somnus nr 1_2019

1 20 19

e-blad

Einar Gelius er prest, og var i Vålerenga kirke fra 1995- 2011. Han er stadig medlem av Klanen, og har hedret klubben med en tatovering, på høyre arm. Han hadde slitt i mange år, aldri uthvilt, alltid sliten. Omsider fikk han diagnose: Søvnapné.

18

Hvor lenge varer en CPAP?

Når ryker førerkortet? 4

6

på tteD

r m e om s e or d r f e e

ttye no or n e fn ,

øm t os

.limt s d ee e mnkå e m d oe svol sim v o .sekku l neney øl ti r oe s r do, frenvoe s l di m oe s r do. Fnvøe srde an n m e e ommør r å d m t t

d bem

seel r tesok

g v l oiv e s r doF

D

.me or d r f e ette

En følels

e av frihet

mon ke , mtter tettis ogaheb ug oerkerm tupeksa . Mmonnejg eireseksa 0 m t 3iFirA on se

alsvn a r eo s - f sal å p t plebatrof sen D.ibro f er enggyer es nerv øj n geser nednr ueggim l atrofmon k r eot femroft r u n e g lietliåg p t oepp e mnega r at d e le , hnvø l seb

enmam redener ust jvel

.mrfossap

seå R r pe s meL

03tiFriA/moc.dMe

lirp. a01-. n 3edoirep ubliteksåa P l hak i sV lie t ræl vi e vneksaM p

atba% r 5d 1e n mekkitubtte d i n itubttes ndeMse e i R gliegnejg .sra . m8a 2rk fk

t i eglavte u leå h t p

o.n y eeslmå n p å in . G

Utgis av Foreningen for Søvnsykdommer. ISSN 0804-2497 1500 eksemplarer fire ganger årlig. Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug Redaksjonsråd: Marit Aschehoug – 8 maritasc@online.no Georg Mathisen – SOMNUS

Ny anbudsrunde for CPAPogmasker

Kan Jonas g jøre noe? Kan Jonas g jøre noe?kjhkjh hjkh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh

bladetsomnus@gmail.c m Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527

kjh kjh kjh

Sykehuspartner utlyste forleden ny anbudsrunde på CPAPog BiPAP ogmasker til alle helseforetak. For to år siden skrev Søvnforeningen brev til direktøren for Sykehuspartner og ba omat det ble opprettet et brukerråd somkunne rådspørres ved slike innkjøp. Det er noe med at vi vet hvor skoen trykker, eller rettere sagt hvormasken lekker.Vi fikk aldri svar.Vi har purret også.Men det er helt taust. I beskrivelsen av anbudet heter det at CPAP’ene skal kunne leveres bådemed og uten fukter.Vi sombrukere kunne fortelle innkjøperne i Sykehuspartnermye ombruk av fukter og varmetråd i slangen. Men det er ingen somspør oss.Maskinene er stort sett driftssikre og støysvake,men noen sykehus prøver å spare penger ved å ikke nevne fuktekammeret til førstegangspasienter. De får ikke fukter før de ringer tilbake og forteller omtørre slimhinner og hoste. Det ermaskene somer det kritiske. Når anbudet er avg jort, lages lister over hvilkemasker somskal prøves først. Det ermange kategoriermasker, nesepropper, nesemaske, helmaske, ansikts- maske,masker for små barn,masker for lungepasienter osv. Det er forskjellige lister for hvermasketype. Pr i dag har ResMed anbudet på de vanligstemaskene for ossmed CPAP. Det betyr at sykepleierne somarbeidermedmasketilpasning, skal begynne øverst på listen. Men vi er alle forskjellige i ansiktet. Noen har små neser, noen har digre neser. Noen har lave kinnben, noen har høye kinnben. Smale neserygger er en utfordring. Det er ikke gitt at akkurat du har et ansikt sompasser til denmasken somvant anbudet. Det er ingen- ting i veienmed anbudsvinneren, snarere tvert imot,men Sykehuspartner ser på pris, ikke på nesefasong. Å finne riktigmaske er kritisk for åmestre CPAP-behandling. Søvnforeningen ønsker at Sykehuspartner likestiller flere leveran- dører på «førsteplassen» på listen over de tre vanligstemasketypene. Søvnforeningen ønsker stor valgfrihet i valg avmaske. Det kan Sykehuspartner g jøre noemed.Men damå de høre på oss som bruker CPAPogmaske hver natt. Derfor skal vi sende demet nytt brev og be omat det opprettes et brukerforummed oss sombruker utstyret de kjøper inn.Vi siterer bare paragraf 3.1 i Lov ompasient- og brukerrettigheter: Pasient ellerbrukerhar rett til åmedvirkeved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester.Pasient ellerbrukerharblant annet rett til åmedvirkevedvalgmellomtilgjengelige og for- svarlige tjenesteformerog undersøkelses- og behandlingsmetoder.

Utgis av Søvnforeningen Utkommer som digitalt e-blad

fire ganger i året ISSN 0 04-2487

8 georg_mathisen@yahoo.no Margaret Sandøy Ramberg – 8 stramber@online.no

Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Ma hisen, Bengt Røsth.

Styret i Foreningen for Søvnsykdommer: Leder: Inger Johanne Henriksen Serrano

Styret i Søvnforeni gen: Leder: Pål Ste saas

Sekretær: Toril Tangen Kasserer: Willy Karlsen Styremedlemmer: Kerstin Marthe Ommundsen og Erik Aasum Varamedlemmer: Marita Bjerke, Geir Raastad og Line Mikalsen-Høiback Annonser: Annonsebestilling og bilag/innstikk: Jannicke Isaksen: 8 jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40 Annonsepriser: Nestled r: Knut Bronder Kasserer: Gunnar Kvieb kk Sekretær: Marit Asch houg Styremedlem: Janiche Henden. Varamedle mer: Marita Bjerke, To unn Figenschou og Trude Wabakk Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isa s n: jannickeis ksen@gmail.com mobil: 41 41 4 0. Neste nummer: Juni. Frist for innlevering av stoff og bestilling av annonseplass: XX. Medlemskap Medlemskap i Foreningen for Søvnsykdommer koster per år: Hovedmedlem kr 300,- Familiemedlem kr 450,- Støttemedlem; firmaer og andre kr 500,- Meld deg inn på hjemmesiden www.sovnforeningen.no Eller send epost til 8 post@sovnforeningen.no Du kan også sende et brev med opplysninger om navn og adresse på den som ønsker medlemskap til + Foreningen for Søvnsykdommer, Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog Neste umm r kommer ca 10. juni 1919 Siste frist for annonser 1. juni. Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeni gen 2019: Hovedmedlem 350 kroner. Familiemedle 350 kroner for ett medlem og 55 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedl privat: 500 kroner eller mer. Støttemedl m bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg in på http://sovnfore ing . o/bli-medlem/ Send gjerne epo t til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjo ell frihet, Vær Varsomp akaten og i henhold til pr s ens øvrige regelverk. 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale. Siste side: 1/1 side kr. 8.000,- Trykk: 07-Gruppen, 32 26 64 50

kjh kjh kjh kjh kjh kjh kjh kj hkjh

kjh kjh kjh

kjh kjh kjh kjh

Marit Aschehoug Redaktør

SOMNUS NR 1 – 2019

3

FØRERKORT

15 pustestopp i timen er grensen T allet er 15. Vi snakker omAHI – det er hvis du har over 15 puste- stopp i timen at dumå få attest på at du har symptomene under kontroll. Hvis ikke, ryker førerkortet.

