”rettferdighet”, eller man forsøker oppriktig å forsone motsatte krefter som aldri var ment å være forsonet i utgangspunktet, men som ut fra selve spenningen mellom dem skaper nøyaktig den ønskede effekten. Relativitetens verden blir faktisk opprettholdt av slike spenninger. For eksempel spenningen mellom godt og ondt. I den endelige virkelighet finnes ikke noe sånt som godt eller ondt. Alt som finnes i det absoluttes verden, er kjærlighet. Men i relativitetens verden er det skapt opplevelser av det vi ”kaller” ondt, og det av en grunn. Vi ønsker å oppleve kjærlighet, ikke bare ”vite” at kjærlighet er «alt som er», og vi kan ikke oppleve noe når det ikke finnes noe annet å erfare enn det. Derfor ble det skapt en polaritet mellom godt og ondt i vår virkelighet, slik at vi kunne bruke det ene for å oppleve det andre. Dette

 Shutterstock

konseptet er forklart grundig i Conversations with God (Himmelske samtaler) -serien av Nea- le Donald Walsch. Og her har vi Guddommelig dikotomi – to tilsynelatende selvmotsigende sannheter som eksisterer samtidig på samme sted.

Det finnes godt og ondt. Alt som finnes er kjærlighet.

Alt skjer samtidig. Det finnes fortid og fremtid.

Det finnes bare en regel og det er at det ikke finnes regler. Likevel finnes det tusener av regler Det finnes ikke opp eller ned (hva er opp eller ned i verdensrommet?) Her finnes opp eller ned

Vi er mange. Det er bare en av oss. Vi er alle ett.

Det finnes ikke ondt bare frykt. Det finnes godt og ondt

4.4.2. Paranoia

kan behandles mot deres vilje. Vi skal ikke gå inn på de juridiske forholdene rundt tvangsbruk i denne veilederen, men det er store utfordringer knyttet til dette. Ingen psykose er lik en annen. Før eller sene- re vil nok de aller fleste psykoseerfarere ha en paranoid periode. En forklaring kan være at man har et slags traume i det ubevisste. Dette trau- met skaper en uro og angst som man ikke for- står. Når man kjenner denne frykten, starter man å plassere det utenfor seg selv og uten å forstå det. Dette kan skape en illusjon om at noen skal ta en. En egen redselsbevissthet og oppmerk- somheten rettes kun mot det som understøtter ens egen frykt. For eksempel: Går naboen ut om kvelden og kaster søppel og samtidig titter bort til deg, kan det bli tolket som at han gikk ut for å kontrollere og rapportere dine aktiviteter til konspirasjonsledelsen. Man kan legge merke til lyder som man har overhørt tidligere og få det til å bli noe mistenksomt. Det fungerer slik med oss alle; oppmerksomheten går til det vi tror på. Vi leser de avisinnleggene som understøtter vårt verdensbilde og overser det som kunne ha motbevist det. Det er også slik at når man kommer i en utvidet bevissthetstilstand, opplever man at det eksiste- rer en åndelig dimensjon. Det paradoksale med det er at en veldig stor prosentandel i verden som tror på en slik dimensjon, men skulle du være så uheldig å bli psykiatrisk pasient, da er det å påstå noe sånt, plutselig en sykdom. Da har staten bestemt at man skal utsettes for et ateistisk tankepoliti der åndelige opplevelser skal skal brytes ned og undertrykkes for enhver pris. Noe som for oss i Hvite Ørn bryter med grunnleggende menneskerettigheter og retten til religionsfrihet.

I følge en psykolog ved ung.no, er paranoid psy- kose og paranoid schizofreni to ulike ting. Ved paranoid schizofreni kan man oppleve sympto- mer på alvorlig psykisk lidelse som katanome symptomer (plutselig urofaser hvor man gjør meningsløse handlingene), hørselshallusina- sjoner eller synshallusinasjoner. Ved paranoid psykose vil man ikke ha slike symptomer, men tilstanden medfører vrangforestillinger - en uriktig oppfatning av virkeligheten. Dette vil ikke være «bisarre» vrangstillinger som kan oppstå ved schizofreni. [4] Hva sier vi som har blitt diagnostisert? Kjenner vi som har opplevd disse tilstandene oss helt igjen i den faglige beskrivelsen? Tja, ikke helt, men vi forstår at det kan se sånn ut for de som ser oss fra utsiden, da vi var i tilstanden. Og det er denne forståelsen som fagfolk fremmer; at vi har «stemmer i hodet» eller «verdener i hodet». Våre opplevelser som psykoseerfarere er en noe annen. Nesten alle vi har snakket med gjennom Hvite Ørns likemannsarbeid forteller at det de hører av «ikke fysisk art», ikke oppleves å være inne i hodet. Vi kan alltid diskutere hva feno- menet er. Men hverken vi eller noen psykiater kan være sikre på noe som helst. For eksempel innrømmer fysikerne og astronomene at det er veldig mye vitenskapen ikke har svar på. Vi stil- ler spørsmålstegn ved kunnskapen til de fagfolk som dømmer en annen persons verdenssyn som rett eller galt. Dette skulle tilsi at de må besitte en grenseoverskridende kunnskap ingen andre fagdisipliner kan vise til. Skal vi være ærlige, så tror vi ikke at noen psykiater besitter denne typen kunnskap. Det er når det gjelder paranoid schizofreni og psykose at vi kommer inn i det mest betente og konfliktfylte området mellom pasient og be- handler. Det er menneskene med disse tilstande- ne som opplever de fleste overgrep og krenkel- ser blant alle pasientgrupper i samfunnet. Dette fordi, slik praksisen er i dag, fører disse diagno- sene til at pasientene fratas sin selvråderett og

