Hjernecella Organisert slagkraft Nr. 1 • 2024
Tidsskrift for Norsk Forening for Slagrammede
Hjerneovervåking Side 8 Samling for
slagrammede og pårørende Side 12
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
Det nye året
Det nye året kommer listende med snøflak i håret med feiende marsjer hopprenn og bakrus hvite flater der tankene vil sette spor
dagen er kledd i skodde den er en fuglevinge som snart letter over skogen
Vi har fått lov til å bruke dette diktet skrevet av lyriker Truls Horvei. Diktet har vært pulibsert i Poesiringen.
Truls Horvei
Redaktøren har ordet
Hovedstyret Aud Løland. Leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com Marianne Helen Tangen. Nestleder Nøisomhedvegen 39E, 6419 Molde 406 34 430 mhtangen72@gmail.com Anne-Karine Nilsen. Kasserer Ringvegen 42, 2066 Jessheim 983 31 194 nilsenak@gmail.com Vi Anh Nguyen Hatlevold. Sekretær Vaulakroken 16, 4018 Stavanger 456 31 681 Vianh@outlook.com Jan Helge Tuv. Styremedlem Skadvinvegen 23, 3560 Hemsedal 411 61 795 janhtuv@gmail.com Petter Gundhus. Styremedlem Kjeld Stubs vei 3, 2010 STRØMMEN 948 14 210 petter@gundhus.no Ragnar Aspholm. Styremedlem Riseveien 170, 4848 ARENDAL 988 00 987 ragnar.aspholm@gmail.com Folke Skar. 1 Vara Ole O. Liansveg 39, 2816 Gjøvik 482 26 210 gt750ccm@gmail.com Thor Arne Samuelsen. 2. Vara Dyrløkkeveien 6A, L 406, 1448 DRØBAK 908 52 731 tasamu@online.no Redaksjon: Vi Anh Nguyen Hatlevold. Sekretær Vaulakroken 16, 4018 Stavanger 456 31 681 post@slagrammede.org Aud Løland. Leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com
Riktig godt nytt år, et helt nytt år, med nye muligheter. Håper dere alle har hatt en fin romjulstid, og avslutning på 2023. For et snøkaos av en vinter det har vært flere steder i landet. Vi går heldigvis mot lysere og varmere dager og det gledes. I dette nr er vi så heldige og får lov til å bruke artikkelen «Hjerneovervåkning i sykehusene må styrkes» . Den ble først publisert i «Tidskriftet», høsten 2021. Videre har vi fått tillatelse av Forskning.no til å bruke artikkelen «Pasienter med locked-in-syndrom er helt lammet, men våkne. Ny norsk forskning viser at de fleste blir bedre» . En artikkel som Forskning.no publiserte sommeren 2023.
Takk til lokallagene som har sendt inn flotte tekster og bilder. Vi setter utrolig pris på alt dere deler!
I november hadde vi en samling for pårørende og slag rammede. Det var 31 deltagere, både slagrammede og pårørende. Mange av disse var nye på vårt seminar. Er det noe dere savner, lyst til å dele med oss, ta gjerne kontakt med oss på NFS slagtelefon 971 72 388, eller skriv inn til post@slagrammede.org
Ha en fortsatt fin vinter, og kos deg med denne utgaven, mens du venter på våren!
Mvh Vi Anh
ISSN 1892-3577
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
Deadline for nr. 2/2024 – 05.05.24
3
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
Kjære medlem i foreningen! Husk å melde flytting Vi får mange medlemsblader i retur, der adressen er ukjent for oss. Ettersending av blader er kostbart og arbeidskrevende. Har vi riktige opplysninger om deg? Ikke glem å melde fra til oss om du endrer adresse.
ting du bør vite om HJERNESLAG
10
1. Hvert 40. minutt rammes en person av hjerneslag i Norge. 2. Hjerneslag oppstår ved blodpropp eller blødning i hjernen som stopper blod- tilførselen og hjerneceller dør.
3. TEGN PÅ HJERNESLAG ER:
g
• Lammelse i ansikt, arm eller ben på den ene siden av kroppen • Problemer med å snakke eller forstå enkle setninger • Bortfall av synet på ett øye
MELD FLYTTING TIL: NFS Medlemsservice c/o StyreWeb Regnskap AS Vestre Rosten 69 7072 Heimdal
RETUR
4. Dersom det er tegn på hjerneslag, ring 113 straks. 5. Hjerneslag er nr. 3 som årsak til død, og nr. 1 som årsak til uførhet. 6. Hver tredje nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet. 7. Flere kvinner dør av hjerneslag enn av brystkreft. 8. Mer enn 50 % av slagpasientene får synsforstyrrelser.
Telefon 22 12 07 20 E-mail: nfs@styrewebregnskap.no
eller til: post@slagrammede.org
Medl. nr.:
Navn:
Ny adresse:
9. FOREBYGG HJERNESLAG: • Slutt å røyke
• Kontroller blodtrykket • Kontroller kolesterolet • Kontroller blodsukkeret • Spis sunn mat • Mosjoner ½ time hver dag
10. Norsk forening for slagrammede ønsker å hjelpe dem som har fått hjerneslag og deres familier.
www.slagrammede.org
4
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
«Se på snøfnuggene, så små de er, men se hva de makter når de står sammen.»
Kjære medlemmer og lesere Riktig GODT NYTT ÅR
Det er med glede og takknemlighet at jeg skriver lederspalten i blad nr. 1 - 2024.
Når vi ser fremover, er det fortsatt mye arbeid å gjøre. Vi vil fortsette å jobbe for enda bedre helsetjenester og rehabilitering for slag rammede, samt jobbe for å øke bevisstheten om viktigheten av forebygging og rask behandling. Vi vil også fortsette å tilby støtte og hjelp til pårørende, som spiller en uvurderlig rolle i rehabiliteringsprosessen. Slag-telefonen vår, er det mange som ringer. Dette er en stor viktig hjelp for mange når livet blir vanskelig. Samling for Yngre slagrammede, vil også denne våren arrangeres, og datoen er 26-28.april på Thon Hotel Arena Lillestrøm. En informasjon om denne, finner dere et annet sted i bladet. Kom gjerne med innspill og ideer til oss, og ønsker dere å dele deres historier og erfaringer. Send det til oss. Sammen kan vi gjøre en forskjell og skape et bedre liv for slagrammede og deres pårørende. Bare sammen kan vi møte utfordringer som måtte komme, og sammen kan vi skape en lysere fremtid for alle som er berørt av slag, og deres pårørende.