sier Innerdal. Samtidig er det unntak selv om du fremdeles har over 15 pustestopp i timen: – AHI over 15 gir ikke alltid påtreng- ende søvnighet på dagtid. Det må avklares om det foreligger «påtreng- ende søvnighet eller ukontrollerbar søvn» før legen eventuelt fastslår at helsekravet ikke er oppfylt, refererer Innerdal fra veilederen. Må til spesialist Den som har symptomer på moderat eller alvorlig obstruktiv søvnapné og opplever påtrengende søvnighet på dagtid, må utredes i spesialisthelse- tjenesten for å fastslå om AHI er over 15. Spesialisthelsetjenesten må vurdere om det er behov for tekniske hjelpemidler eller operative inngrep. For narkolepsi må spesialist bekrefte at tilstanden er stabil, og det må ikke være noen vesentlig risiko for at du plutselig skal sovne. – De norske kravene tilsvarer dem vi finner i Sverige, Danmark, Storbritannia og andre naboland, peker Innerdal

Han er kommuneoverlege i Molde. Samtidig har han en bistilling som seniorrådgiver i Helsedirektoratet, der han har arbeidet med å revidere retningslinjene for helsekrav til fører- kort. Innerdal understreker at det ikke er noen forskjell på om diagnosen er ny eller om tilstanden er kjent: Det er helsetilstanden som avgjør om du kan fortsette å kjøre. Hvis det tar et halvt år og du fremde- les ikke er frisk nok – altså våken nok – til å kjøre bil, så har legen plikt til å melde fra til Fylkesmannen. Da blir politiet bedt om å ta fører- kortet ditt. 15 pustestopp Det er fastlegen din eller en spesialist som må attestere på at du er kjørbar. – De spesifikke helsekravene for søvnapné gjelder for personer med moderat eller alvorlig sykdom som har apné-hypopnéindeks, AHI, over 15. Da vil helsekravet bare være opp- fylt dersom «relevant spesialist» blant annet attesterer at tilfredsstil- lende symptomkontroll er oppnådd,

Tekst: Georg Mathisen

Er bevisstheten svekket fordi du ikke har sovet godt? Det er det avgjørende spørsmålet. Hvis den er det, så kan du miste retten til å kjøre bil. Somnus har gått flere runder med Helsedirektoratet for å få mest mulig konkrete svar på hvor grensen går. Hvem er det som mister førerkortet fordi de lider av narkolepsi eller søvnapné? Svekket bevissthet Svaret er ikke mulig å tallfeste. Men «svekket bevissthet» er nøkkel- ordene. – Alle som skal ha førerkort, må fylle helsekravene. Dersom en pasient som er til undersøkelse, har en helsetil- stand som gjør at helsekravet ikke er oppfylt, har lege plikt til å gjøre pasienten oppmerksom på dette. Personen har da ikke lov til å føre motorvogn før helsekravene igjen er oppfylt, forklarer Cato Innerdal.

15 16

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

4

SOMNUS NR 1 – 2019

«Svekket bevissthet» er nøkkelordene som avgjør om du kan kjøre bil. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Vanskelig for legen – Helsekravene forutsetter at legene gjør en konkret og individuell vurde- ring av hver enkelt pasient. Dette er naturlig nok en faglig krevende vur- operative inngrep, men ved bruk av CPAP, kan slik attest gis av fastlege som er spesialist i allmennmedisin.  Ved behov for operative inn- grep må relevant spesialist i spesialisthelsetjenesten

på. Han understreker at grunnen er at de som lider av søvnsykdommer, er en større fare i trafikken.

dering. Samtidig vil helsekrav basert utelukkende på AHI, trolig ta fører- retten fra personer som ikke utgjør noen trafikksikkerhetsrisiko, sier han. Derfor er det viktig at rådene i Førerkortveilederen er gode. Innholdet i den justeres hele tiden etter hvert som både leger, syke- pleiere og pasienter melder inn spørsmål. For legen er vurderingen krevende, og for pasienten er konse- kvensene store. – Samtidig er det viktig å unngå at personer med helse- tilstander som utgjør en vesentlig økt trafikksikkerhetsrisiko, fører motor- vogn, sier Cato Innerdal.

Her er reglene:  Er apné/hypopnéindeks (AHI) over 15, er helsekravene ikke oppfylt før relevant spesialist attesterer at det er oppnådd tilfredsstillende symptomkon- troll og søker følger legens råd og anbefalinger.  Dersom tilfredsstillende symptomkontroll oppnås uten

attestere på at helsekravene er oppfylt. (Fra Førerkortveileder til helsekrav IS-2541).

7 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

5

SOMNUS NR 1 – 2019

Slik får du riktig CPAP:

F år du vann i ansiktet når du sover?Mange CPAP- brukere setter fukteren på for høyvarme. Still den tre–fire grader over romtemperaturen. varmen Skru ned på CPAP-en

størrelse og å finne ut om du skal ha maske bare over nesen eller over nese og munn, sier Thorsen. – Hvis det er litt trangt i nesen eller om du er munnpuster, da skal du ha maske som dekker både nese og munn. Hvis du ligger med åpen munn og bare har nesemaske, så vil mye luft gå ut gjennom munnen. Sykehuset lar deg prøve nesemaske først, men hvis du vet at du er trang i nesen eller ligger med åpen munn, så få en maske som dekker nese og munn med én gang. Fem år Også Jan Olav Simble, nordisk teknisk sjef i Resmed, forteller om en design- levetid på fem år på maskinen. – Det vi legger i «design life», er en vedli- keholdsfri periode der det ikke er noe du trenger å gjøre med maskinen, forteller han. – Du bytter selvfølgelig filter, men det er ingen slitekompo-

nenter som må byttes. Resmed-maskinene har også en sperre på turbinene som sier fra når de går over timetallet sitt. Men det timetallet tilsier i hvert fall ti års bruk. Simble understreker at det er forskjellig fra sykehus til sykehus og fra pasient til pasient hvor lenge en CPAP brukes. – Jeg tviler på at noen av maskinene er så lenge ute hos bruker som ti år. Det er mye informasjon ute på nett i dag, og mange er opptatt av å ha de De fleste maskinene settes opp auto- matisk uten at pasienten trenger å gjøre det. – Da justerer maskinen trykket selv ut fra det man trenger. Hvis det er obstruktivt og pustestopp, øker den trykket selv, og stort sett går det bra, sier Boye Thorsen. Han minner om rampeknappen. – Den er det viktig at du vet om. Hvis du våkner og trykket er høyt, så trykker du på den. Tanken er at du skal rekke å sovne igjen før trykket rekker å gå opp igjen, forklarer han. Vanskelig fukting Jan Olav Simble konstaterer at det er temmelig vanlig at sykehusene lar siste maskinene. Rampeknapp

Tekst: Georg Mathisen

CPAP-en lever i fem år uten vedlike- hold, og det er sjelden tekniske feil på maskinene. Derimot gjør brukerne feil iblant, og ofte de samme feilene som andre. Her er noen av rådene fra produsentene. – Maskinen funker bra og har en

forventet levetid på fem år, men noen av de hyp- pigste feilene gjøres med masken, sier produkt- sjef Boye Thorsen hos Philips. – Enten er størrelsen feil eller så strammes den for mye. Helmaske?