[4] Ung.no (2019)

4.4.2.1. Henriks historie

Jeg ble veldig provosert, og det medførte at jeg ble veldig ekkel og ufin. Jeg ble likegladmed tanke på behandlingsopplegget som var på sykehuset. Dette resultere i et vedtak om tvangs- medisinering. Jeg begynte å diskutere og bråke. Jeg var i tillegg ekkel mot personalet fordi de skulle iverksette tvangsmedisinering. Jeg klagde på vedtaket til kontrollkommisjonen, men det tok veldig lang tid. Da fikk jeg en advokat som skulle ta saken opp i kontrollkommisjonen. Jeg skjønte ikke helt gangen i dette og ble mer og mer forvir- ret og fikk mange paranormale opplevelser. Jeg husker også jeg var rolig den første tiden nede der. Etter en stund ble jeg veldig provosert og lev- de opp til galskapen fordi man ble behandlet på en så merkelig måte. Og at alarmen kunne skrike slik til enhver tid var helt utrolig. Etter hvert fikk jeg en slags storhetsfølelse. Det var noen plastikkstoler ute som jeg forbandt med gammelgresk tid. Da jeg satt i de fikk jeg en følelse av at jeg var konge. Jeg hadde kommet for å vinne makten tilbake. Det skulle være et helt annen type lederskap enn det vi kjenner i dag. Det skulle bli fred og rettferdighet, og nok av ressurser til alle. Vi skulle slutte å krangle og slutte å bruke energi på å motarbeide hverandre. Hvis vi kunne slutte å bruke energi på frykt og mistillitsadferd, så kunne vi redusere arbeidstimene her på jorda med 80-90 %. Likevel skulle vi ha mer å dele med hverandre. Det var mange friske tanker i dette, men også en del rare tanker og innimellom var det sykere tanker enn før. Jeg mener at det først var da jeg fikk kjemikaliene at jeg virkelig ble forvirret. Jeg husker jeg spilte biljard og ble dyktig. Det var som om noen tok styringa over meg. Jeg slo han jeg spilte mot, som for øvrig var en av personalet, hele tiden. Jeg var dyktig til å spille til tross for at bordet var dårlig og duken var slitt. Likevel klarte jeg å slå gode slag og en ansatt jeg spilte mot ble skikkelig provosert. Han ville ha revansj, men jeg slo han hver gang. Selv var jeg forundret over hvor godt jeg spilte og hvor klart jeg så hvor jeg skulle slå kulene. Jeg har aldri vært spesielt god i biljard, men denne perioden på 3 til 4 dager var jeg utrolig god. Det var som jeg hadde gjort dette

Henrik forteller her en liten del av sin pasient- historie da han frivillig ba om hjelp og som førte til at han ble innlagt i 1996. Det var hans tredje innleggelse etter to akutte innleggelser grun- net psykose. Henrik hadde forventninger om et medisinfritt opphold med dyktige folk, noe han skulle kunne forvente i et moderne industriland. I stedet ble en mindre alvorlig tilstand til et van- vidd. Samtalene med behandlerne var en evig diskusjon om å spise antipsykotika eller ikke. Henrik slet med redsel for forfølgelse og overvåk- ning etter en tilspisset situasjon på fabrikken der han jobbet som ingeniør. «Jeg hadde vært på posten i 2-3 uker. På akutten ble jeg mer og mer forvirret. Jeg hadde nå veldig mange sterke opplevelser og da paranormale opplevelser. Jeg kjente en slags uro som kom over meg før alarmen ringte. Det var slik at når noen slo seg vrang et eller annet sted på sykehuset så gikk alarmen på akuttavdelingen. På det ver- ste kunne dette være ca. 20 ganger i døgnet. Jeg kjente det stakk i meg før alarmen gikk. Det var som jeg tok inn alt dette, og det var ganske skremmende. Alarmen skrek noe forferdelig og hadde høyere lyd enn brannalarmen. Jeg tok dette opp med personalet da de stadige alarme- ne var veldig ubehagelig, og vi ble vekket flere ganger om natten. Ville dette komme til å øke sovepillesalget, da det ikke var mulig å få sove? Den som ikke våknet av dette, måtte være nesten død. Det var en annen pasient som var ganske syk, han hoppet opp og begynte å rive ned alar- mene som hang i taket. Spesielt når det begynte å pipe så angrep han disse. Han greide også å dra ned en eller to stykker. Noe senere tente jeg på et papir og holdt det under røykvarsleren for å utløse brannalarm og den hadde på langt nær samme ekle lyd som den andre alarmen. Når brannalarmen ringte var det ingen som måtte gå ut, her ble alle inne. Det ble oppdaget at det var jeg som hadde utløst brannalarmen og jeg nektet heller ikke for det. Jeg sa jeg hadde lyst til å gjøre det for å teste om brannalarmen var like ille som den andre alarmen. Det var mye penere lyd i brannalarmen.

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48 Page 49 Page 50 Page 51 Page 52 Page 53 Page 54 Page 55 Page 56 Page 57 Page 58 Page 59 Page 60 Page 61 Page 62 Page 63 Page 64 Page 65 Page 66 Page 67 Page 68 Page 69 Page 70

Made with FlippingBook Publishing Software