Vi har lagt bak oss jule- og nyttårsfeiring, og hverdagen er kommet tilbake.
Det er utrolig inspirerende å se hvordan vi som organisasjon står sammen. Støtter og hjelper hverandre og er som en stor familie. I løpet av det siste halve året, har vi gjennomført flere gode samlinger og betydd mye for mange medlemmer. Vi har arrangert samlinger som har gitt oss muligheten til å dele erfaringer, lære av hverandre og finne styrke i fellesskapet. Vi har også jobbet hardt for å øke bevisstheten om slag og dets konsekvenser i samfunnet, og har forsøkt å spre kunnskap om dette, til både helsepersonell og allmennheten. Vi forsøker å markedsføre Norsk forening for slagrammede så godt vi kan. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle våre frivillige som har bidratt med sin tid, energi og ekspertise for å gjøre våre arrangementer og aktiviteter mulig, rundt om i våre lokallag. Uten dere ville vi ikke kunne oppnådd alt vi har gjort. Deres engasjement og dedikasjon er virkelig inspirerende, og jeg er stolt over å være en del av et så fantastisk lag.
Beste hilsen Aud
5
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
Lytte-Støtte-Hjelpe = Likeperson «En samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt eller noenlunde i den samme livssituasjon og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom.»
Likepersonsutvalget sentralt kan kontaktes på e-post eller telefon, enten via vår felles e-postadresse post@slagrammede.org eller via kontakt med oss personlig:
Likepersonsutvalget 2023
består av:
Hva er en likeperson? En trygg samtalepartner, først og fremst et medmenneske.
Petter Gundhus Kjeld Stubs vei 3 2010 STRØMMEN 948 14 210 Petter@gundhus.no
Hvilke egenskaper bør en likeperson inneha? Viktigheten av å lytte. Være ferdig med egen traume. Ikke snakke om seg selv og sitt. Har taushetsplikt i tjenesten. Skape trygghet og hjelpe mennesker videre i livet over den tunge kneika. For noen kan dette bety en kjempestor forskjell og starten på et nytt liv. • Likepersoner bidrar til å fremme håp og mestring og virker forebyggende mot skadelig stress. • E n likeperson er en som forstår implisitt hva det handler om, og oppleves som lettere å snakke med om de vanskelige tingene. • E n likeperson er en god samtalepartner som må være tilstede og genuint interessert i å lytte. • G i opplevelse av å bli sett, hørt og forstått. • H ar gått foran og fått erfaring til å dele med andre. • B ekrefter den andres opplevelse, og letter byrden. Ønsker du som leser dette å bli likeperson, da kan du ta kontakt med oss på post@slagrammede.org og fortelle litt om deg selv og hva du ønsker å bidra med i vår frivillige organisasjon.
Folke Skar Ole O. Liansveg 39
2816 Gjøvik 482 26 210 Gt750ccm@gmail.com
Anne-Karine Nilsen Ringvegen 42, 2066 JESSHEIM 98331194 nilsenak@gmail.com
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
6
Hjernecella nr. 1 • 2024
Visste du at
• … det arrangeres SLAGKAFÉer i flere lokallag i Norge.
• … alle kan melde inn saker, forslag, ytringer mm til hovedstyret i NFS. Send en mail til: post@slagrammede.org. • … det årlig er mellom 10 000–11 000 personer som innlegges med hjerneslag på norske sykehus hvert år.
• … det i Norge er 50 sykehus som behandler akutt hjerneslag.
• …det er flere menn enn kvinner som rammes av hjerneslag.
PLEIERENS HÅNDBOK Et nyttig hjelpemiddel for dem som skal pleie gamle og syke. Boken er skannet og ligger på www.slagrammede.org i lesbar form.
7
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
Hjerneovervåking
God hjerneovervåking redder liv og helse. Likevel mangler Norge retningslinjer for hjerneovervåking i sykehus.
TEKST: Anne Hege Aamodt, Erik Taubøll, Tom Eichele, Luis Romundstad, Angelika Sorteberg, Sean Wallace, Annette Fromm, Marie Furuholmen Raastad, Trond Sand, Karolina Skagen, Agnethe Eltoft, Christina Kefaloykos, Shirin K. Frisvold, Kristian Bernhard Nilsen, Maria Carlsson, Geir Bråthen, Ida Bakke, Morten Andreas Horn, Markus Wiedmann, Bjørn Tennøe, Jon André Totland, Ole Morten Rønning, Martin Kurz, Anette Storstein
spesialisthelsetjenesten samt en rekke fag- og medisinske spesialiteter. Hjerne overvåkingsfeltet har gjennomgått en stor utvikling de senere årene. Nye behandlingsmetoder innen eksempelvis hjerneslag tydeliggjør behovet for mer avan sert overvåking av hjernen på norske sykehus . Videre har utviklingen innen intensivmedisin, nevromonitorering, nevrosonologi, radiologi og klinisk nevrofysiologi bidratt til forbedret hjerneovervåking.