Det er en klassisk brukerfeil, men det hender også at sykehuset bommer. – Det er viktig å få tilpasset riktig

6

SOMNUS NR 1 – 2019

Masker er vanskelig – for brukerne, og noen ganger også for sykehuset. (Illustrasjonsbilder: Shutterstock)

Under 30 dBA The CPAP Shop sammenligner de forskjellige maskinene på markedet og konkluderer med at stort sett alle har et lydnivå på under 30 desibel.

deg bytte slange og maske en gang i året. Men det er også opp til pasien- ten. Noen bytter oftere, noen har to masker til enhver tid, mens noen ikke bytter i det hele tatt, fordi de ikke vil. Der han ser at brukerne får problemer, er med fuktingen: – Det kan av og til være vanskelig å få til. De opplever enten at kammeret blir for fort tomt eller at det er «rainout» i masken. Systemet vårt har kontroll som sørger for varme i slangen og at luften inn i masken har en viss temperatur, sier han. Kaldere Standardinnstillingen på maskinen er 27 grader.

– Men vi lever i en del av verden hvor det ofte er kaldere. Vi anbefaler at temperaturen på fukteren senkes og ligger tre–fire grader over vanlig romluft på soverommet. De fleste puster i vanlig romluft til vanlig, og litt høyere temperatur er optimalt for fukting, sier Simble. Men det må til- passes fra pasient til pasient og ut fra hvor maskinen står. Boye Thorsen minner om det helt enkle: Å huske å fylle fuktekamme- ret før du legger deg. – På CPAP-ene våre holder det til én natt. På den siste CPAP-en vår kan du dessuten stille temperatur på både fukteren og slangen uten å skru av maskinen, hvis du våkner av at det er varmt, sier han.

7

SOMNUS NR 1 – 2019

Den amerikanske nettbutikken peker på to Dreamstation-modeller fra Philips Respironics som svært stillegående, på 26 desibel, mot 27 desibel for Airsense 10 fra Resmed. Blant reisemaskinene fremheves Airmini fra Resmed som den mest stillegående, med 25 desibel hvis den brukes med de maskene som passer best. Derimot kan det bli mer bråk med feil maske eller maske, slange eller filter som ikke brukes riktig.

Philips Dreamstation er en stillegående CPAP som hadde anbudet i noen helse-

regioner tidligere.

ResMed reiseCPAP AirMini er stille- gående så lenge man bruker riktig maske og har god tilpasning.

ResMeds S8 er en solid maskin. Har du denne, er det kanskje på tide å be om å få en ny maskin, for dette er en eldre modell.

Philips reiseCPAP DreamStationGo er også stillegående..

8

SOMNUS NR 1 – 2019

ResMeds maskin AirSense10 er den maskinen som de fleste nye brukere får utlevert på sykehuset. Pass på at du får med fukte- kammeret (til høyre på maskinen)

ResMeds S9 er en todelt modell der fuktekammeret ligner på hovedmaskinen. Denne maskinen leveres i liten grad ut til nye brukere nå.

Søvn-vest skal redde liv på veiene

Ford har laget en søvnvest som skal lære unge sjåfører om farene ved å sette seg bak rattet når man er trøtt. Drakten skal etterligne mikrosøvn, skriver Teknisk Ukeblad. Ford Norge tar i bruk drakten til høsten. Tidligere har Ford også utviklet drakter som skal simulere kjøring i bakrus og kjøring i narko- påvirket tilstand. Spesielle elektroniske briller blok- kerer synet ditt plutselig og jevnlig, for å etterligne følelsen av de svarte hullene man kan oppleve når søv- nen begynner å ta grep. Med en fart på 80 km/t, har du på ti sekunder kjørt over 220 meter – i blinde. I tillegg skal tunge «kles- plagg» simulere svømme-i-sirup- følelsen man kan få på vei inn i søvnen: En ti kilo tung vest, arm- bånd og ankelvekter som veier 3,5

En spesiallaget vest skal vise hvor tungt det kan være å holde hodet oppe når søvnen begynner å melde seg.

kilo hver, og et tungt hodeplagg som skal vise hvor tungt det kan være å holde hodet oppe når søvnen begynner å melde seg. Vesten er utviklet av forskere ved Meyer-Hentschel Institute i tyske

Saarbrücken. Da Transport- økonomisk Institutt i 2004 gjorde en undersøkelse om søvn bak rattet, svarte 22 prosent av de spurte at de hadde sovnet bak rattet.

SOMNUS NR 1 - 2017

9

NARKOLEPSI:

Medisin hjelper på N arkolepsi går ut over livskvaliteten,men mange får det bedre når de brukerXyrem. – Spesielt fysisk helse og skolesituasjon blir bedre, sier Sebjørg Hesla Nordstrand, somtar doktorgrad på narkolepsi. livskvaliteten

Mange fikk narkolepsi etter at de hadde vaksinert seg mot svineinfluensa.

kiatriske symptomer og livskvalitet. Når vi så på forbedringen i livskva- litet, derimot, var det ikke noen slik sammenheng, forteller Nordstrand. Dårligere enn andre Hun understreker at studien er liten, og at det er vanskelig å trekke altfor omfattende konklusjoner etter å ha spurt bare 31 pasienter. – Det betyr heller ikke at alle som bruker Xyrem, får bedre livskvalitet. Funnene passer overens med annen litteratur, men

det er funn som det må forskes videre på, sier hun. Utgangspunktet er at narkolepsi går ut over kvaliteten på livet. De som får sykdommen, har klart dårligere livskvalitet enn gjennomsnittet, viser en rekke studier. Selv om livet blir bedre med riktig medisin, er det fremdeles dårligere enn hos folk flest. Det er heller ikke alle som for- teller om bedring, men i gruppen som helhet er utviklingen positiv. Doktorgrad Nordstrand har ikke under-

Tekst: Georg Mathisen

Hun har tatt for seg 31 tenåringer med narkolepsi – de fleste av dem fikk den etter at de hadde vaksinert seg mot svineinfluensa. De har fått spørsmål om livskvaliteten sin to ganger med snaue to års mellomrom. Da studien begynte, var gjennom- snittsalderen mellom 14 og 15 år. Bedre fysisk helse

– Alt i alt fant vi at livskva- liteten bedret seg på de to årene, forteller Sebjørg Hesla Nordstrand. Undersøkelsen måler fysisk helse, følelser, sosial funksjon og skole- og arbeidssituasjon. – Bedringen er mest uttalt i fysisk helse og skole- og arbeidssituasjon. Det viste seg at de som bruk- te Xyrem, i gjennomsnitt fikk bedre livskvaitet. Om de hadde psykiatriske sympto- mer og hvor søvnige de var til daglig, hadde derimot ikke noe å si for om livskvaliteten bedret seg. – Da vi spurte dem første gangen, så vi også at det var en sammenheng mellom psy-

søkt i denne studien om annet har spilt inn – om skolene for eksempel er blitt flinkere til å tilrettelegge for elever med narkolepsi etter hvert som oppmerksomhe- ten om problemene er blitt større. Det er ikke målt i denne undersøkelsen. Den tar bare for seg Xyrem, psykiatriske symptomer og søvnighet. Sebjørg Hesla Nordstrand er lege og en av flere som arbeider med doktorgraden sin på narkolepsi hos Nevsom – Nasjonalt kom- petansesenter for nevro- utviklingsforstyrrelser og hypersomnier.