Det er i dag stor variasjon i hvor godt hjernen overvåkes hos alvorlig syke pasienter. Følgelig er det behov for å etablere en nasjonal stan dard for hjerneovervåking samt å arbeide systematisk med kompetanseheving. Hjerneovervåking er et samlebegrep for den tette medisinske oppfølgingen i sykehus som kreves ved alvorlig sykdom i nervesystemet. I Norge rammes årlig over 20 000 personer av akutt sykdom eller skade som krever hjerneovervåking. Hjerneovervåking er nød vendig i alle aldre og involverer alle nivåer av
8
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
Hva er hjerneovervåking? Hjerneovervåking defineres som klinisk nev rologisk, nevrofysiologisk, nevroradiologisk, ultralydbasert og invasiv monitorering av pasientens nervesystem. Hjerneovervåkingens formål er å så raskt som mulig påvise endret eller patologisk nevrologisk funksjon slik at korrekt behandling kan gis før irreversibel skade oppstår. Overvåkingen kan gjøres enten kontinuerlig eller intermitterende. Vitale organfunksjoner overvåkes parallelt, fordi nevrologisk funksjon er avhengig av adekvat respirasjon og sirkulasjon. Overvåkingen bør være kontinuerlig hos ustabile pasienter. Hos barn er sentralnervesystemet fortsatt i utvik ling og følgelig spesielt sårbart. Tolkning av nevroradiologiske og nevrofysiologiske undersøkelser krever derfor spesialisert kunnskap om hjernefunksjon i ulike aldre. Nytteverdien av ulike monitoreringsverktøy for behandlingsvalg og prognose avhenger av grunnsykdommen. Metoder som inngår i hjerneovervåking Ulike behandlingsnivåer Hjerneovervåking foregår på ulike nivåer – intensivavdeling, intermediærenhet eller sengepost – avhengig av pasientens under liggende tilstand. Med basal hjerneovervåking menes klinisk nevrologisk undersøkelse, bruk av relevante skåringsverktøy og overvåking av vitale parametere. Med avansert hjerneover våking menes nevrofysiologiske undersøkel ser, nevrosonologi, nevroradiologi og invasiv monitorering av hjernen. Kontinuerlige eller gjentatte nevrofysiologiske og ultralydbaserte metoder gir sammen med klinisk vurdering verdifull sanntidsinformasjon om hjernens sirkulasjon og funksjon. Det mangler imidlertid standardiserte nasjo nale føringer og formelle opplæringskrav i hjerneovervåking. Kompetanse, tilgjengelighet
og ferdigheter varierer mellom sykehusene, og spesielt elektroencefalografi (EEG) og nevrosonologi kan med fordel benyttes i større grad i intermediær- og intensiv avdelingene. Dette understøttes av data fra Norsk intensivregisters årsrapport fra 2019 der kun 0,5 % av intensivpasientene hadde kontinuerlig EEG i løpet av oppholdet. Hvilke pasientgrupper trenger hjerneovervåking? De største pasientgruppene omfatter pasien ter med akutt hjerneslag, hodetraumer, spinale traumer og multitraumer og alvorlig epilepsi. Andre aktuelle tilstander, som til sammen utgjør et stort antall, er ulike årsaker til nedsatt bevissthet, som forgiftning, hjerte stans, nærdrukning, alvorlige metabolske forstyrrelser, infeksjoner og inflammatoriske tilstander, nevromuskulære sykdommer og kirurgi som krever peroperativ overvåking av nervesystemet. Mange pasienter med akutt nevrologisk sykdom har hjertesykdom eller respirasjonsvansker som påvirker hjernens funksjon og krever tettere overvåking. Hjerneovervåking av intensivpasienter I norske sykehus er det nærmere 20 000 intensivopphold hvert år. Hos opptil 70 % av intensivpasientene er hjernen affisert som følge av primær hjernesykdom eller som ledd i annen organsykdom eller -svikt. Flertallet av nevrointensivpasientene er nevrokirurgiske pasienter. Imidlertid utgjør nevrologiske intensivpasienter en stadig større del av intensivpopulasjonen. Hos alle nevrointensivpasienter er syste matiske og repeterte kliniske nevrologiske undersøkelser med validerte skåringsverktøy hjørnesteiner i overvåkingen. De fleste nevrointensivpasienter har nedsatt bevissthet på grunn av sedasjon eller hjernesykdom, noe som nødvendiggjør avansert nevro-
▶
9
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
Hjerneovervåking forts.
Hjerneovervåking under anestesi og kirurgiske prosedyrer Til tross for at hjernen er målorganet ved anestesi, finnes det ingen standard for hjerne overvåking under narkose. Klinisk vurdering av narkosedybde kan suppleres av EEG-basert monitorering. Prosessert EEG, som bispektral indeks (BIS) eller EEG-spektrogram, kan brukes for måling av narkosedybde ved generell anestesi. Overvåking av nevrologisk funksjon under store inngrep reduserer risikoen for skader. Eksempler på slik nevro monitorering er perioperativ kontinuerlig måling av fremkalte responser i motoriske og sensoriske baner. Inngrep i hjerte, aortabue og store precerebrale og cerebrale arterier er høyrisikoinngrep med tanke på nevrologiske komplikasjoner. Cerebral oksymetri som overvåker oksygentilførsel til hjernen, og nevrosonologisk måling av hjernesirkulasjon kan påvise og tidvis forhindre skader i hjernen ved slike inngrep. Hjerneovervåking av hjerneslagpasienter Pasienter med hjerneslag nevnes spesielt som den største gruppen pasienter med akutt hjernesykdom der optimal overvåking bidrar til å begrense hjerneskade. Det har lenge vært kjent at god overvåking og regulering av basale parametere ved hjerneslag har betyd ning for senere funksjon hos den enkelte pasient. Overvåkingen av hjerneslagpasienter bør derfor skje i en slagenhet med spesial opplært fagpersonell . Tettere overvåking av bevissthet, nevrologiske symptomer og vitale funksjoner er avgjørende for å hindre unød vendig nevrontap, funksjonstap og større senskader hos minst hver fjerde akutte slag pasient. Slik overvåking bør gjennomføres i egne overvåkingssengeplasser med konti nuerlig oppfølging. I den kritiske overvåkings fasen er det også verdifullt å vurdere cerebral blodgjennomstrømning med transkranial ultralyd.
monitorering, eksempelvis intrakranial trykk måling og nevrosonologiske undersøkelser. European Society of Intensive Care Medicine anbefaler bruk av sedasjonsdybdemonitore ring med prosessert EEG på alle sederte pasienter. Kontinuerlig multikanal-EEG brukes ved epilepsi, men er også aktuelt ved andre tilstander som intrakraniale blødninger, infek sjoner og hodeskader. Fremkalte responser og EEG er viktige prognostiske verktøy ved anoksisk hjerneskade. Transkranial ultralyd brukes ved ulike problemstillinger innen hjerneslag og ved økt intrakranialt trykk inkludert dødsdiagnostikk. Nevrosonologisk måling av nervus opticus-skjedediameter er sannsynligvis den beste ikke-invasive meto den for påvisning av økt intrakranialt trykk. Til tross for at hjernen er målorganet ved anestesi, finnes det ingen standard for hjerneovervåking under narkose Erkjennelsen av at hjernefunksjonen påvirkes og kan forverres ved overdosering av sedati ver har bidratt til økt bruk av sedasjonsdybde monitorering. Det er ønskelig at sedasjonen skal være så lett som mulig, også for å øke verdien av klinisk nevrologisk undersøkelse. Pasienter med nevrologisk eller nevrokirurgisk sykdom trenger sedasjon og demping av autonom aktivering i kritiske perioder med risiko for hjerneødem og iskemi, men lang varig og dyp sedasjon øker risikoen for deli rium, redusert kognitiv funksjon og tap av muskelmasse. Enkelte pasienter utvikler såkalt critical illness-polynevropati og -myopati. Nevrofysiologiske undersøkelser som EEG, elektromyografi og nevrografi benyttes for å påvise alvorlig cerebral skade eller critical illness-polynevropati og -myopati. Med mobilt CT-apparat vil man kunne utføre CT, CT-angiografi og CT-perfusjon på intensiven het uten å transportere pasienten til radiolo gisk avdeling. Dette vil kunne være et betyde lig bidrag innen avansert hjerneovervåking.
10
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
tilnærming og et likeverdig tilbud mellom sykehusene. Etablering av hjerneovervåking i slagenheter på alle landets sykehus i henhold til internasjonale kvalitetskriterier for beman ning og kompetanse er nødvendig. EEG-overvåking er et sentralt verktøy for å overvåke hjernefunksjon. Døgnkontinuerlig tilgjengelighet på nevrofysiologisk kompe tanse er nødvendig. Mange sykehus har fortsatt ikke personell med tilstrekkelig nevrofysiologisk kompetanse . Utvikling av telemedisinske løsninger mellom sykehus og regioner kan bedre tilbudet. Må få større plass i utdanningen Vi mener at hjerneovervåking og nevrointen sivmedisin bør få en større plass både i grunn utdanningen av leger og sykepleiere og i relevante spesialistutdanninger. Det bør etableres nasjonale videreutdanningskurs i nevrointensivmedisin eller tilrettelegges for deltakelse i skandinaviske program. Leger og sykepleiere som behandler alvorlig hjerne sykdom, bør ha gjennomgått opplæring, inkludert sertifisering i validerte kliniske skåringsverktøy, og ha god teoretisk og praktisk kunnskap om hjerneovervåking og ulike behandlinger. Dette inngår ikke i tilstrekkelig grad i dagens bachelor- og spesialist- utdanning. Store fremskritt i en rekke fagfelt gjør at vi i dag kan behandle mange pasienter med svært alvorlige sykdommer og skader i både nervesystemet og øvrige organer. Tilbudet på norske sykehus i dag for overvåking av hjerne og nervesystem i de mest kritiske sykdoms fasene står ikke i forhold til verken behovet eller den medisinske utviklingen, til tross for at det finnes god dokumentasjon på at hjerneovervåking på sykehus redder nevro logisk funksjon og kan være avgjørende for både overlevelse og prognose.
Ved intrakraniale blødninger, inkludert suba raknoidalblødning, er hjernens blodforsyning kritisk påvirket, og følgeskader er vanlig. For å oppdage eller følge utviklingen av karspasmer i hjerneblodkar bør transkranial ultralyd, cerebral CT-angiografi og cerebrale perfu sjonsundersøkelser være tilgjengelige. Måling av intrakranialt trykk, vevsoksygenering og temperatur er sentralt hos slike pasienter. Selv om flere universitetssykehus og noen større sykehus har bygd opp hjerneovervåking på intermediærenhet i slagenhetene, er det fremdeles stor geografisk variasjon i tilbudet til slagpasienter. Det er behov for standardi sert overvåking av pasienter med akutt hjerneslag i tråd med internasjonalt etablerte kvalitetskriterier. Behov for nasjonale retningslinjer Hjerneovervåking er multidisiplinært. Samarbeid på tvers av spesialiteter er en forutsetning for god behandling av akutt alvorlig hjernesykdom. Ved mange sykehus, inkludert universitetssykehusene, er kompe tansen i nevrointensivmedisin per i dag personavhengig. Formaliserte, multidisiplinære nevrointensivteam vil øke kvaliteten på tje nesten og gjøre den mer robust. Det er behov for nasjonale retningslinjer og standarder for hjerneovervåking for å sikre en systematisk
11
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
Samling for pårørende og slagrammede 18–20. november 2023
TEKST OG FOTO: Aud Løland
Det ble tidlig på våren 2023 bestemt at vi i Norsk forening for slagrammede skulle avholde en samling for pårørende og slagrammede, for første gang. Vi var veldig spente på hvordan dette ville utvikle seg, og hvordan resultatet ville bli. Det viste seg at dette var et supert opplegg. Da invitasjonen gikk ut, tok det ikke lang tid før påmeldingene kom. Det var ekstra moro var at det var mange ukjente mennesker som ønsket å bli med, som ikke hadde vært i våre samlinger før. Det gir ekstra motivasjon når nye kommer til. Da samlingen begynte var vi 31 personer til stede. Ufattelig stort. En god blanding av slagrammede og pårørende.
Folke Skar
12
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
Første dag hadde vi besøk av Lena Elin Lorentzen. Hun snakket om mestring og rehabilitering etter hjerneslag, både for den som er rammet av slag, og for de pårørende. Hun høstet stor applaus og takk for sitt foredrag. Andre dag, hadde vi besøk av «slagpappa» Martin Aasen Wright som snakket om sin erfaring med hjerneslag som småbarns pappa.
hvordan håndtere livet etter at livet ikke ble slik vi tenkte.
Samlingen ble ledet av Folke Skar og Aud Løland. Denne samlingen var veldig viktig og alle som en, uttrykte takk til NFS som lagde slik samling. NFS ønsker å takke for at så mange kom, og var aktive deltakere hele helgen.
Til høsten 2024 lager vi en ny samling.
Den tredje dagen fikk vi et stort besøk av Psykolog Janette Røseth. Hun snakket om
Janette Røseth
Hulda Ludviksdottir
Erik Olsen
13
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
Hjerneslag som 22-åring
TEKST: Mailinn Bakke Historier og fortellinger som er skrevet i bladet, står fortelleren ansvarlig for.