Xyrem hjelper på livskvaliteten hos mange unge med narkolepsi, men medisinen får dem ikke opp på sam-

me nivå som før de ble rammet. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

10

SOMNUS NR 1 – 2019

a la ALIEN CPAP-maske

Hvis du sover på et rom der andre kan komme inn, så bør du kan- skje ikke velge denne masken til CPAP-en. (Foto: Jared Gray)

Lyst til å skremme vettet av sengepartneren? Da kan du for eksempel bygge om masken til en ansiktsklamrer fra «Alien»-filmene.

Hvis du har sett «Alien», så har du sett dette romvesenet klamre seg til ansiktet på en av hovedpersone- ne. Det er neppe noen overraskelse at han ikke overlevde filmen. Ansiktsklamreren har akkurat plass til CPAP-masken på riktig sted over nesen, og i deler av halen er det plass til slangen. Så justerte han seks av de åtte bena slik at de ligger godt rundt ansiktet når han sover. Prototype – Det tok rundt en uke å bli ferdig, men det meste var en time her og en time der mellom andre ting, skriver Gray på bloggen sin. – Jeg er fornøyd med prototypen, men jeg tror den ville trenge for- bedringer før jeg kunne begynne å lage slike ting for andre mennes- ker. Bortsett fra at den gjør det enda mindre komfortabelt å ligge

på siden, er den ikke stort verre å ha på seg enn bare CPAP-masken. Om ikke annet, hjelper den til med å holde lyset unna øynene mine, melder Jared Gray.

Tekst: Georg Mathisen

Han kaller seg «Tinker Gnome». Jared Gray er webutvikler, forfat- ter og blogger. På bloggen sin forteller han blant annet om forsø- kene på å bygge mer eller mindre farlige Petter Smart-løsninger på det meste. Da han fikk søvnapné-diagnosen og fant ut at han ikke trives spesi- elt godt med CPAP-en sin, fant han ut at han i hvert fall kunne ha det moro med «inntrengeren». Dermed kjøpte han en ansiktsklamrer på en lekebutikk.

Masken passer perfekt i «Alien»- masken, kjøpt på nett.

11

SOMNUS NR 1 – 2019

RESMED FAGSEMINAR

Historien om E n totalt ufullstendig g jennomgang av historien kalte JanMagnus Fredheimsin innledning på ResMeds årlige fagkonferanse. søvnapné

fra Charles Dickens beskrivelse av den lille gutten Fat Joes sovesyke i Pickwickklubben. Man brukte kirurgi mot snorking og søvnapné helt frem til 80-tallet. Snorking var lovlig grunn for skils- missen helt frem til 70-tallet fortalte Fredheim til munterhet i salen. Eddik og melk Den første som beskrev metoden fjerning av mandler for å lette pustingen, var Aulus Cornelius Celsus som levde på Jesu tid. Man brukte eddik og melk for å stanse blødninger og det var sikkert nødvendig. De gamle egyptere (300 år før Kristus) beskrev trachetomi, dvs åpning i halsen. Det påstås at Alexander den store reddet en soldat med sverdet sitt på den måten. Først i 1546 er det dokumentert en vellykket slik operasjon. På 50-tallet ble snorkeoperasjon vanlig og på 60-tallet tok man drøvelen på folk med snorking og pustestans. Fredheim fortalte at det å fjerne drøvelen har vært vanlig i Marokko og i afrikanske stammer. Det ble utført på spedbarn for å for- bedre ammingen og for å hindre hals- og lungeinfeksjoner. Det er prøvd mange måter og metoder for å trekke underkjeven frem for å lette pustingen. På 30-tal- let brukte man hjelmer og hakebånd. I 1923 lanserte en fransk lege tanken

om en skinne for å dra frem under- kjeven. Han var den første som viste at det var anatomiske forhold i svelget som forårsaket pustestans. Søvapneskinne I 1995 kom den første artikkelen som beskrev at søvnapneskinne hadde en plass i behandlingen av søvnapné. Nå finnes det ca 100 forskjellige skinnetyper. I 2001 ble stimulering av nerven som styrer tungemuskelen lansert som en mulig behandlings- metode. Fredheim beskrev med humor de mindre seriøse behand- lingsalternativene man kan få kjøpt på nett. En anti-snorkering til finge- ren, et elektrisk armbåndsur som skal stanse snorkingen, snorkedempende spray, en bitteliten CPAP til å stappe i nesen, tennisballen sydd inn i ryggen på en T-skjorte, ørepropper til partner. CPAP var egentlig en støvsuger med slangen montert på utblåsing av luft.

Tekst og foto: Marit Aschehoug Ill: Jan Magnus Fredheim

Med mye humor og mange funfacts loset han en lydhør forsamling gjennom søvnapneens historie helt

Gutten Fat Joe er beskrevet i Charles Dickens bok Pickwick- klubben fra 1837. Det var en parodi på tidens alvorlige klubber til frem- me av nyttig lærdom. Fat Joe spiser hele tiden og faller i søvn. Eksperter mener at han hadde søvnapné eller narkolepsi.

Den første CPAP-en måtte stå i et eget rom

12

SOMNUS NR 1 – 2019

Jan Magnus Fredheim, seksjonsleder ved ØNH på sykehuset i Vestfold tok for seg historien rundt behandling av søvnapné til stor glede for forsamlingen.

Colin Sullivan fra Australia, ferdig lege i 1970, hadde jobbet med å måle ånded- rettet hos hunder. Han ville forsøke å måle det samme hos mennesker med søvnapné. I juni 1980 fikk han fem pasienter som alle skulle opereres og lage hull i halsen for å få puste. En av dem nektet å la seg operere og gikk med på et eksperiment som skulle vare i to timer. Han skulle sove koblet til en støv-suger koblet på utblåsing. En dykkermaske ble brukt og en silikon- slange. Mannen sov hele natten og følte seg uthvilt for første gang på mange år. Dette forsøket ble ikke tatt seriøst, men det ble publisert i The Lancet i 1981. Sullivan samarbeidet etter hvert med en annen lege, Peter Farrel, og dette resul- terte i den første komersielle CPAP gjennom selskapet ResCare, senere ResMed. Det er ikke så lenge siden CPAP ble vanlig.

Det er mulig å kjøpe mye rart som ikke hjelper mot søvnapné.