S ommeren 2023 dro jeg på en ferie til Kroatia sammen med min samboer og hans familie. Planen var å være der i en uke. Vi hadde noen venner over på middag en kveld. Kvelden var veldig fin, og helt normal. Den kommende natten skulle vise seg å endre alt. Da jeg gikk på toalettet den natten, var det noe som ikke stemte, jeg skulle vaske hendene. Plutselig kunne jeg ikke lenger føle beinet eller armen min. Før jeg visste ordet av det lå jeg på gulvet, jeg prøvde å rope på hjelp men fikk ikke ut noen ord, kun lyder. En stund senere var jeg i ambulansen, minutter senere lå jeg i en MR maskin og ble stilt mange spørsmål på engelsk, uten å vite hva som hadde skjedd. Senere den natten ble jeg sendt til intensiv avdelingen, hvor jeg våknet neste dag, fortsatt med mange spørsmål. uten svar. Ingen snak ket mitt språk og kunne forklare hva som hadde foregått. Flere leger som sto ved min side og snakket med hverandre på kroatisk, og stilte meg noen spørsmål på engelsk her og der Jeg hadde store smerter i hodet. Etter mange runder med MR og CT begynte jeg sakte men sikkert å forstå mer og mer. Etter et par dager ble jeg hastet med blålys i ambulanse til et større sykehus i hovedstaden Zagreb, igjen uviten om hva som skjedde. Det viste seg at jeg hadde fått et nytt og større hjerneslag mens jeg lå på det første sykehuset. Ettersom de ikke hadde det nødvendige utstyret og kompetansen på det første sykehuset måtte jeg videre til et større et.
Mens jeg lå på sykehuset i Kroatia jobbet familien min med å finne en løsning for å få meg trygt hjem til Norge så fort som mulig med tanke på opptrening og rehabilitering. Det var mange krav som måtte oppfylles, blant annet var det krav om at flyet jeg even tuelt skulle benytte meg av måtte inneholde medisinsk helsepersonell og riktig utstyr. Etter over en uke på sykehuset i Kroatia ble jeg fraktet med et Østerriksk ambulansefly hjem til Norge. Det jeg sitter igjen med fra Kroatia var et stort kaos, frustrasjon, og usikkerhet. Da jeg kom hjem til Norge ble jeg sendt til Sørlandet sykehus slik at jeg var nærmere familien min som bor i Kristiansand. Etter en uke ble jeg sendt videre til Kongsgård som er et rehabiliteringssykehus. Tre måneder senere etter god hjelp fra fysioterapeuter kunne jeg endelig opp å gå igjen. Jeg ble skrevet ut av sykehuset i November 2023.
14
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
Før slaget hadde jeg nettopp fullført mitt andre år på vernepleier-studiet i Stavanger. Jeg var en aktiv student, og bare noen uker før hadde jeg signert kontrakt om en 100% stilling på jobben min som var miljøterapeut på en barneskole i Stavanger. Planene for resten av året var lagt. Noen av mine største bekymringer da jeg kom hjem til Norge var, «Hva skjer nå? Og hva med alle planene mine?» for jeg var nå lam i hele min venstre side, Jeg satt i rullestol og trengte nå hjelp til alt i hverdagen. Kom jeg til å kunne studere og jobbe som normalt igjen? Jeg satt igjen med en god del spørsmål uten noe særlig svar. Jeg som har trent og løpt hele livet kunne plutselig ikke gå lenger. Alt var nå snudd på hodet. Jeg hadde hørt om hjerneslag før, men tenkte jeg var jo bare 22 år, og hadde aldri sett for meg at dette kunne ramme meg. Jeg har vært innom 4 sykehus, og ingen leger har svar på hvorfor dette skjedde. Det største spørsmålet jeg sitter igjen med i dag er «kom mer jeg noen gang til å gjøre det jeg elsker igjen? Jeg har alltid vært glad i fysisk aktivitet som, trening, løping, jogging, og fjellturer. Jeg har alltid vært interessert i sport, og idrett, og spilte selv håndball i 13 år. Jeg elsker å opp leve nye ting, og reise. Mens jeg skriver dette har det gått nøyaktig seks måneder siden hendelsen. Jeg er fortsatt lam i venstre arm, og har redusert funksjon i venstre bein, men jeg trener så mye jeg kan for å få tilbake så mye av meg selv som mulig. Jeg får også oppfølging av fysioterapeut. I tillegg til de fysiske utfordringene har jeg blitt veldig sensitiv for høye lyder hvor jeg for eksempel ikke kan gå på kino uten å oppleve et ubehag på grunn av lyd.. Samlinger med mange mennesker og mange lyder gjør meg raskt sliten. Søvn er også noe som har blitt påvirket hos meg, jeg har fått store
utfordringer med å sove gjennom hele netter Det tøffeste for meg var nok å måtte innse at jeg ikke kom til å bli akkurat den samme som jeg en gang var, dette er en prosess hvor jeg har måtte gå mange runder med meg selv og hatt mange samtaler med nevropsykologer, og mine nærmeste om bare det å akseptere alt. Jeg har ikke gitt opp håpet om å en dag kunne leve slik jeg gjorde før slaget. Målet mitt nå er å kunne ta meg en joggetur igjen.
15
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
Locked-in-syndrom Pasienter med locked-in-syndrom er helt lammet, men våkne. Ny norsk forskning viser at de fleste blir bedre
Dette kan brukes til å kommunisere. Blunking brukes ikke så mye, siden det kan være vanske lig å vite om pasienten sier noe eller bare er tørr i øynene, men øyebevegelser er nyttige. Legene spør pasienten om å gjøre bevegelser på oppfordring. For eksempel å se opp. Hvis det fungerer, kan man avtale at det å se opp betyr «ja».
TEKST: Journalist Ingvild Spilde
En pasient med locked-in-syndrom kan se, høre og tenke, men ikke svelge, snakke eller røre seg. Forskere ved Sunnaas sykehus har nå undersøkt hvordan det går med disse pasientene. Det skjer heldigvis svært sjelden. Opptil to-tre ganger i året kommer en ny pasient med locked-in-syndrom (LIS) til Sunnaas sykehus. Siden tilstanden er så sjelden, er det opprettet et nasjonalt rehabili teringstilbud der. De aller fleste av pasientene som kommer inn, er blitt rammet av hjerneslag i hjernestam men, områdene som forbinder hjernen med ryggmargen.
– På den måten kan man stille spørsmål, og få svar. Da er man et skritt videre.
Noen pasienter greier også å kontrollere enkelte kroppsdeler litt. De kan kanskje røre litt på en finger, eller på hodet. Da kan dette brukes på samme måte.