13

SOMNUS NR 1 – 2019

Helsesesenet og bruk av H elsevesenet går g jennomstore endringer. Det er behov for innovasjon.Men understøttes endringene av effektiv teknologi? Nei, svart Rune Fensli. Gamle rutiner opprettholdes. RESMED FAGSEMINAR ny teknologi

standardisering, implementering og integrasjon. Helsepersonell må jobbe med arbeidsprosedyrer, funksjonell nytte, effektivisering og kvalitetssik- ring. Behandlingsforløp og samhand- ling må vurderes og i tillegg skal innføring av ny teknologi vurderes opp mot personvern, datasikkerhet, lov om pasientjournaler og så videre. Men pasientene... Pasientene på sin side mestrer ofte teknologien og tar gjerne i bruk nye ting. Pasienter og pårørende ser på nytte, trygghet og mobilitet og ønske om å mestre egen situasjon. De ønsker kontakt med helseperso- nell bare ved behov. Denne gruppen anskaffer gjerne nye teknologiske løsninger, men har ikke mulighet for samhandling med helse- tjenesten. Fensli nevnte et prøveprosjekt med kolspasienter. Der kan man bruke medisinsk avstandsoppfølging via nettbrett med måleutstyr, chatte- funksjon og video. Utstyret gir større trygghet i hjemmet og gir nærhet til helsetjenesten når det er nødvendig. Pasienten selv får større bevissthet når man registrerer sine egne symptomer og ser foran- dringer. Denne løsningen er fortsatt bare på utprøvingsstadiet, fortalte Fensli.

Tekst og foto: Marit Aschehoug

Gammel og tungvint teknologi brukes fortsatt. Det er lite fokus på arbeidsprosesser og informasjonsflyt. Ny teknologi prøves ut som tillegg til den gamle. Ny teknologi integreres ikke i arbeidsprosessene. Rune Fensli er professor i ehelse ved universitetet i Agder. Han understre- ket at innovasjon betyr å skape noe nytt til det bedre, det innebærer kreativitet og en god idé og kan føre til nye måter å jobbe på. Fensli stilte spørsmål ved hvem som er teknologipådrivere i forhold til egen helse og hvorfor det er så van- skelig å innføre ny teknologi. Teknologipådriverne i dag er pasien- tene selv og pårørende, utstyrsleve- randører, helsepersonell og tekno- logifirmaer som Apple og Google. Ikke bare-bare Det er ikke bare å innføre ny teknologi i helsevesenet. Helsedirektoratet/direktoratet for ehelse forholder seg til standarder, nasjonale samhandlingsplattformer og refusjonsordninger. Offentlige anskaffelser må gjennomføre krav- spesifikasjon og anbudsrunde. Sykehusenes IT-avdelinger må se på

Professor i ehelse, Rune Fensli fra universitetet i Agder holdt en interessant forelesning om innovasjon og bruk av ny teknologi i helsevesenet.

14

SOMNUS NR 1 – 2019

SomnoDent Søvnapnéskinne OS

SU, PV E T - L

DEV B !ER

Komfortabel og eektiv - anbefales ved CPAP intoleranse

k og dr Snak

• • •

k mens du bruker sk ik ket e luk ær an v het t og holdbar or

innen

eppene k L aksimal komf M

Pasientene bekrefter eekten

med S 91% får en sig omnoD

et sø bedr or t f an nik

et alit v vnk

innen* vnapnésk øt S en

*se alle studier på www.somnomed.com/no

Ønsker du å vite mer om SomnoDent Søvnapnéskinner? Ta kontakt på tlf: 22 87 19 84

SomnoMed Nordic AB

x 27254 oB

102 53 S

holm ock t

Epost: Tlf: +47 22 87 19 84

@somnomed. PGOJ

PO

www.somnomed.com/no

er C tneDonmoS

sigerADFgotresitre sOS I,tekremE trert

Egenfinansiering av B ehandlingshjelpemiddelsentralene (BHM) står trolig foran større endringer.Mange snuser til ogmed på å skifte navn. RESMED FAGSEMINAR CPAP?

universell utforming? Det er vanske- lig å få utenlandske aktører til å satse på markedet i Norge, sa Fahlstrøm som kom med en våt drøm for frem- tiden. Hjemmebehandling kan bli lett, lovlig og lønnsomt for alle. Store beløp Det er snakk om store beløp. Via Sykehusinnkjøp HF bruker behand- lingshjelpemiddelsentralene ca 8,8 milliarder. Tre på topp er diabetes- produkter (ca 50 prosent av budsjet- tet), CPAP med utstyr og kompre- sjonsplagg. Det brukes ca 85 millio- ner kroner i året på CPAP med utstyr. Elisabeth Fahlstrøm var ikke bare positiv når hun beskriver situasjonen ved sykehusene. Organiseringen er forskjellig, ulik forankring gir ulike beslutningsveier. BHM er lite kjent i eget hus og i befolkningen, og opp- læringsansvaret er ikke godt nok definert. Dessuten benyttes det ulikt utstyr mellom avdeling og BHM. Hun var også innom utfordringen med hvem som har ansvar for utsty- ret. Hva er pasientens ansvar, hvem har ansvar for å informere om ansvaret? – Mange er ikke klar over at dersom utstyret blir borte eller skadet i utlandet, så er det på egen regning og risiko. Behandlingshjelpemiddel- sentralen dekker ikke bruk i utlandet, sier Fahlstrøm.

Tekst: Pål Stensaas

Elisabeth Fahlstrøm fra BHM på Ahus sa på ResMed-seminaret i januar at det er uklart hvem som skal betale for utstyr og forbruksmateriell: NAV, Helfo, helseforetaket, hvit eller blå resept eller ingen? Blir det innført egenandel på utlån av CPAP i fremtiden? – Det er uklare regler for dekning av utgifter, og det er store forskjeller mellom foretakene. Det er forvir- rende for alle som flytter fra en regi- on til en annen, sa Fahlstrøm. Det pågår et arbeid for å utrede finansie- ringsansvaret for medisinsk utstyr. Hun reflekterte over hvilken rolle behandlingshjelpemiddelsentralene skal spille i fremtidens helsevesen. I dag er det en årlig vekst i utlån på 9-11 prosent i hele landet. Det er en ønsket utvikling, men stedvis uten god finansiering. Hittil har virksom- heten vært 100 prosent rammefinan- siert. – Vi er omtrent heldekket av inn- kjøpsavtaler. De fleste er nasjonale. De fleste enheter har ansatt en blan- ding av helsepersonell og teknisk personell, og vi er den eneste helse- aktør som har en vedtatt IKT-løsning, sa Fahlstrøm. Hun antydet at helse- personell ved BHM vil kunne ha

kompetanse til å gjøre mer for pasientene. Hjemmebehandling Hjemmebehandling blir mer og mer aktuelt. 80 prosent av BHM-brukerne er kronikere, og vi lever lengre. – Stadig flere tilstander kan behand- les hjemme. Det er også en ønsket utvikling, men det betyr en kraftig økning av pasienter i hjelpemiddelsy- stemet. Vi ønsker oss en strategi for hjemmebehandling både fra et behandlingssynspunkt og for inn- kjøpsområdet. Vi trenger utstyr som er beregnet for hjemmebruk. Enkelt for pasienten å bruke. Er innovative anskaffelser en mulighet? Hva med Elisabeth Fahlstrøm, leder for Behandlingshjelpemiddelsentralen på Ahus, oppsummerte sentralenes arbeid og finansiering.