Peketavler og datamaskiner Legene og det tverrfaglige teamet på Sunnaas kan bruke slik kommunikasjon til å finne ut om tenkeevnen virker som normalt. Etter hvert kan de finne fram til hjelpemidler som kan gjøre det mye lettere å kommunisere. – Det finnes øye-peketavler, og avanserte datamaskiner som kan styres med øyebeve gelser eller med pannen, sier Becker. Rehabiliteringsoppholdet på Sunnaas varer vanligvis i to-tre måneder. Her får pasientene hjelp av en rekke fagfolk, som lege, syke pleiere, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, logoped og spesialpedagog med spesialkompetanse på såkalt alternativ og supplerende kommunikasjon.
Dette kan føre til en delvis eller fullstendig lammelse av kroppen.
I noen tilfeller går slike lammelser over etter noen dager, men når tilstanden fortsetter i over seks uker, blir pasienten overført til Sunnaas. Kommuniserer med øynene Frank Becker er klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han og kollegaene har lang erfaring med å kommunisere med mennesker som er låst inne i en kropp som ikke lar seg styre.
– Pasientene kan som regel blunke og bevege øynene noe, sier han.
16
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
Forberedelser til resten av livet Målet er å bedre funksjonen så mye som mulig, og finne måter å kunne delta og mestre deler av hverdagen. For etter rehabili teringsoppholdet skal pasientene hjem til sine egne kommuner. Noen pasienter havner på sykehjem, mens andre bor hjemme med støtte fra helsepersonell. Becker og fagfolkene på Sunnaas hjelper til med å forberede pasienten, de pårørende og det lokale teamet, og å bygge et godt lokalt tilbud. Hvordan går det i årene etterpå? Fortsetter pasientene å være innelåst i egen kropp, eller blir de bedre? Det har forskerne ved Sunnaas nå forsøkt å finne ut mer om. Mange ble litt bedre Forskerne har tatt for seg data fra 51 pasien ter som er blitt fulgt i opptil 44 Av disse fortsatte de aller fleste å trenge mye hjelp i hverdagen. De fleste opplevde likevel å bli bedre. Det var imidlertid betydelig forskjell mellom ulike pasienter. Tre av deltagerne i studien ble faktisk helt bra, mens én ikke opplevde noen bedring. Resten lå et sted imellom. Becker forteller at 23 personer fikk igjen såpass mye funksjon i kroppen eller kommu nikasjonsevnene at de ikke lenger regnes som innelåste.
Han forteller at selv små forbedringer kan bety mye for livskvaliteten. Kanskje blir det mulig å kjøre sin egen stol eller å kommunisere med egen stemme. Uventede skader i hjernen Forskerne gjorde også en annen oppdagelse. Det viste seg at hele 80 prosent av pasientene ikke bare hadde skader i det spesielle området av hjernestammen, men også andre steder i hjernen.
– Det var et uventet funn, sier Becker.
Han mener det er spesielt interessant at de med færre slike skader, hadde større sjanser for å komme ut av locked-in-syndromet.
– Dette er viktig fordi det kan si noe om prognosen for nye pasienter, sier forskeren.
Undersøkelser av skader andre steder i hjer nen kan altså si noe om sjansene til bedring.
Gode norske data Becker mener studien bidrar med ny kunn skap på et område der vi ikke vet så mye fra før. Det er ikke gjort så mange langvarige under søkelser av denne veldig sjeldne tilstanden, og dataene som er samlet fra Sunnaas er i tillegg svært detaljerte. Dessuten er det en fordel at deltagerne representerer hele befolkningen, siden alle med LIS i Norge havner på samme sted. Da øker sjansene for at funnene gjelder generelt for folk med LIS, ikke bare en uvalgt gruppe. Forskerne skal bruke dataene videre i flere studier, blant annet på pasientenes livskvalitet og mulighet til å bestemme over eget liv.
– Noen kan for eksempel få tilbake litt beve gelse i armer eller bein, eller litt taleevne.
– Det er interessant at dette ikke bare kan skje den første tiden, men i flere år etter skaden, sier Becker.
17
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Drammen og omegn
Likepersoner er vår viktigste ressurs NFS Drammen og omegn gjennomførte Likepersonkurs for nye og nåværende likepersoner.
TEKST OG FOTO: SVEIN BUGGE PERSSON
den vi skal hjelpe, til å se de beste løsninger for seg selv. Vi gir ikke mer enn vi har å gi.
Det var tjenlig å få oppdatert foreningens likepersoner og nye medlemmer som stilte seg til disposisjon, for vår viktigste oppgave, nærkontakt med slagrammede og pårørende. Som foreleser hadde vi fått NFS leder Aud Løland. Hun gikk systematisk gjennom like personers oppgaver og alle faser i kontakt med den slagrammede og de pårørende. Likeperson: Motivasjon, selvforståelse og ikke minst rolleforståelse. Hvordan kan vi møte slagrammede og pårørende med støtte? Utfordringer: grenser, kommunikasjon. Hensiktsmessig deling av egne erfaringer. Verktøykassen og viktig: Taushetsplikt og etikk. Likepersonene, i alt 11, var samstemte i at likeperson arbeidet i foreningen er viktig å engasjere seg i. Med direkte kontakt med den enkelte. Likepersonarbeidet skjer på brukerens premisser, der brukeren befinner seg. Det ble presisert at: Vi har ikke løsningen – det har den slagrammede og den pårørende selv. Vår støtte og erfaring, kan gjøre det lettere for
Kursdeltakerne var meget fornøyd. De er nå klare til å yte sitt til at livskvaliteten til våre medlemmer og pårørende skal gjøre hverda gen lysere. Vel anvendte timer på Åssiden Seniorsenter, 28. oktober 23. NFS Drammen og omegn hadde fram til pandemien «tok oss» sammen med andre FFO organisasjoner, betjent brukerkontoret på Drammen Sykehus. Nå skal brukerkontoret igjen oppstå. Våre likepersoner vil fra første uke i 2024, igjen være tilgjengelig for besøkende på sykehuset. FFO og Drammen sykehus skal i desember avholde kurs for de likepersoner som skal betjene møteplassen på Drammen Sykehus. Med sine nye kursbevis fra Norsk forening for slagrammede er NFS Drammen og omegn klare til å snakke med og informere om hjerneslag og ikke minst de «10 ting du bør vite om hjerneslag».