16

SOMNUS NR 1 – 2019

Hva koster det å behandle P å Drammen sykehus fordelte behandlingsmetodene ved søvnapné seg slik: 85 % av pasientene ble behandletmed CPAP. 14 % ble behandletmed apnéskinne og 1 %med kirurgi. søvnapné?

kelsen. 17 % hadde lett søvnapné, 45 % hadde moderat søvnapné, mens 38 % hadde alvorlig søvnapné. 21.200 kr for CPAP- behandling i 10 år Det koster i utgangspunktet 21.200 kroner å behandle en pasient med CPAP i 10 år. Da er det regnet med kostnader til lege og sykepleier på kursdag, kontroller, innkjøp av CPAP og ny maske hvert år. I tillegg kom- mer fravær fra jobb på grunn av kurs og kontroller, reisekostnader, porto og egenandeler. 35.300 kr for skinne- behandling i 10 år Å behandle søvnapné med apne- skinne koster ca 35.300 kroner i 10 år. Da er det lagt inn flere tann- legetimer for avstøp, tilpasning og justering samt søvnregistrering med skinnen, kontroller, innkjøp av skinnen og annet forbruksmateriell. Også pasientens fravær fra jobb, reisekostnader og egenandel er regnet inn. 38.500 kroner for behandling med kirurgi Ved operasjon i øvre luftveier som behandlingsmetode for søvnapné, regnes det med legetimer og opera- sjonen og søvnregistrering etterpå og kontrolltime. Fraværet fra jobb er høyere enn ved de to andre behand- lingsformene i tillegg til reisekostna- der og egenandel.

Totalt sett er kostnaden for skinne- behandling høyere for sykehuset enn ved kirurgi og CPAP: Men for sam- funnet som helhet er kostnadene ved kirurgi høyere enn de to andre alternativene. CPAP-behandling er den billigste behandlingsmetoden av de tre. For pasienter som er pensjonister eller trygdet, blir samfunnskostna- dene annerledes fordi fravær fra jobb ikke slår ut i kostnadene. Da er CPAP og kirurgi omtrent like, mens skinnebehandlingen relativt sett blir dyrere fordi tannlegetimer og innkjøp av 3 skinner i 10-årsperioden er kostbart. Skinnebehandlingen blir rimeligere om den gjennomføres på sykehuset med egne tannleger enn om det gjøres eksternt. Sykehusets «inntekter» er klart høyere både ved poliklinisk kirurgi og ved innleggelse sammenlignet med CPAP og skinne.

Tekst og foto: Marit Aschehoug

Det fortalte overlege Håkon Pharo Skaug da han la frem funnene i sin masteroppgave om hva det koster å behandle søvnapné. Det varierte hvor alvorlig søvn- apneen var hos pasientene i undersø-

Overlege Håkon Pharo Skaug er ØNH-spesialist ved Drammen syke- hus. Han har skrevet en masteropp- gave som har analysert og kostnads- beregnet behandling av søvnapné ved sitt sykehus. Oppgaven hans sammenligner kostnadene på syke- husnivå og på samfunnsøkonomisk nivå. Han har sammenlignet kostna- dene ved behandling med CPAP, med apnéskinne og med kirurgi.

17

SOMNUS NR 1 – 2019

EINAR GELIUS

– Jeg fikk en ny sengekamerat for ti år siden En CPAP-maskin, enmaske og en slange endret radikalt søvnhelsen til presten Einar Gelius.

På den tiden var han noen år eldre enn antall pustestopp, i slutten av 40-årene. Som igjen betyr at han fyller 60 år den 15. mai i år. (Somnus gratulerer på forhånd!) Det er en mann i langt bedre form nå, enn tidligere i voksenlivet, som går mot 60-talls milepælen. For nå er han et begeistret medlem av den store søvnapné-flokken som sier: – Jeg har fått et nytt liv! Slet med dagsformen I Einar Gelius’ tilfelle tok det for lang tid å finne ut av hvorfor han slet både dag og natt. Sånn ble det, bare. Men – man kan ikke gå tilbake i tid, til alle årene da det varte og rakk før han fikk hjelp til å forstå at det var noe galt med søvnhelsen hans. At det varte for lenge før han kom til en søvnutrening, nytter det ikke å ergre seg over det nå. Han kjente

ikke til at helseproblemet han hadde var en diagnose som het søvnapné. Og årene gikk, for mannen som sta- dig slet med dagsformen. Først etter påtrykk fra hans nærmeste krets tok han turen til legen. – Jeg kan bare anbefale alle som måtte kjenne seg igjen i beskrivelsen av tida før jeg ble utredet, om å få tatt en søvnutrening. Snakk med fast- legen, og ta det derfra! Det kan være lang ventetid, men det er vel verdt å vite at det kan bli hjelp å få etter hvert, sier Einar Gelius til Somnus. For egen del gleder han seg over at det til slutt ble funnet en grunn til urolige netter, og svar hvorfor hun i nabosengen klaget over både nattlig bulder og brak, snorking, eller total stillhet, pustestopp. Ja, ekskjæresten var redd han døde da han sluttet å puste i løpet av natten. Så ille var det.

Tekst: Ellen Marie Arefjord

– Tenk på et tall! Spørsmålet henleder ofte til at det ligger et triks i luften, at man via matematikk skal komme frem til noe som kan forbløffe eller overraske. Og for Einar Gelius ble det nærmest slik, da han i 2007, eller var det 2008, at han kom til utredning av søvnmønsteret sitt? Han husker det ikke helt. Men endelig befant han seg på en søvnutredning. For han visste at han sov dårlig, og han hadde i åre- vis slitt med ikke å føle seg uthvilt. Men at et gitt tall ga svaret på pla- gene? Det forbauset ham. – For hva var tallet du ikke tenkte på? 44!

Altså 44 pustestopp i timen. Diagnose: alvorlig søvnapné.

Jeg følte meg tappet for energi. Ble tiltaksløs og lei. Einar Gelius, sogneprest

18

SOMNUS NR 1 – 2019

FotoEinar Gelius er fortsatt prest, nå i Lom kirke i Gudbrandsdalen. Her foretter han i den vakre gamle kirken. Kirken, som er en av de største stavkirkene i Norge, ble trolig bygget i slutten av 1100-årene. (Foto: Scanpix)

Fare for å sovne bak rattet Søvnapné er en slitsom sykdom, det vet alle som har diagnosen. Den kan også gi andre plager som hjertepro- blemer, diabetes, fedme og depresjoner. Og jo høyere antall pustestopp, jo større slitasje på kroppen. 44 stopp er så det holder! Gelius’ hverdag var tung i årevis, og sterkt preget av at dette «noe» plaget ham. – Jeg var jo sjelden og aldri opplagt, minnes han. – Jeg følte meg tappet for energi. Ble tiltaksløs og lei. Å komme i hendene på fagfolk snud- de hele tilværelsen hans. Og antallet pustestopp ble til å leve med, så lenge han fikk en CPAP- venn som venter på ham på nattbordet hjemme. Og som alltid er med ham når han er på reise. – Ofte, da jeg var ute og kjørte, måtte jeg stoppe underveis og ta en dupp. Hodet hang ikke med, jeg var ikke oppmerksom nok på veien, minnes

han. Sånn er det ikke lenger! Risikoen for å sovne bak rattet var også der…men heldigvis har det gått bra. Også på møter kunne han duppe av, noe han opplevde både som flaut, pinlig og arrogant. Var han ikke interessert i det som skjedde på møtet, eller? Jo, det var han, men kroppens hans spilte ikke på lag. Gelius ble også oppmerksom på at sykdommen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Selvsagt skumle greier. Prest i Lom i Gudbrandsdalen Likevel var aktive Einar Gelius i farta. Han er utdannet prest, og var i Vålerenga kirke fra 1995 – 2011. Han er stadig medlem av Klanen, supporterklubben til flere sportsgre- ner innen VIF, Vålerengens Idrettsforening. Og har hedret klub- ben med en tatovering, på høyre arm. I mange år slet altså sognepresten på