18
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
LOKALLAGENE FORTELLER
Fremtidsfullmakt var tema på medlemsmøte 18.september 23, på Åssiden Senior senter. Informasjon om Fremtidsfullmakt er en aktuell sak for de fleste. Svensson Nøkleby Advokatfirma svarte positivt på henvendelse om å informere om Fremtidsfullmakt.
– Du kan selv opprette en femtidsfullmakt, da er det du som er «fullmaktsgiver». Personen som du velger til å ivareta dine forpliktelser, interesser omtales som «fullmektig» eller «fremtidsfullmektig». De 38 fremmøte medlemmene og pårørende var meget fornøyde med den detaljerte gjennomgang av dette viktige dokumentet. Innlederne ble takket med applaus og bloms ter. De ble bedt om å bringe takk til Svensson Nøkleby Advokatfirma som ga et raskt positivt svar om å bistå, til dette viktige tema. NFS Drammen og omegn ble av møte deltakerne ,takket for at dette tema ble satt pådagsorden.
TEKST OG FOTO: SVEIN BUGGE PERSSON
Advokatfullmektig Maria Lippert og advokat fullmektig Nina Stenbro Kvinnegard rede gjorde for viktigheten av Fremtidsfullmakt. – Denne fullmakten er viktig for alle som ønsker å sikre seg, hvis man i fremtiden trenger hjelp. Dette ved demens og annen alvorlig sykdom. Ved opprettelse av fremtids fullmakt, kan du selv bestemme at noen du stoler på, skal ta vare på dine interesser dersom du en dag ikke klarer det selv. Advokatfullmektigene ga en detaljert gjennomgang av hvordan man skal opprette en fremtidsfullmakt.
19
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Flekkefjord og omegn
Dagstur til Lista Onsdag 18. november dro vi på busstur til Lista. Avreisen gikk fra Flekkefjord kl 9.00 og kjøreturen tok ca 1 time. Vi hadde lagt opp til flere besøk denne dagen.
i hangar 45 på tidligere Lista Flyplass og gir et innblikk på hvordan det var å bo på Lista under krigen. Her var det 70 – 80 forskillige objekter som var utstilt. Det alt fra gamle militærbiler, kanoner, geværer, uniformer og mye annat. De hadde for eksempel en Wurzburg Riese rader som det kun finnes 10 stk. av i verden. Turen gikk så videre til Listaskøyta Kultursenter der vi ble vist rundt og blant annet fikk se « Uggerbyskipet. Dette ble bygget i Norge i 1810 og forliste i 1854 ved Hirtshals .Det ble gravet opp av sanden og fraktet opp til Lista kultursenter. Fluktbåten
TEKST OG FOTO: HELGE GORDON OSEN
Vi startet på Trunken. Trunken ligger i Brooklyn Square på Vanse og er en butikk med amerikanskinspirert interiør, amerikanske matvarer og masse godteri. Vi besøkte også museet her der det var en tidsriktig innredet leilighet der alt var fra Amerika.
Videre gikk turen til Larsens Bakery der vi fikk servert toast og god drikke.
Så satte vi oss i bussen igjen for å dra til Festung Lista Hangarmuseum, der vi ble med på en guidet omvisning. Museet ligger
20
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
LOKALLAGENE FORTELLER
som seilte over Nordsjøen til Skotland under 2. verdenskrig med norske partisaner. Båten ble funnet og fraktet tilbake i 2012. På en dag da alle trives går tiden fort så nå satte vi oss for å kjøre til Enli Vestheim som også ligger på Lista Flypark. Her fikk vi servert middag med dessert og kaffe før vi satte oss i bussen igjen for å kjøre hjemover der vi ankom ca 18.00. Vi var 23 stk som storkoste oss denne dagen så vi får sette oss ned å planlegge vår neste tur.
21
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Innherred
Dagstur på Nordfosenveien Den 27. mai var NFS Innherred på dagstur på Nordfosenveien. Turen gikk med Arctic Buss. Medlemmene fra Innherred fikk se Nord-Fosen med kyst og innland.
TEKST OG FOTO: HILDE LØVÅS
Bessakerfjellet var neste stopp. Der fikk deltakerne se vindmøllene og guiding var det også. Flott utsikt på Bessakerfjellet kunne deltakerne konstatere. Det var satt av god tid der. Godt å strekke på bena etter ei stund i buss.
Turen startet naturlig nok på Innherred der medlemmene bor. Første stopp var Fosen Fjordhotell der det ble servert formiddags kaffe og noe godt til kaffen. Det var et koselig sted. For å komme dit gikk turen over Skarnsundbrua i Inderøy og så nordover til Åfjord.
22
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
LOKALLAGENE FORTELLER
Å reise med Arctic Buss er en fin opplevelse. Eier og bussjåfør er en kunnskapsrik og trivelig person. Og forsamlingen fikk høre mye interessant underveis om stedene på Nord-Fosen.
Så gikk turen videre via Osen. På Nordmeland Gårdshotell i Steinsdalen ble det servert nydelig middag. Det var nytrukket kveite med godt tilbehør.
Etter middag fortsatte turen via Namdalseid og sørover til Innherred.
23
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Kristiansand og omegn
En hilsen fra NFS Kristiansand og Omegn Vi har avholdt flere gode møter i 2023. Et lite tilbakeblikk på året som gikk.
TEKST OG FOTO: AUD LØLAND
18. april hadde NFS Kristiansand og Omegn et flott møte. Pasient og brukerombudet i Agder var sammen med oss og fortalte om hva de jobber med og om rettighetene vi som pasienter har. Veldig interessant og viktig informasjon.
Tusen takk til alle som kom og gjorde kvelden hyggelig. Nydelig mat fra Venneslastua kafe var det også. Takk til Reidar Guse som ledet møtet på en glimrende måte. 21. november hadde vi et spesielt møte i vårt lokallag. Det var et møte for ettertanke, respekt og hyllest til mange sterke og gode mennesker. En film om Englandsfarerne under andre verdenskrig, som ofret alt for Norge.Flere av dem endte dessverre sitt liv på havet.Den nye filmen om deres ferd, ble et mektig bevis på hva og hvordan de kjempet og hvor farlig ferd det var. Noe av det sterkeste var å se hvordan sjøen midt mellom Skottland og Norge, bare la seg blikk stille da en stor krans av blomster ble lagt majestetisk ned på sjøen til minne om de som endte sitt liv der, for å redde vårt land fra Nazistene. Takk igjen til alle som kom, og takk til Jarle og Tony for at dere delte disse flotte og sterke opplevelsene med oss. Dette vil ikke bli glemt. Anbefales på det sterkeste til andre.