Vålerenga med helsa, både dag og natt. Samtidig var det liv og røre rundt ham, for i tillegg til å være prest er Einar Gelius sakprosaforfatter og samfunnsdebattant. Og da han skrev boka «Sex i bibelen» i 2010, varslet daværende biskop, Ole Christian Kvarme, oppsigelsessak mot ham. Noe som førte til at Gelius fratrådte sin stilling året etter. Det het seg at oppsigelsessaken var en konsekvens av at flere saker hadde hopet seg opp. Men Einar Gelius «listet» seg ikke ut av kirken, nei…det ble den avskjeds- gudstjenesten i 2011! Undertegnede var til stede, og minnes en livlig, festlig og annerledes gudstjeneste, for den både populære – og kontro- versielle – presten. – Jeg har sagt og gjort mye dumt i løpet av mine år her i menigheten. Men prester er også mennesker, sa han, den gangen. En fullsatt kirke gledet seg over måten sortien ble feiret på. Og byde- lens nasjonalsang «Vålerenga

19

SOMNUS NR 1 – 2019

Kortere ventetid enn det listene forteller

kjerke»ble selvfølgelig sunget, i en kirke hvor det var høyt under taket, bokstavelig talt! Diagnosen ble et vannskille Han er fortsatt prest, nå i Lom i Gudbrandsdalen, i Hamar Bispedømme. Men vannskillet i livet hans, altså at han fikk en søvn- diagnose, kom mens han var ansatt i Vålerenga kirke. Og han er tydelig på at det er snakk om et liv før og etter søvnutredningen. Nå er kroppens hans på parti med ham, og han kan bruke tid og krefter på «alt mulig rart» som han er opptatt av. Gelius er uredd og rett-på-sak, og har mye å fare med. Derfor er han en ettertraktet foredragsholder, som sta- dig reiser hit og dit. Han har også utgitt flere bøker. Gelius bor i presteboligen i Lom, og det er noen mil til hovedstaden. Og enda lengre er det til Sørlandet, og hans kjære Arendal, barndomsbyen hans. Ny livskvalitet Men nå går kjøreturene greit, fordi han får den dype, gode søvnen om natta, og føler seg uthvilt om morge- nen. Han behøver ikke lenger stoppe underveis for å hente seg inn igjen. En enorm forskjell fra årene da han våknet sløv og utmattet. – Behandlingen har kort og godt gitt meg en helt ny livskvalitet, uttaler han begeistret til Somnus, på sin trivelige skarre-dialekt fra Sørlandet. For nå skurrer ikke søvnen hans lenger!

Raskere for noen Mitic iler til med å fortelle at den første vurderingen fører til at noen kommer inn til søvnregistrering veldig raskt. – Hvis det er noe som haster, får de time mye fortere, kanskje i løpet av en uke eller to. Hvis noen har hatt hjerteinfarkt eller det er alvorlig sykdom inne i bildet, prøver vi å gjøre det på sparket. Hvis pasien- ten allerede er innlagt, ringer hjerteavdelingen eller lungeavde- lingen til oss, og så får vi utført søvnregistreringen mens pasienten ligger der. Det har det hendt at vi har gjort samme dag eller dagen Den andre gruppen som ofte kom- mer inn ekstra fort, er de som har BMI over 40 og er en del av et slankeprosjekt på sykehuset. – Spesielt for dem som det vurde- res å slankeoperere, prøver vi å få gjort en søvnregistrering før den operasjonen. Dermed har pasienten fått diagnose og behandling for obstruktiv søvnapné, hvis de har det, før operasjonen, sier Mitic. Pustestopp først Søvnseksjonen ser også på om det er pustestopp som er hovedproble- met eller om det er snorking eller generelle søvnproblemer. De som har problemer med pustestopp, behandles raskere enn de som er rene snorkere. – For CPAP-tilpasning er venteti- den fra noen uker til to måneder, forteller Svetislav Mitic. etter, forteller han. Før operasjon

I praksis må du bare vente noen uker, selv om vente- listen sier tre kvart år. Ahus står på listene med fristen i ventetidsoversikten heller enn den reelle ventetiden.

Tekst Georg Mathisen

– I realiteten er det ofte maksimalt to uker fra pasientene har vært hos fastlegen sin til de er vurdert hos oss. Så kommer den praktiske ven- tetiden, som kan bli halvannen måned, forteller Svetislav Mitic. Uker Seksjonslegen på søvnseksjonen på Ahus i Lørenskog forteller en litt annen historie enn den du finner på nettsidene. I skrivende stund fortel- ler Helsenorge.no om 40 ukers ventetid på søvnregistrering. – Vi opererer med to ting. Det ene er fristen som vi bruker for å til- fredsstille det som loven pålegger oss å gjøre, Vi vurderer den som retningslinje, og den er seks måne- der. Det andre er den praktiske ventetiden, forklarer Mitic. Han forteller om en saksgang der fastlegen vanligvis sender en hen- visning i løpet av en uke eller to, og så tar det normalt en ukes tid å vurdere den på søvnseksjonen. Derfra varierer den praktiske ven- tetiden litt – rundt jul, påske og sommerferie er den gjerne litt lengre. Men ofte blir den halv- annen måned.

20

SOMNUS NR 1 – 2019

Søvn fra A til Å

Cirka ni prosent av norske kvinner, og seks prosent av norske menn har vanskeligheter med å sovne hver natt eller nesten hver natt. Det finnes over 90 ulike søvn- sykdommer. Søvnforeningen arbei- der for økt forskning og undervis- ning innen søvnsykdommer.

Foreningen driver opplysnings- og informasjonsarbeid overfor med- lemmer, politikere, helse- og trygdevesen, skoleverket, arbeids- livet, myndigheter, media og samfunnet for øvrig. Foreningens visjon er: Bedre søvn – Våken Hverdag.

BLI MEDLEM I DAG

 Tilgang til alle medlemsblad fra 2013  Tilbud om medlemsmøter i sentrale byer.  Mulighet til å snakke med en med samme diagnose som deg (likeperson).  Nyhetsbrev på epost.

 Klikk på linken og meld deg inn i dag. Familiemedlemsskap koster 350,- pr år pluss kr. 55,- pr familiemedlem.  Du får medlemsbladet Somnus som e-blad med informasjon, forskningsnyheter, pasienthistorier og nyttig informasjon fire ganger i året.

http://sovnforeningen.no/bli-medlem/

Søvnforeningen

Solheimveien 62B, 1473 Lørenskog. www.sovnforeningen.no

Ventetider for søvn- utredning pr. mars 2019

Det er fortsatt lange ventelister på søvn- utredning for puste- stans – polygrafi.

Vi har fritt sykehusvalg i Norge, så det er bare å velge. Ubehandlet søvnapnè er kostbart! Vi har ikke tall for Norge, men i USA koster dårlig søvn blant den arbeidende befolk-

ningen samfunnet og næringslivet, ca 411 milliarder dollar i året. En undersøkelse fra USA i forbin- delse med søvndagen viser at 46 pro- sent av personer med søvnforstyr-

relser gjør feil på jobben, møter ikke regelmessig på jobb og glem-

mer arrangementer. Bekymringsfullt

Dette er bekymringsfullt fordi fast- leger kan trenger mer kunnskap om søvn til å kjenne igjen symptomene og sende pasientene til utredning, diagnose og behandling. Behandlingen av søvnapné er effektiv og billig, sparer liv og sparer samfunnet for milliarder for behandling av andre og kostbare diagnoser og tapte arbeidstimer og sosialt liv. Over til fastlegen Det aller beste ville vært om fast- legene kunne få en fast takst av staten for en enkel søvnutredning, kjøpe inn det rimelige diagnose- utstyret og få ned de uverdig lange ventelistene for søvnutredning på sykehus. Til venstre ser du ventelistene pr 15. mars 2019. Tallene ligger på helsenorge.no/velg behandlingssted – fysisk helse – ørenesehals - Søvnregistrering, utredning av pustestopp under søvn (polygrafi )

Ventetid utredning

Sykehus/sted

Antall behandlinger

LHL-sykehuset Gardermoen, Jessheim

2 uker 4 uker 8 uker 8 uker 8 uker

Ikke beregnet

Helgelandssykehuset, Mosjøen

579 behandlinger 553 behandlinger

Nordlandssykehuset somatikk, Bodø Helse Nord Trøndelag, Sykehuset Namsos

Ikke beregnet Ikke beregnet

Sykehuset Innlandet, Tynset

Helse Møre og Romsdal, Molde sjukehusl

10 uker 1060 behandlinger

St. Olavs hospital, Somatikk Øya, Trondheim 10 uker

466 behandlinger 506 behandlinger 42 behandlinger

UNN, Tromsø Universitetssykehus, Tromsø

14 uker 16 uker

UNN, Narvik Sykehus, Narvik

Stavanger universitetssjukehus, Stavanger Akershus universitetssykehus, Kongsvinger, Helse Møre og Romsdal, Ålesund sjukehus Vestre Viken, Drammen sykehus, Drammen Helse Nord Trøndelag, Sykehuset Levanger

16 uker 1155 behandlinger

16 uker 18 uker 19 uker 20 uker 20 uker 20 uker 20 uker 24 uker 24 uker

Ikke beregnet

458 behandlinger 961 behandlinger 336 behandlinger 485 behandlinger 363 behandlinger 615 behandlinger

Helse Førde, Førde sentralsjukehus Helse Fonna, Odda Sjukehus, Odda

Sykehuset Innlandet, Gjøvik Sykehuset Telemark, Skien Sørlandet sykehus, Arendal

Ikke beregnet

387 behandlinger

Haukeland Universitetssjukehus, Bergen

24 uker 1784 behandlinger

Sykehuset Innlandet, Elverum

26 uker 26 uker

633 behandlinger 193 behandlinger

Finnmarkssykehuset, Klinikk Kirkenes Sørlandet sykehus, Kristiansand Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo Sykehuset i Vestfold HF, Somatikk, Tønsberg Vestre Viken, Kongsberg sykehus, Kongsberg

26 uker 1101 behandlinger

29 uker 36 uker 36 uker

909 behandlinger

Ikke beregnet

488 behandlinger

Sykehuset Østfold, Moss

50 uker 1157 behandlinger

UNN, Harstad Sykehus, Harstad

52 uker 1 uke*

238 behandlinger 15 behandlinger

Aleris Frogner, Oslo

Aleris Helse AS avd Trondheim

2 uker* 1405 behandlinger 12 uker* 541 behandlinger 40 uker* 1992 behandlinger

Aleris sykehus, Tromsø

Akershus universitetssykehus, Lørenskog

* Ikke oppdatert

22

SOMNUS NR 1 – 2019

VENTELISTER

Ventetider for søvnregistrering, avansert

(Polysomnografi)

Hvis det er mistanke om noe mer enn søvnapné, en hypersomni eller annen søvnforstyrrelse, kan det være nødvendig med mer omfattende undersøkelser. Bruk av Actigrafi kan være aktuelt, en klokke du bærer på armen en viss periode. Den registrerer all søvn og dagtid og kan gi svar som er vanskelig å finne ellers. Polysomnografi er en helnatts undersøkelse av søvnen og innebærer skåring av søvnstadier basert på EEG-aktivitet, øyebevegelser og muskelspenning. I tillegg registreres bl.a. respirasjonsrelaterte variabler. Polysomnografi etter- fulgt av multippel søvn- latens-test (MSLT) brukes ved mistanke om narkolepsi og ufrivillig innsovning på dagtid. Ved mistanke om para- somni bør utredning

omfatte polysomnografi, fortrinnsvis med videore- gistrering. Ved utredning av søvnli- delser hos barn er polysom-

nografi som regel å fore- trekke fremfor respiratorisk polygrafi. Her er ventelistene for polysomnografi på de

stedene som foretar slike undersøkelser. (15. mars 2019) Tallene rapporteres av sykehusene selv.

Ventetid til dagbehandl.

Behandlingssted

Ventetid til utredning

Ant. behandlinger i 2017

Ventetid til innleggelse

St. Olavs hospital, Somatikk Øya Trondheim

10 uker

Oppgis ikke

Oppgis ikke

258 behandlinger

Sykehuset Innlandet, Lillehammer Helgelandssykehuset, Mosjøen

12 uker

Oppgis ikke

Oppgis ikke

73 behandlinger

12 uker

33 uker

Oppgis ikke

74 behandlinger

UNN, Tromsø Universitets- sykehus TROMSØ Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo Haukeland Universitetssjukehus Bergen

17 uker

Oppgis ikke

104 uker

122 behandlinger Flest behandlinger 692 behandlinger

29 uker

Oppgis ikke

29 uker

40 uker

52 uker

52 uker

210 behandlinger

Helse Møre og Romsdal, Molde sjukehus, Molde Oslo universitets- sykehus, Ullevål, Oslo Sørlandet sykehus, Kristiansand UNN, Narvik Sykehus Narvik Akershus universitets- sykehus Lørenskog

Oppgis ikke Oppgis ikke

18 uker

98 behandlinger

Oppgis ikke Oppgis ikke

36 uker

199 behandlinger

Oppgis ikke Oppgis ikke

24 uker

161 behandlinger

Oppgis ikke 16 uker

Oppgis ikke

Ikke beregnet

51 uker

Oppgis ikke

Oppgis ikke

34 behandlinger

Ikke oppd.

23

SOMNUS NR 1 – 2019

Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41

Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online