9. mai ble det arrangert en kjempe hyggelig slagkafe på den «Europeiske slagdagen»
18. september var temaet «Synsproblematikk etter Hjerneslag». Aldri har vi hatt et vanlig møte i NFS Kristiansand og Omegn som det har kommet så mange mennesker. Tusen takk til Synspedagog Bjørnar Paasche som var sammen med oss, og tusen millioner takk til alle som kom. Takk til nye medlemmer også. En stor vitamininnsprøytning for oss i styret. Det er nettopp derfor vi lager møteplasser.
31. oktober Et utrolig flott og fint møte ble avholdt i Vennesla.
Ordføreren i Vennesla fortalte om bygda, og satte pris på frivilligheten og verdien av å møtes slik vi gjør. «Kjells Angles» fortalte om sine turer og mestring etter hjerneslag.
24
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
LOKALLAGENE FORTELLER
Jarle Føreland og Tony Teigland viser film og forteller om Englandsfarere - 80 år etter. Historien om de 100 unge menn og de 20 tresjektene som flyktet fra Agderkysten i krigsårene 1940-41. De flyktet for å kunne kjempe mot nazismen og for frigjøringen av okkuperte Norge.
Vennesla Ordfører Nils Olav Larsen og møteleder Reidar Guse.
▶
Hyggelig stemning.
25
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
Kjells Angles
Pasient og brukerombud Hanne Damsgård.
Egon er et flott sted å ha slagkafe.
Synspedagog Bjørnar Paasche.
26
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
-
Yngre Slag konferanse 2024 Vi kan igjen invitere til konferansen Yngre Slag på Thon Hotel Arena, Lillestrøm 26–28. april. Konferansen henvender seg til alle medlemmer under 55 år. Egenandel 500,- som dekker opphold og måltider. Reisekostander utover 800,- dekkes. Dette er en fin arena å treffe andre yngre slagrammede på. Å kunne føle et fellesskap og dele erfaringer med andre i lignende livssituasjon. Vi har et spennende og interssant program, som blir lagt ut på våre Facebook sider etter hvert.
Påmelding innen 17. mars til post@slagrammde.org
27
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
SUDOKU
Send løsningene til redaksjonen og merk emnefeltet med Sudoku til post@slagrammede.org innen 01.05.24
Lykke til! 1 3 9 7 2 5 1 9 3 8 6 4 3 9 1 6 4 8 2 7 5 2 1 4 9 3 6 5 8 7 5 6 9 8 7 4 3 1 2 8 3 7 5 2 1 9 4 6 4 7 2 3 1 9 6 5 8 1 5 6 4 8 2 7 9 3 9 8 3 7 6 5 4 2 1 6 4 8 2 5 7 4 8 3 6 2 7 5 9 1 6 7 9 8 1 5 4 3 2 1 5 2 3 4 9 6 7 8 2 6 7 9 8 4 1 5 3 5 4 8 1 7 3 2 6 9 3 9 1 2 5 6 8 4 7 8 3 5 7 6 1 9 2 4 9 2 4 5 3 8 7 1 6 7 1 6 4 9 2 3 8 5
Vi trekker 3 vinnere og sender en liten overraskelse i posten.
LØSNING Sudoku nr. 4 - 2023
6 4 8 2 5 7 1 3 9 7 2 5 1 9 3 8 6 4 3 9 1 6 4 8 2 7 5 2 1 4 9 3 6 5 8 7 5 6 9 8 7 4 3 1 2 8 3 7 5 2 1 9 4 6 4 7 2 3 1 9 6 5 8 1 5 6 4 8 2 7 9 3 9 8 3 7 6 5 4 2 1 4 8 3 6 2 7 5 9 1 6 7 9 8 1 5 4 3 2 1 5 2 3 4 9 6 7 8 2 6 7 9 8 4 1 5 3 5 4 8 1 7 3 2 6 9 3 9 1 2 5 6 8 4 7 8 3 5 7 6 1 9 2 4 9 2 4 5 3 8 7 1 6 7 1 6 4 9 2 3 8 5
Vinneren av Sudoku nr. 4, 2023: Silje Storhagen Alne. Vi gratulerer!
HJERNESLAG – en orientering til slagrammede og pårørende
Et nyttig hjelpemiddel for dem som er rammet av hjerneslag, pårørende og andre interesserte. Distribueres gratis av NFS til oppgitt adresse. Henvendelse Thor Arne Samuelsen Mobil: 908 52 731 eller e-post: tasamu@online.no
28
Hjernecella nr. 1 • 2024
www.slagrammede.org
FAKTA om hjerneslag – en oversikt Her er en oppdatert oversikt over en rekke opplysende faktaark som vi har liggende på vår hjemmeside www.slagrammede.org under fanene Info > Last ned faktaark om hjerneslag her.
Om du ikke har tilgang til PC og printer kan du kontakte oss, så sender vi de du ønsker i posten til deg.
Ta kontakt på post@slagrammede.org for å bestille utskrift av et eller flere faktaark.
Følgende faktaark er tilgjengelige:
• Kommunikasjonsproblemer • Kontinensproblemer • Kvinner og hjerneslag • Sex etter hjerneslag • Smerter etter hjerneslag • Sorg og hjerneslag • Språktrening etter hjerneslag • Subaraknoidalblødning • Sunt kosthold • Svelgeproblemer • Synsproblemer • Tretthet • Usynlige vansker • Depresjon og andre følelsesmessige forandringer
• Balanseproblemer etter hjerneslag • Bilkjøring etter hjerneslag • Blodfortynnende medisin etter hjerneslag • Demens etter hjerneslag • Dysartri • Epilepsi etter hjerneslag • Ergoterapi etter hjerneslag • TIA dvs. drypp • Fysioterapi etter hjerneslag • Halsarteriesykdom (innsnevring på halspulsårer) • Hjerneslag • Hjerneslag, en forklaring til barn • Hjerneslag hos barn • Hjerteflimmer og hjerneslag • Kognitive problemer etter hjerneslag
29
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 1 • 2024
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online